Kjellerviner i påsken - del II

Rattis vineri i La Morra

2013 Damien Laureau Savennières Les Genêts

Den siste og klart beste flasken av fire. Gyllen som en giftering, sånn omtrent. Det er mulig denne flasken var litt lysere enn den forrige i 2020. Duft av bakt lime, honning og litt mango. Stram og elegant i munnen. Lineær, sømløs og harmonisk. Virkelig en sjeldent flott hvitvin uten store fakter. Jeg tror mange ville gått til Chablis på denne om den ble servert blind, men det er sjelden viner fra Chablis er så fri for ulike fakter og elementer som stikker seg ut på dette alderstrinnet. Mange ville også vært dominert av sitrondrops. 

Jeg betalte 300 kroner flasken for denne i 2016, men nå koster de 480. Det er en oppgang på 60%. 

Gjenkjøp? - Oh yes! 

2008 Château Cantenac Brown (Margaux)

Svært mørk og ugjennomsiktlig. Duften er fast med få klare elementer, men i munnen blir solbær og blyantspiss mer tydelige. Først og fremst er det den solide og faste fruktigheten som kjennetegner denne vinen, og som gjør den så egnet til maten. Stekt and og røstede poteter med solbærsaus er som skapt for denne vinen, eller omvendt. Toppkarakter til sommelieren (meg)! Som standalone wine er det ikke sikkert denne ville forsvart prisen på 432 kroner, men som matvin var den svært egnet. 

Gjenkjøp? - Antakelig. 

2004 Renato Ratti Barolo Rocche

Svært mørk til Nebbiolo og Barolo å være. Duften er etter læreboka, med høstløv, ørlite tjære og lær. Det er et lite preg av syrlige røde bær også. I munnen er det først og fremst den fine balansen mellom en solid fruktkjerne, syren og tanninene som imponerer. God lengde er det også. Prisen har gått opp til 670 kroner, men dette er en av få 2016 Barolo som fortsatt er å få. De er ikke så fasjonable som enkelte andre produsenter. 

Ratti har rykte på seg for å være modernist, bruke små eikefat (i alle fall i 2004), men det har ikke vært noen åpenbar ulempe. Av de 2004'erne fra Piemonte jeg har drukket fra egen kjeller, har Rattis viner vært betydelig mer pålitelige enn Barbaresco fra Produttori samt alle fra Barolo, og dessuten svært matvennlige. Det er fruktkjernen som utmerker disse vinene, og all den tid jeg først og fremst drikker vin til mat spiller dette en betydelig rolle. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

Kjellerviner i oktober - del II

2004 Renato Ratti Barolo Rocche

Fortsatt frisk rødfarge, dufter typisk Nebbe med tjære, kirsebær og høstløv. Fortsatt god frukt og dermed et flott matfølge. Tanninene stikker seg ikke ut, men ordner opp i munnen. Harmonisk vin som kanskje ennå ikke har nådd fram til kvalitetene til en eldre vin selv om det ungdommelige har blitt dempet?

Gjenkjøp? - Tja. 

2001 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Dette er den andre oksiderte flasken av tre jeg har drukket så langt. Det er mer enn mistenkelig! Som med flasken jeg smakte i april var det også her bunnfall i form av slam (og ikke tartrat), og duften var ram. Man er jo ikke vant med oksiderte røde viner, så det tar litt lengre tid å komme fram til konklusjonen. Men det er klart nok. 

I det hele tatt: Jeg har smakt en del fabelaktige Barolo og Barbaresco med høy alder, men oftere enn med andre viner som har ligget lenge (som burgundere og bordeaux, for ikke å nevne Nord-Rhône) er det mange viner jeg helst vil la være å drikke. Slike som har blitt til buljong eller verre. Jeg har for lengst konkludert: Dette er ikke en type vin jeg satser på å lagre til egen alderdom. Det er for risikabelt, og alternativene er betydelig mer forlokkende. 

Gjenkjøp? - Å i helvete heller!

2017 Faiveley Marsannay

Fremdeles fabelaktig! Presis, fin frukt, god dybde. Og ikke minst god pris! Dette er et eksempel på en vin jeg helst drikker rimelig ung - opp til fem år. Andre burgundere tåler lang tid i kjelleren, og burgundere fra 2005 begynner nå å vise seg fra en meget god side. DET er viner å lagre på. Nå lot jeg et glass av denne stå i nesten et døgn, og den var kanskje bedre neste dag. Den hadde gått av seg den eika som sjenerte litt jo varmere det ble i glasset. 

Gjenkjøp? - En kasse!

2014 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc kr. 300

Denne vinen kjøpte jeg inn jevnt i mange årganger, og drakk den omtrent fem til åtte år etter årgang. Den var alltid meget god og pålitelig. I de senere årene har jeg vært litt mer av og på med denne, men 2011, 2013 og 2015 har vært innom kjelleren min. Nå kom den legendariske 2014, og den er ikke noe dårligere. Sitrus, fat og hvit fersken på duft. Utrolig intens, lang og fint balansert i munnen. Det er vel intensiteten og lengden som er årgangens avtrykk i vinen. Den tåler relativt høy temperatur, og folder seg mer ut når den kommer over ca. 15 grader. Herlig vin!

Gjenkjøp? - Ja.  

Kjellerviner i august

2005 Domaine Pavelot (Jean-Marc et Hugues) Savigny-lès-Beaune 1er Cru La Dominode

Mørk, som man har lært seg til å forvente i denne sjeldent perfekte årgangen. Jeg dekanterte den i en time før den kom på bordet, og første sniff etter dekanteringen ga syltede kirsebær og i munnen var det solid stuffing og finslige tanniner. Da den etter hvert kom i glasset var den noe mindre kommunikativ - i alle fall i første omgang. Men det kommer generell rødfrukt, om enn ikke i de høyere tonelag. Det er i munnen den nå viser klasse. Svært god stuffing i en balansert fremtoning med fine tanniner, og god lengde. Det har ingen hast å drikke resten av flaskene.

Gjenkjøp? - You bet!

2016 Renato Ratti Barolo Marcenasco kr. 360
OK - det er en liten tilsnikelse å ta denne som "kjellervin" siden jeg kjøpte den nettopp, men historisk er dette en vin jeg jevnlig kjøpte inn, lagret og drakk med stor glede. Men så ble den "oppdaget" med sensasjonell poengsum i Wine Spectator, og prisen gikk opp samtidig som den ble mer "amerikanisert" med utpreget eikebruk. Nylig så jeg at den fikk meget god omtale i World of Fine Wine og på nettstedet til Jancis Robinson, så det var på tide å prøve den på ny. Prisen er også fordelaktig i dagens Barolo-marked. Nå er den ikke spesielt aromatisk differensiert, men eikebruken virker moderat, og kvaliteten er høy. En meget god og anvendelig matvin har dette blitt, og jeg ser lyst på å kjøpe flere flasker lagre den noen år.

Gjenkjøp? - Her er dette kriteriet ganske konkret: Ja. 

2012 Weingut Keller Hipping Riesling “R”

Lys gulfarge med et lite innslag av grønt. På duft er dette lime og kjørvel med en sart mineralitet under. Ut fra restsødmen (visstnok ca. 18 g/l som vel kvalifiserer som "Feinherb" eller "halbtrocken") som gjør at dette ikke kan være GG, hadde jeg ventet en vin der sukkeret ville merkes. Det gjør det ikke. I munnen er den helt som en GG, og faktisk vesentlig "tørrere" enn GG Absterde 2012 som jeg smakte for ikke så lenge siden. I munnen er den ikke bombastisk fruktig som mye riesling kan være. Den heller mer mot det finslige, men uten å bli for finslig. "Slepen" men tydelig, tror jeg vi kan si. Nydelig følge til fersk tagliatelle med reker i en ganske sterk saus. Flotte greier!

Gjenkjøp? - Ja. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den - og heller ikke siste årgang. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret. 

Kjellerviner i november

2007 Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett 

Bakt sitron på en mineralsk måte (sic). Regn på skifer. Elegant. Lavmælt suverenitet. Den beste Prüm-vinen denne kvelden, og den eneste av dem som ikke var skjemt av heftig svovel. 

Gjenkjøp? -  Ja (den var rimelig)

2002 Vincent Dauvissat (René &Vincent) Chablis Grand Cru Les Preuses

Heldigvis ikke oksidert! Har begynt å få et gyllent preg, men selve fargen forteller ikke om 17 år. Det gjør heller ikke duften - det er ikke sjøbunn å merke, og bare fantasien kan hjelpe til med honning. De fleste gikk for Puligny, men det er da også "reservekommunen" for Chablis med eikebruk av Dauvissat-merke. Flott vin med god, men ikke dominerende, syre og stor fylde. Utover kvelden blir det mye karamell på duft. Ikke så gøy!

Gjenkjøp? - Ja (men dette er sjansesport - jeg har sluttet med Dauvissat)

2006 Domaine Louis Boillot et Fils Nuits St. Georges 1er Cru Les Pruliers
Frisk, fruktig og syrlig. Og ikke minst elegant. Det er lite som passer til den utdaterte læreboksnormalen for Nuits. Man ville vel trekke lengre nord i Cotes de Nuits. Jeg kjøpte denne ved en feiltagelse, men det var liten grunn til å angre.

Gjenkjøp? - Helt klart!

2006 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner Reserve Lamm

Gyllen som en giftering - minst. Dufter mye av lychée og bakt lime. Harmonisk og integrert i munnen, og syren merkes mest i slutten av smakskurven. Lang. Blindt hadde jeg vurdert en Gewürztraminer heller enn en Chardonnay. Det er lite her av læreboksindikatorene på GV, og der tror jeg nok den varme årgangen er hovedgrunnen til at dette blir mer aromatisk og mindre mineralsk. 

Gjenkjøp? - Ja. (kostet mindre enn 250 kroner i 2007)

2004 Renato Ratti Barolo Rocche
Dyp på farge. Fremdeles. Dufter modne kirsebær, litt lakris og underskog. I munnen er den glatt, harmonisk og solid. Meget god matvin. Drukket til reinsdyr. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Domaine Huet Vouvray Demi-Sec Le Haut-Lieu

Gyllen. Dufter bakt lime og gule plommer - med hint av honning. Sukkeret er jevnt over "spist opp" eller integrert om du vil. I munnen er det den totale harmoni som regjerer - og lengde. Den kunne gjerne hatt noe mer spenst gjennom smakskurven, men den passet meget bra til gresskarsuppe med rømmeklatt. Kjøpt for 239 kroner i 2010. 

Gjenkjøp? - Ja - prisen var meget god. 

Kjellerviner i april

2006 Renato Ratti Barolo Marcenasco
Fortsatt svært mørk. Det er ingenting på fargen som sladrer om druen. Duften er intens, med litt volatilitet - den virker litt alkoholisk initialt. Med tid blir det tjære og kirsebær. Solid tørring i ettersmaken. Dagen etter (halv flaske igjen) var den kvitt alle "kantene", og fremsto som meget harmonisk og svært matvennlig.

Gjenkjøp?* - Ja. 

2002 Vincent Dauvissat (René & Vincent) Chablis 1er Cru La Forest

Frykten er alltid at disse vinene skal være oksidert, men denne var det ikke. Man ser at fargen har blitt dypere, men den virker totalt sett ganske ung. Det var ikke mye til honningtone (jeg fant den ikke), men et ørlite sjøpreg gå under sitrusfrukten. I munnen var den ganske fet, og ettersmaken lang.

Gjenkjøp?* - Ja. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco
Rubinrød når den dekanteres, og litt bruning kan skimtes. Litt alkoholisk til å begynne med, men den harmoniseres etter hvert. Duften er ikke spesielt differensiert, men vinen er balansert, stram uten å bli for barsk, og lengden er god. 

Gjenkjøp?* - Tja - men ikke en hel kasse. 

* "Gjenkjøp" betyr at jeg hadde kjøpt vinen for den prisen jeg betalte dersom jeg faktisk visst hvordan den ville smake ved kjøpstidspunktet. Dette er etter min mening en bedre måte å vurdere vin enn poenger. 

Kjellerviner i juni

2010 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling “Diabas” kr. 390

Fargen har begynt å få dybde fra lagringen. På nesen er den svært floral, med toner fra firne (petroleum) og gule plommer. I munnen balanserer frukten syren meget godt, og den er myk og lang i en svært harmonisk smaksmelodi. Den er mer som halvtørr å regne, og alkoholen er 11,5%. Superb matvin.

Jeg har lagt inn lenke til polets sider, for denne fullmodne og nydelige tyske rieslingen er fremdeles å få. Hvorfor løpe ned andre i kampen om viner som først blir modne om mange år når man kan kjøpe og nyte denne i dag?

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2006 Alain Hudelot-Noellat Clos Vougeot

Fremdeles ganske dyp i fargen. På nesen er det en merkbar tone med kirsebær, og flere lag med jordlige og florale toner. I munnen er den silkemyk med en flott balanse mellom frukt og syre, men den har også merkbare men fine tanniner i en lang avslutning. Den holder nivået, og har kommet inn i drikkevinduet. 

Den ble servert blindt, og etter en identisk vin fra en venn. Den flasken var betydelig mindre utviklet, og var påtagelig syrlig og røff. Det var lite frukt å merke i den. 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2006 Renato Ratti Barolo Marcenasco

En god del bunnfall - skulle ha dekantert denne. Mørk på fargen til Nebbiolo å være. Duften har krisebær og edelt treverk, bare et lite hint av tjære og nyper. I munnen frisk mer enn tannisk, men en solid matvin som takler fløtesaus lett og enkelt. Forsatt en fabelaktig vin, og et funn til 250 kroner. 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2002 Gatinois Champagne Grand Cru Brut Millésimé

Duft av gul frukt og kalk, i munnen er moussen fremdeles god, og munnfølelsen er fin. Den tørrer godt, og gjør seg dermed meget anvendelig til mat. Den andre flasken i løpet av juni var "yngre", og den dominerende duften var grønne epler. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Dyp gyllen, på duft er det melon og søtlig grapefukt, i munnen er den fyldig, sammensatt, frisk men rik. Ettersmaken bare fortsetter og fortsetter. Dette var virkelig en strålende vin. Harmoni og kraft. 

Gjenkjøp? - Absobloodylutely!

2005 Domaine Arlaud Bourgogne Roncevie

Duft av tyttebær og nylagt asfalt. I munnen er den ikke så saftig som de forrige flaskene, men fremdeles en god og livlig Bourgogne Rouge i ti års alder. Begynner å slite på frukten nå uten at det har blitt så mye mer interessant som kompensasjon. Da passer det kanskje at dette var den siste flasken min. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Domaine de Chevalier Blanc

Veldig semillion på nesen. Flott løft i munnen, og god viskøsitet. Nydelig vin, men litt tørring i ettersmaken som etter min forstand innvarsler sluttfasen. Like greit at dette var den siste av mine flasker som var kjøpt en primeur i England fra Berry Bros. and Rudd og fraktet gjennom England og over Nordsjøen av Yours Truly. Tollen vinket oss bare forbi den dagen tidlig i august 2004 da vi kom i land på Bontelabo i Bergen, så vi endte opp med å betale mindre enn halvparten av hva de forlanger for de nyeste årgangene på polet. 

Gjenkjøp? You bet!

Kjellerviner i mai - del I

2004 Renato Ratti Barolo Rocche 
Den mest tydelig kirsebærpregede Barolo jeg har hatt på lenge. I tillegg bærer duften også med seg tjære og et snev av lær. I munnen er denne vinen relativt fyldig til Barolo å være, smidig, og ettersmaken er lang. Mer en matvin enn en meditasjonsvin, selv om de myke tanninene gjør den anvendelig også til det siste formålet. Balansen er så god her, at den vil kunne leve lenge og være et lovende prosjekt for kjelleren videre. Jeg har vel tre flasker til.

Gjenkjøp? - Absolutt! 

2005 d'Angerville Bourgogne Rouge
Litt bruning i kanten her nå. Duft av edelt treverk, lær og jord - det dufter vin av klasse. Ganske fruktfri på dette stadiet, men den virker ikke sliten på noe vis.

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Schloss Johannisberger Riesling Feinherb (Rotlack) 
På nesen er det mest mango med litt honning. I munnen kommer lime, og et flott syrespill. God lengde. Flott vin. Nå har den blitt litt for dyr på Tax-Free.

Gjenkjøp? - Helt klart.

2012 Ökonomierat Rebholz Muscateller Trocken
Meget intens og floral duft i søtlig retning. I munnen er den frisk og spenstig. Nesten litt perlende. Spesiell drue som burde vært vesentlig mer utbredt i polhyllene. Denne Pfalzvinen stifter jeg gjerne bekjentskap med på ny.

Gjenkjøp? - Helt soleklart. 

Kjellerviner i januar - del II

Gatinois Grand Cru Brut 2002

Den andre flasken fra champagnekassen. Dyp gyllen - mørkere enn en giftering. Duft av tørket aprikos, litt vanilje, og modent eple. Kremet mousse, og fyldig lang ettersmak. Passet perfekt til skrei på mos med søtpotet.

Gjenkjøp - Helt klart!

2005 Burguet Gevrey-Chambertin Vielles Vignes "Mes Favorites"
Mørk på farge, men overraskende aromatisk for årgangen og de fattige ti årene som har gått. På nesen er den jordlig, med litt mørk frukt og snev av orientalsk krydder. Silkemyk, elegant, med solid frukt som bærer hele veien gjennom ettersmaken. Gikk over på en Jadot Morgon 2013 etterpå - en vin jeg setter høyt. Men overgangen ble brutal. Den manglet elegansen og finessen til denne. 

Gjenkjøp - Klart! 

2004 Renato Ratti Barolo Marcenasco Conca
Et godt hakk over den vanlige Marcenascoen i pris - men er den så mye bedre? Her hadde jeg ikke muligheten til å smake dem side ved side, men mange nok av den normale varianten har blitt konsumert i det siste til at jeg våger en sammenligning likevel. Her har vi mer fylde og harmoni, og ikke minst lengde. Normalvarianten er en svært god vin til prisen. Dette er en svært god vin - uansett pris. Mørk til Nebbiolo å være, på duft er det syltede kirsebær og tjære - med et underliggende preg av tjære og lakris. Fin fylde og svært god lengde. Det er harmonien som er hovedinntrykket, og fornemmelsen er at normalvarianten ville smakt litt enkelt i sammenligningen med denne.

Gjenkjøp - Jada.

2007 Nigl Riesling Privat

Jeg liker ikke skrukorker på kvalitetsviner for lagring. Jeg stoler ikke på at vinmakingen har tatt høyde for den oksygenfrie lagringen. Her har vi en vin som dufter og smaker av svovel. Det kunne vært verre, men det er ikke bra. Vinen er godt drikkendes, men den gir bare flint (brent jern, egentlig) og røyk. Ganske kjedelig. Den andre flasken skal få ligge en stund til, men mitt håp om å finne noe bedre der er ganske moderat. Synd, for jeg har gode minner fra tidligere årganger av denne vinen.

Gjenkjøp? - Niks! 

2005 d'Angerville Bourgogne Rouge
Fremdeles uvanlig mørk til å være en ti år gammel burgunder, og særlig Bourgogne Rouge - det laveste nivået. Jordlig duft, med kirsebær, og en solid og sømløs frukt som varer lenge. Men jeg var litt inne på tanken om at det var kork på denne. Det var en type tørrhet som ikke helt kledde vinen, og hadde den vært mindre aromatisk ville jeg begynt å tro på det. Men med temperaturøkningen kom det preget bort. (Mange snakker om "luft" som det som gjør en forskjell, men svært ofte er det nok temperatur og tid som gjør susen.) Min erfaring med 2005-årgangen er ikke omfattende (de fleste vinene er for unge), men så langt har jeg erfart at vinene gjør seg bedre på høyere temperaturer enn de foreskrevne 15 gradene. Jeg vil si de tåler, og kanskje også krever, bortimot 18. Denne årgangen er ikke en læreboksårgang, det er er en ypperlig årgang som krever revisjon av "regelsamlingen" for røde burgundere. Jeg har ni igjen av denne vinen. Hurra! 

Gjenkjøp? - Ja, et par kasser. 

2005 Pierre Gonon St. Joseph
Den siste av mine flasker, ser det ut til. Lite tegn til aldring på fargen, men på duft er har den mer Syrah-preg enn da den var ung. Den er mer en sømløs og harmonisk kvalitetsvin som gir et visst hint om sin opprinnelse, enn den er en tydelig St. Joseph fra et bra år. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i januar - del I

Med lang nyttårshelg og greier blir det vel flere kjellerviner i januar enn i gjennomsnittsmåneden, så derfor kommer det en tidlig utgave - omtrent midtveis - av kjellerrapporten. 

2002 Lilbert-Fils Champagne Blanc de Blancs Brut Grand Cru Cramant 
Denne hadde jeg ventet meg mye mer av. Fremdeles lys på fargen, så den har ikke blitt dramatisk mye eldre skulle man tro. Duften er mest sitrus til å begynne med, men gir litt autolysepreg etter hvert. Syrlig, ja, men den gir verken fylde, fruktighet, eller noe annet. Svak mousse. Jeg håper det var en dårlig flaske. 

Gjenkjøp? - Nei.


2001 Giovanni Rosso Barolo Serralunga
Dette var dessverre den siste flasken. Kjøpte dem for 180 kroner i januar 2008. Fremdeles mørk. Duft av kirsebær og lær. Fast fruktkjerne som bare varer og varer. Solid matvin. Drukket til vertens selvskutte hjort.

Gjenkjøp? - En kasse!

2008 Weingut Allram Grüner Veltliner Eiswein 
Honning, friske ekotiske frukter, og en utrolig friskhet og en ettersmak som sitter lenge i. Her har det blitt en god del bunnfall, men det gjør jo ikke noe. En flott vin, og nå er jeg over halvveis i kassen jeg kjøpte julen 2010.

Gjenkjøp? - Hele kassen om igjen.

2009 Devevey Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Som alltid et sikkerstikk. Typisk sentralburgunder. Har ikke finessen og kompleksiteten til de beste, men tar det igjen på soliditet og pålitelighet. Og pris selvsagt. Glem ikke pris!

Gjenkjøp? - Jepp! 

2002 Karthäuserhof Eitelsbacher Karthäuserhofberg Riesling Auslese #33

Fremdels lys - litt lysere enn et modent kornstrå. Duften er av skiferstøv, hvite blomster og regnvann. Og epler. I munnen er sukkeret fremdeles merkbart, men hovedinntrykket er av en lett, lekker og grasiøs vin. Som en ballettdanserinne. Jeg tror jeg skal la henne bli en god del eldre før vi fornyer bekjentskapet. 

Gjenkjøp - Ja. 

2004 Ratti Barolo Marcenasco
Alltid en pålitelig matvin. Fortsatt dyp rødfarge. Duft av fennikel og mørke bær. Solid fruktkjerne under de fine men faste tanninene. Denne vinen har alltid vært en fornøyelse.

Gjenkjøp - Absolutt. 

Kjellerviner i september

2007 Wittmann Westhofener Morstein Riesling Grosses Gewächs
Det finnes kanskje bedre hvitviner enn dette, men når du har denne i glasset er det vanskelig å forestille seg at det går ann. På duft er det mye å ta tak i, et spill av ulike sitrusarter er det første som melder seg, sammen med noe kalkmineralsk som danner en klangbunn. Hvite blomster av en litt ubestemmelig type ligger der, og i ettersmaken er det klare tendenser til anis. Men det som kjennetegner vinen er harmoni og kompleksitet. Dette er virkelig class in a glass.

Gjenkjøp? - En kasse! 

2004 Renato Ratti Barolo Marcenasco

Fremdeles mørk, duft av kirsebær, våt jord og litt tjære. Fruktig til Barolo å være, og den sitter godt uten å være vond å drikke uten mat. Drukket til en rik pastarett i et større selskap - med medbrakt glass.

Gjenkjøp? - You bet! 

2013 Reichsrat von Buhl Forster Ungeheuer Riesling Grosses Gewächs
Det var ikke meningen å ta denne vinen så tidlig. Honest! Den ble liggende i vinskapet uten merkelapp, og derfor tok noen i huset den for å være til nå-konsum. Jaja. Den var i alle fall knallgod. Grapefrukt, kalkmineraler, høy vekt i munnen, og lang ettersmak. Den er nok noe uforløst grunnet sin lave alder, men dette er en meget god vin uansett.

Gjenkjøp? - Soleklart! 

2001 La Rioja Alta Rioja Viña Ardanza Reserva Especial

Litt bruning nå, dufter som den skal - med stall, lær, ørlite frukt og mye lagringspreg. I munnen har den blitt litt for spinkel, rett og slett. Det for lite som fyller i smaksbildet på den strukturelle siden. Men det har vært stor flaskevariasjon her, så jeg gir den ikke opp helt.

Gjenkjøp? - Definitivt kanskje! 

2007 Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Saint Georges
En årgang vi har fått beskjed om å drikke opp, og det har jeg tenkt å følge opp. Ikke for det - mange av vinene fra denne årgangen har gitt stor glede når de har kommet i glasset, men det er ikke en årgang som vil utvikle seg godt videre. Såpass tør jeg spå om fremtiden. Denne vinen har allerede en antydning til bruning i kanten. Aromaspekteret går i jordlig retning, og vinen er fint balansert. Det som sladrer om en suboptimal årgang er først og fremst den manglende intensiteten og oppfølgingen i slutten av smakskurven.

Gjenkjøp? - Helst en annen årgang. 

Kjellerviner i mars - del I

2007 Domaine Henri Gouges Nuits St. Georges 1er Cru Clos des Porrets St. Georges

Duft av jordbær og jord, med et snev av allehånde også. I munnen er den syrligere enn mange andre 2007'ere, mens fylden ikke er helt på samme nivå. Jeg tror jeg holder litt igjen på den andre flasken. Et par år eller så, kanskje.

Gjenkjøp? - Helt klart.

2001 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Den forrige flasken var korket, og sannelig stinket det ikke kork av denne også. Av mine fire 1999'ere var det en god flaske, og dette tegnet til å bli skrale saker. Men så kom  det frukt. Jordbær og vanilje, og lær. I ettersmaken var det et meget solid bitt. Vinen var god, men det var et snev av kork. På nesen var det nesten ikke merkbart, men i topptonene i munnen var den der - og i starten av ettersmaken. Meget svakt rammet, men likevel ikke optimal. Resten av mine Bucerchialer må være sabla gode for at ikke dette blir et av mine dårligste kjøp noen gang.

Gjenkjøp? - Å i |"#¤"§#¤# heller! 

