Kjellerviner i september

Kveldene blir lengre, mørket for oss til å trekke inn og det blir mer fristende å plukke viner fra kjelleren. Men det store uttaket har det ikke blitt - til det har jeg for mye "buffervin" som skal drikkes, og for lite konsum rett og slett. Det skorter på drikkfeldigheten. 

2015 Georg Mosbacher Deidesheimer Kieselberg Riesling Großes Gewächs 

Jeg forsøker å ikke bruke "mineralsk" som begrep i mine notater, men noen ganger må man. Her må man. Et steinete, friskt, litt flintaktig preg både på nese og smak. Jeg sier "flintaktig," men det er brent jern man lukter når man slår stykker av flintstein. Nok om det. Vinen er balansert, men ikke så elegant og harmonisk som andre Mosbacher-viner på ca. ti år. Til det er mineralpreget for tydelig, og elementene ennå ikke i god nok kommunikasjon. 

90/100

2005 Domaine Pavelot (Jean-Marc et Hugues) Savigny-lès-Beaune 1er Cru La Dominode

Mørk, svært mørk til burgunder å være. Mørke toner også på nesen, med mer uidentifiserbare mørke bær og nytt lær. Aromatisk vin. I munnen er den overraskende tannisk, uten at det blir plagsomt rett nok, men den ligger i andre enden av skalaen enn de lyse, lette og elgante burgunderne. God matvin, men denne sjette og siste flasken av denne vinen var nok også den dårligste siden den begynner å gi slipp på elegansen. Jeg har drukket dem over en periode på fire år. Fortsatt en utmerket vin, men ikke enestående. 

89/100 

2017 Pascal Clément Meursault "Les Vireul"

Fortsatt ganske lys. På duft er det lime og litt lakris. I munnen er den slank, presis og elegant. Grei lengde. Men totalt sett klarer ikke denne vinen å løfte seg ut av "god og helt grei"-kategorien. Stilistisk har vi her et ektefødt barn av Meursaults post-premox stil: slank og "mineralsk" heller en feit og nøttete. Meget god vin, men overbeviser ikke helt. Akkurat denne Lieu-Dit'en kom vel på et spesialslipp, men landsbyutgaven koster nå nesten tusenlappen. Det er grov overpris!

86/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser*

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i februar

Weingut Thörle Saulheimer Spätburgunder 2020 kr 320

Når et kjellernotat kommer med pris og lenke til polets listeføring, så betyr det som oftest at vinen ikke har vært i kjelleren så lenge. Denne lå noen måneder i vinskapet etter at Fru Professor Doktor Skilleås (for å holde oss med tysk tittelbruk i anledning vinens nasjonalitet) hadde vunnet den på jobbens vinlotteri. Det var et heldig lodd. Mørk på farge til vintypen å være - nesten opak. På nesen mørke bær og litt jord. I munnen er det godt med både spenst og frukt, og lengden er bra. Til og med eikebruken ligner litt på burgund. Meget god vin til prisen. Mangler litt raffinement for en burgunder, men så mangler den til gjengjeld også en del på prisen til å matche de franske. 

84/100

2011 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Nå er vi over på viner som har vært i kjelleren mer enn ti år. Ti år fra årgang vurderer jeg som et tegn på at drikkevinduet til GGer er åpnet, og her har vi godt og vel passert det punktet. Det er straks 11 år siden jeg kjøpte flere av denne til fattige 257 kroner, og dette er den siste. Klar og dyp gyllen på farge. Harmonisk duft med bakt sitrus, litt aprikos og et snev av petroleum. Min erfaring er vel at Ungeheuer noe oftere enn de andre vinmarkene i Forst og Deidesheim framviser denne duften i moden vin. God frukt, velintegrert syre som først og fremst merkes helt i slutten av smakskurven. Dette er viner jeg virkelig elsker, og som det går an å sitte å smatte på en hel kveld uten å bli lei. Drukket fra Zalto Universal. (Bildet: Ried Forst Ungeheuer.) 

90/100

2008 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Saint Georges

Mørk på fargen til burgunder å være. Duften er heeelt nydelig. En svært klar, frisk og tydelig tone av ferske villbringebær - som en tenor. Under dette laget, er det underskog og jordlige toner. God spenst og fin frukt gjennom hele smakskurven. Jeg ble vilt begeistret, særlig siden den forrige flasken var skuffende kantete og uferdig. Her var alt på plass, i harmoni, og den synger virkelig. Selv i en problematisk årgang som denne, blir dette et skikkelig løft, og man kan forstå dem som mener at denne vinmarken gjerne kan få rykke opp til Grand Cru-divisjonen. En sak er fremmet, men målet er ikke nådd. Jasper Morris klassifiserer den som exceptional 1er cru, og nevner særlig at den er den fyldigste og rikeste vinmarken i NSG. Etter min oppvåkning i 2022 drysser jeg ikke ut poenger på 90-tallet i utrengsmål, men denne har gjort seg fortjent til noe ekstra. 

93/100

2016 Domaine Huët Vouvray Sec Le Mont

Dette er den andre flasken av to. Den første ble drukket i september, og var oksidert. Ikke hinsides oksidert, men merkbart. Var dette Chenin Blanc-stil, produsentstil, eller en flaskefeil? Svaret ville komme med denne andre flasken tenkte jeg da. Og svaret er klart: Det var prematur oksidering. Denne vinen var helt uten epleskrott eller lignende aromaer. Mye lysere på farge var den også (uten at minnet om slikt er krystallklart). Den dufter lanolin og fruktig sitrus med litt mango. I munnen er frukten fyldig og behagelig, og friskheten akkurat rett kalibrert. God lengde er det også. En forbilledlig tørr Chenin Blanc av noe alder, som allikevel kommer ut på den ungdommelige siden. 

Produsenten ryktes å ha falt for den snikende lavsvovelideologien. Det er og forblir et veddemål produsenten inngår med kunden som innsatsen. Denne andre flasken ga gevinst, men den forrige i september var et klart tap. For fremtiden tenker jeg å drikke mine Huët tidlig, eller helt finne andre og mer pålitelige produsenter. 

87/100

2013 Joern Riesling Hasensprung Stückfass kr 340

Denne vinen omtalte jeg også på bloggen i november, etter å ha smakt vinen og truffet produsenten i Grieghallen måneden før. Rheingauvinen innfrir. Gyllen - etter en god del skallkontakt, og ti år etter årgang. Stikkelsbær og sitrus, godt moden duft og god fylde i vinen. Syre på over 9 gram per liter, så den har fin spenst. Virkelig en utmerket vin, og i stil ganske lik Vouvrayen over. Den koster 30 euro hos Joern selv, så dette er et godt kjøp av en fullmoden vin. 

88/100

2005 Domaine Pavelot (Jean-Marc et Hugues) Savigny-lès-Beaune 1er Cru La Dominode

Dyp farge, noe som kjennetegner årgangen. Litt tilbakeholden på nesen, men med både krydder, jord og møbelpolish. Solid struktur. Fast og tørr i munnen. Godt grep. Med tid i glasset, og dermed også høyere temperatur, kommer fylden og frukten mer til sin rett. Litt jordbær i frukten, og en mer helhetlig sjarmerende vin blir resultatet når tiden kommer til hjelp. Flasken ble servert på omtrent riktig temperatur, men ikke dekantert. Den forrige flasken vise frisk frukt fra første øyeblikk, mens den før der igjen - ett år siden - trengte tid, som denne. 

90/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Kjellerviner i mars

2006 Fattoria di Fèlsina Berardenga Fontalloro

Dekantert i mindre enn en time. Flott nese med friske, mørke kirsebær som dominerende ingrediens. Noe lær og tobakk også, men mer i bakgrunnen. Det var ikke noe her som ropte Chianti eller Sangiovese, selv om det italienske opphavet var ganske tydelig. Ingen av druene i Piemonte, for eksempel, var inne som mistenkte. I munnen er det en perfekt harmoni mellom den flotte og fortsatt spenstige frukten, friskheten og de svært finslige tanninene. Meget god lengde, og en klart helt enestående vin. Dette var den siste av mine tre flasker, dessverre, og den eneste som ble drukket på topp. (Bildet over viser de fleste av kveldens viner, og denne var absolutt en av de to-tre beste.)

92/100

2005 Domaine Pavelot (Jean-Marc et Hugues) Savigny-lès-Beaune 1er Cru La Dominode

Klar og rubinrød. På nesen sure kirsebær, jord og møbelpolish. Det gjennomgående adjektivet er "dyp." Alt er dypt med denne vinen - til og med ettersmaken. Til å begynne med, og en god stund utover, er strukturen noe for dominerende. Den blir litt bitter i munnen, men det er ikke noen ulempe så lenge den drikkes med mat. Det er ikke før den når omtrent romtemperatur at frukten balanserer strukturen, og vinen blir harmonisk. Da kan den kvalifisere som "enestående" og få 90 poeng. Den neste flasken kommer snart på bordet, for frykten er der at strukturen holder på å ta over denne vinen. Skjer det også for andre 2005'ere? Da blir det travelt! Men den forrige flasken (for to måneder siden) var helt perfekt, så det er trolig innenfor normal flaskevariasjon.

90/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Og denne tar jeg på alvor! 90 poeng, for eksempel, betyr "enestående" og ikke "utmerket."

Kjellerviner i januar

2010 Château Fourcas Dupré

Fortsatt mørk. Også duften er "mørk", med noe grafitt (blyantspiss) og mørke bær med noe (velintegrert) fat. Grei lengde. Ga 314 kroner for den i 2017, og det er den helt klart verd. 

Gjenkjøp? - Ja, jo, jada, kanskje.* 

2002 Joh. Jos. Prüm Graacher Himmelreich Riesling Auslese

Lys på fargen, som om den var tappet i går og ikke snart 20 år gammel. På nesen mest sitrus over honning og høy - med et petroleumsanstrøk som damper vekk med tiden. I munnen er den perfekt balansert med en letthet som matcher intensiteten - og den lange finishen. Kjøpt fra Berry Bros. & Rudd, og levert til en venn i England i 2005. (Flasken står i midten i bildet over.)

Gjenkjøp? - Ja.** 

2010 Château La Tour de By

God dybde i fargen. Duften er preget av dyp fruktighet og litt blyantspiss. I munnen er den også fruktig, fint avrundet med god fylde og lengde. God vin, men selvsagt uten den klassen dyrere viner fra Bordeaux kan by (!) på. Kostet bare 210 kroner.

Gjenkjøp? - Ja.*** 

2010 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Dypere gyllen enn en giftering, med et lite snev av grønt. På duft er det tydelig moden Riesling, men uten noe særlig petroleum. Mest sitronterte med sitronskall over hard kumelkost. Viskøs i munnen som man kan vente av en vellagret vin som denne, men syren biter litt for mye til at man kan si at den er i harmoni selv om den er i balanse. God lengde. Bedre til middagen enn til å nytes solo etterpå.

Gjenkjøp? - Ja. * 

2005 Domaine Pavelot (Jean-Marc et Hugues) Savigny-lès-Beaune 1er Cru La Dominode

Dyp farge, som ventet fra denne eksepsjonelle årgangen. Duften er også dyp, med et krydret, kjøttkraftbasert rødfrukt-drev som holder hele smakskurven gjennom. Dyp fruktighet herlig balansert av friske, knuste bær som man bare blir sittende og smatte på. "Dyp" og "dybde" er de begrepene man tyr til når man skal forsøke å beskrive denne vinen. I dag er det helt latterlig at man betalte bare 325 kroner per flaske for dette vidunderet. 

Gjenkjøp? - Flere kasser!****

* Smakt fra Zalto Universal

** Smakt fra Riedel Riesling/Chianti Classico 

*** Smakt fra Spieglau middels stort (kjenner ikke navnet)

****Smakt fra Riedel Burgund

Kjellerviner i august

2005 Domaine Pavelot (Jean-Marc et Hugues) Savigny-lès-Beaune 1er Cru La Dominode

Mørk, som man har lært seg til å forvente i denne sjeldent perfekte årgangen. Jeg dekanterte den i en time før den kom på bordet, og første sniff etter dekanteringen ga syltede kirsebær og i munnen var det solid stuffing og finslige tanniner. Da den etter hvert kom i glasset var den noe mindre kommunikativ - i alle fall i første omgang. Men det kommer generell rødfrukt, om enn ikke i de høyere tonelag. Det er i munnen den nå viser klasse. Svært god stuffing i en balansert fremtoning med fine tanniner, og god lengde. Det har ingen hast å drikke resten av flaskene.

Gjenkjøp? - You bet!

2016 Renato Ratti Barolo Marcenasco kr. 360
OK - det er en liten tilsnikelse å ta denne som "kjellervin" siden jeg kjøpte den nettopp, men historisk er dette en vin jeg jevnlig kjøpte inn, lagret og drakk med stor glede. Men så ble den "oppdaget" med sensasjonell poengsum i Wine Spectator, og prisen gikk opp samtidig som den ble mer "amerikanisert" med utpreget eikebruk. Nylig så jeg at den fikk meget god omtale i World of Fine Wine og på nettstedet til Jancis Robinson, så det var på tide å prøve den på ny. Prisen er også fordelaktig i dagens Barolo-marked. Nå er den ikke spesielt aromatisk differensiert, men eikebruken virker moderat, og kvaliteten er høy. En meget god og anvendelig matvin har dette blitt, og jeg ser lyst på å kjøpe flere flasker lagre den noen år.

Gjenkjøp? - Her er dette kriteriet ganske konkret: Ja. 

2012 Weingut Keller Hipping Riesling “R”

Lys gulfarge med et lite innslag av grønt. På duft er dette lime og kjørvel med en sart mineralitet under. Ut fra restsødmen (visstnok ca. 18 g/l som vel kvalifiserer som "Feinherb" eller "halbtrocken") som gjør at dette ikke kan være GG, hadde jeg ventet en vin der sukkeret ville merkes. Det gjør det ikke. I munnen er den helt som en GG, og faktisk vesentlig "tørrere" enn GG Absterde 2012 som jeg smakte for ikke så lenge siden. I munnen er den ikke bombastisk fruktig som mye riesling kan være. Den heller mer mot det finslige, men uten å bli for finslig. "Slepen" men tydelig, tror jeg vi kan si. Nydelig følge til fersk tagliatelle med reker i en ganske sterk saus. Flotte greier!

Gjenkjøp? - Ja. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den - og heller ikke siste årgang. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret. 

Rød burgund 2011

I dag var det slipp på Vinmonopolets spesialbutikker - og de med utvidet distribusjon. Årgangen i sentrum av begivenhetene var 2011 - en årgang som for de røde sin del står for lavere kvalitet og høyere pris enn 2010. For de hvite er det bare høyere pris. Mine innkjøp var moderate.

Her følger noen notater på viner jfra denne årgangen som jeg smakte i høst, og som ble sluppet på vanlig bestillingsliste.

Pavelot Savigny-les-Beaune 2011 kr. 235
Ligner mye på vinen under - men noe skrinnere. Likevel fast og skikkelig.

Pavelot Savigny-les-Beaune 1er Cru La Dominode 2011 kr. 348
Saftig, rødfruktpreget, og solid. Meget bra vin. Faktisk overraskende bra. Burde være et meget godt alternativ til alt det overprisede på spesialslippet i dag.

Moestue Volnay 2011 kr. 318
Svært tørr og streng vin. Tørr også på duft. Klar og tydelig duft på krekling. God lengde, men svært fast. Kanskje dette blir mer imøtekommende med tid i kjelleren - kanskje ikke.

Rion Nuits-St-Georges 1er Cru Clos des Argillières 2011 kr. 545
Liflig duft av bringebær og litt vanilje (fra eik). Fast fin med lang finish. Meget bra - men stivt priset. Likevel: sammenlignet med mye på slippet i dag er dette et minst like så godt kjøp, vil jeg tro.