Disse tre vinene ble smakt i ulike sammenhenger. En i heimen, en hos en venn en kveld, og den tredje hos en annen venn - og i en konstekst med svært mange andre viner. Vi starter med den:
Chambertin-Clos de Bèze Grand Cru 2001 (Pierre Damoy)
Dette er en vin som har inspirert forfattere. Den har til og med en rolle i Evelyn Waughs
Brideshead Rivisited. Der blir den beskrevet som "
serene and triumphant, a reminder that the world is an older and better place". Og senere, under krigen, smaker Charles Ryder den igjen med sin wine merchant i St. James's Street (
BBR, går jeg ut fra) "
it had softened and faded ... and ... it whispered faintly ... the same words of hope".
Denne kvelden kan man si at den
faded fast. Mine notater sier: Jordbær, eleganse, et lett anslag og flott lengde. Litt
bouquet garni. Flott vin, men den går fort nedeom og hjem. Jeg må si at både Musigny og Les Amoreuses fra Mugnier i samme årgang har vært vesentlig bedre viner enn denne.
Vosne-Romanee Les Suchots 2002 (Maison P. Rion)
Flott. Ganske mørk på farge. Bær og orientalske krydder. Svært
succulent - som ikke er saftig, men saftighet og intensitet. Det har denne vinen i godt monn. Elegant er den også. Med lang ettersmak.
Burguet Gevrey-Chambertin "Mes Favorites" Vielles Vignes 2002
Det er ikke så lenge siden jeg tok
den første av de to jeg hadde av denne vinen. Den har ikke endret seg dramatisk på noe vis. Som vinen over er den
succulent, og har fin intensitet. Likevel, den er ikke fullt så intens og kompleks - men "avstanden" er ikke stor.
