Kjellerviner i juli

Juli blir en liten samlig kjellerviner siden jeg var på reise tre av ukene. Jeg makte flere gode viner i Frankrike og Spania, men det blir ingen notater og ingen av dem kom fra egen kjeller.

2013 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Lys gyllen på farge, og noe mer ungdommelig rent visuelt enn den flasken jeg drakk i oktober 2022. Syren var et tema da, og syren er absolutt til stede men uten at den plager meg. Årgangen har satt sitt merke, og det skal den jo, men uansett er denne vinen nok et eksempel på en delikat eleganse som jeg aldri blir lei av. Tvert om, den får meg til å prise dagen jeg ble født og oppleve en samhørighet med universet og tilværelsen. Ja, disse vinene gir meg en opplevelse av skjønnhet. Rett og slett - med eller uten en litt heftig syre. Det virker kanskje litt lusent å gi den "bare" 90 poeng, men smaksnotatene er jo alltid viktigere enn tallene og en må vokte seg mot inflasjon i disse tollbelagte tider. 

90

2014 Vignoble Moestue Cornas Coteau de Reynard

Rett ut av flasken på ca 14 grader (vinskapet) gir den en påfallende frisk og tydelig duft av blod, syrlige kirsebær og rått kjøtt (and). Dertil kommer et friskt drag av urter. Den biter godt fra seg i munnen men kan ikke kalles tannisk, og er tydelig mer frisk enn fruktig. Meget matvennlig stil og en nydelig vin, men man kan ønske seg mer dybde og lengde. 

87

2009 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Pop and pour rett fra vinskap og i store Zalto Burgundglass. Lys og klar, med bruning som blir svært tydelig når man slår vinen i glasset. Litt sånn antikkrosa kant. Stor duft der friske kirsebær dominerer, men med tydelige innslag av møbelpolish, eik og høstlig skogsbunn. Frisk i munnen, og med tid i glasset legger den på seg frukt og dybde. Nydelig vin.

91

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Burgund 2021 - del 5 (De dyreste)

Det som forente denne flighten var høyere priser enn noen av de andre vinene, og den siste var valgt fordi vi året før hadde samme vinen i årgang 2020.

Jadot Corton-Pouget Grand Cru 2021 kr 1495

Denne vinen har vi også smakt i andre årganger på disse smakingene. Denne var svært lys på farge - nesten som en rosé. Slettes ikke det man venter seg fra verken Jadot eller Corton, og i alle fall ikke kombinasjonen. På duft den vanlige blandingen av eik og rødfrukt. I munnen er det intensitet og eleganse gjennom høytonet rødfrukt, men frukten mangler mye for en vin på dette nivået. Svært utypisk Corton. Jeg ville mye heller hatt en 2018 som fortsatt finnes for fem hundre kroner mindre. Her har prisen gått opp med 50%. 

Leroux Nuits-Saint-Georges 1er Cru Aux Boudots 2021 kr 1.749

Dypere farge her ja. Dybde og rødfrukt i duften. Noe eik, men en fin blanding med frukten som tilsier at den vil forsvinne med den forskriftsmessige lagringen. Flott vin med bra avtrykk, men to av vinene i forrige flight var klart bedre til en litt greiere pris. 

Jadot Gevrey-Chambertin 1er Cru Clos Saint Jacques 2021 kr 2395

Forrige årgang av denne vinen var helt fabelaktig. Jeg kjøpte den til egen kjeller, men da kostet den 600 kroner mindre. Prisen har altså gått opp 33% på et år. Og det til en vesentlig dårligere vin, skulle det vise seg. Lys, og litt mer fiolett enn de to andre. Litt blass, og mangler egentlig alt det jeg falt for i 2020-årgangen (som ikke er utsolgt). Stor skuffelse, og nok et bevis på at 2021 er en årgang der forskjellene fra vin til vin - også innenfor samme produsent - er betydelige. Jadots Chambolle i del 4 var og er strålende, mens 2021 av denne er et røveri av en vin. 