2008 Schäfer-Fröhlich Bockenauer Felseneck Riesling halbtrocken

Duften sier epler og et snev av honning, i munnen er det bare fylden som sladrer om at dette ikke er en helt tørr vin - for denne smaker som en fruktig tørr vin. Seks-syv år fra starten har restsukkeret bidratt til nye kombinasjoner av molekyler. Ettersmaken er lang, og vinen er meget tilfredsstillende.

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 A.Christmann Königsbacher Idig GG Riesling 
Fullmoden og aromatisk Riesling som like gjerne kunne vært Alsace eller Østerrike. Faktisk gikk forsamlingen i retning Østerrike og Grüner Veltliner. Duften har lime, grapefrukt og mango - i tillegg til en fast kjerne med et mer steinete preg. Vinen er usedvanlig fyldig, men likevel frisk. Dette er tysk Riesling som gjerne finner veien til min kjeller på ny.

Gjenkjøp? - Absolutt!

1996 Guy Charlemagne Champagne Mesnillésime Blanc de Blancs Grand Cru Brut
Det er 14 år siden jeg kjøpte denne, og den smaker fremdeles utrolig friskt. Det var omtrent umulig å få ut korken, og det er alltid et godt tegn for en champagne med alder. På duft er det glassepler og brødbakst, og i munnen er det kalk i en svært lineær smakskurve som fortsetter lenge etter at vinen er ute av munnen. Ingen tegn på alderdommelig svekkelse. Dette er min siste flaske, men jeg tror sikkert den vil vare lengre enn jeg. 

Gjenkjøp? - Absolutt!


2003 Bartolo Mascarello Barolo
Noe bruning her, og en duft i retning kirsebær, høstløv og litt tjære. Solid Barolo som neppe har de store fremtidsutsiktene, men som passet perfekt til boeuf bourgignon. Kjøpt på bruket i mai 2008.

Gjenkjøp? - Abolutt!

2001 Ratti Barolo Marcenasco
Ikke helt samme klasse som vinen over, men likvel godt drikke. Kom kanskje litt i kaldeste laget, og viste seg først fra den strenge siden. Ganske mørk på fargen med en svak antydning til bruning. Når den får mer luft og varme, er det roser og fioler, samt noe skogsbunn, som slår gjennom. Men under det hele ligger noen jernbanesviller på en varm sommerdag.

Gjenkjøp? - Jada. 

Nebbiolo - del I

I Griehallen i oktober smakte jeg en del Nebbioloviner. Halvparten omtaler jeg her, og den andre halvparten kommer senere. 

OMA Langhe Nebbiolo 2012 kr 175

OMA er initialene til min navnebror Ole Martin Alfsen - kjent fra TV - og det er kanskje en grunn til at mange pol har tatt inn denne BU-vinen. Den har en lett og lekker stil uten påtrengende frukt. Lys i fargen, fint og passe hardt tanninbitt, og aromaene går i retning tre og særlig furu. Tre firedeler av druene kommer fra enkeltvinmarken Rabajà i Barbaresco, og resten fra Montestefano i samme kommune. Jeg tipper de er fra unge vinstokker som ennå ikke skal levere til høyere klassifiserte viner. 

Travaglini Gattinara 2009 kr. 198.

Her oppe kaller de Nebbiolo for "Spanna" - men det spiller liten rolle. Dette er uansett god Nebbe til god pris. Dyfter nype og roser. Den er merkbart mykere i stilen enn årgangen før. God vin. 

Barbaresco Produttori del Barbaresco 2010 kr. 250

Denne vinen har jeg allerede kjøpt en kasse av, så det sier vel sitt. Dufter nydelig av roser, nype og jernbanesviller. Lekker og flott vin som etter alt å dømme vil holde svært lenge. I denne årgangen har produsenten tømt alle Barbarescoene fra enkeltvinmarker opp i tønna til denne. I normalår utgjør de 1/3 av samlet produksjon, så man kan si at 1/3 av denne flaska er viner til 420 kroner. Dette er en kategori 3 vin, noe som betyr at den finnes på svært mange pol i det ganske land.

Ratti Barolo Marcenasco 2010 kr. 300

I mange år var dette en vin jeg kjøpte fast, for det var et godt kjøp: en Barolo som verken kostet for mye, eller som man måtte lagre i en evighet for å nyte. Men i det siste har de blitt for eikete - og for dyre. Også her dufter det for mye eik, etter min mening, men i munnen er den bedre. Fruktig og solid, uten å gi slipp på sitt opphav. I finne på de største polene - Kategori 6. 

Kjellerviner i oktober

2009 André Perret Condrieu Coteau de Chéry
Roser og mineraler, samt litt rabarbra og mandler. Den er også krydret, og vinøsiteten peker i retning Muscat. Ganske oljete tekstur, og det opulente aromaspekteret konspirerer til å skjule at dette faktisk er en ganske så syrlig vin. Fabelaktig vin!

2007 Château de Puligny-Montrachet Meursault 1er Cru Les Perrières
Var ikke dette for tidlig? Jo, men siden importørene ikke dekker vinfeil mer enn fem år etter innkjøp, og hvite burgundere har hatt en lei tendens til å oksidere, så var det på tide å prøve. Dufter sitrus og mineraler, og det ligger noe krydder her og vaker. Det er i strukturen den viser sitt nivå: perfekt balansert, alle elementer i harmoni, lineær smakskurve og lang ettersmak. De to andre tar jeg sjanse på å ruge litt lengre på.

2000 Château La Tour Haut-Brion (Pessac-Léognan)
Mørk, med tendenser til vandig kant. Elegant og harmonisk duft der man kan spore blyantspiss, snev av rødfrukt og kjøttkraft. Elegant i munnen, og med et interessant innslag av røyk og tjære helt i slutten av smakskurven. Elegant munnfølelse med finslepne tanniner som ordner opp med biffen den ble drukket til.

2002 Louis Jadot Beaune 1er Cru Clos des Ursules
Svært mørk til 11 årig burgunder å være. Jordlig duft, og i munnen er den lekker og intens. Ganske mineralsk og lineær i stilen, og den imponerer mer enn den sjarmerer. Jeg vil vel si den er tidlig i sin periode som moden vin. 2002 drikker godt, selv for en late bloomer som Ursules.

2006 Renato Ratti Barolo Marcenasco
Alltid gode matviner dette, med solide tanniner som ikke plager deg unødig, og kirsebær sammen med toner av rose og tjære. Ikke all verdens til kompleksitet, men dette holder godt til søndagsmåltidet.

2004 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Spätlese trocken Großes Gewächs
Frisk duft av sitrus og mineraler, ganske fruktig og utviklet til denne årgangen å være. I begynnelsen av ettersmaken er det et lite slør av røyk og flint. Når den får stå i glasset, og bli varm, dufter den av fersk fiken. Virkelig en flott vin. Heldigvis har jeg flere igjen av denne vinen fra basalt-grunn i Forst.

Barolo - 1997 til 2001

Dette er første innlegg av to fra Vitis Bergensis' Barolosmaking 28. april. Her er det viner som er på grensen til modning, mens det neste innlegget vil presentere viner som varierer fra modne til overmodne. (Bildet er tatt av meg: fra venstre Neil Beckett, Ophelia Deroy, Barry Smith og Giuseppe Cavallotto).

Barolo Marcenasco 2001 (La Morra) Ratti
Første nese: sursøt, kirsebær og litt høstløv. Andre nese: mer bringebær. I munnen er den frisk og elegant, ikke noen påtrengende tanniner. Fullmoden nå. Aromatisk, elegant og imøtekommende. Svært god vin til prisen (ca. 230 kroner) Mine 2001-ere har jeg drukket opp.

Barolo Marcenasco "Conca" 2001 (La Morra) Ratti
Fra en konkav parsell i denne vinmarken, og laget på ganske så unge vinstokker. Første nese: mer vanilje enn broren over. I det hele tatt er den "dypere" enn vinen over, mer bass kan man si. Den har også lengre ettersmak og mer påtagelig struktur. Etter min oppfatning bør den få ligge tre til fem år til.

Barolo La Rocca et Le Pira 2001 (Serralunga) Roagna
Første nese gir nype. Den har en "spissere" smaksprofil enn vinene over, og er mer intens i munnen. Elegant, men uten dybden til de to andre. Den er heller ikke så imøtekommende som den første vinen, men er også mer tannisk enn begge de to andre fra 2001. Tanninene er fine, og på ingen måte grove.

Barolo 1999 (La Morra) Vigna la Volta
Litt søtlig duft med bringebær og ørlite vanilje. I munnen er det også vanilje, og et påtagelig mineralsk preg. Fine men svært merkbare tanniner også her. Lengden er grei, og elementene er velintegrerte.

Barolo 1999 (Monforte) G Alessandria
Kirsebær og litt jern. Bløt frukt - ja litt løs, rett og slett. Tanninene er svært merkbare, og frukten klarer ikke å holde følge. Den blir hul og ubalansert. Den første skuffelsen denne kvelden.

Barolo le Vigne 1999 (Barolo) Sandrone
Snev av rugbrød og bringebær. Fint integrert midtparti på smakskurven. Harmonisk vin med brukbar lengde, men etter litt tid melder deg seg et merkbart drag av smørmalt. Det er ikke så bra!

Barolo Serralunga 1999 Giovanni Rosso
Stikkelsbærsyltetøy, og i munnen er det et umiskjennelig preg av honning! Vinen har flott intensitet og balanse, og tanninene melder seg for fullt i ettersmaken. Meget bra vin.

Barolo Bricco Boschis Riserva Vigna San Giuseppe (Castiglione) 1997 Cavallotto
Jeg besøkte produsenten i 2008, og har blogget om det her. Duften er av tobakk og litt tjære, med både røde bær og mørke bær. Duften er, som man forstår, kompleks. Utrolig flott munnfølelse - elegant og velintegrert - og ettermaken varer og varer. Virkelig en flott vin, og den beste til nå.

Barolo Bussia 1998 G Conterno
Korket. Den hadde muggen kjeller/våt papp preget, men mest var det vel "the dog that didn't bark".

Vinene hadde, som ventet, litt ujevn modning. Den første vinen var helt klart fullmoden, og det vil jeg vel si at Cavallottoen også var. Sammen med Giovanni Rossos vin var det de tre beste, med Cavallotto på topp (derfor får vinmakeren også pryde innlegget). Så kostet da den også omtrent det dobbelte (eller mer) av de to andre.

Nebbe

Langhe Nebbiolo 2010 (Guiseppe Mascarello) kr. 298
Det er stiv pris til denne kategorien å være, men G. Mascarello er blant de mest anerkjente produsentene. 'Monprivato', et monopl, hører med blant de mest legendariske vinmarkene i Barolo. Denne vinen er passe fast, litt rødfrukter finner man også i duften. God vin, men hinsides stivt priset.

Barolo Marcenasco 2004 (R. Ratti)
Dette hører med til kategorien viner jeg kjøpte en del av grunnet et gunstig forhold mellom pris og kvalitet. Fast men fruktig, ganske dyp farge til Nebbe å være. Dufter absolutt mest kirsebær. God vin i en mer rett fram Barolo-stil, der fokus mer ligger på matvennlighet enn subtile dufter som avslører seg etter et par dagers lufting i karafel. Så god er denne nå, at det er vanskelig å la noe stå igjen. Betalte vel 248 kroner i 2006.

Gjenkjøp?* - Ja.

Barbaresco S. Stefano Riserva 1999 (Castello di Neive)
Litt vandig kant. Roser eller i alle fall visnede blomster, nype, noe anstrøk av tobakk og mye snerp. Moden nå. Lages bare i gode år, og da i et opplag på mellom 7.000 og 15.000 flasker. Vinstokkene er 30-40 år gamle.

* - gjenkjøp? - svar på spørsmålet om jeg ville kjøpt den vinen til den prisen dersom jeg da visste hvordan den ville smake den dagen den ble åpnet og drukket. Dette er etter min mening det mest relevante og presise spørsmålet når det gjelder kvalitetsvurdering av viner fra egen kjeller.

SN: Piemonte i Grieghallen

Moscato d'Asti 2010 (Suoi) kr. 109,90 (BU)
Parfymert, dufter badesalt. Fruktdrevet/bærpreget. Faktisk verdt å prøve. Har en fin pris og meget moderat alkohol (5%). Hadde ikke trodd jeg kunne komme til å like dette, men it takes all kinds to make a wine-world.

Brachetto Nivasco 2010 (Vinchio-Vaglio) kr. 119,90 (BU)
En rød, sprudlende søtin. Ikke det man oftest assossierer med Piemonte, kanskje. Myk, aromatisk og gøy. Svært spesiell. Hvis man har lyst til å prøve noe riktig nytt er dette vinen! 100% Brachetto - en druetype jeg ikke har erfaring med i det hele tatt (trur eg).

Torriglione Barbera d'Alba 2009 (Ratti) kr. 165,90 (kat. 5)
Folkelig Barbera. God og pålitelig vin fra årgang til årgang. En hverdagslig vin på så mange måter. (Siden Ratti har to viner her får Pietro Ratti pryde innlegget).

Dolcetto di Dogliani 2009 (Cascina Corte) kr. 174,90 (BU)
Fra 40-50 år gamle vinstokker. 20 dagers skallmaserasjon. Fiolett på farge. Elegant duft, intet fatpreg, passe fast i munnen. Dolcetto tenderer mot å være tannisk, men denne er fint balansert. Kort og godt en nydelig vin, og burde være svært matvennlig.

Dogliani Vigna Pirochetta Vecchie Vigne Dolcetto 2008 (Cascina Corte) kr. 199,90 (BU)
Et merkbart hakk opp selv fra den fine vinen over. Dette er en enkeltvinmark med eldre vinstokker, og vinen ligger lengre på store fat. Duftr av urter og skogsbær. Elegant og fast. Mange vil nok lure på om Dolcetto kan være grunnlag for viner som kan være verdt en 200-lapp. Prøv denne.

Gattinara 2005 (Travaglini) kr. 188,50 (Basis)
Denne var for varm da jeg smakte den. Svært god pris, og inntrykket var at den var som vanlig: fast, moden nebbe-aroma, tørr og ganske rustikk. Matvin.

Langhe Nebbiolo 2009 (Produttori di Barbaresco) kr. 189,90 (kat. 6)
Duften er høyt oppe i rødfruktspekteret. Flott matvin til en grei pris.

Barolo Marcenasco 2007 (Ratti) kr. 279,90 (kat. 6)
Da Wine Spectator publiserte sin liste over de 100 beste vinene i verden for 2009 kom 2005-årgangen av denne på 7. plass. Denne har vært en av mine "bread and butter" viner - god pris og modner tidligere enn mer seriøse Baroloer, og jeg er for tiden inne på 2001-årgangen. Suksessen har nok gått til hodet på dem, og stilen er mer moderne enn før. Bare nye fat, 14,5% alkohol, og merkbar vanilje på duft. Den er, som før, fast - og det er skikkelige saker. Men stilen er ny, og definitivt ikke for tradisjonalister. Jeg tror kanskje jeg avslutter mine innkjøp med 2006-årgangen.

Barbera d'Alba Conca Tre Pile 2007 (Conterno) kr. 285 (BU)
(Lenken går til 2004, men det var 2007 jeg smakte). En vin i Conterno-stilen. Moden stil, men ikke over-moden, polert bærduft med litt vanilje - som er fint intergrert. Lag ettersmak med fin fasthet til Barbera å være. Flott vin - men dyr.
 
Wongraven Unione Barolo 2006 (Roagna og Wongraven) kr. 334,90 (kat. 6) 
Denne har jeg jo smakt før, og skrevet om på bloggen grunnet den lille personlige forbindelsen med Sigurd Wongraven. Den har utviklet seg fint siden sist, og mye av det kan kanskje tilskrives de seks timene på karafel som importørens representant hadde gitt den før jeg smakte den. Dufter nyper og krekling (Overhalla-elementet tenker jeg), varm murstein. Ganske saftig - uvanlig saftig til Barolo å være. Svært elegant! Dette tegner bedre enn jeg trodde. Bravo Sigurd! (og Luca).