Dufter generell rødfrukt. I munnen er den lekker, senete og med god struktur. Men avslutningen er litt løs. Konklusjonen er likevel at dette er nok et eksempel på at Faiveley i 2017 har truffet planken når det gjelder røde burgundere. I skrivende øyeblikk er dette en vin bare kunder som drar til Sarpsborg kan skaffe seg.
Her er duften friskere og mer tydelig enn på vinen over. Det er litt bringebær. I munnen er den strukturert men finslig, og ettersmaken er det ingen ting å si på. I ettersmaken kommer det også et innslag av roser. Den er et godt hakk opp fra vinen over, men det avspeiles så til de grader i prisen også. Finnes fortsatt på en god del pol.
Her er det mer trøkk i duften enn i noen av vinene over, men også et tydeligere fatpreg. Frukten er kjølig og lekker, og i munnen er det godt grep, intensitet og lengde. Tross det generelle prisnivået på burgundere er dette et meget bra kjøp. Jeg sikret meg et par flasker nettopp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar