Kjellerviner i mars - del I

Faiveley Marsannay 2017

Siste flasken av fire. Bortimot perfekt landsbyvin, og klar og presis i frukten som Faiveleys viner er i denne årgangen. Ingen skjemmende eikebruk, som det kan være på de rimeligere utgavene fra for eksempel Mercurey. Bare meget tilfredsstillende, og et eksepsjonelt godt kjøp til 265 kroner. (Bildet: Eve og Erwan Faiveley - søsken.) 

Gjenkjøp?* - Gjett om!

2006 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains

Mørk, dufter mest av jord og litt bringebær. Maskulin stil, men her er også eleganse og harmoni - men på den strenge siden. Denne siste flasken min er den klart beste av de tre, der prosessen mot integrasjon og harmoni har kommet lengst. Det sies at denne årgangen må drikkes opp, men nå når den er på tampen så lurer jeg litt...

Gjenkjøp?* - Jo, ja, antakelig.

2008 Château Haut-Batailley (Pauillac)

Mørk og tett. Duft også av mørke bær, som bjørnebær særlig, og litt blyantspiss. I munnen er den fruktig og smidig, nesten (men ikke helt) opulent. Strålende matvin, og med sine ca. 270 kroner for et tiår siden er det også det segmentet den aspirerer til. 

Gjenkjøp?* - Ja. 

2010 Domaine Rion Chambolle-Musigny Les Cras

Landsbyvin dette, fra den (dominerende) landsbydelen av Les Cras. Fin farge, og på nesen er det mest jord og etter hvert mye bringebær og blomster. Definitivt på den lette og ledige siden, men lekker og forførende. Det som skiller den fra en 1er cru eller over, er at den ikke har det trykket utover i smakskurven med fruktighet og energi. Men den lette og ledige stilen har også sin sjarm, definitivt, og her er det liten grunn til å lagre noe videre. Den kostet meg 458 kroner i 2013, og det var vel kanskje litt i overkant for en landsbyvin på den tiden. Det er Chambolle, javel, men kanskje litt i underkant av hva man burde kunne forvente for den prisen den gangen.

Gjenkjøp? - Kanskje ikke. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret.

Jeg har adoprtert dette kriteriet fra Bill Nanson’s Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping.