torsdag 16. september 2021

Sonoma og Napa Chardonnay


Kistler  Sonoma Mountains 
Chardonnay 2014

Dufter grapefrukt. I munnen frisk, men den svir litt i munnen på grunn av alkoholen. Dette er en slags "regionalvin" men kostet 583 kroner i sin tid. Den siste utgaven som var inne på polet, 2018, kostet hele 729 kroner. Denne var god, tross kritikken, men det er ikke noen direkte stor vin så prisen er langt i overkant. 

Kongsgaard Napa Valley Chardonnay 2013

På nesen er det mandarin og litt sulfitt. I munnen er det fylde, friskhet og stor lengde. Skikkelig feit munnfølelse uten at det bikker over på noe vis. Dette var skikkelig bra, og det burde det vel også være til 889 kroner. Man kan fremdeles få 2018-årgangen til 959 kroner. 

Dette var siste runde med smaksnotater fra denne smakingen i 2017. Etter dette er det vel kun to runder til med notater fra skrivebordskuffen, og nå kommer det flere ferske notater etter hvert. 

tirsdag 14. september 2021

Valget i kulepunkt


Positivt

  • Ekstremistpartiene Rødt og MDG kom ikke på vippen. 
  • Venstre kom over sperregrensen.
  • MDG kom under sperregrensen.
  • Høyre kom over 20%. 

Negativt

  • Blågrønn regjerning ryker.
  • Rødt, med et i beste fall tvilsomt forhold til liberalt demokrati, kom over sperregrensen.
  • Anti-EØS partiene får flertall i ny flertallsregjering.*
  • Carl I. Hagen er tilbake på Stortinget. 

* Dette forutsetter noe som vi ikke vet, nemlig om Arbeiderpartiet gir fra seg et flertall av regjeringens medlemmer for å skape en maktbalanse de to andre trolig vil søke. (Lagt til innlegget etter publikasjon. Se kommentar under.)

mandag 13. september 2021

Vindkraft som lakkmustest


Ingenting viser så tydelig hvilke partier som har forstått hva klimautfordringene krever av oss som holdningen til vindkraft på land. 

Motstanden mot vindkraft på land er det ikke så vanskelig å forstå. De siste årene har flere anlegg blitt svært omstridt, og på ingen måte uten grunn. Anleggene ble godtatt for til dels lenge siden, og godkjenningene var mangelfulle siden størrelse og omfang var dårlig regulert. Anleggene har blitt mye høyere og mer omfattende enn de først tydet på (siden større møller er mye mer effektive, har det vist seg). Flere anlegg har også havnet i områder der de antakelig ikke burde vært bygget. 

Dertil har finansiering og eierskap vært omstridt. Også det av gode grunner. 

Men derfra og til å si nei til all videre utbygging av vindkraft på land er både populistisk og idiotisk. Idiotisk siden vi, både i Norge og på planeten Jorden, trenger mer fornybar kraft. Ikke fornybar kraft som pengesluk, men fornybar kraft som er såpass rimelig at den vil kunne utkonkurrere fossil kraft. Det er det bare vindkraft (her oppe i nord) og solkraft (lengre sør) som kan gjøre. 

Politiske partier som profilerer seg som miljøpartier, særlig MDG, vil sette en sluttdato for norsk oljeproduksjon. Men steinalderen tok ikke slutt på grunn av steinmangel men fordi bedre alternativ var tilgjengelige. Selvsagt kan man gjøre mye med energisparing - særlig i et land der strømmen er så billig som i Norge, men med mindre man går for Amish-alternativet må mye mer elektrisitet genereres.

Et parti som Arbeiderpartiet profilerer seg på hydrogen, men sier ikke ett ord om energikilden til dette hydrogenet. Hydrogen er en energibærer og ikke en energikilde som olje, vindkraft, gass, solenergi, kull eller atomkraft. Hvis hydrogenproduksjonen skal komme fra gass, for eksempel, så er det ikke mye til "grønn omstilling". Alle partier som profilerer seg på ny industri rundt hydrogen må si klart fra hva som skal være energikilden.

Vindkraft til havs er mye dyrere å bygge ut enn til lands, og er også betydelig vanskeligere og dyrere å vedlikeholde. Vindkraft til havs krever store subsidier og er dermed ikke noen kraft som vil utkonkurrere fossile kilder. 

Videre utbygging av vindkraft på land er en vesentlig del av det som kreves av oss for å nå nullutslipp. Norge er velsignet med mye vind og store ubebodde områder. Dessverre er vi også rammet av populistiske og kortsiktige partier, mange av dem liker også å fremstille seg selv som grønne. Men det grønne skiftet krever ikke bare bevilgninger. Det krever også at noe ofres. Det krever lederskap og klokskap. 

