Osamas speilbilde?

Det er vanskelig å skrive om det som skjedde i Oslo og Utøya 22. juli, men jeg har fått oppfordringer om å gjøre det så noen punkter bør jeg kanskje få ned. Jeg skrev et innlegg mens det fremdeles var uklart hva som var i ferd med å skje, så det slettet jeg ganske raskt. Dagen etter hendelsene reiste jeg på ferie til Frankrike og jeg har derfor ikke fått med meg mye av hva som har blitt sagt og skrevet i Norge de to ukene jeg var borte. Jeg så nyheter på BBC og delvis ITN, og leste noen britiske aviser sporadisk. Jeg er litt redd for å skrive om noe som berørte så mange her i landet så dypt, men here goes:

Som alle andre - går jeg ut fra - ble jeg nesten fysisk syk av mordene på Utøya. Til tross for åtte døde i Oslo og store ødeleggelser på statsapparatets bygg, er det måten og omfanget av myrderiene på Utøya som har satt seg som motbydelige bilder i sinnet på de fleste av oss. Norge er et lite land, og som svært mange andre kjenner jeg noen som har mistet noen.

Massemorderen fremstilles som islamfientlig - og det er det nok god dekning for - men så langt jeg kan se har han også lært mye av militante islamister både når det gjelder det verdensbilde han baserte seg på og de frytkelige handlingene han utførte. Ekstremister utenfor rekkevidden til rasjonell argumentasjon har kanskje mer til felles enn vi har villet se?


Det som slo meg med hendelsene 22. juli er at det ligner så mye på terror-angrepene i Mumbai i 2008. Fikk vår hjemlige massemorder inspirasjon fra Islamistiske terrorister? Også der var det mest grufulle at kaldblodige mordere spaserer rolig rundt og skyter folk (Bildet: Mohammed Ajmal Kasab - den eneste av disse terroristene som lever). Også I Mumbai var det en kombinasjon av bomber og reglerett nedslakting av sivile med masingevær, men med flere terrorister involvert. Det gruoppvekkende er ikke vanskelig å forstå: man går fra å være et menneske til å være et mer eller mindre bevegelig mål. På Utøya var det et ekstra motbydelig element: målene var nesten utelukkende unge mennesker.

Ha så med det tankemessige? Jeg har ikke lest dette "manifestet" morderen skrev og publiserte på nettet, men jeg har lest en rekke referater. I tillegg til å være usammenhengende, selvmotsigende og selvforherligende (etter det jeg kan forstå), har det også kommet frem nok om morderens verdensbilde til at det må være lov å si at det synes å være et speilbilde av Osama bin Ladens. Historieforfalskere er de begge to, naturlig nok, men det er det samme bildet av religionskrig med en forherligelse av middelalderen vi møter. Det er korsfarere og riddere hos vår hjemlige massemorder, og det er korsfarere som fiender og gjenopprettelse av kalifatet med en Europeisk komponent hos bin Laden.

Midt i denne påståtte striden plasserer de seg selv, vår hjemlige massemorder og Osama.

Selvsagt er det forskjeller hos de to, men det kan se ut som has-bin Laden posthumt fikk det svaret og den bekreftelsen han ønsket seg.