Gatinois Grand Cru Brut 2002
Den andre flasken fra champagnekassen. Dyp gyllen - mørkere enn en giftering. Duft av tørket aprikos, litt vanilje, og modent eple. Kremet mousse, og fyldig lang ettersmak. Passet perfekt til skrei på mos med søtpotet.
Gjenkjøp - Helt klart!
2005 Burguet Gevrey-Chambertin Vielles Vignes "Mes Favorites"
Mørk på farge, men overraskende aromatisk for årgangen og de fattige ti årene som har gått. På nesen er den jordlig, med litt mørk frukt og snev av orientalsk krydder. Silkemyk, elegant, med solid frukt som bærer hele veien gjennom ettersmaken. Gikk over på en Jadot Morgon 2013 etterpå - en vin jeg setter høyt. Men overgangen ble brutal. Den manglet elegansen og finessen til denne.
Gjenkjøp - Klart!
2004 Renato Ratti Barolo Marcenasco Conca
Et godt hakk over den vanlige Marcenascoen i pris - men er den så mye bedre? Her hadde jeg ikke muligheten til å smake dem side ved side, men mange nok av den normale varianten har blitt konsumert i det siste til at jeg våger en sammenligning likevel. Her har vi mer fylde og harmoni, og ikke minst lengde. Normalvarianten er en svært god vin til prisen. Dette er en svært god vin - uansett pris. Mørk til Nebbiolo å være, på duft er det syltede kirsebær og tjære - med et underliggende preg av tjære og lakris. Fin fylde og svært god lengde. Det er harmonien som er hovedinntrykket, og fornemmelsen er at normalvarianten ville smakt litt enkelt i sammenligningen med denne.
Gjenkjøp - Jada.
2007 Nigl Riesling Privat
Jeg liker ikke skrukorker på kvalitetsviner for lagring. Jeg stoler ikke på at vinmakingen har tatt høyde for den oksygenfrie lagringen. Her har vi en vin som dufter og smaker av svovel. Det kunne vært verre, men det er ikke bra. Vinen er godt drikkendes, men den gir bare flint (brent jern, egentlig) og røyk. Ganske kjedelig. Den andre flasken skal få ligge en stund til, men mitt håp om å finne noe bedre der er ganske moderat. Synd, for jeg har gode minner fra tidligere årganger av denne vinen.
Gjenkjøp? - Niks!
2005 d'Angerville Bourgogne Rouge
Fremdeles uvanlig mørk til å være en ti år gammel burgunder, og særlig Bourgogne Rouge - det laveste nivået. Jordlig duft, med kirsebær, og en solid og sømløs frukt som varer lenge. Men jeg var litt inne på tanken om at det var kork på denne. Det var en type tørrhet som ikke helt kledde vinen, og hadde den vært mindre aromatisk ville jeg begynt å tro på det. Men med temperaturøkningen kom det preget bort. (Mange snakker om "luft" som det som gjør en forskjell, men svært ofte er det nok temperatur og tid som gjør susen.) Min erfaring med 2005-årgangen er ikke omfattende (de fleste vinene er for unge), men så langt har jeg erfart at vinene gjør seg bedre på høyere temperaturer enn de foreskrevne 15 gradene. Jeg vil si de tåler, og kanskje også krever, bortimot 18. Denne årgangen er ikke en læreboksårgang, det er er en ypperlig årgang som krever revisjon av "regelsamlingen" for røde burgundere. Jeg har ni igjen av denne vinen. Hurra!
Gjenkjøp? - Ja, et par kasser.
2005 Pierre Gonon St. Joseph
Den siste av mine flasker, ser det ut til. Lite tegn til aldring på fargen, men på duft er har den mer Syrah-preg enn da den var ung. Den er mer en sømløs og harmonisk kvalitetsvin som gir et visst hint om sin opprinnelse, enn den er en tydelig St. Joseph fra et bra år.
Gjenkjøp? - Ja.
