Kjellerviner i januar

2005 Domaine Alain Burguet Gevrey-Chambertin Mes Favorites Vieilles Vignes

Fortsatt mørk, men kanten er litt vandig når man ser nøye etter. Virkelig mørk for en rød landsby-burgunder som er atten år. Men den er også enestående god for dette nivået - uansett alder. Dufter edeltre, tørkede urter og litt søt lakris. Myk og sømløst harmonisk i munnen. En Grand Cru ville nok ha gitt mer fylde og trykk utover i smakskurven, men dette er en svært tilfredsstillende lagringsvin. En landsbyvin som holder i 20 år minst. Heldigvis gikk noen toneangivende vinanmeldere i en rosa norsk avis ut og advarte mot denne strålende årgangen, så det var lett å få tak i mye god 2005. Dette er den siste av fire flasker, og jeg tror ikke den har noen oppside nå. Jeg kjøpte den i mars 2009 for 490 kroner. Nå selges 2021-årgangen for 836 kroner, og det er vanskelig å se for seg at dette er et godt kjøp. 

89/100

2020 Domaine Faiveley Mercurey La Framboisière

Denne flasken ble vel liggende lenge nok i vinskapet til at den kan gå inn i denne kategorien. Rubinrød. Duft med friske jordbær og i overkant mye eik. I munnen er den som vanlig lekker, frisk og lang. En virkelig flott vin som er svært populær i Norge - og med god grunn. Men eika skjemmer i overkant mye. Med mer tid i kjelleren blir den sikkert mer integrert, men det som er det store med denne vinen er friskheten og den lekre strukturen. Begge er faktorer som ikke har noe å vinne med alder. 

86/100

2009 Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Emile

Lys farge, og skikkelig mye petroleum på nesen. Så mye at de som fikk den blindt gikk rake vegen til Tyskland. Det hadde jeg selv gjort også, mye på grunn av den solide syren. Det er frukt her, bevares, på sitrus-spekteret. God gjennomføring, men heller en god matvin enn en sofistikert og elegant drikk å dvele mye ved. Dette var nok min siste Freddy, for det er helt uaktuelt å betale 765 kroner for en flaske av denne vinen. 

85/100

2006 Ioppa Ghemme Bricco Balsina kr 500

Mørk til å være en så gammel Nebbiolo (men med 15% Vespolina) fra nord i Piemonte. Den er også "mørkere" på duft enn den forrige flasken jeg hadde i november (tror jeg det var). Her er det mer tjære og asfalt, og mindre frukt. Modne og smooth i munnen, for det er ingen røffe tanniner her. Frisk, javisst, for syren er merkbar men ikke påtrengende. Jeg smakte den før måltidet den fulgte, og den var behagelig å drikke også uten mat. Med matfølge gjorde den naurlig nok mindre av seg. God lengde er det også. I dagens marked er den faktisk også et godt kjøp. Ferdig modnet vin av dette kaliber er sjelden å få i utsalg.  

86/100

2018 Podere Il Cocco Brunello di Montalcino DOCG

Mørk rød, på grensen til svart. Duften inneholder noe i retning kirsebær, men det som virkelig treffer meg er kokos. Det kan jo være på grunn av produsentnavnet og en assosiasjon til den hårete palmefrukten, men en vel så sannsynlig grunn er eikebruken. Men det er lett å kjenne at dette er en vellaget vin - om enn kanskje litt mer modernistisk enn det jeg setter pris på. Virkelig fin fylde og god frukt i munnen, og lengden er det ikke noe å si på. Jeg fikk den i gave, og den er ikke å få i Norge. Flott matvin. 

85/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Kjellerviner i august

2005 Domaine Alain Burguet Gevrey-Chambertin Mes Favorites Vieilles Vignes

Litt bruning sees best når vinen blir slått i glassset. Svært aromatisk vin. Duften starter med syltede kirsebær og møbelpolish, og senere kommer det jordlige preget. God dybde i frukten, men den utmerker seg mer på den friske siden. God lengde. Jeg ser at jeg har kommet omtrent halvveis i mitt lager av 2005-årgangen fra Burgund. Det er og forblir en knallårgang! (Drukket fra Zalto Burgund)

Gjenkjøp? - Kassevis.

2015 Domaine Jacques Carillon Puligny-Montrachet

Fortsatt ganske lys. Duft av sitrus, selvsagt, litt nøtter og også hvite blomster. Balansert i munnen, og god uten å bli kjempegod. Den svarer til forventningene. (Drukket fra Riedl Burgund)

Gjenkjøp? - Kanskje, kanskje ikke. 

Bare to viner fra kjelleren i denne måneden. Det er ikke mye. Utover høsten blir det å kutte ned på innkjøp. 

Kjellerviner i februar

2005 Domaine Arlaud Bourgogne Roncevie

Det er snart ti år siden jeg kjøpte røde burgundere fra 2005 så det svei langt inn i banken. Jeg oppførte meg som om de skulle slutte å lage stoffet. Lite visste jeg, eller noen annen, at det (nesten) skulle skje. Årgangene fra og med 2010 har gitt mye mindre vin enn vanlig har vært, og prisene har skutt i været. 

Denne vinen kjøpte jeg for 205 kroner, og årgangen gir den et løft ut over sin klassifisering. Den har fortsatt mange år å gå på, men kantene er slipt av. Duft av kirsebær og våt vårjord. I munnen er den frisk men fyldig, og ettersmaken er lang. Tett og solid, men uten å miste preget av å være en burgunder. Meget tilfredsstillende matburgunder. Det er ikke mange village-burgundere som holder dette nivået i et normalår.

Gjenkjøp? - Kassevis. 

2001 Château Dalem (Fronsac)

Fortsatt dyp farge men med litt murstein i kanten. Framfor alt fruktig fremdeles, og harmonisk. Det er neppe noen stor kompleksitet å vente på her men heller ikke noe hastverk, så resten kan ligge på lur i mange år. Kjøpt før jul til knappe fire hundre. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Marqués de Murrieta Rioja Castillo Ygay Gran Reserva Especial

Duft av lær, tørket frukt (dadler?) og faktisk litt solbær. I munnen er den overraskende frisk. Det er ikke mye preg av alderdomssvekkelse her selv om vinen er god og moden. Energisk og pågående, vil jeg si, men uten å utfordre tålmodigheten til vertskapet. 

Gjenkjøp? - Ja. 

1999 Domaine Alain Burguet Gevrey-Chambertin Mes Favorites Vieilles Vignes

Så fikk jeg da endelig smakt en moden 1999. Svært mørk, og knapt noe tegn til vandig kant. Ugjennomsiktlig i glasset, og det er jo ikke vanlig for burgundere. Duften går på skogsbunn og umami - altså noe i retning kjøttaktig. I munnen er vinen svært smidig - polymerisert etter så lang tid i flaske - og med et merkbart bitt i starten av ettersmaken. En fabelaktig matvin, men interessant nok til å holde på oppmerksomheten over lang tid helt på egen hånd. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2011 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles

Duften går i retning trøffelolje og litt grønne epler. I munnen er den først og fremst harmonisk og litt nedtonet. Flott som meditasjonsvin, men kanskje litt i overkant nedtonet til å hamle opp med skrei og potetmos. Chidaines viner er en favoritt, og denne var kjøpt i Paris til tilsvarende 172 kroner. Svært godt kjøp på en vin som ikke lenger er å få i Norge. 

Gjenkjøp? Helt klart! 

Kjellerviner i januar - del II

Gatinois Grand Cru Brut 2002

Den andre flasken fra champagnekassen. Dyp gyllen - mørkere enn en giftering. Duft av tørket aprikos, litt vanilje, og modent eple. Kremet mousse, og fyldig lang ettersmak. Passet perfekt til skrei på mos med søtpotet.

Gjenkjøp - Helt klart!

2005 Burguet Gevrey-Chambertin Vielles Vignes "Mes Favorites"
Mørk på farge, men overraskende aromatisk for årgangen og de fattige ti årene som har gått. På nesen er den jordlig, med litt mørk frukt og snev av orientalsk krydder. Silkemyk, elegant, med solid frukt som bærer hele veien gjennom ettersmaken. Gikk over på en Jadot Morgon 2013 etterpå - en vin jeg setter høyt. Men overgangen ble brutal. Den manglet elegansen og finessen til denne. 

Gjenkjøp - Klart! 

2004 Renato Ratti Barolo Marcenasco Conca
Et godt hakk over den vanlige Marcenascoen i pris - men er den så mye bedre? Her hadde jeg ikke muligheten til å smake dem side ved side, men mange nok av den normale varianten har blitt konsumert i det siste til at jeg våger en sammenligning likevel. Her har vi mer fylde og harmoni, og ikke minst lengde. Normalvarianten er en svært god vin til prisen. Dette er en svært god vin - uansett pris. Mørk til Nebbiolo å være, på duft er det syltede kirsebær og tjære - med et underliggende preg av tjære og lakris. Fin fylde og svært god lengde. Det er harmonien som er hovedinntrykket, og fornemmelsen er at normalvarianten ville smakt litt enkelt i sammenligningen med denne.

Gjenkjøp - Jada.

2007 Nigl Riesling Privat

Jeg liker ikke skrukorker på kvalitetsviner for lagring. Jeg stoler ikke på at vinmakingen har tatt høyde for den oksygenfrie lagringen. Her har vi en vin som dufter og smaker av svovel. Det kunne vært verre, men det er ikke bra. Vinen er godt drikkendes, men den gir bare flint (brent jern, egentlig) og røyk. Ganske kjedelig. Den andre flasken skal få ligge en stund til, men mitt håp om å finne noe bedre der er ganske moderat. Synd, for jeg har gode minner fra tidligere årganger av denne vinen.

Gjenkjøp? - Niks! 

2005 d'Angerville Bourgogne Rouge
Fremdeles uvanlig mørk til å være en ti år gammel burgunder, og særlig Bourgogne Rouge - det laveste nivået. Jordlig duft, med kirsebær, og en solid og sømløs frukt som varer lenge. Men jeg var litt inne på tanken om at det var kork på denne. Det var en type tørrhet som ikke helt kledde vinen, og hadde den vært mindre aromatisk ville jeg begynt å tro på det. Men med temperaturøkningen kom det preget bort. (Mange snakker om "luft" som det som gjør en forskjell, men svært ofte er det nok temperatur og tid som gjør susen.) Min erfaring med 2005-årgangen er ikke omfattende (de fleste vinene er for unge), men så langt har jeg erfart at vinene gjør seg bedre på høyere temperaturer enn de foreskrevne 15 gradene. Jeg vil si de tåler, og kanskje også krever, bortimot 18. Denne årgangen er ikke en læreboksårgang, det er er en ypperlig årgang som krever revisjon av "regelsamlingen" for røde burgundere. Jeg har ni igjen av denne vinen. Hurra! 

Gjenkjøp? - Ja, et par kasser. 

2005 Pierre Gonon St. Joseph
Den siste av mine flasker, ser det ut til. Lite tegn til aldring på fargen, men på duft er har den mer Syrah-preg enn da den var ung. Den er mer en sømløs og harmonisk kvalitetsvin som gir et visst hint om sin opprinnelse, enn den er en tydelig St. Joseph fra et bra år. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Tre røde fra Côte de Nuits

Disse tre vinene ble smakt i ulike sammenhenger. En i heimen, en hos en venn en kveld, og den tredje hos en annen venn - og i en konstekst med svært mange andre viner. Vi starter med den:

Chambertin-Clos de Bèze Grand Cru 2001 (Pierre Damoy)
Dette er en vin som har inspirert forfattere. Den har til og med en rolle i Evelyn Waughs Brideshead Rivisited. Der blir den beskrevet som "serene and triumphant, a reminder that the world is an older and better place". Og senere, under krigen, smaker Charles Ryder den igjen med sin wine merchant i St. James's Street (BBR, går jeg ut fra) "it had softened and faded ... and ... it whispered faintly ... the same words of hope".

Denne kvelden kan man si at den faded fast. Mine notater sier: Jordbær, eleganse, et lett anslag og flott lengde. Litt bouquet garni. Flott vin, men den går fort nedeom og hjem. Jeg må si at både Musigny og Les Amoreuses fra Mugnier i samme årgang har vært vesentlig bedre viner enn denne.

Vosne-Romanee Les Suchots 2002 (Maison P. Rion)
Flott. Ganske mørk på farge. Bær og orientalske krydder. Svært succulent - som ikke er saftig, men saftighet og intensitet. Det har denne vinen i godt monn. Elegant er den også. Med lang ettersmak.

Burguet Gevrey-Chambertin "Mes Favorites" Vielles Vignes 2002
Det er ikke så lenge siden jeg tok den første av de to jeg hadde av denne vinen. Den har ikke endret seg dramatisk på noe vis. Som vinen over er den succulent, og har fin intensitet. Likevel, den er ikke fullt så intens og kompleks - men "avstanden" er ikke stor.