Chablis Grand Cru Les Preuses 2008 (La Chablisienne)
Det var vel en av de beste unge Chablisene jeg har smakt på så lenge jeg kan huske. Jeg begynner å helle til den oppfatningen at Chablis bør drikkes ung eller gammel (over ti år for 1er Cru og over - avhengig av årgang så klart). Denne var både strukturert og veldefinert, samtidig som den var fyldig og lang. Jeg får naturlig nok lyst til å skrive "mineralsk", men i lengre tid har jeg vært skeptisk til dette begrepet, og den er forsterket. (Dette skal jeg komme tilbake til). Det var nesten så jeg fikk troen på Chablis tilbake. Men bare nesten.
Siden det ble litt tynt med bare ett notat hekter jeg på et par notater på egne viner fra Les Preuses som jeg solgte til Vitis, og som ble smakt 2. oktober i klubben.
Chablis Grand Cru Les Preuses 2000 (Dauvissat)
Litt eplekjeller (ikke noe lovende preg i en Chardonnayvin fra Frankrike), litt grov i stilen, fin fylde - men grovkornet.
Gjenkjøp? - Nei.
Chablis Grand Cru Les Preuses 2002 (Dauvissat)
Honning og mineraler, snev av sure sokker. Intens, svir nesten litt, og er svært syrlig.
Gjenkjøp? - Nei.
(Bildet: OMS, fredag 14. oktober 2011, øverst i Grand Cru Les Clos)
2 kommentarer:
Hmm, jeg er spent på hva du mener eller ikke mener med 'mineralsk'.
Det er en lang historie, men du smaker i alle fall ikke mineraler i vinen. Mineraler avgir ikke smak i de mikroskopiske mengder de finnes i vin.
Legg inn en kommentar