Så langt jeg kan se er det to partier som klart er åpne for mer vindkraft på land. Venstre og Høyre. Jeg håper jeg tar feil, men så langt er det disse partiene som har tatt inn over seg at man ikke får i både pose og sekk. Det er bare disse som er "voksne nok" i denne viktige saken til at jeg kunne tenkt meg å stemme på dem. 

lørdag 11. september 2021

Feil lærdom fra krigen mot terror


Verden før 11. september 2001 fortoner seg idyllisk på flere vis. Det kunne faktisk være en hyggelig opplevelse å ta fly, for eksempel. Ganske utenkelig i dag. Og det var faktisk også en utbredt oppfatning at vesten (det vil si USA, som oftest) burde grepet inn i mot folkemordet i Rwanda (500.000 - 800.000) og at NATO burde satt inn væpnet makt for å forhindre massakren på ca. 8.000 gutter og menn i Srebrenica. Resolusjoner i FN beskytter ingen. Det er det bare våpenmakt som gjør. Chamberlains vifting med et papir 30. september 1938 er en meget god illustrasjon på akkurat hvor mektige underskrevne papirer er. 

Etter invasjonen i Irak (enormt feilgrep) og uttrekningen fra Afghanistan (fiasko) er det en stor fare for at man lærer feil lekse. Vil vi (dersom vi er i live) tenke i 2041 at USAs beslutning i 2021 om å holde seg unna å intervenere i andre land var riktig? Jeg tviler. 

Når vi ser oss tilbake har vi den luksus å vite hvordan det gikk videre. Alternativene har blitt eliminert, og vi kan bare fantasere om hvordan verden hadde gått videre dersom USA ikke intervenerte i Afghanistan, eller bare trakk seg ut fra en rykende ruin etter at Al Qaida og Taliban var slått. Det er altfor lett å konkludere med at alt ville gått helt greit, og vi hadde sluppet alt dette fæle som har skjedd. Men det er akkurat det de fleste aviskommentatorer gjør. 

Det er i alle fall ingen grunn til å tro at Osama bin Laden og co hadde lagt ned virksomheten. 9. september 2001 var svært traumatisk, og bin Laden og co ville bare fortsatt med uventede og spektakulære angrep for å bryte ned det liberale og sekulære vesten gjennom terror. Dette skulle bare være starten på en langvarig bølge av terrorisme som massemord, for det var det 9. september var. Radioaktivt materiale og biologiske våpen var sannsynlige veier videre, for det var i alle fall ikke viljen det sto på.

Vi har hatt mye terrorisme fra den kanten de siste årene, og fra speilbildet deres som Behring Breivik, men spektakulære massemord har det ikke vært. Krigen mot terror har faktisk vært vellykket, for nå er det enkeltpersoner med kniv og lastebil som er islamistenes krigføring. Absolutt skremmende og dødelig, men spektakulære massemord som 9. september 2021 er det ikke. 

Den liberale intervensjonismen, derimot, er stein daud. Invasjonen i Irak var ikke bare overmodig, den var direkte stupid. Forestillingene om det liberale demokratiet som ville dukke opp straks diktator Saddam var fjernet var rett og slett magisk tenkning, og måten man grep an i Afghanistan var ikke mye bedre. Det liberale demokrati i vesten er en utrolig vellykket men også skjør skapning. Det så vi sist 6. januar i år i Washington DC. Betingelsene for at det samfunn vi nyter godt av i Norge i dag vokste fram var en serie av gjensidig avhengige men slettes ikke nødvendige hendelser og prosesser over flere hundre år. Slikt gjenskaper man ikke på null komma svisj i et stammesamfunn. 

Den feilaktige lærdommen fra Afghanistan er å ikke sette "boots on the ground" i andre land. Skulle en situasjon som Rwanda i 1993 igjen dukke opp tipper jeg vesten ville gjøre akkurat like lite som den gang da. Men verden henger sammen, og flyktningestrømmene vil fort minne oss på at det er en straff for å ignorere den uretten som ikke rammer oss selv. I første omgang. 

torsdag 9. september 2021

Smaking hos Wiengut Prager i Weissenkirchen - del 1


Torsdag 2. september kom jeg til Weingut Prager i Weissenkirchen i Wachau, Niederösterreich. Der smakte vi oss gjennom 2020-årgangen som ble tappet på flaske i juni i år. Sophie Hinterhölzl som ledet smakingen er på bildet over. (For de som vil besøke er det nok lurest å skaffe seg en avtale, og også å komme inn bakveien. Porten mot hovedveien holdes alltid stengt for å holde de mest tilfeldige gjestene unna.) (Foto: Ole Martin Skilleås ©.)

2020 Güner Veltliner Federspiel Hinter der Burg

Federspiel er enkleste og laveste nivå hos Prager, men står for over halvparten av volumet, og av volumet totalt er 40% Grüner Veltliner. Vinen er i en lett stil, en stil man gjerne forbinder med en aperitif eller terrasse-sesongen. På nesen er det grapefrukt og urter som dominerer i den slanke, lette og litt perlende stilen. Vinen er naturligvis ung, og vil nok legge på seg noe uten å forlate bruksområdet som her er antydet. På døra koster vinen 18 euro. Vinmarken ligger bak borgen, som navnet tilsier. 

2020 Riesling Federspiel Steinriegl

Det samme koster Rieslingutgaven av Federspiel. Her er det pære sammen med litt sitron på nesen, mens munnfølelsen ligner mer på vinen over. Lett, frisk og rett fram vin der syrene ikke er for brutale, og også denne vil nok legge på seg litt med mer tid på flaske. 

Etter hvert kommer notatene fra resten av smakingen også. Syv viner som alle er på Smaragd-nivå. 

tirsdag 7. september 2021

Å reise i EU i koronaens tid


Jeg kom nettopp tilbake fra min første reise ut av Norge siden desember 2019. Det var fantastisk å oppleve at det går an å komme seg ut i verden igjen. Det er som om trykket jeg har opplevd siden første nedstegning har lettet. Om ikke helt, så i alle fall ganske mye. (Fotograf: Hege Skilleås)

Men alt er ikke som før, selvsagt. Hvem kan vel vente det? 

Man må bruke maske både her og der. Særlig er det en prøvelse å reise timevis med trynetruse på, fra drosjen hjemmefra og til man er ute av terminalbygningen ved reisemålet. I butikker, muséer og over alt der folk kan tenkes å komme på kloss hold. Akkurat det er ikke så ulikt det vi er vant til. 

Men jeg er ikke vant med å måtte vise vaksinebevis over alt. Både de før nevnte muséene og på restauranter kommer man ikke inn uten å være fullvaksinert. For å komme inn i Østerrike (der vi var) måtte vi også ha et slikt bevis. Hadde jeg hatt hundre kroner for hver gang beviset måtte fram hadde jeg kanskje dekt inn reisen. 

Men det var verdt det! Det er lenge siden det å reise, og kanskje særlig med fly, var noe stas. Det har i grunnen vært en plage i nesten nøyaktig 20 år. Jeg venner meg ikke på trynetrusen, særlig siden brillene mine dugger over, men det er til å leve med. Å fiske fram vaksinebevis ved enhver anledning blir også fort til en vane. 

Tross alle irritasjoner med trynetruser og bevis, så var det virkelig en høydare å komme seg ut. Særlig når turen var så veldig vellykket, men bare det å vite at man kan komme seg ut bidrar i betydelig grad til sinnets munterhet. 

søndag 5. september 2021

Santa Barbara Chardonnay


2014 Tyler Santa Barbara County Chardonnay

En slags kommunevin fra Tyler. Dufter gummi og grønn frukt. I munnen er det virkelig friskhet og syrlighet. Godt i overkant syrlig etter min mening, og en slags motvekt mot stereotypen på californisk Chardonnay der moden frukt og fat gjerne dominerer. 

2013 Tyler Zotovich Family Vineyard Chardonnay

På duft er det mest sulfitt men også litt siturs i denne "grand cru'en" på vinstokker plantet i 1998. Frisk, stram og syrlig i munnen, og i ettersmaken er det også syrene som dominerer. Den mangler noe fylde, og vil vel ha godt av mer tid i kjelleren. 2018-årgangen er på polet nå til den nette sum av 650 kroner

Også disse notatene kommer fra skrivebordskuffen, som nå nærmer seg tom. Disse fra mars 2017. 

Bildet er fra Skurnik Wines og denne meget lesverdige artikkelen

fredag 3. september 2021

Poirot (NRKtv.no)


"Alle" kjenner Agatha Christies Hercule Poirot. Det er vel bare Sherlock Holmes av fiksjonens detektiver som er bedre kjent? For min egen del har jeg vært betydelig mer glad i Miss Marple enn i Poirot, som jeg har sett som en karikert og lite troverdig figur. Disse replikkene på fransk har slått meg som påklistret, for bare å nevne noe. 

Likevel, det er noe med å se en serie med 71 episoder over en ikke altfor lang periode som gir et noe annet inntrykk enn en episode her og en bok der. NRKtv.no har denne skattekisten fram til 31. mai 2022

Framfor alt er det produksjonskvalitetene i denne serien som er så imponerende. Her er det virkelig ikke spart på noe. Tidskoloritten er fabelaktig, og om plottet og karakterene ikke faller i smak kan man konsentrere seg om bygninger, rom, klær og kjøretøy og gi øynene en fest de sjelden blir innbudt til. 

Og så er det David Suchet i hovedrollen. Her er det virkelig snakk om å bygge en karakter og å holde på den gjennom 71 episoder, noen av dem på en og en halv time. Suchet er en "method actor," og det er ingenting som overlates til tilfeldighetene. Det som er helt klart, er at David Suchet for evig og alltid vil være Poirot. Den siste episoden, som man helt klart må se til slutt, er gripende. 

Ni måneder og 71 episoder tilsier omtrent åtte episoder per måned, hvilket vil si omtrent to per uke. 

Konklusjon: Sett i gang!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...