Riesling 2009 (Hugel)
Innkjøpt på Flesland på tur hjem fra ferie til 95 kroner (tror jeg at det var). Helt klart et godt kjøp i alle fall. Fersk og tørr Riesling med fine 12%. Fargen er lys med et ørlite grønnskjær. Kjølig og mineralsk stil, duft av druer og sitrus. God lengde, og i ettersmaken et lite preg av fat. Det siste er på ingen måte skjemmende, og jeg vet ikke om det faktisk kommer fra fat.
Gjenkjøp? - Ja (men ikke foran Schloss Johannisberg)
Schloss Johannisberg Riesling Kabinett Fenherb 2010
Også innkjøpt på Flesland etter ferien. Dette er en vin jeg har fulgt over tid og mange årganger - alltid fra flyplassen. Vinene på polet er over dobbelt så dyre. 2009, som jeg sist prøvde, var fersk og pågående. Uten den flotte balansen jeg hadde ventet meg ut fra erfaringene med årganger fra 2002 og framover. Derfor kjøpte jeg bare to av denne, og supplerte med Hugel over. Det skulle jeg ikke gjort. Hugel var flott, men denne var superb. Helt strålende. 139 kr., men verdt hver krone. Sublim balanse mellom fyldig fruktighet med solid preg av druer, og velintegrert syre som får deg til å tørste etter mer. Kabinett med 11% lar seg høre. Dette er den optimale struktur for Riesling fra dette området, mener nå jeg.
Enda har ikke norske vinjournalister gjenoppdaget Schloss Johannisberg. Det er på tide. De ligger høyt over oppskrytte produsenter som Leitz. (Og i det siste har jeg begynt å lure på Breuer også). Etter min gane er det Johannisberg og Weil som leverer konsistent i Rheingau.
Gjenkjøp? - Oh yes! Her må man reise mer på utlandet!
Barbaresco "Ovello" 1996 (Produttori di Barbaresco)
Dette er ikke vinen du severer for at den skal være innsmigrende. Fortsatt ganske mørk på fargen selv etter femten år. I duften er det mest tjære og lær å spore - lite eller ingenting av mer utviklede aromaer og ingen fruktkaraktér å spore. Mineralsk og med grei lengde. Ganske endimensjonal og hard i kantene, men jeg likte den nå likevel selv om den ikke overbeviste.
Gjenkjøp? - Neppe.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Det beste med å reise til utlandet er vel ikke at man kan kjøpe taxfree vin på flyplassen, men at man drikker vin i utlandet. Akkurat nå er jeg i Epernay og det sier kanskje nok i seg selv. Men OK -- for å være mer eksplisitt, så hadde kveldens restaurant over 100 ulike champagner på vinlisten. Vår sommelier anbefalte en Georges Vesselle 2004 (Bouzy) som var helt perfekt sammen med maten. Og mot kveldens slutt viste det seg at det satt en produsent og en italiensk importør ved nabobordet og produsenten spanderte Salon Delamotte Blanc de Blancs 2002 fra magnum til alle i restauranten. :-) Etter slike erfaringer risikerer man å gå ganske likegyldig forbi alle flaskene på flyplassen...
Forresten kan jeg melde fra Champagne at årets innhøsting nettopp har startet. Det er 40 år siden siste gang man startet så tidlig. Produsentene sier at druekvaliteten er topp og at denne årgangen kan bli stor -- men man vet aldri før vinen er helt ferdig.
Som oftest er det den årgangen man skal selge som er den beste ;-)
For champagnes del lages mer av vinen i kjelleren enn for de fleste andre vintyper, og årganger blir som oftest generaliseringer.
I dag vet man mye mer om vin og vinproduksjon, og dårlige årganger er sjeldne. Før kunne de rett og slett "bli borte": man fikk ikke laget noe vin.
Legg inn en kommentar