Kjellerviner i mars - del II

2009 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Moussen er først heftig, og så dør den litt ned uten at det gjør noe. På duft er denne vinen ganske søtlig, noe som sladrer om et år med mye varme. Den har fin spenst, bevares vel, men duften er på den noe opulente siden selv om den er dominert av sitrus. God vin å ha mens man venter på 2008 og 2012. 

Gjenkjøp?* - Kanskje. 

2007 Prager Grüner Veltliner Smaragd Achleiten

Dufter lime, honning og mango. Den har den mest gjennomført søtlige duften av disse to, og den fortoner seg også som noe mindre syrlig - men hvem vet hva en analyse ville vist. Den er i alle fall klart utviklet, og som den fremstår kunne den gjerne hatt litt mer bitt.

Gjenkjøp?* - Kanskje.

2007 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Den andre av "disse to," og den som har dypest farge. På duften fremstår den som mindre utviklet. Floral med et noe "mørkere" preg i duften. Til å begynne med gir den mindre enn vinen over både på nesen og i munnen, men det endrer seg. Den blir mer meddelsom med tid i glasset, og har en flott dybde og lengde. Da jeg drakk forrige flaske av denne tenkte jeg at den var på tur ned, men denne flasken har ennå ikke helt nådd toppen. I alle fall trengte den mer tid i glasset på å forløses helt. Noen ganger skal man ikke høre på hva folk sier, men se på hva de gjør - og karaffelen med Rieslingen ble tom mens mye sto igjen av Grüneren.

Gjenkjøp?* - Helt klart. 

2004 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Dekantert i to timer, men det var liten utvikling å merke. Fargen sladret verken om alder eller om Nebbiolo, og nesen var ganske lukket. Men det som var å finne, var syrlige kirsebær, lær og hint av tjære. I munnen er den fast, men ikke brutal på den måten de yngre utgavene er. Balansen er fin og lengden god. 

Konklusjonen er at mine to flasker av denne vinen ble tatt for tidlig. De fire flaskene av 2001 burde jeg aldri ha kjøpt, og når kjøpt i alle fall drukket mye tidligere. Av til sammen seks flasker (2001 og 2004 til sammen) har jeg så langt drukket en strålende vin, to har vært helt ødelagt og resten under pari. Dette blir dyrt, og erfaringene med Produttoris Barbarescoer fra sent 1990-tall og tidlig 2000-tall ligner mye på dette regnskapet. Konklusjonen er at jeg slutter å kjøpe dette stoffet for lang lagring, og at jeg får flyte på det jeg har i kjelleren. Alternativt får jeg selge dem på Blomqvist eller til høystbydende.

Gjenkjøp?* - Neppe. 

1989 Domaine Huet Vouvray Moelleux 1ère Trie Le Haut-Lieu

Korket. Ikke hinsidig korket, men hakket over snik-kork. 843 kroner (i 2010) ut av vinduet. 

Gjenkjøp?* - Selvsagt ikke.

2003 Domaine Huet Vouvray Moelleux Le Haut-Lieu

Dyp gyllen. Aromatisk både pågående og solid. Duften har hovedelementer av lime, dyrepels og honning. I munnen er sukkeret helt integrert, og munnfølelsen er meget myk men frisk. Man ville slite med å påpeke at dette måtte være unntaksåret 2003 dersom man drakk vinen blindt. Et utmerket valg til et utvalg ulike oster.

Gjenkjøp?* - Ja. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nanson’s Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping.