Kjellerviner i april - del I

2010 Lucien Muzard Santenay 1er Cru Maladière

Litt bruning kan merkes når den blir helt i glasset, men i glasset er dette ikke så lett å se. På duft er den først litt tilknappet, men åpner seg ganske fort med bringebær, litt våt jord og et ørlite snev av fat. I munnen er den på den litt strenge siden, men det er nok frukt til at dette bare styrker den som en matvin. Drukket til reinsdyrmørbrad, dampede mandelpoteter, god saus og ymse grønnsaker. Jeg har drukket flere flasker av denne, og tror den er omtrent på topp nå. Den siste flasken skal ikke leve så mange år til. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles

Etter at 2014-årgangen av denne viste klare tegn på oksidasjon, satte jeg alle Chidaine viner jeg har som er eldre enn fem år i "drikke snart kategorien." Denne er den første i den køen, men viste ingen tegn på oksidasjon eller andre tegn på forfall til tross for (eller kanskje på grunn av?) at 2015 var et varmere og mindre syrlig år enn 2014. Upåfallende strågul farge. Duft med gule epler, hvit pepper, og et syrlig lime-preg. I munnen frisk og senete, men den har også god fylde. Satt som et skudd til en mangfoldig fiskesuppe. (Flasken var kjøpt i Paris i 2017)

Chidaine er en av verstingene på flaskefronten. Flasken alene veier over 750 gram. Til gjengjeld er korken kort og kjip. Her bør produsenten omvurdere investeringene og heller gå for Diam korker og heller spare på glasset. Det er korkene som viser at produsenten bryr seg om produktet og om kundenes opplevelse, ikke en miljøversting som glassproduksjon og transport. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Litt vandig kant, og en liten aldersindikasjon på fargetonen også. Duften er dyp, med mange lag. Det er syrlige kirsebær, hibiscus og møbelpolish som dominerer. I munnen er den frisk, og ikke minst lang. Det er ikke elegansen eller harmonien som dominerer, men den matvennlige pågåenheten gjennom hele smakskurven. På ingen måte uferdig, men heller godt inne i drikkevinduet. 

Gjenkjøp? - Helt klart!

2005 Domaine Arlaud Gevrey-Chambertin 1er Cru Aux Combottes

Ikke dekantert - i likhet med de aller fleste burgunderne jeg drikker. Litt grumsete. Dyp duft av kjøttkraft, jord og orientalsk krydder. Den avslører også friskheten på duften. I munnen er den frisk og presis, og i begynnelsen er den litt tynn mot slutten av smakskurven. Men det bedrer seg med tid i glasset og høyere temperatur. Jeg kunne ønsket meg mer dybde i frukten og en lengre ettersmak, men dette er kritikk på et høyt nivå. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Alle disse vinene ble drukket i heimen med dertil egnede glass fra Zalto eller Riedel.