I 1976 sto Stephen Spurrier for en blindsmaking i Paris der, kort fortalt, svært mange av de inviterte smakerne av høy ekspertise tok californiske viner for å være viner fra Bordeaux med høy klassifisering. OK, det var litt mer sammensatt enn som så, men i hovedtrekk var det den Nye Verdens seier over den Gamle Verden.
Dette var ikke en ny versjon av dette oppsettet, men tre flasker servert blindt under samme tittel. Det var derfor nærliggende å gå ut fra at de tre flaskene fordelte seg mellom California og Bordeaux.
Notatene ble skrevet før vinens identitet ble avslørt.
Duft av sigarkasse. Kraftig syre. Tørr stil, men ikke trå. Mer tre-aroma og smak, men ikke brent. Klassisk stil. (80% Merlot, og resten Cabernet Franc.)
Fruktig duft. Solbær og litt karamell. Saftig, og litt søtlig stil. Smaker som om den prøver litt for hardt. (Druemiksen viser seg å være 66% Cabernet Sauvignon, 10-12% hver med Merlot og Malbec, og resten likt fordelt på Petit Verdot og Cabernet Franc.)
Château Haut-Bailly 2019 kr 1954
Sur-søt, litt mer kirsebær enn i vinen over. Litt vermouth-stil. Har alt, og mye tørt. Tørrer mye i munnen. Typisk lagringsvin, for denne er ikke så gammel. Mye på lager for lagring. (Druemiksen er 55% Cabernet Sauvignon, 35% Merlot, og resten likt fordelt på Cabernet Franc og Petit Verdot. Vi ga betydelig mindre for denne vinen, men det partiet er utsolgt.)
Det var ikke så vanskelig å plotte dissse vinene, for de passet godt til stereotypene. Den første smakte betydelig dyrere enn prisen. Det var vel den største overraskelsen her, og det var en overraskelse av den velkomne sorten - selv om jeg hadde smakt den før i heimen.
Jeg har smakt bedre Napa-vin enn den vi hadde her, men den var uansett ikke så vanskelig å plassere. Haut-Bailly er åpenbart en kandidat til kjelleren for de som er yngre enn meg, men kanskje ikke til denne prisen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar