Domaine Matrot - de hvite

Thierry Matrot (bildet, OMS) tok imot oss i bakgården på eiendommen i Meursault. Jeg ville naturlig nok vite hva han trodde om årgangen som nettopp var gjæret ferdig. Årgangen var vanskelig, sa han, med svært ujevn modning. Han satset på kort maserasjon for fruktighet, mente at vinene ville være modne etter 4-7 år på flaske, og at de hvite klart var best.

Meursault 2007 (Matrot)
Han var fornøyd over å høre at 1993 årgangen av denne var den første "dyre" vinen jeg hadde kjøpt. Denne var tro mot sitt opphav: lime, friskhet med et skikkelig 'snap' i ettersmaken. Mer åpen på nesen enn i munnen. Den har nok et par-tre år å gå på før den blir mer "gjennommoden".

Meursault-Blagny 1er Cru (2007) (Matrot)
Mer lukket på nesen enn vinen over. Et tydelig krydder-preg i midtpartiet, og flint-preget i ettersmaken. Stukturert og "tight". Thierry foreslår å dekantere den en time hvis den skal drikkes nå, men 7-10 års lagring foreslås også. (Under ser vi husklyngen Blagny øverst til venstre i bildet, med Meursault Perrieres i forgrunnen og oppe i skråningen).

Puligny-Montrachet 1er Cru Chalumeaux 2007 (Matrot) Hvite blomster, med lime i slutten. Delikat, svært delikat, slik den fremstår i dag. Denne vil nok også ha godt av noen år på langs. I dag foreslår Matrot kamskjell til denne vinen.

Meursault-Blagny 1er Cru 2003 (Matrot)
Gule frukter, fin syre (som ikke er korrigert sier Matrot), har en salt mineralitet, men er kanskje litt løs. Helt klart en sjarmerende og overraskende god vin som kanskje passer best til kjøtt? Årgangen har et svært dårlig rykte, men jeg har smakt nesten bare gode viner fra denne. Ikke store viner, men modne og attraktive.

Matrot hadde en noe avvikende teori om 2005-årgangen. Grunnet vann-stress ville denne, mente han, kollapse og tørre ut frukten om noen få år. Jeg er skeptisk, svært skeptisk, til denne teorien, men vi får se.

På tur ut sier de som jobber ute i porten - og som har avsluttet ukens arbeid med en liten smaking - at 2007 Perrieres er oksidert. Thierry later som ingen ting. For alt vi vet sier de dette for å terge han, men oksideringsspøkelset henger fremdeles over Burgund.