Faiveley 2022 og 2023

 

Faiveley Nuits-Saint-Georges Les Montroziers 2023 kr 700

Duft av rødfrukt. Lett, saftig og frisk i munnen. Ikke noe tungt og rustikt preg ved denne lieu-dit'en i det hele tatt. Meget god lengde. ★★★★

Faiveley Beaune 1er Cru Clos de l'Ecu 2022 kr 785

Floral duft. Preget av letthet og eleganse. En lekker og forførende vin som jeg for lengst har sikret meg. God pris i dagens marked. ★★★★★

Faiveley Chambolle-Musigny 2023 kr 800

Duft av bringebær, og preget tvers igjennom av letthet og eleganse. Fin vin, men langt fra den mest substansielle. Nå er det 2024 som allerede står i listene, men jeg tror 2023 fortsatt står i en del hyller. Selv i burgundermarkedet, som er sin egen verden, er 800 for en landsbyvin ganske stivt. ★★★

Faiveley Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Porêts Saint Georges 2023 kr 999

Saftig, smidig og lett stil. Nok en spiker i kisten til lærebokversjonen av Nuits-St.-Georges. Ingenting "varmt" eller "syltet" ved denne vinen, som noen forbinder med årgangen. ★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, og i konteksten til burgundere i dagens marked må man faktorere inn at disse er svært dyre. Stjernene må altså forstås i relasjon til prisene i markedet.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

To "rimelige" hvite fra Burgund

Theulot-Juillot Bourgogne Aligoté sur Clavières kr 286

Aligoté er jo en sjelden gjest i mitt glass. Produsenten holder til i Mercurey, og har også to hvite Mercurey på polet til høyere pris. Noen har visst gjort Aligoté til en mer verdsatt drue (enn til bare å inngå i Kir), herunder Aubert de Villaine, men denne vinen sviktet hvis målet var å omvende meg. Den er lett og frisk, men alt i alt ganske pregløs. Den har liksom så lite å komme med. ★★★

Latour-Giraud Coteaux Bourguignons Chardonnay 2023 kr 336

En vin med skikkelig stor smak: Både epler og sitrus på duft og smak. Stor fylde, saftig og stor lengde. Virkelig en flott vin. Særlig til prisen. Produsenten har et meget godt rykte, og holder til i Meursault. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Burgunderslipp

En kort liten observasjon fra dagens burgunderslipp på Spesialpolet i Valkendorfsgaten i Bergen. 

Det blir stadig vanskeligere å se forskjell på prisene og varenummeret.

Et godt tips for å navigere: varenummeret ender som oftest i "01" (for 75cl flaske) mens prisene ofte ender med "99,90".

Det var travelt og hektisk inne på kjølerommet (også kjent som "lukket avdeling"), men litt mindre hektisk og fullt av folk enn i foregående år. Jeg tror prisene og årgangens blandede kvalitet har gjort sitt. 

For min del kjøpte jeg to flasker til meg selv av det jeg tror er en "rimelig men god" vin (i den grad disse vinene kan kalles rimelige), og betydelig flere til en smaking jeg organiserer. 

Vanning av vinmarker

Berømte Château Lafleur annonserte 24. august at de forlater Pomerol. Ikke sånn at de røsker opp vinplantene og flytter til andre marker, men de forlater AOC Pomerol med hele regelverket som hører til. Årsaken er klimaendringer og vannstress, og det de mener er for strenge regler tilpasset et annet klima. Fra neste år er deres vin ikke lenger en Pomerol, selv om det er der eiendommen ligger, men en Vin de France - fransk bordvin, altså. Jeg tipper de vil selge på navnet, så noen krise blir det ikke. 2015-årgangen går for over 16.000 kroner på polet, og den mye svakere 2021 for omtrent det halve. (Bildet: vannstresset Merlot i Bordeaux i august 2022 - årgangen er i fokus for spesialslippet i november.)

Aller helst ville de endret reglene for AOC Pomerol slik at de kunne plante mindre tett, at det ble lov til å dekke bakken med organisk materiale, lavere plantehøyde, og ikke minst: tillate begrenset og kontrollert vanning med ressurser utenfra det etablerte vannsystemet. I Bordeaux har vanning vært tillat de i flere årganger i de senere årene, men tillatelsene kommer sent og ofte for sent. 

Det er selvsagt vanningen som er det mest kontroversielle punktet. En vinmaker og en planteforsker fra Israel argumenterer for at Burgund og Bordeaux bør bite det i seg, og tillate vanning. Argumentene er gode, for plantene ødelegges gjennom vannstress, og de som dyrker vindruer i Midt-Østen vet alt om vannstress. 

To briter argumenterer for at det ikke er så enkelt å legge inn vanning for vinmarkene i Bordeaux og Burgund. De minner om at en suksessformel i Bordeaux har vært tett planting på veldrenert jord. Dette tvinger røttene lengre ned, og konsentrerer druene og fører til høyere kvalitet. Men de er helt åpne om at det er et behov for vanning. 

Kostnadene er ett argument mot vanning. De eneste systemene som kan være skånsomme mot vannressursene og gunstige for kvaliteten leverer vannet under bakken og der det gjør best nytte. Disse systemene er så dyre at bare slott som Lafleur kan ha råd til det. 

Men vannressursene er det sterkeste argumentet. Å bruke vannressurser fra elver og annet vil kreve store reservoar. Disse vil i sin tur kreve at vannet ikke bare siger sin veg gjennom bakken, og både i Burgund og i Bordeaux er det porøs grunn. Det å tette reservoarene er igjen svært kostbart. Siste alternativ, å bore etter vann, vil senke grunnvannspeilet. Det er akkurat det man ikke skal, for da vil vinplantene streve ennå mer med å finne vann i grunnen. 

Det skal visst ikke være enkelt. 

Burgund 2021 - del 2

Faiveley Beaune 1er Cru Clos de l'Ecu 2021 kr 735

Duft av jordbær og vanilje (eik). Mye mer frukt og fylde enn i vinene under, men den er litt mer diffus på nesen. Det skyldes nok eikebruken, og noen år i kjelleren vil ordne opp i det. Dette er den klart mest lagringsverdige vinen av disse, til tross for at ettersmaken er kort. Denne Clos'en i den nordlige delen av Beaune er på fem hektar, og den øverste delen er Faiveleys monopol som også er nabo med 1er Cru Les Bressandes. Prisen har gått opp 40 kroner siden klubben kjøpte den, og den er å få på en del pol og på BU. (Bildet er tatt i vinmarken, og er fra Burgundy-Report.)

Jean-Michel Giboulot Savigny-lès-Beaune 1er Cru Aux Fournaux 2021 kr 535

Åffårnå? Det kan man jo spørre når man leser navnet på vinmarken. Duft av friske bringebær, og i munnen mer ren og syrlig frisk enn vinen over. Her er det mindre eik, rett og slett. Men det er ikke all verden til stuffing i denne vinen. Den har mest å by på i nesen, og jeg hadde i alle fall ikke latt den ligge særlig lenge i kjelleren. Inne på at par pol i Oslo, ellers utsolgt.

Jean-Michel Giboulot Savigny-lès-Beaune 1er Cru Aux Serpentières 2021 kr 539,00

Her er det også rødfrukt på nesen, men ikke så tydelig som på broren over her. Frisk i munnen, men mangler litt tanniner. Og spørsmålet her er det samme som for den andre: Er det nok frukt og stuffing til å få et vellykket lagringsprosjekt? Denne har de i skrivende øyeblikk 30 av på Aker Brygge, men den er også å få på bestilling. 

Konklusjonen er at Åffårnå er den vinen det er best å drikke nå, og at Ecu'en er den man må satse på som lagringsprosjekt. 

Burgund 2021 - del 1

11. februar hadde jeg årets årgangssmaking av burgundere i Vitis Bergensis, og vi holdt oss helt til de røde denne gangen. Den aktuelle årgangen har fått en solid prisøkning, på ca. 30% i mange tilfeller, og den knappe produksjonen er den viktigste grunnen. En tidlig blomstring ble fort knekt av en solid frost i april. Resten av året fulgte opp med mye regn og kjølig vær - omtrent som før global oppvarming slo inn for alvor - og resultatet er en "klassisk" årgang. Det vil si: Store variasjoner og variabel modning. Disse vinene hadde jeg faktisk smakt på forhånd, og det var interessant å se om de fortsatt ga det samme inntrykket. Alle var svært lyse på farge, den første lysest og den siste med noe mer dybde. (Bildet fra Auxey-Duresses, Climat du Val til høyre.)

Vaudoisey-Creusefond Auxey-Duresses 2021 kr 430

Dufter røde bær og litt fat. Lett og ledig i munnen, men ikke all verden til avtrykk. Klart på den lette og elegante siden, men det er ikke noe stort tap at den nå bare er å få på Lagunen. 

Vaudoisey-Creusefond  Auxey-Duresses 1er Cru Climat du Val 2021 kr 495

Stum på nesen, men blir litt mer meddelsom med tid i glasset. Ligner, naturlig nok, på vinen over, men her er knappene skrudd opp en god del. Mye mer avtrykk i munnnen, en struktur som merkes. Klassisk burgunder, og det er litt dumt at den bare er å få på Aker Brygge. 

Vaudoisey-Creusefond Pommard 1er Cru Charmots 2021 kr 660

Klassisk Pinot-duft med lyse røde bær og blomster. Forstatt en lett og "klassisk" burgunder her, men her er knappene vridd enda et hakk opp. Framfor alt er det mer fylde og trykk i frukten utover i smakskurven. Denne kunne jeg ha tenkt meg i egen kjeller, men da må jeg ta toget til Oslo S. Den er å finne bare på polet der. 

Trøsten må være at 2022 kommer neste år, og da er det mye mer vin fra en etter alt å dømme mye bedre årgang som skal selges. Dessverre holdes prisene på samme nivå, og det er mange som faller av burgundertoget med disse prisene. 

Rød burgund 2020 - del I

Jadot Cotes de Nuits Villages Le Vaucrain 2020

Lys og litt stum. Ikke helt klar ennå. Frisk bærfrukt er det dog, i retning bringebær. Hardest i kantene av disse tre, og trenger nok noen år. Det er en village-vin fra Comblanchien (som ikke figurerer som egen landsby i klassifiseringen), og vinmarken ligger ved J.F. Mugniers monopol 1er Cru Clos de la Maréchale helt sør i kommunen Nuits-St.-Georges (Premeaux-Prissey). Den kostet 400 kroner, og fikk god omtale. Derfor er den blåst vekk. (Bildet: Comblanchien er kjent for sin kalkstein som ligner mye på marmor.)  ★★★★

Lamarche Bourgogne Haute-Côtes de Nuits 2020

Dette er på mange måter motsetningen til vinen over - gitt at de begge er av samme type og klasse. Ingen harde kanter, og mer utviklet. Den er betydelig mer "feminin" i stilen, og har mye sjarm. Floral og søtlig på duft, med litt vanilje. God frukt. Til 408 var dette det beste kjøpet av disse tre selv om man merker vinmakingen mer her enn hos de andre (noe eik). ★★★★★

Chevillon Bourgogne Rouge 2020

Litt stum, og klart mørkest av disse tre. Dyp rubin. Frukten bikker i retning bringebær, men er ikke veldig tydelig på duft eller smak. God fylde og myk frukt, men med godt feste. Dyrest av disse til 468 kroner, men for lengst sluttsolgt. ★★★★

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Clos de Tarts?

Hvis man kjenner til den hverdagslige og litt ufine betydningen av tart, er dette bildet litt morsomt. Da er det kanskje ikke en "grand crew" som sitter der. ((Foto: Bill Nanson)

To overliggere

Hva gjør man når man har to smaksnotater igjen fra polsmakingen i april? Man lager en skikkelig daff overskrift og lar det stå til. 

Bouchard Père & Fils Meursault Les Clous 2019 kr 700

Dufter litt voks og mer sitrus. Myk på både duft og på munnfølelse. Flott fylde og meget god lengde. Premier Cru kvalitet, men så er det da en stiv pris også. Tørrer godt i munnen som, omtrent, en rødvin. Synd Vinmonopolet ikke presiserer hva slags kork den har, for det er meget relevant. Bouchard Père kjører med Diam korker, og det er meget betryggende. 

Il Palagio Message in a Bottle Bianco 2020 kr 225

Denne var ikke å finne på polet da jeg søkte etter den. Kanskje den er utsolgt? Den røde i 2019 er fortsatt å få. Lys strågul på farge, dufter sitrus og voks med fin balanse og stor intensitet. Dette er ikke noe tull fra Stings italienske vineiendom. Han har sikkert ikke hatt så mye med druene og vinmakingen å gjøre, men dette er virkelig bra. 

Begge vinene smakt fra arrangørens smakerglass.

Burgunderslippet - et hjertesukk

Hjertesukket dreier seg ikke om skyhøye priser eller manglende produksjonsvolumer, selv om disse to forholdene definitivt er hjertesukkverdige. Nei, det dreier seg om en utbredt blindhet for noen helt åpenbare sammenhenger i det norske vinmarkedet. La meg forklare. (Foto: Ole Berg-Rusten/ NTB Scanpix)

Noen later til å tro at alle interessante burgundere fra en årgang slippes ved "burgunderslippet" til spesialpolene omtrent på denne tiden ("første torsdag i februar," i førpandemisk tid). Det er ikke sant. Det har kommet og vil komme mye god og interessant burgund 2019 i de vanlige slippene til bestillingsutvalget (og noen få i det vanlige butikksortimentet). Jeg hadde allerede kjøpt mer burgund 2019 på disse slippene enn jeg kjøpte på slippet til spesialpolene denne uken. Kanskje plukker jeg med meg noen flere som allerede ligger tilgjengelig på nettet, eller som (kanskje?) kommer på slippene i mars og mai. 

Mange, og det er ikke så rent få, tror også at de gode burgundervinene som slippes denne uken er de som får omtale av vinjournalistene. Men disse har smakt 87 viner av 468. Utvalget er gjort av Vinmonopolets folk, og er ikke gjort på basis av at de tror disse 87 er de beste vinene av de 468. 381 viner i slippet er altså ikke smakt og får derfor ikke omtale. Nesten alle av disse er nå å finne på spesialpolene og noen på nettet. Sjansen er stor for at det er flere virkelig gode viner blant disse enn blant de 87 som har fått omtale. 

Per Mæleng i Vinmonopolet skriver dette til meg når jeg spør om kriteriene for utvalg: 

Det skal være et snitt av slippet, ca 1/5 denne gang. Vi prøver å vise vin med en god mengde (etter forholdene ikke alltid lett i Burgund). I tillegg prøver vi å vise frem nye produsenter, gjerne også cuvéer som ikke er altfor dyre. 

Selvsagt er det mer risikabelt å bruke mye penger på vin som ikke har fått omtale, men tenk nå litt over følgende: Det meste av det som kjøpes denne uken vil bli drukket om flere år. Vinene vil (nesten) garantert smake annerledes enn det de gjorde for journalistene da de smakte dem i januar. Det er noe av vitsen med å lagre vin, og viner i denne prisklassen er det all grunn til å lagre. Omtalen vil derfor neppe passe den vinen du kommer til å smake. 

Jeg har drevet med dette i mange år nå, og har opplevd forskjellen mellom omtalen og opplevelsen. Ikke bare det, men også de store blunderne som vi alle - også vinjournalistene - gjør i sine gjetninger om fremtidig utvikling og potensiell kvalitet. 

Så mine råd er:

• Undersøk på Vinmonopolets sider hva som finnes av burgund 2019. Sjansen er stor for at noen av disse vinene er minst like gode som de du gikk glipp av.
• Kjøp fra de 381 vinene som ikke ble smakt av journalistene. Kjente og gode produsenter, eller andre viner av produsenter med viner som fikk god omtale. 

Tre hvite burgundere

Latour-Giroud Bourgogne Blanc 2019

Dufter voks og blomster. I munnen rund og fyldig med bra trøkk og ditto lengde. Meget god vin til prisen, men ser dessverre ut til å være utsolgt allerede.*

Jean-Louis Chavy Puligny-Montrachet 1er Cru Les Folatières 2016

Jeg møtte gamlefar Gerard Chavy da jeg var innom denne adressen i 2001. En meget beskjeden og hyggelig kar (tross at jeg vekket han fra middagsluren) med svært gode viner, og jeg kjøpte med meg denne vinen i 1996-årgangen tror jeg. I 2003 delte sønnene eiendommen mellom seg. Denne vinen er fortsatt ganske stum og reduktiv. Det er mest røyk og svovel, og syrenivået er det ingenting å utsette på. Med tid i glasset kommer også mer fruktsødme. Om noen har denne vinen i kjelleren, så vil jeg tilrå minst fem og helst ti år til før den serveres. Mye tyder på at det ikke er noen overhengende fare for prematur oksidering. **

Henri Germain Meursault 1er Cru Les Charmes 2015

Dette er som en parodi på en Meursault slik de liksom skulle være i henhold til læreboka. Outrert aroma av smør, nøtter og røyk. Godt i overkant av hva som godt er - som en tivoliversjon av Meursault. I munnen er det mye sødme samt mer av det som nesen indikerte. Det er sikkert noen som mener dette er gode greier, men jeg er svært uenig. **

*Smakt på VP smaking i oktober fra arrangørens standardglass.

** Smakt i privat lag 25.9.2021 fra Riedel Burgund. 

Burgund 2021

I år ble Burgund rammet av den verste vårfrosten noen gang; en litt paradoksal effekt av klimaendringene. 

Men det som ikke var så paradoksalt var at planteveksten hadde kommet så langt fordi det var sommervær i slutten av mars. Når så frost ned til 7-8 kuldegrader rammet noe senere, var det særlig Chardonnay som fikk støyten siden denne druetypen kommer tidligere i gang enn Pinot Noir.

Her har vi en svært god og nyttig gjennomgang av årgang 2021. Dobbeltklikk for å få fullt utbytte. 

Kjellerviner i påsken - del I

2013 Jadot Côte de Nuits Villages "Le Vaucrain"

Noe bruning i fargen, men slettes ikke mye. Dufter først Nuits-krydder (mest Allehånde), jord og modne bringebær. I munnen er det mye syre, og den virker tynn og gammel - typisk "tørket ut." Men mye kan skyldes temperaturen. Den ble tatt rett fra vinskapet på ca. 14 grader. Ganske riktig. Jo mer temperatur den får, jo mer fylde og frukt er det. Når den vel og vakkert har fått omtrent romtemperatur, så får den ikke bare grei fylde, men også et preg av lysere og friskere frukt. Her er bringebærene nå mer fremtredende, og det har i tillegg kommet et tydelig lag av granatepler. Den blir riktig lekker, rett og slett, men forblir på den skrinne siden. 

Den burde vært drukket for flere år siden, men ble nok liggende fordi lappen sa "Vaucrain" noe jeg assosierte med Nuits-Saint-Georges 1er cru marken Vaucrains. Denne vinmarken ligger i "mellomlandsbyen" Comblanchien, rett sør for området til AOC Nuits-Saint-Georges, rett sør for landsbyen Premeaux der flere vinmakere med etternavnet Rion holder til. "Le Vaucrain" ligger like sør og opp bakken fra 1er Cru Clos de la Maréchale (Nuits-Saint-Georges) som er J.F. Mugniers monopol. Landsbyen Comblanchien er mest kjent for marmorbruddene. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2014 François Chidaine Vouvray Clos Baudoin

Fargen har fått en del dybde, så det er tydelig før nærkontakt at dette er en vin med modning. Duft av modne stikkelsbær, sitrus, honning og litt dyrepels. I munnen er den frisk, men den har også fylde uten fedme. God, men ikke overveldende, lengde. Flott vin som var godt likt rundt bordet. 

Men som før med Chidaine: Denne flaska veier 1650 gram. Det betyr at glasset veier mye mer enn vinen, noe som er klimafiendtlig i høyeste grad. Kjøpt for 380 kroner i på slipp i november 2020. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Ch. des Estanilles Faugères Clos du Fou 2015 kr. 301

Da jeg fikk smake hjortesteiken endret jeg vinvalget umiddelbart. Med fløtebasert saus, potetmos og grønne bønner trengte vi mer fruktighet og trøkk i vinen enn den modne bordeauxen eller den modne C9dP'en kunne by på. Mer ungdommelig kraft, rett og slett. Her er det 95% Syrah, og den kommer fra et område like i nærheten av der vi bruker å feriere. Det blir produsert bare ca. 2.500 flasker av denne vinen i året. (Faugères, landsbyen, på bildet.)

Mørkerød. Dufter mørke bær og lær, men det har også kommet til noen lysere toner siden sist jeg smakte den. Flott fylde og fruktig trøkk i munnen, med fine og effektive tanniner i slutten av smakskurven. Det er et lite blaff med alkohol på starten av ettersmaken, men den skjemmer ikke vinen nevneverdig. Likevel er det det eneste som kunne tippet terningen fra seks til fem. Dessverre er det bare kunder i Sandes og på Hamar som får tak i denne vinen. Kommer jeg forbi en av de stedene i sommer så skal jeg stikke innom polet - selv om jeg har flere flasker igjen. En kan godt ha en kasse av denne liggende. 

Gjenkjøp? - En kasse. 

Burgund 2017 - de hvite

Det virker så fjernt nå - 20 personer skulder ved skulder rundt et bord som sniffer, gurgler og spytter vin. Når jeg skriver dette var det to måneder siden smakingen av Burgund 2017 i Vitis Bergensis som jeg ledet, og jeg undrer meg på når vi skal smake vin sammen igjen. (Bildet: Hôtel de Ville i Meursault)

Matrot Meursault kr. 460

Dufter mest sitrus, og noe fat. Tradisjonell stil på den stramme siden. I munnen ligger den på et mellomnivå - mellom fet og bred, og spiss og stram. Grei lengde. En slags McMeursault - og det er ikke noe galt i det. Jeg minner også om mitt besøk hos Matrot i 2011.

Clement Meursault Vireuils kr 641

Dette er en lieu dit, en vinmark med eget navn som ikke er Premier Cru eller Grand Cru. Den er ikke så aromatisk som vinen over, men ellers mye det samme (som man jo kan vente gitt disse parametrene. Litt slankere, mer spenst og intensitet er det. God lengde, og den har en intensitet som utmerker seg i denne flighten. 

Clement Meursault Narvaux kr. 651

Også en lieu dit. Denne er mye mer tropisk enn de to over, og in your face. Altså tydelig, på grensen til overtydelig, i uttrykket. Skikkelig ubeskjeden. Minner ellers om vinen over, men ikke så presis. Her er det også god lengde. 

J. Carillon Puligny-Montrachet kr. 679

Her er det også fat og sitrus - det venter man seg fra hvit burgund. Skikkelig fet i munnen - noe som tradisjonelt har vært mer et kjennetegn fra Meursault enn fra Puligny. Men her er også meget god spenst, men totalt sett er de to vinene over bedre.

De to vinene fra Pascal Clement utmerket seg, og skilte seg også klart fra hverandre. Matrot er kanskje det beste kjøpet - en kommer jo fra det en tredjedel billigere, omtrent. Når man drikker den alene, og ikke som kontrast mot de andre i en flight, så vil man neppe savne kvalitetene til de dyrere vinene. Men: De fleste er jo slik skrudd sammen at man gjerne vil ha noe bedre hvis det finnes.  

Kjellerviner i oktober

2004 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Lær og edelt treverk, ganske så frisk syre også. Solid vin til flere varianter av får til flott lørdagsmiddag. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine Lamy-Pillot Chassagne-Montrachet 1er Cru La Boudriotte Rouge

På den mørke siden, og på duft er det først en del italienske dufter. Med det mener jeg edelt treverk og møbelpolish. Fruktene er definitivt av den mørke sorten. Men med tid i glasset blir fruktene mer knallrøde og treverket viker plass for mer tydelige Pinot-markører. Duftene er lyse, smaken passe fast, og ettersmaken lang. Røde viner fra Chassagne er lavt vurdert, men her er årgangen inne og løfter dette til et helt annet nivå. 

2005ere jeg har smakt til nå har gjerne vært i det mørkere toneleiet i relasjon til regionens viner generelt, men jeg er åpen for at det er et fenomen som vil endre seg med alder. Denne vinen var i flytsonen, men holder sikkert i fem år til. Minst. 

Gjenkjøp? You bet! Til 269 kr. var dette et røverkjøp av dimensjoner. 

2005 Dönnhoff Dellchen Riesling Spätlese

Lys gulgrønn, duft av regnvann og sitronterte, i munnen også litt petroleum. Sødmen ligger der litt under, og har ikke forduftet på elleve år. Fin friskhet og syre balanserer sødmen fint, og vinen er harmonisk og lettdrikkelig. 

Gjenkjøp? - Kanskje. 

2007 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Duft av flint (som blåser av), dyrepels og noe mer udefinerbart men helt klart Chenin-indikerende. Solid og kraftig vin. Folk som ikke er inne i vinverden snakker ofte om vin med mye og lite smak, og dette er definitivt en av de hvite vinene som har mest smak. 

Gjenkjøp? - Soleklart. 

2005 Domaine Alain Burguet Bourgogne Les Pince Vin

Mørk for alder og nivå - men ikke for årgang. En litt krydret stil som sladrer om Nuits-siden. Solid, fyldig og god lengde. Igjen for nivået. Ingen kompleksitet, men så tok jeg jo denne tidlig også da. 11 år er ikke noen alder selv for en Bourgogne Rouge i denne årgangen.

Gjenkjøp? - Ja. 

Tre burgundere

Vi starter med de to hvite fra mindre berømte kommuner, men produsentene har det ryktet som kommunene mangler. Girardin som solid masseprodusent (relativt sett) og Leflaive som produsent av noen av de mest ettertraktede hvite burgunderne.

Girardin St.-Romain Vieilles Vignes 2013 kr. 280

En flott sentralburgunder til en grei pris. Her er det mest som skjer tidlig i smakskurven, mens slutten forsvinner noe. Fin balanse i vinen, som vitner om at den trolig vil utvikle seg fint til å dekke hele smakskurven etter noen år i kjelleren. Fremdeles å få på BU, og på Sletten i Bergen og Günerløkka i Oslo.

Leflaive & Associés Rully 1er Cru 2013 kr. 460

Duft av sitrus og dusjforheng. Med sin eleganse og fylde er vinen en klassisk burgunder i munnen, og kvaliteten understrekes av lengden i ettersmaken. Dessverre helt utsolgt. 

Girardin Chassagne-Montrachet Vieilles Vignes Rouge2014 kr. 330

Jeg tror dette må være den første røde 2014-utgaven fra Burgund som jeg smaker, og basert på dette tynne grunnlaget vil jeg si den er meget lovende. Duft med mest røde bær og fat. I munnen viser den fram god balanse og stofflighet. Det er rett og slett mye på gang her. Fremfor alt ung, og jeg mener den bør få minst fem år i kjelleren. 

Tre burgundere

Loichet Côte de Nuits Village Aux Montagne 2011 kr. 270

Litt uklar duft med innslag av svovel og jord. Neppe verdt pengene.

Loichet Ladoix Bois de Gréchons 2011 kr. 400 

Typisk hvit burgunder etter gammelt merke. På duft er det mye. Mye fat, nøtter og smør. En riktig crowd pleaser og et godt eksempel på den nå bortimot utdaterte læreboksvarianten av hvit burgunder.

Daniel Rion Nuits-St.-Georges Les Vignes Rondes 2008
Litt fatpreg på nesen, men mest nype, jordbær og jord. Intens og flott vin. Jeg er usikker på om dette er produsentens "Vielles Vignes", for i så fall er det nå 2010 som er inne på polet. Det er lite sannsynlig at den årgangen er noe dårligere enn denne, men til 440 kroner er det en stiv pris for en kommunevin.

En hvit en rød

Dom. Souyris Le Chemin 2014 kr. 172

Dette er en ganske underlig vin: en Chenin Blanc fra Herault i Languedoc - ikke langt fra der vi bruker å feriere. Den er fast, mineralsk og lite innsmigrende. Duften - når den kommer - er av flint og appelsinstein. Når temperaturen øker er det også et lite drag honning. Finnes på de største polene: kategori 6.

Leroux Bourgogne Rouge 2012 kr. 268 

Produsenten er en av Burgunds beste negocianter, men denne vinen innfridde ikke. Jeg fikk den servert blindt, og mye tydet på at det kunne være en Barbera: ganske dyp rød farge, tydelig eikesniff, saftig og syrlig men med lite innslag av tanniner. Jeg var ikke videre begeistret.

Jeg ble enda mindre begeistret da identiteten kom for en dag. Denne typen vin skal være lettere, friskere og mer tydelig bærpreget. Finnes på noen pol. 

Kjellerviner i mars - del I

2007 Domaine Henri Gouges Nuits St. Georges 1er Cru Clos des Porrets St. Georges

Duft av jordbær og jord, med et snev av allehånde også. I munnen er den syrligere enn mange andre 2007'ere, mens fylden ikke er helt på samme nivå. Jeg tror jeg holder litt igjen på den andre flasken. Et par år eller så, kanskje.

Gjenkjøp? - Helt klart.

2001 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Den forrige flasken var korket, og sannelig stinket det ikke kork av denne også. Av mine fire 1999'ere var det en god flaske, og dette tegnet til å bli skrale saker. Men så kom  det frukt. Jordbær og vanilje, og lær. I ettersmaken var det et meget solid bitt. Vinen var god, men det var et snev av kork. På nesen var det nesten ikke merkbart, men i topptonene i munnen var den der - og i starten av ettersmaken. Meget svakt rammet, men likevel ikke optimal. Resten av mine Bucerchialer må være sabla gode for at ikke dette blir et av mine dårligste kjøp noen gang.

Gjenkjøp? - Å i |"#¤"§#¤# heller! 

2008 Schäfer-Fröhlich Bockenauer Felseneck Riesling halbtrocken

Duften sier epler og et snev av honning, i munnen er det bare fylden som sladrer om at dette ikke er en helt tørr vin - for denne smaker som en fruktig tørr vin. Seks-syv år fra starten har restsukkeret bidratt til nye kombinasjoner av molekyler. Ettersmaken er lang, og vinen er meget tilfredsstillende.

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 A.Christmann Königsbacher Idig GG Riesling 
Fullmoden og aromatisk Riesling som like gjerne kunne vært Alsace eller Østerrike. Faktisk gikk forsamlingen i retning Østerrike og Grüner Veltliner. Duften har lime, grapefrukt og mango - i tillegg til en fast kjerne med et mer steinete preg. Vinen er usedvanlig fyldig, men likevel frisk. Dette er tysk Riesling som gjerne finner veien til min kjeller på ny.

Gjenkjøp? - Absolutt!

1996 Guy Charlemagne Champagne Mesnillésime Blanc de Blancs Grand Cru Brut
Det er 14 år siden jeg kjøpte denne, og den smaker fremdeles utrolig friskt. Det var omtrent umulig å få ut korken, og det er alltid et godt tegn for en champagne med alder. På duft er det glassepler og brødbakst, og i munnen er det kalk i en svært lineær smakskurve som fortsetter lenge etter at vinen er ute av munnen. Ingen tegn på alderdommelig svekkelse. Dette er min siste flaske, men jeg tror sikkert den vil vare lengre enn jeg. 

Gjenkjøp? - Absolutt!


2003 Bartolo Mascarello Barolo
Noe bruning her, og en duft i retning kirsebær, høstløv og litt tjære. Solid Barolo som neppe har de store fremtidsutsiktene, men som passet perfekt til boeuf bourgignon. Kjøpt på bruket i mai 2008.

Gjenkjøp? - Abolutt!

2001 Ratti Barolo Marcenasco
Ikke helt samme klasse som vinen over, men likvel godt drikke. Kom kanskje litt i kaldeste laget, og viste seg først fra den strenge siden. Ganske mørk på fargen med en svak antydning til bruning. Når den får mer luft og varme, er det roser og fioler, samt noe skogsbunn, som slår gjennom. Men under det hele ligger noen jernbanesviller på en varm sommerdag.

Gjenkjøp? - Jada. 

Valken rykker ned til B-listen for spesialpol

Spesialpolet i Valkendorfsgaten i Bergen rykker ned en divisjon. Det går fra å være A-liste spesialpol til B-liste spesialpol. Sammen med Vikapolet i Oslo har Valken hatt tilgang på flere varer som tidligere har vært omsatt på spesialbestilling fra importørene. Dette har pågått i flere år. Det har heller ikke vært noen hemmelighet at Vika har solgt svært mye mer enn Valken i Bergen - i noen perioder opptil ti ganger så mye i følge mine kilder.

Det er nok flere grunner til dette. De som sitter på landets større formuer bor i eller i nærheten av Oslo, befolkningsgrunnlaget er et helt annet på det sentrale østlandet, og mye tyder på at i hovedstaden er vin som statussymbol mye viktigere enn i Bergen. (Foto: Side2.no) Både på Vika og i Bergen har det blitt et betydelig lager av varer fra tidligere slipp. Noe av overskuddslageret i Bergen - og det dreier seg om tusenvis av flasker - ble overført til spesialpolene med utvidet distribusjon. Med andre ord: det er manglende omsetning i Bergen som ligger til grunn for denne avgjørelsen.

I det siste har også flere butikker utenom disse to fått status som mottakere av varer med utvidet distribusjon - det gjelder CCVest i Oslo, Valentinlyst i Trondheim, Kvadraten i Sandnes, Hamar og Sandefjord. Nå blir Valken i Bergen lagt til denne B-listen, mens Vika vil trone alene som spesialbutikk med fullt sortiment. Hva dette betyr i utvalg er lett å se ved å sammenligne listene for det siste slippet med Burgund som tema. Listen over viner å få kjøpt i Vika er på 15 sider, Valken i Bergen 8 sider og B-listen på litt over 2 sider. Det er altså en betydelig forskjell.

Jeg tok kontakt med polet i dag som bekreftet planene om endret status for Valken. I svaret sto det en setning som jeg håper vil være retningsgivende for vareutvalget i B-liste butikkene: "vi vil gjøre vårt ytterste for at B-butikkene skal få et interessant tilbud med svært attraktive varer i tiden fremover." Utfordringen for polets spesialbutikker blir å få til en rimelig distribusjon av de mest attraktive flaskene. Det er ikke lett når det er snakk om små volumer, og når så mye av omsetningen uansett skjer i Oslo. Hvis spesialpolene på B-listen ender opp kun med vinverdenens middelhavsfarere er det svært beklagelig.

En ekstra grunn til det er at importørene synes å ha mistet interessen for Bestillingsutvalget (BU). Viner der selger -  etter det jeg forstår - betydelig dårligere enn for noen år siden. Det er en utbredt oppfatning at det er for mye vin i det norske markedet. Flere vil derfor forsøke å få sine varer inn på Spesialslippene. For dem betyr det umiddelbart oppgjør og ingen risiko. What's not to like?

Vi kan derfor lett havne i den situasjonen at de mest interessante vinene kun blir å få på Vika, og dermed vil vi være i en betydelig dårligere situasjon for tilgjengeligheten av kvalitetsvin enn før spesialpolene dukket opp. Dersom ikke B-listen blir mer attraktiv enn den har vært til nå (men hvilken B-liste er attraktiv kan man jo lure på?). Mine kilder i Vinmonopolet antyder at det kan bli en videre utvikling av ulike lister til lokale markeder basert på etterspørsel. Hvis Chablis selger bedre i Sandefjord enn i Hamar så får kanskje de første mer og de andre mindre i neste runde - bare for å ta et eksempel.

Derfor vil det være av avgjørende betydning at B-listene ikke bare fylles opp med "middelhavsfarere".* Alle forstår at viner som kommer til landet i noen få flasker eller en kasse ikke kan fordeles tynt ut over alt, men gode produsenter som før var å få på BU for alle som hadde interesse av dem bør ikke konsentreres i Vika. For ikke alle vininteresserte i landet har råd til å hyre noen til å ligge i sovepose utenfor Vika-polet.

Nå må det også sies at det er mye oversett og undervurdert vin i BU-listen. Polet burde gjort mer for å gjøre den tilgjengelig, for den er godt gjemt. Ta en titt du også!
* - "middelhavsfarerne" behøver ikke du og jeg å kjøpe, men importørene må kjøpe dem. Ute i den store verden må du handle de mer alminnelige vinene fra en produsent for å få tak i gullklumpene. Det er ikke bare DRC som driver sånn - det gjør alle (mer eller mindre).