Moden og nydelig hvit burgunder. Fremdeles lys, dufter ørlite fat, allehånde, sitrus og et snev av ferskost (som fromage blanc). God fedme i munnen, og også god lengde.
Gjenkjøp? - Ja.
Westhofener Absterde Riesling Grosses Gewächs 2009 (Keller)
Drukket i Vitis-sammenheng 28. august. Denne vinen ga Schildknecht 97 poeng, og Keller selv fortalte at "From the first day of fermentation, I smelled this and got goose bumps.” Schildknect er mer enn alminnelig lyrisk: leaves my mouth drooling and my tongue quivering helplessly in hopeful anticipation of the next sip. Levde den opp til dette? Den er ung, men viste det jeg på egen hånd har brukt som kriterium på en virkelig stor vin: den er en flytende selvmotsigelse. Både fokusert og bred, elegant og dyp, harmonisk og kompleks. De to siste er ikke nødvendigvis motsigelser, men de to andre parene viser i motsatt retning. Et annet trekk ved mitt møte med de beste vinene er at det er lite å skrive om dem. Man må bruke fantasien, hente noen ord ut av kjente sjablonger dersom man absolutt skal ha noe ned på papiret. Det er liksom ikke noe som stikker seg ut: alt er i harmoni, elementene spiller samme melodi, og det er helheten som setter seg. Mine notater: "Fantastisk. Finslig og intens". Man går fra det deskriptive til det estetiske vokabularet - et godt tegn.
Selvsagt er den ikke å oppdrive lenger, og jeg er stolt over min egen generøsitet i å dele denne med smakerne i Vitis. Min ene gjenværende flaske lurer jeg på hvor lenge jeg skal ruge på.
Gjenkjøp? - Et par kasser, takk! Pris av mindre betydning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar