Moden Barbaresco november 2013 - del I

I november hadde vi en smaking av moden Barbaresco i Vitis Bergensis. Notatene mine har blitt liggende, men nå er det på tide å lufte dem.

Barbaresco Vigneto Galina 98 Parocco
Dufter syrlig av litt edeltre, samt noe fjøs og møkk. Litt generell i smaksbildet. Strukturen er moden og smidig, mens i ettersmaken er det lett å legge merke til litt tjære.

Produttori del Barbaresco Barbaresco 1998
Standardvinen til Produttori er en solid traver. Sjelden noe som kan minne om suffelse der. Rosiner og tørkede nyper på duft. Med tid kommer en tydelig duft av rosinboks - som når du åpner en ny boks rosiner. Deretter kommer rosene. Slank og lekker i munnen, og i ettersmaken er det røyk. Finslig struktur, men snerpet bygger på seg for hver smak. Ypperlig vin til prisen.

Barbaresco Serraboella 1999 Cigliuti
Mørk på fargen - det kan tyde på tung ekstraksjon. Dufter vanlije og røde bær samt litt jord. Mest merkbart tannisk av de tre første vinene, men ikke så det er noe problem akkurat. Svært drikkevennlig. Moderne stil, som det heter, men det funker.

Så kom det tre Produttoriviner fra 1982.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rio Sordo 1982
Edelt treverk på duft, og spenstig og lekker i munnen. Elegant men moderat ettersmak. Med tid i glasset kommer asfalt og tjære, og til sist et tiltagende medisinalt preg. Et grønt preg var det på alle tre av disse fra 1982 - forøvrig det året jeg begynte å studere.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Paje 1982
Det er mørkere toner her, med tjære og røyk fra starten. Fargen er også mørkere. Ettersmaken tar etter hvert et mer og mer tydelig preg av grønnsakbuljong. Ikke den beste av disse vinene.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Pora 1982
Den mest høstlige av disse, med duft av vått løv. Men den er i det hele tatt ganske flat i smaksbildet. Jeg ville satt penger på at den var rammet av kork (TCA), men i ganske moderat grad.

SN: Riesling og Nebbiolo

Riesling 2009 (Hugel)
Innkjøpt på Flesland på tur hjem fra ferie til 95 kroner (tror jeg at det var). Helt klart et godt kjøp i alle fall. Fersk og tørr Riesling med fine 12%. Fargen er lys med et ørlite grønnskjær. Kjølig og mineralsk stil, duft av druer og sitrus. God lengde, og i ettersmaken et lite preg av fat. Det siste er på ingen måte skjemmende, og jeg vet ikke om det faktisk kommer fra fat.

Gjenkjøp? - Ja (men ikke foran Schloss Johannisberg)

Schloss Johannisberg Riesling Kabinett Fenherb 2010
Også innkjøpt på Flesland etter ferien. Dette er en vin jeg har fulgt over tid og mange årganger - alltid fra flyplassen. Vinene på polet er over dobbelt så dyre. 2009, som jeg sist prøvde, var fersk og pågående. Uten den flotte balansen jeg hadde ventet meg ut fra erfaringene med årganger fra 2002 og framover. Derfor kjøpte jeg bare to av denne, og supplerte med Hugel over. Det skulle jeg ikke gjort. Hugel var flott, men denne var superb. Helt strålende. 139 kr., men verdt hver krone. Sublim balanse mellom fyldig fruktighet med solid preg av druer, og velintegrert syre som får deg til å tørste etter mer. Kabinett med 11% lar seg høre. Dette er den optimale struktur for Riesling fra dette området, mener nå jeg.

Enda har ikke norske vinjournalister gjenoppdaget Schloss Johannisberg. Det er på tide. De ligger høyt over oppskrytte produsenter som Leitz. (Og i det siste har jeg begynt å lure på Breuer også). Etter min gane er det Johannisberg og Weil som leverer konsistent i Rheingau.

Gjenkjøp? - Oh yes! Her må man reise mer på utlandet!

Barbaresco "Ovello" 1996 (Produttori di Barbaresco)
Dette er ikke vinen du severer for at den skal være innsmigrende. Fortsatt ganske mørk på fargen selv etter femten år. I duften er det mest tjære og lær å spore - lite eller ingenting av mer utviklede aromaer og ingen fruktkaraktér å spore. Mineralsk og med grei lengde. Ganske endimensjonal og hard i kantene, men jeg likte den nå likevel selv om den ikke overbeviste.

Gjenkjøp? - Neppe.

SN: Piemonte i Grieghallen

Moscato d'Asti 2010 (Suoi) kr. 109,90 (BU)
Parfymert, dufter badesalt. Fruktdrevet/bærpreget. Faktisk verdt å prøve. Har en fin pris og meget moderat alkohol (5%). Hadde ikke trodd jeg kunne komme til å like dette, men it takes all kinds to make a wine-world.

Brachetto Nivasco 2010 (Vinchio-Vaglio) kr. 119,90 (BU)
En rød, sprudlende søtin. Ikke det man oftest assossierer med Piemonte, kanskje. Myk, aromatisk og gøy. Svært spesiell. Hvis man har lyst til å prøve noe riktig nytt er dette vinen! 100% Brachetto - en druetype jeg ikke har erfaring med i det hele tatt (trur eg).

Torriglione Barbera d'Alba 2009 (Ratti) kr. 165,90 (kat. 5)
Folkelig Barbera. God og pålitelig vin fra årgang til årgang. En hverdagslig vin på så mange måter. (Siden Ratti har to viner her får Pietro Ratti pryde innlegget).

Dolcetto di Dogliani 2009 (Cascina Corte) kr. 174,90 (BU)
Fra 40-50 år gamle vinstokker. 20 dagers skallmaserasjon. Fiolett på farge. Elegant duft, intet fatpreg, passe fast i munnen. Dolcetto tenderer mot å være tannisk, men denne er fint balansert. Kort og godt en nydelig vin, og burde være svært matvennlig.

Dogliani Vigna Pirochetta Vecchie Vigne Dolcetto 2008 (Cascina Corte) kr. 199,90 (BU)
Et merkbart hakk opp selv fra den fine vinen over. Dette er en enkeltvinmark med eldre vinstokker, og vinen ligger lengre på store fat. Duftr av urter og skogsbær. Elegant og fast. Mange vil nok lure på om Dolcetto kan være grunnlag for viner som kan være verdt en 200-lapp. Prøv denne.

Gattinara 2005 (Travaglini) kr. 188,50 (Basis)
Denne var for varm da jeg smakte den. Svært god pris, og inntrykket var at den var som vanlig: fast, moden nebbe-aroma, tørr og ganske rustikk. Matvin.

Langhe Nebbiolo 2009 (Produttori di Barbaresco) kr. 189,90 (kat. 6)
Duften er høyt oppe i rødfruktspekteret. Flott matvin til en grei pris.

Barolo Marcenasco 2007 (Ratti) kr. 279,90 (kat. 6)
Da Wine Spectator publiserte sin liste over de 100 beste vinene i verden for 2009 kom 2005-årgangen av denne på 7. plass. Denne har vært en av mine "bread and butter" viner - god pris og modner tidligere enn mer seriøse Baroloer, og jeg er for tiden inne på 2001-årgangen. Suksessen har nok gått til hodet på dem, og stilen er mer moderne enn før. Bare nye fat, 14,5% alkohol, og merkbar vanilje på duft. Den er, som før, fast - og det er skikkelige saker. Men stilen er ny, og definitivt ikke for tradisjonalister. Jeg tror kanskje jeg avslutter mine innkjøp med 2006-årgangen.

Barbera d'Alba Conca Tre Pile 2007 (Conterno) kr. 285 (BU)
(Lenken går til 2004, men det var 2007 jeg smakte). En vin i Conterno-stilen. Moden stil, men ikke over-moden, polert bærduft med litt vanilje - som er fint intergrert. Lag ettersmak med fin fasthet til Barbera å være. Flott vin - men dyr.
 
Wongraven Unione Barolo 2006 (Roagna og Wongraven) kr. 334,90 (kat. 6) 
Denne har jeg jo smakt før, og skrevet om på bloggen grunnet den lille personlige forbindelsen med Sigurd Wongraven. Den har utviklet seg fint siden sist, og mye av det kan kanskje tilskrives de seks timene på karafel som importørens representant hadde gitt den før jeg smakte den. Dufter nyper og krekling (Overhalla-elementet tenker jeg), varm murstein. Ganske saftig - uvanlig saftig til Barolo å være. Svært elegant! Dette tegner bedre enn jeg trodde. Bravo Sigurd! (og Luca).