Kjellerviner i august

Rochet-Bocart Champagne Rosé d'Assemblage Brut NV

Dette er den rødeste roséen jeg noen gang har sett og/eller drukket. Flasken er blank, så fargen på bildet over er helt reell. Den fremkommer ved "assemblage" altså blanding, og ikke saignée. Assemblage, der ulike viner blandes til den ferdige cuvéen, er en vanlig operasjon når man lager champagne, men her er rødvin som er vinifisert på vanlig måte blandet inn. Her er det hele 26% rødvin i blandingen, som vel må være rekord. I alle fall var dette såpass interessant at jeg måtte prøve det. Vinen har ikke årgang, men etiketten bak sier at druene ble høstet i august 2020, den kom på flaske i april 2021 med dosage på 6 g/l, og ble degorsjert i oktober 2025

Dessverre er vinen nå utsolgt, men jeg fikk tak i to flasker på Horisont i Åsane i juni etter at en ansatt på polet på Aker Brygge gjorde meg oppmerksom på den og dens ganske unike og/eller ekstreme produksjonsmåte. Fargen forteller bildet. Når den slås i glasset skummer den virkelig intenst, på en måte jeg ikke kan huske å ha opplevd før fra en musserende vin - i alle fall ikke en champagne. På duft er den ikke utpreget ekspressiv, men det kommer både sitrus og markjordbær etter hvert. I munnen er den kraftig og nesten med noe som kan minne om tanniner. Fyldig og fruktig, med et flott grep i munnen. Alt i alt en svært annerledes og interessant champagne. 

88

2019 Paul Prieur & Fils Sancerre Pieuchaud Silex

Fortsatt lys i fargen, nesten tre år siden forrige flaske. Duftbildet er også fortsatt det samme, med aprikos som grenser mot moden stikkelsbær. Svake og ganske sky vegetale toner som bare tilfører ekstra kompleksitet. En velbalansert og gjennomført vin på alle vis. Jeg er glad for at jeg fortsatt har noen flasker igjen. Pieuchaud er navnet på vinmarken som har leire og flint, og produksjonen er på beskjedne 5.000 flasker.

90

2009 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Frisk rubinrød. Duft som går mer i fruktig retning enn tjære, selv om de dypere tonene vitner om Nebbiolo. Rundt bordet var det en kvalifisert og velbegrunnet diskusjon om dette kunne være en burgunder, og det er som oftest et kvalitetstegn. Til syvende og sist er det strukturen og syren som tippet forsamlingen i riktig retning. En flott og perfekt balansert Barolo som ikke gjør skam på opphavet. Jeg har opplevd flere viner som dessverre har gjort det, men her sitter alt som det skal. Meget tilfredsstillende og en enestående vin som jeg heldigvis har flere av. 

92

2015 Château Estanilles Faugères "Clos du Fou"

Det er nå omtrent sju år siden jeg kjøpte de første flaskene av denne vinen på polet. Det var et spesialslipp, og verken denne vinen eller noen andre fra produsenten har dukket opp igjen. Jeg kjøpte det jeg og venner kom over, og er glad for det, noe notater her over flere år vil vise. På en smaking i 2022 uttalte en svært erfaren smaker at "dette er ikke noe å lagre på". Nå fikk han oppleve noe annet. Rundt bordet ble dette tatt for en Chianti, så en Bordeaux, og deretter en Nord-Rhône, inntil noen kom på at jeg kjøper en del fra Languedoc og legger i kjelleren. 

Mørk på farge, men også ganske klar. På nesen er det litt bjørnebær og pepper, men også syrlige kirsebær (noe Chianti-gjetningen gikk ut fra, tipper jeg). I munnen er den på den friske siden, med en drivende smakskurve og solid ettersmak. Knallvin til en krone over tre hundre.

90

2020 Mas Combarèla Terrasses du Larzac "Ode aux Ignorants"

Mørk rødfarge. Litt purpur i kanten. Duft med røde plommer, mørk sjokolade og et ørlite innslag av tapenade. Saftig og harmonisk vin med god fruktighet og ingen harde kanter. God lengde. Det meste jeg drikker av rødvin har enten høy syre og/eller merkbare tanniner. Denne er derimot svært smooth, uten å miste matvennligheten. Her er det 50% Syrah, og resten en blanding av de vanlige sørfranske druene som Carignan og Grenache, og vinen har fått to hele år på fat og betong før tapning. Jancis Robinson er en fan, og ga denne 95 poeng i sin tid. Jeg er mer behersket, men det er en særpreget og svært god vin jeg betalte litt over fire hundre for. 

89

2019 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Normal farge, litt gyllen. Duften er litt våt hund, og moden stikkelsbær mot grapefrukt. Eller: akkurat det du venter av en moden Chenin Blanc. Moden, aromatisk og fyldig. Ingen mangel på syrlighet heller. Den vil holde lenge, men er meget god til utmerket nå. 

88

2010 Cavallotto Barolo Bricco Boschis 

Lillebror til Vigna San Giuseppe lengre opp i denne "kjellerlisten," og slettes ikke så liten når det kommer til stykket. Årgangen regnes som enestående og klassisk, noe som betyr solide syrenivå men med god balanse. "Klassisk" betyr også lagringskrevende, men det var på tide å prøve den. Jeg endte med å dobbeldekantere vinen, og fikk ut en god del bunnfall underveis. Den fikk kanskje en halvtime fra dekantering til den ble drukket. Den er svært mørk til å være en Barolo i denne aldersgruppen, og i dekanteringen var det et fargespill over i det brune i kanten. Det er ikke så lett å få øye på i glasset. Solid duft i det mørke spekteret, og med et ørlite innslag av volatile syrer. Ikke så mye at det forstyrrer eller preger vinen, men det er der. Tjære, fioler, våt jord og syrlige kirsebær er de viktigste elementene i duften, og det kommer andre drag inn og forsvinner igjen. Vinen er i nydelig balanse, ja nesten harmoni, med den flotte frukten som står godt mot syre og tanniner. Tanninene er, som man kan vente, ikke så vanskelige å merke, men de er på den siviliserte siden og plager ikke den som drikker vinen uten mat. Lengden er upåklagelig. 

90

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i oktober

André Clouet Champagne Silver Brut Nature NV kr 420

Jeg skal ikke påstå at denne har vært særlig lenge i kjelleren min. Den har faktisk bare vært innom vinskapet en tur, men den fortjener omtale likevel og det er en stund til neste naturlige sammenheng å føre den opp. Dette er en Bouzy - noe de anglofone elsker å si - og det betyr at det er en kraftig champagne. Bouzy har de varmeste vinmarkene i Montagne de Rheims, noe som også gir dem de beste rødvinene i området (Coteaux Champagnois Bouzy Rouge på Pinot Noir). Duft av autolyse og friske epler, med en solid understrøm av hasselnøtter som forsterker seg gjennom smakskurven. Et bitt i slutten av smakskurven er ikke bitter, men solid. En svært god champagne for prisen. 

87/100

Domaine du Bel Air /Gauther Bourgeuil "Les Vingt Lieux Dits" 2020 kr 282

Denne har heller ikke opptatt plass i kjelleren min så lenge, men nå har den i det minste funnet veien ned under gulvet omsider. Denne vinen, i 2018, 2019 og nå 2020, har vært og er fantastisk. Min absolutte favoritt i polets lister. Jeg smakte nettopp årgang 2021, men det var en skuffelse og en bekreftelse på at denne vinen er klart best i varme årganger. Farge av moreller. Duft av kirsebær, rødfrukt, og urter. Super kombinasjon av friskhet, dybde, frukt og fasthet i munnen. Jeg tømte Valken for de flaskene de hadde. Vi hadde gjester som fikk denne, der den ene foretrakk lettere og friske viner mens den andre foretrakk tunge og solide viner. Begge syntes denne vinen var helt topp. Det sier sitt. (Det står 2019 i polets system, men det er vel 2020 som står i hyllene på de heldige pol jeg ikke har tømt.)

92/100

2012 Donnafugata Passito di Pantelleria Ben Ryé

Mørk farge, brunlig. Duften har dadler, fiken, friske grønne epler, litt sopp. Kompleks duft, altså, og kompleks smak med høy sødme. Typisk meditasjonsvin, men fungerte også bra til nybakt eplekake. Druetypen kaller de Zibbio på denne vulkanske øya som er nærmere Tunisia enn Sicilia, mens den ellers er kjent som Moscato d'Alesandria. Druene har blitt til rosiner i solen, før vinen lages. Fin opplevelse. Nå er det 2021 som selges.  

89/100

2011 Cavallotto Barolo Briccho Boschis

Ganske mørk på farge til Barolo å være. Ganske lik den forrige flasken som jeg tok for ganske nøyaktig et år siden, men det er mer "tak" i denne. Det er mer liv i den, rett og slett. Lakris, lær og litt rose på den forsiktige nesen. I munnen er det god frukt, og noe mer bitt i tanninene enn den forrige flasken. Bryter seg godt mot risotto med diverse lekkert tilbehør. En meget matvin, men ikke en som utmerker seg noe spesielt. 

86/100 

2014 Vignobles Moestue Cornas Coteau de Reynard

Mørk. Ingen tegn til aldring på fargen. Svak duft med Syrah-typiske trekk. I munnen er frukten dempet. Det er tanninene som kommer frem, og ettersmak er det ikke. Min konklusjon var at dette var en vin med snik-kork. Ingen våt papp eller lignende på nesen, men godt under hva man kunne forvente. Dette er et fenomen som det er mye vanskeligere å avgjøre enn rett ut kork. I følge Ronold er det mye av sorten på smakingene av toppviner før spesialslipp, opp til 40%. Det er ille!

60/100 

2009 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Den andre vinen på samme helg med snik-kork? Mistanken er sterk, ikke minst basert på at jeg smakte denne vinen ganske nylig (fra en annen kilde enn min egen kjeller), og den framsto ganske annerledes og mye bedre. Litt bruning på fargen sier at det er litt alder på vinen. Svak duft med kirsebær og lær. Lett og elegant i munnen, men svært nedtonet frukt. Ettersmak er det ikke så mye av. Kontrasten til den andre flasken jeg smakte nettopp, er tydelig. Den hadde dyp frukt, et solid midtparti i smakskurven, og meget lang ettersmak. En skikkelig høydare den kvelden for min del. Dette er som en svak kopi på en maskin som er nesten tom for toner. Ikke udrikkelig. Ikke noen tydelig duft av vått papp eller lignende, men tydelig nok siden jeg hadde en relativt fersk kontrast å måle mot. Likevel mer drikkelig enn vinen over.

69/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Kjellerviner i oktober - del I

2011 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

God dybde i fargen vitner om at den gylne tonen skyldes alder. På duft er det pasjonsfrukt, mango og fersken - mens syrligheten trekker i retning sitrus. I munnen er det flott spenst og en harmoni som bikker mest i retning syrligheten, men på langt nær så syrlig som 2010. Lang ettersmak. Denne flasken var ikke like sublim som den jeg tok sist vinter, og det er ikke godt å si hvorfor. Uansett er det en særdeles god vin, til og med utmerket, til 257 kroner (i 2014). (89/100)

Gjenkjøp? - Ja. 

2011 Cavallotto Barolo Bricco Boschis

Mørk til Barolo å være. Duften er typisk, med vekt på roser og et hint av lakris. I munnen er den meget velbalansert og det er lite som stikker seg ut. Ja, de kjente tanninene er der men gjør mye mindre av seg enn man er vant med fra en Barolo som er elleve år. Lengden er grei. Vinen fungerer godt til mat, men den skinner ikke på noe slags vis. Aromatikken, som jo er hovedattraksjonen i en Barolo, er grei men ikke mer. Den biter ikke fra seg i munnen heller, og "eleganse" og "spenst" er det ikke egentlig dekning for. Skuffende, tross at det ikke er noen dårlig vin. En dårligere vin, dog, enn to av de tre andre Barolo 2011-vinene jeg omtalte nylig. (84/100) (Bildet tatt av meg i 2008 ⓒ: Giuseppe Cavallotto i sentrum, med f.v. Neil Beckett, Ophelia Deroy og Barry C. Smith)

Gjenkjøp? - Nei.

