The taste of Fords to come

Siden første Mondeo, eller i alle fall Focus som kom i 1998, har Ford i Europa posisjonert seg som ledende på kjøreegenskaper i masse-markedet. Freude am Fahren for arbeiderklassen, for å låne et uttrykk fra BMW. VW har høyere kvalitetsfølelse i kabinen, Toyota mindre plunder og heft, men ingen sitter på veien som en Ford. (Bildet: FordInsideNews.com) 'Class leading handling and ride qualities', som Wikipedia så treffende sier det. Et instruktivt innslag på Top Gear var da The Stig kjørte runden med familiebiler med to-liters motor, deriblant Mondeo, BMW 320i, Mercedes C-klasse og flere andre. Til tross for at den var tyngst vant Mondeoen.

Fra og med Iosis og Kinetic design har merket også satset på å være ledende innen design - særlig utvendig. Det koster ikke noe ekstra i utvikling å brette noen plater, men det skaffer oppmerksomhet og har appell til yngre grupper (som har flere bilkjøp framfor seg enn de eldre). Det var også interessant nok for meg også til at vi kjøpte ny bil (Mondeo 2008) et par år før vi hadde tenkt det. Bilen over viser noen av trekk ved de neste modellrekkene fra den eneste av de amerikanske bilprodusentene som ikke gikk konkurs, men måkevingene vil vi nok slippe å se på produksjonsutgavene.

Det vi ser nå, er at Ford også ønsker å være helt der fremme når det gjelder elektronikk og internet. Å laste ned sin kjørerprofil fra satelitt er mildt sagt ganske langt fremme, men internet i bilen kommer ikke høyt på min ønskeliste. Kjernen her er tydeligvis connectivity og målet er å gjøre kjøreoppelvelsen personlig og unik. Det gjenstår å se hva dette ender opp med, men jeg er skeptisk av natur. "Sømløs forbindelse mellom kjøretøyet og førerens 'personlige sky' av informasjon" er visjonen. Min erfaring med teknologi er at noe alltid slår klikk, og jo mer du har av det jo mer er det som kan slå klikk.

Min frykt er at Ford, til tross for alle ressursene one Ford (felles basis for modeller av samme størrelse verden over) byr på vil glemme det første aspektet som gjorde at jeg glemte alle fordommene jeg hadde om Ford: kjøreegenskapene. En tur i siste utgave av Focus gjorde meg litt bekymret. Den kjørte ikke like skarpt som forrige utgave - selv om det var en knakende god bil. Det kan selvsagt ha med andre forhold å gjøre, som dekk og slikt, men jeg fikk ikke lenger følelsen av å ha bilen i fingertuppene - som jeg utenom Ford ellers bare har hatt i BMW.

Men bilen over ser utrolig tøff ut. Kanskje vi må kjøpe en ny om et par år likevel?

(PS: noen lurer vel på hvorfor jeg, som ellers skriver mest om vin, politikk, etc., også skriver om biler. Kortversjonen: jeg er oppvokst med dette, og bilindustrien er utrolig viktig for verdensøkonomien, og instruktiv for trender og utviklingen i produksjonsforholdene.)