Kjellerviner i oktober

André Clouet Champagne Silver Brut Nature NV kr 420

Jeg skal ikke påstå at denne har vært særlig lenge i kjelleren min. Den har faktisk bare vært innom vinskapet en tur, men den fortjener omtale likevel og det er en stund til neste naturlige sammenheng å føre den opp. Dette er en Bouzy - noe de anglofone elsker å si - og det betyr at det er en kraftig champagne. Bouzy har de varmeste vinmarkene i Montagne de Rheims, noe som også gir dem de beste rødvinene i området (Coteaux Champagnois Bouzy Rouge på Pinot Noir). Duft av autolyse og friske epler, med en solid understrøm av hasselnøtter som forsterker seg gjennom smakskurven. Et bitt i slutten av smakskurven er ikke bitter, men solid. En svært god champagne for prisen. 

87/100

Domaine du Bel Air /Gauther Bourgeuil "Les Vingt Lieux Dits" 2020 kr 282

Denne har heller ikke opptatt plass i kjelleren min så lenge, men nå har den i det minste funnet veien ned under gulvet omsider. Denne vinen, i 2018, 2019 og nå 2020, har vært og er fantastisk. Min absolutte favoritt i polets lister. Jeg smakte nettopp årgang 2021, men det var en skuffelse og en bekreftelse på at denne vinen er klart best i varme årganger. Farge av moreller. Duft av kirsebær, rødfrukt, og urter. Super kombinasjon av friskhet, dybde, frukt og fasthet i munnen. Jeg tømte Valken for de flaskene de hadde. Vi hadde gjester som fikk denne, der den ene foretrakk lettere og friske viner mens den andre foretrakk tunge og solide viner. Begge syntes denne vinen var helt topp. Det sier sitt. (Det står 2019 i polets system, men det er vel 2020 som står i hyllene på de heldige pol jeg ikke har tømt.)

92/100

2012 Donnafugata Passito di Pantelleria Ben Ryé

Mørk farge, brunlig. Duften har dadler, fiken, friske grønne epler, litt sopp. Kompleks duft, altså, og kompleks smak med høy sødme. Typisk meditasjonsvin, men fungerte også bra til nybakt eplekake. Druetypen kaller de Zibbio på denne vulkanske øya som er nærmere Tunisia enn Sicilia, mens den ellers er kjent som Moscato d'Alesandria. Druene har blitt til rosiner i solen, før vinen lages. Fin opplevelse. Nå er det 2021 som selges.  

89/100

2011 Cavallotto Barolo Briccho Boschis

Ganske mørk på farge til Barolo å være. Ganske lik den forrige flasken som jeg tok for ganske nøyaktig et år siden, men det er mer "tak" i denne. Det er mer liv i den, rett og slett. Lakris, lær og litt rose på den forsiktige nesen. I munnen er det god frukt, og noe mer bitt i tanninene enn den forrige flasken. Bryter seg godt mot risotto med diverse lekkert tilbehør. En meget matvin, men ikke en som utmerker seg noe spesielt. 

86/100 

2014 Vignobles Moestue Cornas Coteau de Reynard

Mørk. Ingen tegn til aldring på fargen. Svak duft med Syrah-typiske trekk. I munnen er frukten dempet. Det er tanninene som kommer frem, og ettersmak er det ikke. Min konklusjon var at dette var en vin med snik-kork. Ingen våt papp eller lignende på nesen, men godt under hva man kunne forvente. Dette er et fenomen som det er mye vanskeligere å avgjøre enn rett ut kork. I følge Ronold er det mye av sorten på smakingene av toppviner før spesialslipp, opp til 40%. Det er ille!

60/100 

2009 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Den andre vinen på samme helg med snik-kork? Mistanken er sterk, ikke minst basert på at jeg smakte denne vinen ganske nylig (fra en annen kilde enn min egen kjeller), og den framsto ganske annerledes og mye bedre. Litt bruning på fargen sier at det er litt alder på vinen. Svak duft med kirsebær og lær. Lett og elegant i munnen, men svært nedtonet frukt. Ettersmak er det ikke så mye av. Kontrasten til den andre flasken jeg smakte nettopp, er tydelig. Den hadde dyp frukt, et solid midtparti i smakskurven, og meget lang ettersmak. En skikkelig høydare den kvelden for min del. Dette er som en svak kopi på en maskin som er nesten tom for toner. Ikke udrikkelig. Ikke noen tydelig duft av vått papp eller lignende, men tydelig nok siden jeg hadde en relativt fersk kontrast å måle mot. Likevel mer drikkelig enn vinen over.

69/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Kjellerviner i april - del I

2010 Lucien Muzard Santenay 1er Cru Maladière

Litt bruning kan merkes når den blir helt i glasset, men i glasset er dette ikke så lett å se. På duft er den først litt tilknappet, men åpner seg ganske fort med bringebær, litt våt jord og et ørlite snev av fat. I munnen er den på den litt strenge siden, men det er nok frukt til at dette bare styrker den som en matvin. Drukket til reinsdyrmørbrad, dampede mandelpoteter, god saus og ymse grønnsaker. Jeg har drukket flere flasker av denne, og tror den er omtrent på topp nå. Den siste flasken skal ikke leve så mange år til. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles

Etter at 2014-årgangen av denne viste klare tegn på oksidasjon, satte jeg alle Chidaine viner jeg har som er eldre enn fem år i "drikke snart kategorien." Denne er den første i den køen, men viste ingen tegn på oksidasjon eller andre tegn på forfall til tross for (eller kanskje på grunn av?) at 2015 var et varmere og mindre syrlig år enn 2014. Upåfallende strågul farge. Duft med gule epler, hvit pepper, og et syrlig lime-preg. I munnen frisk og senete, men den har også god fylde. Satt som et skudd til en mangfoldig fiskesuppe. (Flasken var kjøpt i Paris i 2017)

Chidaine er en av verstingene på flaskefronten. Flasken alene veier over 750 gram. Til gjengjeld er korken kort og kjip. Her bør produsenten omvurdere investeringene og heller gå for Diam korker og heller spare på glasset. Det er korkene som viser at produsenten bryr seg om produktet og om kundenes opplevelse, ikke en miljøversting som glassproduksjon og transport. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Litt vandig kant, og en liten aldersindikasjon på fargetonen også. Duften er dyp, med mange lag. Det er syrlige kirsebær, hibiscus og møbelpolish som dominerer. I munnen er den frisk, og ikke minst lang. Det er ikke elegansen eller harmonien som dominerer, men den matvennlige pågåenheten gjennom hele smakskurven. På ingen måte uferdig, men heller godt inne i drikkevinduet. 

Gjenkjøp? - Helt klart!

2005 Domaine Arlaud Gevrey-Chambertin 1er Cru Aux Combottes

Ikke dekantert - i likhet med de aller fleste burgunderne jeg drikker. Litt grumsete. Dyp duft av kjøttkraft, jord og orientalsk krydder. Den avslører også friskheten på duften. I munnen er den frisk og presis, og i begynnelsen er den litt tynn mot slutten av smakskurven. Men det bedrer seg med tid i glasset og høyere temperatur. Jeg kunne ønsket meg mer dybde i frukten og en lengre ettersmak, men dette er kritikk på et høyt nivå. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Alle disse vinene ble drukket i heimen med dertil egnede glass fra Zalto eller Riedel. 

Beaune og omegn 2019

Faiveley Beaune 1er Cru Clos de l’Ecu 2019 kr 510

Klar duft av jordbær, men mest eik. I munnen litt løs og ufokusert. Dårligst og dyrest av disse tre. Her har de ikke truffet med eikebruken. 

Leroux Savigny 1er Cru Les Haut-Jarrons 2019 kr 452

Klar og parfymert duft med rød frukt. God fylde, med lang og frisk ettersmak. Griper godt i munnen også. Et av de aller beste kjøpene blant vinene i denne smakingen, og jeg fikk kjøpt meg et par flasker før de gikk tom. Om man skulle utsette noe på denne vinen, er det at alkoholen merkes litt godt. (Vinmarken ligger i den bratte skråningen på venstresiden rett nedenfor motorveien A6 når man kommer ned bakken mot Beaune fra nord.)

Tollot-Beaut Chorey-lès-Beaune 2019 kr 420

Her har de ikke spart på glasset i flasken. Totalt unødvendig og miljøfientlig! Vinen er mild, klar og fruktig. Snerper litt i munnen - på en fin måte. Jeg kunne tenkt meg mer presisjon i frukten, men det er en kritikk som går igjen på flere av vinene. Dette er en stillferdig og fin vin, men den lever kanskje ikke helt opp til omtalen fra journalistene som smakte den før slippet. 

(Bildet er fra Hospice de Beaune) 

Rød burgund 2019 - del 1 (Côte de Beaune sør)

Leroux Blagny 1er Cru La Pièce Sous le Bois 2019 kr 584,00

Duft av friske røde bær. I munnen merkes eik (vanilje) og jordbær. Ikke så fokusert og presis som jeg skulle ønsket meg (jeg har kjøpt denne til kjelleren). Fine tanniner (noe som går igjen i denne smakingen) og god struktur på vinen. Lovende, men jeg kunne tenkt meg mer presisjon i munnfølelsen. 

Dette er altså en rød Meursault, for Blagny er en husklynge og hvitviner fra samme vinmark heter Meursault 1er Cru La Pièce Sous le Bois og koster gjerne nesten det dobbelte. Den ligger ganske høyt helt mot grensen til Puligny-Montrachet, og over Meursault 1er Cru Perrières. Vinen er utsolgt fra importør, men er å finne på noen pol. (Bildet: Vinmarken "stykket under skogen")

Faiveley Monthelie 1er Cru Les Duresses 2019 kr 375

Lysest på farge av disse, klar, og desidert billigst også. Litt diffus på duft (og litt kald). I munnen merker man vinmakingen (eikebruk). Ganske mild, med et forsiktig avtrykk i munnen. Men det var et første inntrykk, for strukturen gjør seg mer bemerket etter hvert. Meget god pris på denne vinen, som jeg også har handlet inn til kjelleren. Jeg tror ikke den skal ligge like lenge som den over. Utsolgt over alt.  

Glantenay Volnay 2019 kr 540

Mer klar og presis på nesen enn begge de to vinene over, og det er også god dybde i frukten. Fast men vennlig struktur. Dessverre utsolgt, men en del pol har andre cuvéer fra denne for meg tidligere ukjente produsenten i Volnay. 

(Fra en smaking jeg ledet i Vitis Bergensis 20.2.2022)

Røde landsbyburgundere 2017

Faiveley Monthélie 1er Cru Les Champs Fuillot kr. 360

Dufter generell rødfrukt. I munnen er den lekker, senete og med god struktur. Men avslutningen er litt løs. Konklusjonen er likevel at dette er nok et eksempel på at Faiveley i 2017 har truffet planken når det gjelder røde burgundere. I skrivende øyeblikk er dette en vin bare kunder som drar til Sarpsborg kan skaffe seg. 

P. Rion Chambolle-Musigny Vielles Vignes kr. 550

Her er duften friskere og mer tydelig enn på vinen over. Det er litt bringebær. I munnen er den strukturert men finslig, og ettersmaken er det ingen ting å si på. I ettersmaken kommer det også et innslag av roser. Den er et godt hakk opp fra vinen over, men det avspeiles så til de grader i prisen også. Finnes fortsatt på en god del pol. 

B. Leroux Gevrey-Chambertin Vielles Vignes kr. 485

Her er det mer trøkk i duften enn i noen av vinene over, men også et tydeligere fatpreg. Frukten er kjølig og lekker, og i munnen er det godt grep, intensitet og lengde. Tross det generelle prisnivået på burgundere er dette et meget bra kjøp. Jeg sikret meg et par flasker nettopp. 

Bourgogne Rouge

P. Rion Bourgogne Rouge 2016

Friske bringebær og litt fat. Fine, knasende bringebær også i munnen. Relativt fast, og den av disse tre som har mest struktur. Akkurat her var 2016 å foretrekke, men nå er det 2017 (til 266 kroner) som gjelder ute i de butikkene som har den. 

Arlaud Bourgogne«Roncevie» 2017 kr. 290

Litt stum, ørlite jordbær, og en merker fatbruken også i munnen. Arlaud har ellers redusert fatbruken i sine viner, og det er et klokt valg. Strukturen i denne vinen er også bra, men vinen over var mer presis. 

B. Leroux Bourgogne Rouge 2017 kr. 288

Ganske lys. Dufter fat og jordbær. Strukturen er slank, men vinen er intens. Likevel kunne den med fordel hatt mer konsentrasjon og stuffing. Det er syren som bærer den. 

(Fra en smaking i februar som jeg ledet.)

Kjellerviner i mai

Nervi Gattinara Vigne Molsino 2011
Ikke veldig klar på farge, men det var heller ikke noe merkbart bunnfall da jeg dekanterte (ca. en time før). Fargen sladrer ikke spesielt om Nebbiolo, og den er verken spesielt lys eller mørk til Nebbiolo fra Piemonte å være. Duften går i retning edelt treverk, og er også typisk sur-søt. I munnen er den overraskende smidig og fyldig, og tanninene gjør ikke noe ugagn.

Gjenkjøp? - Ja. 

B. Leroux Bourgogne Rouge 2015
Noen langvarig gjest i kjelleren var ikke denne vinen, men men. Jordlig duft, og etter hvert kommer det en klokkeklar tone av duggfriske bringebær av det intense slaget. Fylden er ikke all verden, men 2015-frukten fornekter seg ikke. Den er til å smatte på. Ettersmaken finnes, men den er ikke av det uttrukne slaget. Vinen kan gjerne drikkes litt varmere enn det ofte foreslåtte 15 grader. Det har fylden godt av. Vinen er god, men Lequin-Colins Santenay Vielles Vignes fra samme årgang er klart bedre.

Gjenkjøp? - Ja. 

Mosbacher Ungeheuer GG 2008
Utrolig lekker Riesling. Fremdeles lys etter ti år. Bare 12,5%. Duft av litt symaskinolje og sitronterte. Med tid, luft og høyere temperatur kommer det mandarin i smaken, sammen med et tydelig kalkmineralsk drag. I munnen er den smidig uten å bli viskøs, elegant treffer den det rette punktet, og gir stor undring over den fine harmonien mellom eleganse og dybde. Herlig vin.

Gjenkjøp? - Absolutt.

Château Vieux Bonneau 2005
Stor årgang, men ingen stor vin. Ikke misforstå - vinen var god og alt, men den var først og fremst meget god og imponerende til å være en lavt rangert vin på 13 år. Dufter til dels tyttebær. Aromatisk,  og stram uten å bli knoklete. Det blir jo ikke noen stor vin, men meget god matvin til en meget god pris.

Gjenkjøp? - Ja. 

Ratti Barolo Marcenasco 2006
Dønn mørk. Dufter som den skal: Tjære og syltede kirsebær, og litt edelt treverk. Både fyldig, stram og god lengde. Satt som skudd til bakt stangekylling og risotto.

Dessverre var det den siste av mine Marcenasco'er. Den ble oppdaget, og produsenten overeiket den og satte opp prisen. Denne betalte jeg fattige 250 kroner for i 2010. Rekken av Marcenasco'er i flere årganger har vært av de beste kjøpene jeg har gjort noen gang. 

Alt var bedre før. I alle fall nesten alt. 

Gjenkjøp? - Oh yes! Hele produksjonen (Give or take). 

Pol Roger Brut 2002
Har fått et eldre preg på farge, men ganske moderat. Først er den litt hul, og bitter først i ettersmaken. Men det er temperaturen. Etter som flasken kjøles ned får vinen også struktur og fylde. Duften er fersk aprikos og sitronterte. I munnen er moussen forbløffende heftig til 16 år å være. Ganske kremete i munnen, og lang avslutning med et tydelig sitruspreg. God vin, men den har vel ikke all verdens tid på seg. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Raveneau Chablis 1er Cru Butteaux 2002
Kliss lik en Puligny. Ikke en gang mer syre som sladrer om et opphav lengre nord. Flott vin. Rik men stram. Men ingen kan hevde at denne vinen er terroir-typisk.

Gjenkjøp? - Ja. Nå koster disse skjorta og vel så det. 

En hvit en rød

Dom. Souyris Le Chemin 2014 kr. 172

Dette er en ganske underlig vin: en Chenin Blanc fra Herault i Languedoc - ikke langt fra der vi bruker å feriere. Den er fast, mineralsk og lite innsmigrende. Duften - når den kommer - er av flint og appelsinstein. Når temperaturen øker er det også et lite drag honning. Finnes på de største polene: kategori 6.

Leroux Bourgogne Rouge 2012 kr. 268 

Produsenten er en av Burgunds beste negocianter, men denne vinen innfridde ikke. Jeg fikk den servert blindt, og mye tydet på at det kunne være en Barbera: ganske dyp rød farge, tydelig eikesniff, saftig og syrlig men med lite innslag av tanniner. Jeg var ikke videre begeistret.

Jeg ble enda mindre begeistret da identiteten kom for en dag. Denne typen vin skal være lettere, friskere og mer tydelig bærpreget. Finnes på noen pol. 

Nuits-Saint-Georges og Gevrey-Chambertin 2012

B. Leroux NSG 1cru Aux Thorey 2012

En av de frutigste og fyldigste vinene i smakingen. Forførende. 

H Gouges NSG 1er Cru Clos des Porrets 2012

Gouges er kjent for å lage viner for lang lagring. Generasjonsskifte har kanskje gjort dem litt mindre lagringskrevende, men likevel... Her er det lite som formidles per i dag. Litt reduktig (gummi), men en elegant struktur. Disse vinene er det lite å si på når de er modne, men de har lite å si på dette stadiet

B. Leroux Gevrey-Chambertin 1cru Les Goulots 2012
En av smakingens beste - kanskje den beste. Rik og rund sammenlignet med de to andre i flighten. Elegant, lekker og harmonisk. En virkelig flott vin, som ikke leverte noe som minnet om sin kommune. Om man skal tro på "læreboka", da. Men den er jo ofte helt ubrukelig i Burgund.  

Volnay 2012

Vitis-smakingen 8. mars fortsetter her med tre viner fra Volnay.

Benjamin Leroux Volnay 1cru Clos de la Cave des Ducs 2012
Her dufter det først permanent - som når damene i min oppvekst skaffet seg krøller i håret - men det gir seg litt etter hvert. Litt foruroligende er det likevel. I munnen er den flott og lekker, men ettersmaken er litt i korteste laget synes jeg.

Bouchard Père Volnay 1er Cru Cailleret Ancienne Cuvee Carnot 2012  
Litt diffus duft i retning jordbær. Flott og frisk i munnen med både spenning og dybde. Skuffelsen kommer med ettersmaken som tørrer i overkant mye. Bouchard Père overbeviser ikke helt denne kvelden - heller ikke med vinen fra parsellen de kjøpte først - fra en kar som hette Carnot - da familien slo seg opp som vinrpodusenter i Burgund.  

d'Angerville Volnay 1er Cru Champans 2012   
Første sniff sier "dritt", eller merde som det heter på de kanter. Så blir det mer geranium/geraniol - som mange kanskje vil kalle "vegetal". Meget intens i munnen. Mest konsentrasjon, "tygde", av disse tre vinene. Totalt sett også den klart beste - men den koster også 100-150 kroner mer. (Foto: Wine-Searcher.com)

Beaune og Volnay 2010

Beaune 1er Cru Bressandes (A. Morot)
Klar, lekker, duft av fioler, har både balanse og harmoni. Lang.

Beaune 1er Cru Theurons (A. Morot)
Fioler, bringebær og rabarbrasyltetøy. Igjen: balanse og harmoni - og en flott lengde. Likevel, dette er (marginalt) den beste av disse to.

Beaune 1er Cru Grèves Vigne l'Enfant Jèsus (Bouchard)
Dufter litt jordbær, smidig, elegant og nesten overjordisk. Det er som den flytende versjonen av å sveve på skyer. Det er først etterpå at man merker at den har bitt seg fast i munnen også. Jesusbarnet er i sannhet et mirakel! - så bildet av den får pryde innlegget også.

Jeg priser meg lykkelig for at jeg fikk tusket til meg et par flasker av denne. Ung burgund blir neppe så mye bedre enn dette. Det er ikke uten grunn at Bouchard "viser" denne samtidig med Grand Cru Chambertin Clos de Beze. Jasper Morris bedømmer Grève som exceptional premier cru, og Bouchards parsel som dens filet mignon. Cuveen beskriver han som 'an unusually rich Beaune with velevety depths.' Han er som vanlig på trygg grunn.

Volnay 1er Cru Clos de la Barre (Jadot)
Sursøt stil, litt eik, fint bitt i munnen, men helt i balanse.

Volnay 1er Cru Champans (d'Angerville)
Klar, fruktig, lineær og lekker vin. Fokusert og forførende. Superb! Heldigvis fikk jeg lagt noen av denne i kjelleren også.

Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs (Benjamin Leroux)
Korket.

Alle disse vinene, med et opplagt unntak for den siste, var et merkbart nivå eller to over selv de beste på Bourgogne Rouge nivå. 2010 årgangen "respekterer" kvalitetsnivåene på en måte som 2005 årgangen ikke gjorde, kan det virke som.