Arbeiderpartiet, Fagforbundet og sykehjem

Det er et tett samarbeid mellom LO og Arbeiderpartiet, og dette er institusjonalisert gjennom samarbeidsutvalget der representanter for disse to møtes for å meisle ut politikk, og LO har også egen representasjon i Arbeiderpartiets sentralstyre. I samarbeidsutvalget fattes det ikke vedtak, men målet er å være samstemt om de viktige sakene. I Sentralstyret fattes det vedtak, og når det gjelder harmonien de to i mellom hjelper nok den omfattende økonomiske støtten fra LO til Arbeiderpartiet godt på.

Den særstilling LO har for Arbeiderpartiet er ett av mine viktigste ankepunkter mot partiet. Svært mange i Norge er fagorganiserte - jeg er det også - men som meg er omtrent halvparten av disse ikke i LO.

Det er og bør være lov å støtte politiske partier i Norge, enten det er privatpersoner eller organisasjoner som gjør det. Det blir et demokratisk problem bare dersom penger og representasjon knyttes sammen - som det gjør i Arbeiderpartiet. Høyre og andre partier på den siden får støtte fra noen rike individer, men jeg ville meldt meg ut dersom en av disse fikk plass i sentralstyret på permanent basis, eller det ble opprettet et samarbeidsutvalg mellom Høyre og NHO. Sistnevnte avviklet sin støtte til de borgerlige partiene for mange år siden, men LO har nektet å følge etter det gode eksemplet.

Men LO representerer jo arbeiderklassen, "I som sulten knuget har" som det heter i Internasjonalen. Kan ikke det være et selvstendig argument for denne ordningen? Vel, for det første bare dersom organsierte utenom LO ikke er arbeiderklassen, og bare dersom de svakeste i samfunnet er arbeiderklassen.

Slik er det vel ikke lenger. De som er utenfor arbeidslivet er nok "svakere", og aller svakest er de som er pasienter på helseinstitusjoner. Her er det Fagforbundets video kommer inn. Den fremstiller private tilbydere innen eldreomsorgen som hjerterå og pengefikserte. Det er selvsagt feilaktig. Min svigermor er på et privat drevet sykehjem og hun har det trolig bedre enn de fleste i hennes situasjon! Det er neppe eierskapet som er avgjørende for omsorgen eller pleien, men som ellers er det gjerne ledelsen av institusjonen som setter en standard og en "tone" for hva som foregår der. De økonomiske rammene er naturlig nok viktige, men den personlige faktoren er nok betydelig! 26.100 brudd på arbeidsmiljøloven i Trondheim tyder ikke på at offentlig omsorg = arbeidervennlig omsorg i alle fall.

Mange brukere og pårørende ønsker "oljeturnus" i omsorgen. Mange ansatte ønsker også dette, og vil gjerne avgjøre lokalt hva som skal skje med dette. Men det vil ikke Fagforbundet. De vil avgjøre dette sentralt. Her er Fagforbundet den sterke gruppen, og pasienter og ansatte lokalt den svake.

16.000.000 i valgkampstøtte til Arbeiderpartiet, SV og Sp sørger vel for at de får sin vilje tipper jeg. Arbeiderpartiet gir LO politiske fordeler som de andre organisasjonene ikke har, og de får penger for det. Det ville vært bedre for samfunnet om LO og Arbeiderpartiet avviklet koblingene. De kan jo være enige likevel!