SN: Litt av hvert

Det sliter på fantasien å skulle finne dekkende overskrifter på blandede smaksnotater som knapt er smaksnotater. Mer inntrykk og oppsummeringer. Her følger en snodig blanding av litt sånn ymse.

Savennières "Clos du Papillon" 1999 (Baumard)
Nydelig vin i en vanskelig årgang. Dufter lanolin (eller linoleum som noen foreslo). Ganske typisk Chenin Blanc. Med litt tid i glasset kommer honningen også, og man får kombinasjonen av frisk, tørr og søtlig duft. Jeg ser at 2005 er å få, og det er et lovende prosjekt.

Riesling Cuvée Frédéric Émile 1996 (Trimbach)
Denne var lys som vann, og ganske brutal i syrene. Langt fra optimum - om det noen gang vil være oppnåelig for denne årgangen. Ellers er dette en vin som stråler, år etter år, og som norske vinjournalister helt overser. Det kan være greit at den unnslipper hysteriet som noen ganger bryter løs over vinmiljøet, men på den annen side bikker det kanskje i retning av at importøren ikke gidder mer?

Volnay 1er Cru 1999 (Potel)
Denne hadde nok blitt litt for gammel, og dessuten ble den dekantert. Det er en litt risikabel øvelse når det gjelder burgundere. Den duftet ikke ulikt en Barolo til å begynne med, men "delene" sluttet fort å henge sammen. Den ble rar og ikke særlig sjarmerende, selv om en av forsamlingens mer skarpsindige plasserte den som Volnay. Men likevel: vin slutter aldri å overraske, for etter at siste slanten hadde stått i glasset en time eller to duftet den som en moden burgunder skal gjøre: skogsbunn og litt sopp, og det kantete og usammenhengende preget var forsvunnet. Nå var det fløyel hele veien inn. Men nå hadde de andre slått ut vinen i vånde, og var gått over til:

Gjenkjøp - Ja, såfremt den drikkes før den blir for gammel

Clos Vougeot Grand Cru 2001 (Meo-Camuzet)
Dette er en årgang som ikke har overbevist, men her skjønner man hvorfor man skal legge på grovt med penger for å kjøpe vin i øverste prislag. Eller kanskje ikke? Ren fløyel, først kirsebær og fiol, men dessverre: jo lengre vinen får i glasset jo mer påtrengende blir geraniumsduften - som jeg først identifiserte som fiol da den var mindre dominerende. Det kan skyldes 3,7-Dimethylocta-2,6-dien-1-ol, også kjent som geraniol. Det er et molekyl som kan dannes i alkholholdige væsker. Nei, det er nok ikke til å fornekte: verken gode årganger eller gode produsenter er noen garanti i Burgund. Men du hildrande du så nydelig det er når alt klaffer!