Druetypen er Tocai Friuliano (området grenser til Friuli i Italia). Duften er epleskall og sukret rabarbra med volatile blaff av rødsprit, fargen lysebrun og grumsete. Liten tvil om at vi er i naturvinens verden, med andre ord. Fint grep i munnen og bra ettersmak, men det blir for mye støy i smaksbildet og fuselpreg for min smak. Og som så mye "naturvin", så smaker det av vinmakingen og ikke av stedet.
Stekar Jankot 2013
Lysebrun som den ett år eldre utgaven, men klar! Ellers mye som over, som man vel kan vente, men den er mer avdempet og harmonisk. Knusktørr og flott i munnen, og en interessant vin. Best av disse tre, har jeg notert meg.
Stekar Jankot 2017 kr. 359
Denne yngste utgaven er lys og grumsete. Dufter sitrus og trelim, aromatisk og frisk. Det kommer også litt té og hylleblomst etter hvert, samt grapefrukt. Fin munnfølelse. Nest best av disse tre. Denne har fått skallkontakt på fire uker (og noe det samme er trolig tilfelle for vinene over), og blir ofte klassifisert som "oransjevin." Det høres utvilsomt bedre ut enn "brunvin" - som nok er nærmere den kromatiske sannheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar