Viser innlegg med etiketten Cappellano. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Cappellano. Vis alle innlegg

onsdag 20. september 2023

Barolo 2005

(Bildet: Theobaldo Cappellano til venstre og Alessio Planeta til høyre. I Pollenzo, Piemonte, i 2008 da vi alle tre holdt foredrag på en konferanse ved dette universitetet. Copyright Ole Martin Skilleås)

Fenocchio Barolo Bussia Riserva 2005
Dufter friske røde epler (I kid you not). God intensitet og tydelig frukt, fast i munnen. Solid vin, men mangler dybde i frukten. Kostet fattige 350 kroner.

Cappellano Barolo Pie Franco 2005
Lys og ganske brun på farge. Oksidert på duft, med eplekjeller over et slør av rødfrukt og svisker. Myk, med noe sødme i munnen, og et tydelig preg av hostesaft. En vin som er "off" men ikke ødelagt.  

Sandrone Barolo Cannubi Boschis 2005
Duft av karameller og eik. Fin og tydelig i munnen med frisk frukt og godt grep. Ikke grov på noe vis, og med sødme i frukten fremdeles. Klar og tydelig er konklusjonen. "Modernismen" har noe for seg. 

Smakt i april 2022. 

tirsdag 3. november 2015

Barbera d'Alba 2010, 2011 og 2012

Vajra Bricco delle Viole Barbera d'Alba Viole 2012 kr. 300

Knuse røde bær. Mye av alt, men også den klart mest drikkevennlige av disse vinene. Vajra har også en "vanlig" Barbera til hundrelappen mindre. 

Massolino Barbera d'Alba Gisep 2011
Ikke lengre å få på polet - ulikt vinen over. Her er det litt sprit-dunst på nesen. God rødfrukt, men litt for alkoholisk. Svir faktisk litt i munnen. Litt monolittisk i stilen, og det er vanskelig å finne enkelt-dufter og -smaker i denne vinen. Langt fra min favoritt.

Her er det også mye av alt, som hos Vajra. Merkbar eik, noe Coca Cola. Intens. Mye uttrekk - og hele 15% alkohol. Heller ikke noe jeg ville betalt for å drikke.

Duft av steinstøv. I munnen er den lekker og i fin balanse, og her er det også steinstøv. Litt sødme, noe lakris. Jeg har smakt bedre Barbera herfra - og det direkte fra bruket nå i sommer. Kostet noe slikt som 15-17 euro om jeg ikke husker helt feil. Årgangen kan ha vært 2013. 

Salige Teobaldo Cappellano får pryde innlegget mitt denne gangen, sammen med Alessio Planeta (til høyre). Jeg tok bildet i 2008 da vi deltok på samme konferanse i Piemonte. 

Men så var det vinen da. Våt ull, litt alkoholstikk. Noe rødsprit, og ganske vegetal. Syrlig, litt reduktiv. Ikke helt harmonisk. Synd det, men Teobaldo hadde neppe noe med denne vinen å gjøre. Han døde året etter konferansen, i 2009, mener jeg å huske.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...