Giovanni Rosso

Giovanni Rosso Barbera d'Alba Donna Margherita 2024 kr 200

Saftig, fruktig og godt priset, men den mangler substans. Selges på de fleste pol, unntatt de minste. Jeg ser andre vurderer den høyere enn det jeg gjør, men jeg må stå ved min egen opplevelse og vurdering. ★★★

Giovanni Rosso Langhe Nebbiolo 2023 kr 250

Lys, som seg hør og bør. Typiske dufter med røde bær og kald te. Middels grep i munnen. Kanskje den ble servert litt varm? Grei vin, uten å overbevise helt. Her stoler jeg egentlig ikke helt på meg selv, for andre anmeldere som ellers har god greie på ting vurderer denne betydelig høyere. Meget god spredning også på denne, med kategori 4. ★★★★

Giovanni Rosso Barolo Serralunga 2021 kr 415

Lys på farge, med litt bruning i kanten. Men det er nok druetypen. Forførende duft med en del kompleksitet. God frukt og balanse. God allerede, og neppe særlig lagringskrevende. Flott vin, som er på alle større pol (kategori 5). ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i januar - del I

Med lang nyttårshelg og greier blir det vel flere kjellerviner i januar enn i gjennomsnittsmåneden, så derfor kommer det en tidlig utgave - omtrent midtveis - av kjellerrapporten. 

2002 Lilbert-Fils Champagne Blanc de Blancs Brut Grand Cru Cramant 
Denne hadde jeg ventet meg mye mer av. Fremdeles lys på fargen, så den har ikke blitt dramatisk mye eldre skulle man tro. Duften er mest sitrus til å begynne med, men gir litt autolysepreg etter hvert. Syrlig, ja, men den gir verken fylde, fruktighet, eller noe annet. Svak mousse. Jeg håper det var en dårlig flaske. 

Gjenkjøp? - Nei.


2001 Giovanni Rosso Barolo Serralunga
Dette var dessverre den siste flasken. Kjøpte dem for 180 kroner i januar 2008. Fremdeles mørk. Duft av kirsebær og lær. Fast fruktkjerne som bare varer og varer. Solid matvin. Drukket til vertens selvskutte hjort.

Gjenkjøp? - En kasse!

2008 Weingut Allram Grüner Veltliner Eiswein 
Honning, friske ekotiske frukter, og en utrolig friskhet og en ettersmak som sitter lenge i. Her har det blitt en god del bunnfall, men det gjør jo ikke noe. En flott vin, og nå er jeg over halvveis i kassen jeg kjøpte julen 2010.

Gjenkjøp? - Hele kassen om igjen.

2009 Devevey Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Som alltid et sikkerstikk. Typisk sentralburgunder. Har ikke finessen og kompleksiteten til de beste, men tar det igjen på soliditet og pålitelighet. Og pris selvsagt. Glem ikke pris!

Gjenkjøp? - Jepp! 

2002 Karthäuserhof Eitelsbacher Karthäuserhofberg Riesling Auslese #33

Fremdels lys - litt lysere enn et modent kornstrå. Duften er av skiferstøv, hvite blomster og regnvann. Og epler. I munnen er sukkeret fremdeles merkbart, men hovedinntrykket er av en lett, lekker og grasiøs vin. Som en ballettdanserinne. Jeg tror jeg skal la henne bli en god del eldre før vi fornyer bekjentskapet. 

Gjenkjøp - Ja. 

2004 Ratti Barolo Marcenasco
Alltid en pålitelig matvin. Fortsatt dyp rødfarge. Duft av fennikel og mørke bær. Solid fruktkjerne under de fine men faste tanninene. Denne vinen har alltid vært en fornøyelse.

Gjenkjøp - Absolutt. 

Kjellerviner i januar - del II

Første delen av kjelleruttaket i årets første måned kom allerede 7. januar, men her er resten.

2004 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Dette er det lite å si på. Duft av lime - først og fremst - og et snev av honning og av petroleum. Det siste må man nesten vite at dette er Riesling for å fornemme, så det er ikke noe som forstyrrer. Vinen er ung tross sine ti år, fokusert og lineær. De som lurer på om GG-viner lagrer godt, kan ta seg en Mosbacher 2004. De har vært svært flotte hele tiden. Nå har jeg bare en flaske igjen ser det ut til.

Gjenkjøp? - Kassevis!

2001 Giovanni Rosso Barolo Serralunga

Det er antydning til bruning, men den er svak. På duft starter den med ganske mye møbelpolish. Etter hvert er det blod som dominerer, men etter litt mer tid roer det hele seg ned der blod, anis, tørket frukt og knuste kirsebær finnes i aromabildet. Strukturen er helt passe: godt Nebbiolo-bitt, men det dominerer ikke. I det hele tatt en meget god Barolo jeg i sin tid kjøpte "på salg" til 180 kroner for seks år siden - omtrent på dagen.

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons
Det er på ingen måte første flasken av denne jeg har drukket i det siste, og jeg har (apropos kvalitetsbedømmingen min) gjenkjøpt den. Men nå er det tomt på lageret. Den er fremdeles først og fremst jordlig, men svært succulent, lang og tilfredsstillende. Dersom dette indikerer hvor 2005'erne er på vei, er jeg en meget lykkelig mann.

Men det må nevnes at det ble umulig å få ut korken. Den gikk andre veien - ned i flaska - til slutt, og vinen kom ut på et vis. Men ikke det mest elegante viset.

Gjenkjøp? - Absobloodylutely!

2001 Cascina Cucco Barolo

Det er ikke lenge siden den forige flasken ble tatt, og da som nå var den fint moden. Dekantering var absolutt nødvendig for det var betydelige mengder med bunnfall. Duft av kirsebær, litt tjære og høstløv. Vinen fra Giovanni Rosso over var mer volatil og pussig. Her var det bra med frukt og et mindre innovativt smaks- og duftbilde. Jeg foretrekker denne, og har kjøpt den også i 2010-årgangen. Jeg kan gjerne utvide beholdningen. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2007 Weingut Robert Weil Kiedricher Gräfenberg Riesling Trocken Erstes Gewächs
Flotte greier - som den andre flasken som jeg tok for ikke så lenge siden. Duft og smak av syltet sitronskall og et snev av petroleum. I munnen har den en tyngde og fylde som gjør at den passer også til mer kraftige retter. Ettersmaken er lang, og hovedinntrykket er at dette er - som nevnt - flotte greier.

Gjenkjøp? - Helt klart.

Nebbiolo - del II

Her er andre delen av Nebbiolo-vinene jeg smakte i Grieghallen i oktober. Første del sto søndag 16. november.

Borgogno No Name 2010 kr. 260
Dette er en vanlig Barolo Classico, men etter at vinen i 2005-årgangen ble underkjent har produsenten fortsatt med etiketten. Fargen har noe bruning, den dufter litt nype, er fast og solid i munnen, men lekker balanse. Svært god pris til denne kvaliteten, og den er inne i Kategori 6-butikkene.

Giovanni Rosso Barolo Serralunga 2010 kr. 295
Mørk men meget klar farge til Nebbiolo å være, god frukt for denne vinstilen, og tanninene er meget solide og myke. Meget bra vin, som til tross for sin BU-tilværelse er inne på en del velassorterte pol - som Valken og en del Oslo-pol.

Roagna Barolo 2008 kr. 300
Det er litt bruning på farge her, og den dufter litt fjøs. Men den er likevel lekker og fruktig. Stilen er ganske lett - og det har jeg lært å assossiere med Roagna. Dette er en BU-vin, men den er inne på en den Oslo og østlandspol, i tillegg til Stavanger og Trondheim.

Borgogno Barolo Classico Riserva 1997 kr. 535
To dårlige nyheter: den beste Nebbiolovinen var også den dyreste. Og den er utsolgt fra leverandør, men finnes på et tiltalls pol. Dufter nype, roser, tobakk, og har alt man forventer av en fullmoden Barolo. Nydelige saker.

Barolo - 1997 til 2001

Dette er første innlegg av to fra Vitis Bergensis' Barolosmaking 28. april. Her er det viner som er på grensen til modning, mens det neste innlegget vil presentere viner som varierer fra modne til overmodne. (Bildet er tatt av meg: fra venstre Neil Beckett, Ophelia Deroy, Barry Smith og Giuseppe Cavallotto).

Barolo Marcenasco 2001 (La Morra) Ratti
Første nese: sursøt, kirsebær og litt høstløv. Andre nese: mer bringebær. I munnen er den frisk og elegant, ikke noen påtrengende tanniner. Fullmoden nå. Aromatisk, elegant og imøtekommende. Svært god vin til prisen (ca. 230 kroner) Mine 2001-ere har jeg drukket opp.

Barolo Marcenasco "Conca" 2001 (La Morra) Ratti
Fra en konkav parsell i denne vinmarken, og laget på ganske så unge vinstokker. Første nese: mer vanilje enn broren over. I det hele tatt er den "dypere" enn vinen over, mer bass kan man si. Den har også lengre ettersmak og mer påtagelig struktur. Etter min oppfatning bør den få ligge tre til fem år til.

Barolo La Rocca et Le Pira 2001 (Serralunga) Roagna
Første nese gir nype. Den har en "spissere" smaksprofil enn vinene over, og er mer intens i munnen. Elegant, men uten dybden til de to andre. Den er heller ikke så imøtekommende som den første vinen, men er også mer tannisk enn begge de to andre fra 2001. Tanninene er fine, og på ingen måte grove.

Barolo 1999 (La Morra) Vigna la Volta
Litt søtlig duft med bringebær og ørlite vanilje. I munnen er det også vanilje, og et påtagelig mineralsk preg. Fine men svært merkbare tanniner også her. Lengden er grei, og elementene er velintegrerte.

Barolo 1999 (Monforte) G Alessandria
Kirsebær og litt jern. Bløt frukt - ja litt løs, rett og slett. Tanninene er svært merkbare, og frukten klarer ikke å holde følge. Den blir hul og ubalansert. Den første skuffelsen denne kvelden.

Barolo le Vigne 1999 (Barolo) Sandrone
Snev av rugbrød og bringebær. Fint integrert midtparti på smakskurven. Harmonisk vin med brukbar lengde, men etter litt tid melder deg seg et merkbart drag av smørmalt. Det er ikke så bra!

Barolo Serralunga 1999 Giovanni Rosso
Stikkelsbærsyltetøy, og i munnen er det et umiskjennelig preg av honning! Vinen har flott intensitet og balanse, og tanninene melder seg for fullt i ettersmaken. Meget bra vin.

Barolo Bricco Boschis Riserva Vigna San Giuseppe (Castiglione) 1997 Cavallotto
Jeg besøkte produsenten i 2008, og har blogget om det her. Duften er av tobakk og litt tjære, med både røde bær og mørke bær. Duften er, som man forstår, kompleks. Utrolig flott munnfølelse - elegant og velintegrert - og ettermaken varer og varer. Virkelig en flott vin, og den beste til nå.

Barolo Bussia 1998 G Conterno
Korket. Den hadde muggen kjeller/våt papp preget, men mest var det vel "the dog that didn't bark".

Vinene hadde, som ventet, litt ujevn modning. Den første vinen var helt klart fullmoden, og det vil jeg vel si at Cavallottoen også var. Sammen med Giovanni Rossos vin var det de tre beste, med Cavallotto på topp (derfor får vinmakeren også pryde innlegget). Så kostet da den også omtrent det dobbelte (eller mer) av de to andre.