2017 Barthod Bourgogne Rouge

Dufter først mest lær og jord, og det tar lang tid og tilnærmet romtemperatur før den avgir den duften jeg søker: Små villbringebær. Den sarte, friske, spenstige og elegante duften og smaken. Da var det egentlig litt for lite igjen av vinen - som jeg også hadde luftet på forhånd. En god vin til BR å være, men så tar de da seg godt betalt for disse også. Faiveleys rekke av rimeligere viner fra Mercurey og Marsannay, for eksempel, er like gode - om noe annerledes - og rimeligere. (83/100)

Gjenkjøp? - Tja. 

2009 Château Ormes de Pez (St. Estephe)

Litt vandig kant som sladrer om alderen. Duften byr ikke på de typiske markørene for bordeaux, så det tok litt tid før panelet kom seg til Bordeaux på kartet. Fast, ganske tørr, og noe litt vegatalt. Det siste var det som trakk noen i retning Cabernet Franc og Loire, men det er (fortsatt) litt for mye sødme her. Dette var mye vin for 350 kroner i 2012. (85/100)

Gjenkjøp? - Ja. 

Jeg gjør et nytt forsøk på å benytte 100-poeng skalaen, men med en "back to basics" holdning der den innebygde tendensen til inflasjon er slått ned. Vi må slutte å gi alle gode viner 90+ poeng folkens! 90-95 poeng betyr "enestående" på denne skalaen. Inflasjon betyr også komprimering, og i praksis betyr det at folk gir viner de har betalt 400+ kroner for og lagret dem 90-95 poeng. Alltid. Det må vi få en slutt på! 

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)
Average (75-79)
Below average (70-74)
Avoid (50-70)

Kjellerviner i mars - del II

2009 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Moussen er først heftig, og så dør den litt ned uten at det gjør noe. På duft er denne vinen ganske søtlig, noe som sladrer om et år med mye varme. Den har fin spenst, bevares vel, men duften er på den noe opulente siden selv om den er dominert av sitrus. God vin å ha mens man venter på 2008 og 2012. 

Gjenkjøp?* - Kanskje. 

2007 Prager Grüner Veltliner Smaragd Achleiten

Dufter lime, honning og mango. Den har den mest gjennomført søtlige duften av disse to, og den fortoner seg også som noe mindre syrlig - men hvem vet hva en analyse ville vist. Den er i alle fall klart utviklet, og som den fremstår kunne den gjerne hatt litt mer bitt.

Gjenkjøp?* - Kanskje.

2007 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Den andre av "disse to," og den som har dypest farge. På duften fremstår den som mindre utviklet. Floral med et noe "mørkere" preg i duften. Til å begynne med gir den mindre enn vinen over både på nesen og i munnen, men det endrer seg. Den blir mer meddelsom med tid i glasset, og har en flott dybde og lengde. Da jeg drakk forrige flaske av denne tenkte jeg at den var på tur ned, men denne flasken har ennå ikke helt nådd toppen. I alle fall trengte den mer tid i glasset på å forløses helt. Noen ganger skal man ikke høre på hva folk sier, men se på hva de gjør - og karaffelen med Rieslingen ble tom mens mye sto igjen av Grüneren.

Gjenkjøp?* - Helt klart. 

2004 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Dekantert i to timer, men det var liten utvikling å merke. Fargen sladret verken om alder eller om Nebbiolo, og nesen var ganske lukket. Men det som var å finne, var syrlige kirsebær, lær og hint av tjære. I munnen er den fast, men ikke brutal på den måten de yngre utgavene er. Balansen er fin og lengden god. 

Konklusjonen er at mine to flasker av denne vinen ble tatt for tidlig. De fire flaskene av 2001 burde jeg aldri ha kjøpt, og når kjøpt i alle fall drukket mye tidligere. Av til sammen seks flasker (2001 og 2004 til sammen) har jeg så langt drukket en strålende vin, to har vært helt ødelagt og resten under pari. Dette blir dyrt, og erfaringene med Produttoris Barbarescoer fra sent 1990-tall og tidlig 2000-tall ligner mye på dette regnskapet. Konklusjonen er at jeg slutter å kjøpe dette stoffet for lang lagring, og at jeg får flyte på det jeg har i kjelleren. Alternativt får jeg selge dem på Blomqvist eller til høystbydende.

Gjenkjøp?* - Neppe. 

1989 Domaine Huet Vouvray Moelleux 1ère Trie Le Haut-Lieu

Korket. Ikke hinsidig korket, men hakket over snik-kork. 843 kroner (i 2010) ut av vinduet. 

Gjenkjøp?* - Selvsagt ikke.

2003 Domaine Huet Vouvray Moelleux Le Haut-Lieu

Dyp gyllen. Aromatisk både pågående og solid. Duften har hovedelementer av lime, dyrepels og honning. I munnen er sukkeret helt integrert, og munnfølelsen er meget myk men frisk. Man ville slite med å påpeke at dette måtte være unntaksåret 2003 dersom man drakk vinen blindt. Et utmerket valg til et utvalg ulike oster.

Gjenkjøp?* - Ja. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nanson’s Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Kjellerviner i januar - del I

2012 Francois Carillon Puligny-Montrachet

Første smaksnotat i 2021 er heldigvis av det positive slaget. En sølle landsbyvin får kryss i alle rutene og minner meg om hva denne vintypen kan være når den ikke er ødelagt av prematur oksidering eller lider under stilistiske feilsteg som over-eiking. Den er rik, frisk og feit på en og samme tid. Til nivået å være er vel dette så bra som man med noen rimelighet kan forvente. Carillon innfrir. (Bildet: Francois Carillon)

Gjenkjøp - Javisst! 

2010 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots

Litt bruning i fargen. Dufter mest jord og friske røde bær. Friskhet og litt røde plommer i munnen, med mellomfylde og et fint løft inn i ettersmaken. På tur inn i flytsonen, og jeg vil vel holde igjen et par år før jeg åpner neste. Jeg har møtt flere fra årgangen som har kommet lengre enn denne, og det overrasker fra Matrot som (som så mange andre som lager mest hvite burgundere) gjerne lager rødviner som utvikler seg rimelig kvikt. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Fortsatt mørk. Ser man godt etter er den litt vandig i kanten. Rett etter dekantering fra flaske som kom rett fra 14 grader er det mest syrlige kirsebær, jord, lær og litt tjære. Overraskende meddelsom til kjølig Nebbe å være. Duften er tydelig og "maskulin." Etter mer tid i glasset kommer det et anstrøk av møbelpolish. I munnen blir den også mer seg selv etter som temperaturen stiger. Her er det ikke tanniner som river og sliter - de er der, absolutt, men de spiller på lag med den harmoniske frukten og spiller liksom bass. Det fortsetter gjennom måltidet, med noe mer av det modne innslaget med høstløv og så videre. Vinen holder litt igjen, særlig aromatisk, men utmerker seg med en struktur som er både solid, harmonisk og svært lang. Aromatisk hadde den mer å si da den var nydekantert, faktisk, så de som dekanterer og "lufter" vinen vil gå glipp av mye utvikling og mye interessant med mindre de følger vinen hele veien. 

Jeg tror jeg legger opp til å drikke mine Nebbiolo-viner tidligere enn jeg har til nå. Det er så mye rart å finne under korkene på disse vinene, så gevinsten med å lagre dem til de blir fruktløse og mer generiske er for liten. I denne er det fruktens samspill med strukturen som gir vinen klasse. 

Gjenkjøp? Ja. 

1996 Bollinger Champagne La Grande Année

Kobberfarget nå. Dufter nybakt surdeigsbrød og ferske (!) aprikoser. Fantastisk matchampagne. Satt som et skudd til grillet sjøkreps og fruens sedvanlig fantastiske risotto. Rik og dyp, men samtidig fin sødme i frukten og enorm lengde. Den spiller på de dypeste strengene, og er langt vekke fra de lyse aperitif-champagnene. Men det er dette jeg liker best, og det er en stil som er verdt å vente på. Denne kassen kjøpte jeg i 2004 for 548 kroner flasken. 2012 skal de ha nesten 1.400 for i dag! 

Gjenkjøp? - To kasser, minst! 

Kjellerviner i november - del II

Faiveley Mercurey La Framboisière 2018

Denne har åpenbart ikke lagt på seg mye støv i kjelleren min, men den fortjener å bli med i denne kategorien likevel. Frisk rødfrukt med, ja, bringebær. Fin presisjon, og ikke noe preg av den varme årgangen. Den er også fri for ferten av svidd eik - som noen yngre utgaver fra Faiveley kan være skjemt med. Denne vinen tar jeg ikke sikte på å lagre så lenge, til det er frukten for forlokkende. 

Gjenkjøp? - Ja.

2012 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Dufter kjørvel og bakt sitron med en vag tone av honning. I munnen er den senesterk men også kniplineaktig. Den står godt til den sterke maten, men gir også godt grunnlag for å meditere over den uutømmelige gleden ved lavmælt suverenitet. 

Jeg elsker virkelig disse Mosbacher-vinene med litt alder. De har blitt bedre, mener jeg, siden de første årgangene jeg kjøpte og drakk (2004). Det er denne suverene likevekten når de får litt alder (7-10 år). De tipper ikke for mye i noen retning, og gir utrolig drikkeglede. Jeg vil mye heller ha en Mosbacher med nevnte alder enn en Keller, for eksempel. Keller-vinen har større sjanse for å være for frukt-tung eller ubalansert på en annen måte. Knappe 300 spenn betalte jeg for denne i sin tid. 

Gjenkjøp? - Så til de grader! 

2004 Wittmann Morstein Riesling Auslese "S"

Lys gyllen. Dufter akasiehonning og ørlite sitrus. Sukkeret har smeltet godt inn, og friskheten er mer fremtredende enn sødmen. Det er en god vin, men den "synger" ikke i noe toneleie jeg har tilgang til. Det er godt følge til godt brød og ost, men det er også alt. Den lever ikke på noe vis opp til vinmarkens gode rykte, men det er da greit å finne en halvflaske som dette når en trenger følge til nevnte ost og vin.

Gjenkjøp? - Neppe. 

2010 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Perrières

Litt modning kan merkes på fargen, men det er også en tone av fiolett her som peker mot en fersk vin. På nesen er den preget av jord og kattepels til å begynne med. Med litt tid i de store Zalto-glassene kommer det faste, modne og intense hagebringebær. Smidig og solid i munnen, med god lengde. Den er innenfor drikkevinduet såvidt, men den vil også holde i flere år. Herlig vin som får en til å lure på hvorfor ikke all vin man drikker er røde burgundere - men prisen er jo et godt svar på akkurat det spørsmålet. Kostet meg ca. 550 kroner i 2013. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2001 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Den fjerde og siste av disse flaskene. Jeg fikk det travelt da det viste seg at to av dem var oksiderte, med slimete slam som bunnfall. Denne var heldigvis god, og det er en litt vandig kant som sladrer mest om alder visuelt. Den knapt merkbare bruningen kan man jo finne på blodfersk Nebbiolo også. På nesen begynner den med våt sement, jord og litt tjære. Ganske mineralsk i stilen, men så er den også under 18 grader på dette stadiet. Det første glasset ble skjenket fra fersk dekantering. Videre utover endret den seg ikke så mye. Det ble mer trøkk i siste delen av smakskurven, noe man også kan forvente av en vin som får litt høyere temperatur. Tanninene er meget godt integrerte. Det er ikke noe som rasper ellert stikekr seg ut, men den har et godt grep i munnen og matcher risotto med min spesialkylling meget godt. 

I det store og hele er dette en meget god Nebbiolo. Man kan krysse av i alle kategorier, men den løfter ikke opplevelsen inn i det hierarkiet som nivået burde invitere til. Om den skiller seg ut fra en standard Barbaresco fra Produttori i en god årgang (som 2010, der jeg har drukket nesten en kasse) er det med noe mer fylde. Prisforskjellen kan ikke forsvare den lille forskjellen. 

Bildet: Giuseppe Cavallotto i vineriet sitt i 2008 (mitt foto). 

Gjenkjøp? - Slettes ikke sikkert. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Er dette en dårligere vin enn den over? Det har jeg vanskelig for å begrunne, i så fall. Det er mer frukt og friskhet her, og den mangler heller ikke dybde eller lengde. Det er mer sjarm, rett og slett, og det aromatiske er interessant nok - og jeg har drukket utgamle årganger av denne som har vært meget gode. Cavallottoen er dypere, noe mer aromatisk interessant og har tanniner man kan studere kvelden gjennom, men jeg får ikke entusiasmen helt opp. Når denne nå har sneket seg til 390 kroner blir det vel ikke noe kassekjøp igjen (som med denne), men den er likevel et betydelig bedre kjøp enn Cavallottoen som i 2013 koster 1288 kroner flasken. 

Gjenkjøp? - Ja, kassen med 2010 angrer jeg ikke på. 

Kjellerviner i oktober - del II

2004 Renato Ratti Barolo Rocche

Fortsatt frisk rødfarge, dufter typisk Nebbe med tjære, kirsebær og høstløv. Fortsatt god frukt og dermed et flott matfølge. Tanninene stikker seg ikke ut, men ordner opp i munnen. Harmonisk vin som kanskje ennå ikke har nådd fram til kvalitetene til en eldre vin selv om det ungdommelige har blitt dempet?

Gjenkjøp? - Tja. 

2001 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Dette er den andre oksiderte flasken av tre jeg har drukket så langt. Det er mer enn mistenkelig! Som med flasken jeg smakte i april var det også her bunnfall i form av slam (og ikke tartrat), og duften var ram. Man er jo ikke vant med oksiderte røde viner, så det tar litt lengre tid å komme fram til konklusjonen. Men det er klart nok. 

I det hele tatt: Jeg har smakt en del fabelaktige Barolo og Barbaresco med høy alder, men oftere enn med andre viner som har ligget lenge (som burgundere og bordeaux, for ikke å nevne Nord-Rhône) er det mange viner jeg helst vil la være å drikke. Slike som har blitt til buljong eller verre. Jeg har for lengst konkludert: Dette er ikke en type vin jeg satser på å lagre til egen alderdom. Det er for risikabelt, og alternativene er betydelig mer forlokkende. 

Gjenkjøp? - Å i helvete heller!

2017 Faiveley Marsannay

Fremdeles fabelaktig! Presis, fin frukt, god dybde. Og ikke minst god pris! Dette er et eksempel på en vin jeg helst drikker rimelig ung - opp til fem år. Andre burgundere tåler lang tid i kjelleren, og burgundere fra 2005 begynner nå å vise seg fra en meget god side. DET er viner å lagre på. Nå lot jeg et glass av denne stå i nesten et døgn, og den var kanskje bedre neste dag. Den hadde gått av seg den eika som sjenerte litt jo varmere det ble i glasset. 

Gjenkjøp? - En kasse!

2014 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc kr. 300

Denne vinen kjøpte jeg inn jevnt i mange årganger, og drakk den omtrent fem til åtte år etter årgang. Den var alltid meget god og pålitelig. I de senere årene har jeg vært litt mer av og på med denne, men 2011, 2013 og 2015 har vært innom kjelleren min. Nå kom den legendariske 2014, og den er ikke noe dårligere. Sitrus, fat og hvit fersken på duft. Utrolig intens, lang og fint balansert i munnen. Det er vel intensiteten og lengden som er årgangens avtrykk i vinen. Den tåler relativt høy temperatur, og folder seg mer ut når den kommer over ca. 15 grader. Herlig vin!

Gjenkjøp? - Ja.  

Kjellerviner i april - del II

2001 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Denne dekanterte jeg, og det var usedvalig mye bunnfall. Det hadde satt seg oppover hele flasken (mens den lå), så jeg fikk ingen hjelp av stearinlyset under. Da jeg skyllte ut av flasken kom det svært mye ut, og det hadde konsistens som slam og ikke som sukker/salt som bunnfall ofte ellers har. (Se over.)

Fargen er, derfor, svært lys og klar. Det er noe bruning, som var mest synlig da jeg dekanterte, men da den kom i glasset ble den på ny tydelig. Fargen er som på en litt solid rosévin. Et sted mellom rubinrød og antikkrosa. Første duft er mest rødsprit, med noe rose (kanskje) og rips om man skal være grei med vinen. Hvis man skal være mer nådeløst ærlig, etter en halvtime, så er dette en skikkelig dårlig vin. Men jeg skal gi den litt tid. Nebbiolo med alder er en krevende øvelse som kan gi svært ymse utslag. Med tid blir det helt åpenbart: Vinen er oksidert. Den lukter som en sherry, og det er ikke helt etter oppskriften, kan man si. Den smaker forsåvidt OK, men langt unna sitt potensiale, og den lukter sherry. Korken var det ikke åpenbart noe galt med. Håper de neste flaskene har klart seg bedre. 

Gjenkjøp? - Ikke under noen omstendigheter! 

2015 Ch. des Estanilles Faugères Clos du Fou kr. 300

Etter fiaskoen med vinen over, var det denne som fikk aksle byrden med å gi vinøs støtte til andebryst med roast potatoes og apelsinsaus. Det klarte den med bravur! Ganske mørk. Duften går i retning bjørnebær og lær - men det er ikke noe medisinalt her, tross at det for det meste er Syrah. Fyldig og saftig stil, med god lengde og stuffing. Ypperlig valg til maten. En flaske med Faugères er vel det nærmeste jeg kommer vårt vante feriested i år. Jeg skrev også et notat på den for over et år siden. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2013 Damien Laureau Savennières Les Genêts

Gyllen som en giftering. Dufter sitrus med lanolin. Elegant og litt lavmælt i munnen. Lekker, lett i avtrykket men har god kraft og utholdenhet gjennom hele smakskurven. Fin vin, som matchet både sushi og bakt torsk med rotmos.

Gjenkjøp? - Ja. 

2006 Fritz Haag Brauneberger Juffer Riesling Auslese

Gifteringgyllen. Sitrus og ananas - med litt honning på toppen. Sukkeret er godt integrert, men det er ikke noen hast med den neste flasken. Den synger på en tone hele veien. Det er ingen nyanser, ingen lag og kompleksitet. Men tonen er pen den, om enn noe ensforming. God til Kraftkar med brød og honning. Prisen har nesten doblet seg siden 2008. Fra 290 til 546. Det mener jeg den ikke er verdt, men denne vinen var god til ost og brød så jeg hadde nok gått for gjenkjøp som kulinarisk ingrediens. Som vin er den ganske kjedelig. 

Gjenkjøp? Kanskje ikke. 

2018 Faiveley Mercurey Vielles Vignes kr. 255
Denne utgaven er ikke så omsunget som Mercurey La Framboisière fra samme produsent. Den har jeg også kjøpt, men ennå ikke åpnet. Den er duftsterk, med jordbær og litt fat. Flott anslag, skikkelig fruktig, og med OK lengde. Den kunne med fordel hatt mer struktur, men denne drakk vi til en ganske syrlig rett og det var et godt valg. Da kom den litt overveldende fruktigheten til sin rett. Og prisen er det lite å si på. 

Gjenkjøp? - Ja. 

To italienere

Massolino Langhe Chardonnay 2018 kr. 235

Sitrusfrisk, tropiskfruktig. God fylde. Absolutt verdt å sjekke ut mer grundig - det får jeg visst sjansen til på fredag 21. februar. Den er ikke like gøy som Cavallottos Langhe Bianco - som er laget på Pinot Noir, men det skal man ikke holde mot den. Den har visst skiftet navn til "Pinner" (som også er en bydel i London - der Elton John vokste opp. 

Barbi Brunello di Montalcino 2014 kr. 400

Minner svært mye om Barolo. Smakt blindt ville jeg prøvd meg på Nebbiolo fra Langhe, i alle fall. Lys, elegant og tannisk. Men når man vet hva det er, så legger man kanskje merke til at frukten er litt søtere - men det kunne vært en varm årgang. Det er uansett ingen ulempe. Flott vin! 

Kjellerviner i august

2002 Louis Jadot Beaune 1er Cru Grèves

Såvidt innom kjelleren før konsum. Dufter jordlig, med litt "herreværelse", og flott spenst. Ikke av de fyldigste, en en flott moden burgunder til litt over fire hundre kroner.

Gjenkjøp? - Ja. 

2013 Louis Jadot Côte de Nuits Villages Le Vaucrain

Frisk og presis, men god for dette nivået. Rødbærfrukt og litt jordlig. Likevel - det er for "lite" vin for 341 kroner.

Gjenkjøp? - Nei. 

2005 Dönnhoff Oberhäuser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel

Mellomgyllen på farge. Duften har ørlite petroleum, men mest rik og syrlig gulfrukt som er både klokkeren og delikat. Litt krydder er det også, uten at det er så lett å presisere akkurat det. Meget harmonisk vin. Perfekt til mye ost, men først og fremst lekker på egen hånd.

Gjenkjøp? - Hvorfor kjøpte jeg ikke en kasse?

2001 Cavallotto Barolo Bricco Boschis

Mørk for en så gammel Barolo, Flere lag med duft som bytter på å være dominant. Det mørke fruktpreget av skogsbær som bjørnebær, et jordlig lag med tjære og skogsbunn, og et tredje med sopp og høstløv som er mer høytonet enn det foregående. Dette betyr en kompleks og meget tilfredsstillende vin, som ble drukket til risotto med venner i Stoke-on-Trent. 

Gjenkjøp? - En kasse, takk! 

2002 Louis Jadot Beaune 1er Cru Grèves

Ja, en til. Denne flasken var vestlig bedre enn den første. Tydeligere på teriære aromaer som skogsbunn og edelt treverk. Meget savory. Dypt tilfredsstillende og moden vin. 

Gjenkjøp? - Kasse! 

Barbera d'Alba 2010, 2011 og 2012

Vajra Bricco delle Viole Barbera d'Alba Viole 2012 kr. 300

Knuse røde bær. Mye av alt, men også den klart mest drikkevennlige av disse vinene. Vajra har også en "vanlig" Barbera til hundrelappen mindre. 

Massolino Barbera d'Alba Gisep 2011

Ikke lengre å få på polet - ulikt vinen over. Her er det litt sprit-dunst på nesen. God rødfrukt, men litt for alkoholisk. Svir faktisk litt i munnen. Litt monolittisk i stilen, og det er vanskelig å finne enkelt-dufter og -smaker i denne vinen. Langt fra min favoritt.

Aldo Conterno Barbera d'Alba Conca Tre Pile 2011 kr. 312

Her er det også mye av alt, som hos Vajra. Merkbar eik, noe Coca Cola. Intens. Mye uttrekk - og hele 15% alkohol. Heller ikke noe jeg ville betalt for å drikke.

Cavallotto Barbera d'Alba Vigna Cuculo 2011 kr. 260

Duft av steinstøv. I munnen er den lekker og i fin balanse, og her er det også steinstøv. Litt sødme, noe lakris. Jeg har smakt bedre Barbera herfra - og det direkte fra bruket nå i sommer. Kostet noe slikt som 15-17 euro om jeg ikke husker helt feil. Årgangen kan ha vært 2013. 

Cappellano Barbera d'Alba Gabutti 2010 kr. 295

Salige Teobaldo Cappellano får pryde innlegget mitt denne gangen, sammen med Alessio Planeta (til høyre). Jeg tok bildet i 2008 da vi deltok på samme konferanse i Piemonte. 

Men så var det vinen da. Våt ull, litt alkoholstikk. Noe rødsprit, og ganske vegetal. Syrlig, litt reduktiv. Ikke helt harmonisk. Synd det, men Teobaldo hadde neppe noe med denne vinen å gjøre. Han døde året etter konferansen, i 2009, mener jeg å huske.

Kjellerviner i juni

2004 Schloss Johannisberg Riesling Grünlack Spätlese Trocken

Har fått dybde i den gyllne fargen. Duft av jordbær og rabarbra - som en sommerdessert - med moderate innslag av sitrus og honning. Frisk og balansert i munnen uten påtagelige tegn til  alderdomssvekkelse. Likevel: den siste flaska settes på drikkelisten. Kostet meg 139 kroner på Flesland for over ni år siden. Et skikkelig røverkjøp. 

Gjenkjøp? - Helt klart!

2001 Cavallotto Barolo Bricco Boschis 

Fargen er fremdeles meget dyp rød til Barolo å være, men det er kanskje tegn til en litt mer vandig kant. Vinen er meget fruktig, og tanninene ikke merkbare under den rike frukten. Men dette er meget langt fra noen hedonistic fruit bomb. Lang, intens og solid er denne vinen, og den satt som et skudd til andelår med risotto. 

Gjenkjøp? - Helt klart!

2005 Odé d'Aydie Madiran
Ute av kjellerlisten av en eller annen grunn, men flasken fantes. Disse kjøpte jeg ganske mange av i sin tid. De aller fleste gikk med i løpet av kort tid - med stort velbehag - men noen få la jeg i kjelleren for å se hvordan dette gikk. Dette er den absolutt siste (og uregistrerte) flasken, og jeg kan melde at den sto seg helt fortreffelig. Mørk, tett, fast og fruktig. Rund men spenstig, og med meget lang ettersmak. Ungdommelig i stilen, og helt fortreffelig til lammefilet med portvinssaus og bakte grønnsaker.

Gjenkjøp? - En kasse, takk! 

2002 Gunderloch Nackenheim Rothenberg Riesling Auslese
Duft av lime og hyllebær, i munnen er sødmen fint integrert nå og den gir både motstand og harmoni i møtet med fire kraftige oster. To typer Roquefort, og norske Kraftkar og en ost fra Kjerringøy jeg ikke husker navnet på. Tror det må være Blå Kjerringøy. Denne vinen er riktig flott, og det er ingen merkbar botrytis her. 

Gjenkjøp? - Helt klart!

2005 P. Gonon Saint-Joseph
Her er vi på fast grunn. En solid vin som ikke sladrer så tydelig om opphavet. Duften er av blåbær og bringebær, samt noe lær, og stilen er solid på en måte som gir tillit. Da den kom var den kjent for å være ganske så burgundersk i stilen, men nå er det lite - om noe - som peker i retning Burgund.

Gjenkjøp? - Ja, tror det. 

Kjellerviner i august

2004 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Dette er gode saker! Dufter gule plommer, noe firne og et slør av røyk over det hele. Lekker og lett, men samtidig solid og med ettertrykk. Drukket til risotto og stekt laks, og som jeg tenkte var dette en kombinasjon som forsterket det beste i mat og i vin. Med tiden, og høyere temperatur, kom vinens fylde mer til sin rett. Dette er en kompleks vin som må være i nærheten av sitt optimale drikkevindu akkurat nå. Heldigvis har jeg flere flasker. 

Gjenkjøp? * - Så klart!

2004 Domaine Michel Niellon Chassagne-Montrachet 1er Cru Clos St. Jean
Den siste av to flasker innkjøpt høsten 2006. Snufs. Hulk. Dette er vin som man drømmer om. Lekker duft av grønne epler og allehånde, i munnen er den både frisk og rik, og ettersmaken varer og varer. Drukket til ovnsbakt torsk med capers og greier. Man blir rent nostalgisk til den tiden hvite burgundere ikke oksiderte. Kostet fattige 404 kroner, og den var verdt mye mer.

Gjenkjøp? - Så klart!

* - jeg ser til min gru at jeg har glemt å følge opp min standard. "Gjenkjøp?" betyr: hadde jeg kjøpt den vinen den gangen dersom jeg visste hvordan den kom til å smake.

2002 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Perrières
Kanskje vin kan bli bedre enn dette - men dette er mer enn bra nok. Dufter markjordbær, høstløv, jord, lær og kjøttkraft. Lekker munnfølelse, med en klarhet og intensitet som gleder et burgunderhjerte. Lang ettersmak. Fabelaktig vin fra topprodusent.

Gjenkjøp? - Så klart!

2002 Triebaumer Ruster Ausbruch
Fantastisk dessertvin med 50/50 Gewürztraminer og Chardonnay. Dufter aprikos, honning, marsipan og roser - bare for å nevne noe. Frisk og viskøs. En riktig smattevin. Nyyyyyyyyyyydelig.

 Gjenkjøp? - Så klart!

2001 Selbach-Oster Graacher Domprobst Riesling Auslese
Regnvann, skifer og litt honning. Et snev av petroleum - eller er det bare forventningen om den som ligger der og lurer meg? Sødmen er meget moderert med tiden, og den er helt perfekt som følge til flere oster og hjemmelaget nøtte-chutny.

Gjenkjøp? - Ja!

2000 Domaine des Baumard Savennières Trie Spéciale
Dette er ikke noen vin for nybegynnere. Sent høstet Chenin Blanc på fjorten år krever sitt. Dyp gyllen på farge. Det dufter litt ull, kvae, noe honning, men det meste går i mer bitre retninger. I munnen er den først litt nådeløs, men med mer tid i glasset og høyere temperatur går den i en mer forsonlig retning. Den fremstår visøks, langt søtere på duft enn den er i munnen, og som en kvalitetsvin langt utenfor allfarvei. Lang ettersmak - og en vin som blir bare bedre og bedre i glasset.

Gjenkjøp? - Så klart!

2001 Cavallotto Barolo Bricco Boschis
Fremdeles dyp rødfarge, duft av lær, tobakk og litt tjære - med et snev av rødsprit på toppen. I munnen er den middels fyldig og intens. Med tid utvikler den en mer smidig munnfølelse, og i ettersmaken er det tydeligere elementer av roser og nyper. God vin - men ikke superlativ.

Det er i disse dager seks år siden jeg skrev om besøket hos Cavallotto på bloggen.

Gjenkjøp - Ja!

Det slår meg at så langt i denne listen er snittalderen på vinene hele 12 år, noe som vel betyr 10 års lagring omtrent. Det er ikke så dumt å holde seg med en vinkjeller!

Barolo - 1997 til 2001

Dette er første innlegg av to fra Vitis Bergensis' Barolosmaking 28. april. Her er det viner som er på grensen til modning, mens det neste innlegget vil presentere viner som varierer fra modne til overmodne. (Bildet er tatt av meg: fra venstre Neil Beckett, Ophelia Deroy, Barry Smith og Giuseppe Cavallotto).

Barolo Marcenasco 2001 (La Morra) Ratti
Første nese: sursøt, kirsebær og litt høstløv. Andre nese: mer bringebær. I munnen er den frisk og elegant, ikke noen påtrengende tanniner. Fullmoden nå. Aromatisk, elegant og imøtekommende. Svært god vin til prisen (ca. 230 kroner) Mine 2001-ere har jeg drukket opp.

Barolo Marcenasco "Conca" 2001 (La Morra) Ratti
Fra en konkav parsell i denne vinmarken, og laget på ganske så unge vinstokker. Første nese: mer vanilje enn broren over. I det hele tatt er den "dypere" enn vinen over, mer bass kan man si. Den har også lengre ettersmak og mer påtagelig struktur. Etter min oppfatning bør den få ligge tre til fem år til.

Barolo La Rocca et Le Pira 2001 (Serralunga) Roagna
Første nese gir nype. Den har en "spissere" smaksprofil enn vinene over, og er mer intens i munnen. Elegant, men uten dybden til de to andre. Den er heller ikke så imøtekommende som den første vinen, men er også mer tannisk enn begge de to andre fra 2001. Tanninene er fine, og på ingen måte grove.

Barolo 1999 (La Morra) Vigna la Volta
Litt søtlig duft med bringebær og ørlite vanilje. I munnen er det også vanilje, og et påtagelig mineralsk preg. Fine men svært merkbare tanniner også her. Lengden er grei, og elementene er velintegrerte.

Barolo 1999 (Monforte) G Alessandria
Kirsebær og litt jern. Bløt frukt - ja litt løs, rett og slett. Tanninene er svært merkbare, og frukten klarer ikke å holde følge. Den blir hul og ubalansert. Den første skuffelsen denne kvelden.

Barolo le Vigne 1999 (Barolo) Sandrone
Snev av rugbrød og bringebær. Fint integrert midtparti på smakskurven. Harmonisk vin med brukbar lengde, men etter litt tid melder deg seg et merkbart drag av smørmalt. Det er ikke så bra!

Barolo Serralunga 1999 Giovanni Rosso
Stikkelsbærsyltetøy, og i munnen er det et umiskjennelig preg av honning! Vinen har flott intensitet og balanse, og tanninene melder seg for fullt i ettersmaken. Meget bra vin.

Barolo Bricco Boschis Riserva Vigna San Giuseppe (Castiglione) 1997 Cavallotto
Jeg besøkte produsenten i 2008, og har blogget om det her. Duften er av tobakk og litt tjære, med både røde bær og mørke bær. Duften er, som man forstår, kompleks. Utrolig flott munnfølelse - elegant og velintegrert - og ettermaken varer og varer. Virkelig en flott vin, og den beste til nå.

Barolo Bussia 1998 G Conterno
Korket. Den hadde muggen kjeller/våt papp preget, men mest var det vel "the dog that didn't bark".

Vinene hadde, som ventet, litt ujevn modning. Den første vinen var helt klart fullmoden, og det vil jeg vel si at Cavallottoen også var. Sammen med Giovanni Rossos vin var det de tre beste, med Cavallotto på topp (derfor får vinmakeren også pryde innlegget). Så kostet da den også omtrent det dobbelte (eller mer) av de to andre.

SN: Blindsmaking av Naturvin II

Dette er andre del av notatene fra blindsmakingen av Naturviner i Vitis Bergensis søndag 27. mars. Den første delen publiserte jeg for noen dager siden. Etter de hvite og de oransje har vi nå kommet over på de røde vinene. Notatene er i hovedsak skrevet ned uten kjennskap til vinenes identitet.

5.1 Morgon Côte du Py 2007 (Foillard) kr. 229.
Denne Beaujolaisen (som det viste seg å være) var enkel og grei. Noe gjær på første nese, så var den borte. Et litt ubestemmelig bærpreg på nesen. Fersk og fin - sitter lenge i munnen.


5.2 Sainte Epine 2009 (Hervé Souhaut) kr. 324
Flightens beste vin, noe prisen kanskje kan forklare? Mørke bær, pepper, hengt kjøtt - så dette må være Syrah. Litt uklar på farge. Sitter greit i munnen, men har ikke spesielt overbevisende lengde. Jeg har hatt et par flasker av en tidligere årgang, og det gikk bra. Les her.
 
5.3 Du Vent dans Les Plumes 2009 (Dom. de l'Ausseil ) kr. 174
Uren på duft - litt gjær. Deretter litt eddik. Svette. Men saftig.
 
6.1 Le Pech Abusé 2005 kr. 170
Tett farge. Fast, litt jordlig. Med litt tid blir det svært tydelig hestesvette. Saftig. Tanninene blir ganske plagsomme etter hvert.
 
6.2 Santa Cruz Mountains Estate 2006 (Ridge) kr. 333
Enda litt mørkere enn vinen over. Vesentlig mer søtlig på duft, mer som solbærgelé. Også saftig, og ganske så søtlig også på smak. Den er nok ung enda, og Ridge har godt rykte. Det burde tilsi at dette blir bra med tiden.
 
7.1 Nicchio Gutturnio Classico 2008 (Cardinali) kr. 177
Mørk sjokolade og blåbær på duft. Svært saftig. Noe tre-aroma her. Svært tannisk, og svir litt i munnen også (alkohol på 14,5%!). Blanding av Barbera og Croatina. Kommer fra Emilia, der vinmarker er billigere å kjøpe enn de fleste andre steder i Italia.
 
7.2  Barolo La Rocca e la Pira 2004 (Roagna) kr. 395
Over på mer kjent territorium her. Dufter roser, tannisk, og relativt lys. Ikke så vanskelig å plassere. Også ganske saftig - et kjent trekk ved naturviner. God vin!
 
7.3 Barolo Bricco Boschis 2006 (Cavallotto) kr. 310
Dufter roser, snerper noe grønnjævlig, likevel saftig. Lite å si ellers. Flott og lovende vin til en (for Barolo) grei pris. Jeg har jo vært hos produsenten, og har stor tillitt til kjellermesteren Giuseppe. Men jeg må si jeg var litt overrasket over at Cavallotto var regnet som naturvinprodusent. De bruker jo blant annet rotofermentator. (Bildet: anlegget til Cavallotto i Castiglione di Falletto)