Kjellerviner i oktober - del I

2011 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

God dybde i fargen vitner om at den gylne tonen skyldes alder. På duft er det pasjonsfrukt, mango og fersken - mens syrligheten trekker i retning sitrus. I munnen er det flott spenst og en harmoni som bikker mest i retning syrligheten, men på langt nær så syrlig som 2010. Lang ettersmak. Denne flasken var ikke like sublim som den jeg tok sist vinter, og det er ikke godt å si hvorfor. Uansett er det en særdeles god vin, til og med utmerket, til 257 kroner (i 2014). (89/100)

Gjenkjøp? - Ja. 

2011 Cavallotto Barolo Bricco Boschis

Mørk til Barolo å være. Duften er typisk, med vekt på roser og et hint av lakris. I munnen er den meget velbalansert og det er lite som stikker seg ut. Ja, de kjente tanninene er der men gjør mye mindre av seg enn man er vant med fra en Barolo som er elleve år. Lengden er grei. Vinen fungerer godt til mat, men den skinner ikke på noe slags vis. Aromatikken, som jo er hovedattraksjonen i en Barolo, er grei men ikke mer. Den biter ikke fra seg i munnen heller, og "eleganse" og "spenst" er det ikke egentlig dekning for. Skuffende, tross at det ikke er noen dårlig vin. En dårligere vin, dog, enn to av de tre andre Barolo 2011-vinene jeg omtalte nylig. (84/100) (Bildet tatt av meg i 2008 ⓒ: Giuseppe Cavallotto i sentrum, med f.v. Neil Beckett, Ophelia Deroy og Barry C. Smith)

Gjenkjøp? - Nei.

2017 Barthod Bourgogne Rouge

Dufter først mest lær og jord, og det tar lang tid og tilnærmet romtemperatur før den avgir den duften jeg søker: Små villbringebær. Den sarte, friske, spenstige og elegante duften og smaken. Da var det egentlig litt for lite igjen av vinen - som jeg også hadde luftet på forhånd. En god vin til BR å være, men så tar de da seg godt betalt for disse også. Faiveleys rekke av rimeligere viner fra Mercurey og Marsannay, for eksempel, er like gode - om noe annerledes - og rimeligere. (83/100)

Gjenkjøp? - Tja. 

2009 Château Ormes de Pez (St. Estephe)

Litt vandig kant som sladrer om alderen. Duften byr ikke på de typiske markørene for bordeaux, så det tok litt tid før panelet kom seg til Bordeaux på kartet. Fast, ganske tørr, og noe litt vegatalt. Det siste var det som trakk noen i retning Cabernet Franc og Loire, men det er (fortsatt) litt for mye sødme her. Dette var mye vin for 350 kroner i 2012. (85/100)

Gjenkjøp? - Ja. 

Jeg gjør et nytt forsøk på å benytte 100-poeng skalaen, men med en "back to basics" holdning der den innebygde tendensen til inflasjon er slått ned. Vi må slutte å gi alle gode viner 90+ poeng folkens! 90-95 poeng betyr "enestående" på denne skalaen. Inflasjon betyr også komprimering, og i praksis betyr det at folk gir viner de har betalt 400+ kroner for og lagret dem 90-95 poeng. Alltid. Det må vi få en slutt på! 

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)
Average (75-79)
Below average (70-74)
Avoid (50-70)