Caves Legrand II

Så var det de røde vinene sin tur. De i forsamlingen som Barry (bildet over, av Gunnar Karlsen) mente hadde greie på vin fikk hver sin vin å kommentere, og den nest siste av disse ble meg til del. Vi ble også pålagt munnkurv da den tredje vinen ble servert blindt.

Nuits-Saint-Georges 1er Pruliers 2009 (Pascal Marchand)
Marchand er Pinot-ekspert, konsulent og mikro-negociant som sverger til bio-dynamisk dyrking. Alt det er vel og bra, men er vinen han lager noe tess? Frisk, lett, litt finslig, kirsebær og lyng med et snev av hvit pepper og et litt alkoholisk preg. Den er i overkant "saft-aktig" på en naturvin-måte. Basert på denne vinen kan det virke som om han ikke helt har behersket utfordringene i denne årgangen, for vinen er mer preget av "filosofien" og årgangen enn av stedet den kommer fra. Se forøvrig bildet under (av OMS): til høyre i bildet er denne vinmarken (Prulieres), og over strømmer elektrisiteten i monstermastene. Hvordan kan man lage biodynamisk vin i en slik sammenheng? Er det noe jeg har gått glipp av, eller var ikke Steiner særlig opptatt av den kraften som går i høyspentmaster? (Marchand er også omtalt av Burgundy Report)

Beaune 1er Cru Montée Rouge 2009 (Dom. de Bellene)
Potels egen vin fra en vinmark Jasper Morris mener burde vært et nivå lavere. Litt eik på nesen (som "blåser litt av"), relativt klar og kjølig men med et stadig tydeligere preg av Mocca. Jeg er slettes ikke overbevist av denne. På turen smakte vi flere fra årgangen, og denne var nok av de svakeste.

Barbera 2005 (Vietti)
Som nevnt ble denne servert blindt - og som eneste ikke-franske kunne man jo latt seg lure. Men er man litt orientert og interessert hadde man litt å gå ut fra. Jeg hadde sett "Vietti" på flasken, og da var jo spørsmålet bare hvilken druetype dette var. Da den kom i glasset var det ikke vanskelig: Barbera ut fra nesten fraværende tanniner men god syre. Mørk, røykpreget, jordlig og myk og utviklet. Den manglet finish, rett og slett. Den fungerte imidlertid som "bindeledd" mellom Burgund og Nord-Rhône, for det var dit vi skulle.

Crozes-Hermitage 2009 (Combier)
Denne ble det min oppgave å kommentere, så notatene ble litt sparsommelige og impresjonistiske. Jod, lyng og tranebær - og rått kjøtt. Litt fioler kommer også etterhvert. Svært så tydelig Syrah, og en nydelig representant for vintypen. Produsenten har visst vært inne på Valken i Bergen. Verdt å legge merke til. Nå har jeg ikke smakt konkurrentene i denne årgangen, men denne vinen fremstår som mindre vill i nikersen enn Graillot sine.

Côte-Rôtie 2005 (Gerin)
Ikke så utpreget Syrah som man kunne forvente - mer et umiskjennelig kvalitetspreg her. Preget av fylde og dybde, kjølig frukt og mørke bær, integrerte men merkbare tanniner. Den har både kraft og eleganse, og var klart den beste av rødvinene denne kvelden.