Atomkraft i Norge?

Bør Norge satse på atomkraft? Ja, mener visst landsmøtet i Høyre. I alle fall forskning på atomkraft. Jeg mener nei, og grunnene til det er overveldende gode. (Bildet: Fra kontrollrommet til reaktoren i Halden. Jeg var nabo til denne i et halvt år)

Spørsmålet om Norge bør satse på atomkraft er forskjellig fra spørsmålet om atomkraft er en del av svaret på de utfordringene vi har med global oppvarming. Jeg tror land som har en atomkraftindustri og kompetansen som trengs bør videreføre disse programmene, og kanskje også utvide disse. At Tyskland legger ned sin atomkraftindustri, for eksempel, er en gedigen tabbe i dagens situasjon. 

Men for at Norge skal satse på atomkraft må det være det beste av flere andre alternativ. Det første spørsmålet vi må stille er om vi har noen særlige forutsetninger for å lykkes bedre med atomkraft enn andre land. Gitt at våre ressurser, for eksempel i form av kvalifisert personell eller naturressurser, er begrenset kan vi ikke satse på alt samtidig. 

Her har vi ingen naturlige forutsetninger på vår side. Vi har ingen personer som har utdanning eller erfaring i å generere strøm kommersielt fra atomkraft. Sverige og Finland, for å nevne to land vi har kraftforbindelser til, har en moden atomkraftindustri. De har derfor betydelig bedre forutsetninger for å satse på dette enn det vi har. 

Hva med Thorium? Norge har Thorium-ressurser. Over 40% mer enn Sverige, men langt mindre enn India, Brasil, USA, Australia, Tyrkia, Russland og noen andre land. Alle disse har egen atomkraftindustri, og står derfor langt foran Norge i et eventuelt kappløp for å utvikle kraftproduksjon fra Thorium. Skulle et lite land uten relevant industri bruke store ressurser på noe vi har dårligere forutsetninger for enn andre og større land? Nei. 

Dessuten har ingen Thorium-reaktorer til nå vært lønnsomme. De få som finnes har vært og er enorme subsidiesluk, og sånne har vi mange nok av her i landet. 

Der Norge har overveldende ressurser, er på vindkraft. Få om noen land har en lengre og mer vindutsatt kystlinje, og regner man også med vindkraft til havs har vi helt enorme ressurser. Til forskjell fra atomkraft er denne kraften mye billigere å bygge ut, den kommer raskere i produksjon, avfallet lar seg håndtere uten fare for betydelige helseskader i flere generasjoner, og er 100% fornybar. Vinden vil fortsette å blåse så lenge planeten og atmosfæren er her. 

Tilhengerne av kjernekraft har ett godt poeng: Vinden blåser ikke nødvendigvis når vi trenger kraften. Men det er derfor vår miks med vannkraften er så genial. To fornybare energikilder som er rimelige og utslipps- og (bortimot) avfallsfrie. Vi er videre godt forbundet med land som har atomkraft allerede, og de har en moden industri vi ikke trenger å bruke store ressurser på å bygge opp. 

Ingen ser ut til å tørre å utfordre lobbyen mot vindkraft her hjemme. Til tross for at det er der vi har våre fortrinn og der vårt viktigste bidrag må ligge. 

The answer, my friend, is blowing in the wind!