Monthelie 2009 (Domaine Matrot)
Fra gamle vinstokker. Typisk "nesevin": lekker og delikat, fruktig i retning kirsebær. Først klassifiserer jeg den som lett, men så oppdager jeg de finslige tanninene som gir vinen et godt grep i munnen. Svært sjarmerende vin, og den kunne vært brukt som eksempel på det enkelte sier om denne årgangen: den kan snu litt om på hierarkiet, og landsbyvinene er ofte gode kjøp sammenlignet med 1er cru.
Volnay-Santenots 1er Cru 2007
Felles for de to vinprodusentene vi traff i Burgund var at de snakket opp sine 2007-årganger. Det er en årgang jeg har ligget unna, og det er nok mange som meg. En god selger skal jo tro på det han selger, så jeg beskylder dem ikke for å være uærlige, men mange produsenter har nok mye 2007 som de ønsker å bli kvitt. Denne vinen er elegant, med røde frukter, mineralitet og fin struktur. Den viser absolutt sitt nivå, og hører med blant de bedre 2007'erne jeg har smakt på den røde siden.
Volnay-Santenots 1er Cru 2008
Dette var, grunnet hagl, en svært, svært vanskelig årgang for mange i dette området - ikke minst for Matrot som har betydelige vinmarker i det værst angrepne området. Avkastningen var helt nede i 22 hl/ha, og den beste måten å høste viste seg å være med maskin. Den fikk med seg de uskadde bærene, men ikke de skadde. Her er omstendigheter og innhold i harmoni, for dette er en vin som spiller i moll heller enn i dur. Mørk frukt, det er en dybde og struktur i denne vinen som gjør at det er vanskelig å tro at den kommer fra akkurat de samme vinstokkene som den over. Den er rik i frukten, og tanninene er av det litt grovere slaget, men lengden er upåklagelig. Drikk den om 8-10 år med vilt, sier Matrot. Det gjør jeg gjerne, men det er ikke sikkert Moestue tar inn denne?
Bildet under: Far og datter Matrot.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar