Kjellerviner i november

Château Haut-Montplaisir Cahors Malbec 2010

Til steak-frites er det ingen bedre kombinasjon enn med Cahors. Denne vinen kostet i sin tid tre hundre kroner, og det var den vel verdt. Tross fjorten år er den fortsatt bare helt mørk. Duften byr ikke på tydelige frukter eller andre element, bortsett fra noe solbær - som kommer på tross av at Cahors er Sør-vest Frankrikes eneste rødvinsappellasjon som ikke tillater Cabernet av noe slag (og her er det 100&% Malbec). I munnen er vinen meget harmonisk, med solid frukt og like solide tanniner. Men med alderen har helheten nådd en type balanse som går over i harmoni. Det viktigste med denne vinen er nok det tydelige innslaget av umami. Det er dette som gjør den perfekt til rødt kjøtt. Dette er noe man ikke vil få med seg om man bare lukter, smaker og så spytter. Det er samsvaret mellom kjøtt og vin som her går opp i en høyere helhet. 

88/100

2008 Henriot Champagne Brut Rosé

Kopperfarget, og ikke åpenbart en Rosé rent visuelt. Duften er vel noe av det mest tydelige eksempelet på markjordbær jeg noen gang har hatt i en vin. Den mangler ikke friskhet, men hovedinntrykket er mest en kremete og myk champagne der frukten er forførende og deilig. Passer best til aperitif. Drueblandingen varierer fra år til år, men bruker å være dominert av Pinot Noir. Kostet 845 kroner for tre år siden. 

89/100

2008 Bollinger Champagne Grand Année Brut 

Relativt lys, med god mousse for en champagne med denne alderen. 

For ikke så lenge siden smakte jeg denne i en større sammenheng, og ble skuffet. Det var en heller dårlig flaske, så jeg hadde ikke så høye håp til denne som pris (1250 kroner i 2019) og rykte burde tilsi. Men: der tok jeg heldigvis feil. Det ble kveldens vin i et ellers sterkt felt (se bilde over). Fortsatt ganske lys med god mousse. På nesen er det autolyse, malt, friske epler og et snev av hasselnøtter. Både rik og frisk i munnen, med solid og lang ettersmak. Mindre maltpreg enn man er vant med fra en Bollinger av denne status og alder, men dette er enestående og klassiske greier. 

92/100

1996 Château Grand-Puy-Lacoste (Pauillac)

En vin på 28 år som fortsatt framstår som ung. Ikke noe aldring å merke på fargen. På duft er dette ganske typisk Pauillac med blyantspiss, solbær, litt vanilje og en del rusten spiker utover i smakskurven. Fast i munnen også, for her er det mye struktur i en kropp som ellers er ganske medium. Det var min siste flaske, og jeg tror kanskje strukturen er på god vei til å ta over denne vinen. Men: jeg velger å gi den enestående - såvidt. 

90/100

1997 Moulin Touchais Coteaux du Layon

Gyllen, men ikke så dypt gyllen. Mer "frisk gyllen," og vinen er da også frisk på duft og i munnen. Sødmen er på et perfekt nivå, og vinen sitter som et skudd både til panacotta dessert og tre faste kumelkoster med nøttebrød. Det er eldre utgaver til salgs i Norge nå, 1980 og 1984, men en 1979 som jeg hadde i august har ikke sødmen som gjør denne vinen så nydelig at jeg går opp i klassen for "enestående." Burde hatt flere av denne, og jeg håper at produsenten finner noen nyere årganger å sende nordover snart. 

91/100

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp disse vinene utgjør. Poengene på denne skalaen skal kunne si noe mer presist om absolutt estetisk verdi basert på mer inngående kjennskap. Jeg tar utgangspunkt i den skriftlige vurderingen (god, meget god, osv.) og justerer poengene innenfor dette spennet. Begge måtene å gjøre det på er selvsagt svært mangelfulle og utsatt for et utall feilkilder. 

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Domaine Laroque d'Antan Nigrine i to årganger

Dette var viner som overrasket svært positivt. Området er fortsatt Cahors, men siden disse vinene ikke har de foreskrevne minst 70% Malbec kan de ikke kalles Cahors. Løsningen blir da Côtes du Lot. Drueblandingen i begge årgangene er 40% Malbec og det samme med Cabernet Franc, og de resterende 20% med Négrette (også kjent som Folle Noir). (Det må nevnes at det oppgis flere druetyper på produsentens sider enn på Vinmonopolets - kanskje fordi disse druetypene - Prunelard og Côt a Pied Rouge, er ukjent utenfor dette området?) Stiklingene til disse har produsenten fått fra de beste produsentne. Cabernet Franc, for eksempel, har de fått (eller mest trolig kjøpt) fra legendariske Domaine Clos de Rougeard i Loire. 

Det er fascinerende å lese om produsenten som ryddet gammelt land her, to bukter fra Cahors, og begynte vinproduksjon der den var oppgitt etter vinlusens herjinger 150 år tidligere. Claude og Lydia Bourgignon er noen av vinverdenens fremste jordsmonnsanalytikere. De jobbet lenge for frankrikes INRA, og har siden vært konsulenter for de fremste vinprodusentene verden over. Når de så bestemte seg for å lege sin egen vin etter egen følsomhet og overbevisning ble det altså her. Så biodynamisk og riktig er denne produksjonen at transporten av druene fra vinmark til vineri blir utført av Scare, som er eselet deres. Produksjonen er noen tusen flasker.  

Domaine Laroque d'Antan Nigrine 2021 kr 650

Lyse røde bær på duft: bringebær og rips. Utrolig lekker og elegant vin med et varlig avtrykk, men likevel med autoritet og dybde. Imponerende. ★★★★★

Domaine Laroque d'Antan Nigrine 2019 kr 750

Elegant, aromatisk og lekker som vinen over, men her merkes eiken og den fremstår også som å mangle trykket i vinen over. Jeg hadde ventet at det skulle være omvendt, men for en gangs skyld er 2021 en bedre årgang enn 2019 på ett sted i Frankrike. ★★★★ 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Cahors 2

Combel-la-Serre Cahors Les Peyres Levades 2020 kr 514

Duft av syrlige kirsebær. Soft og saftig i munnen - mer som en Beaujolais (som jo er gode viner), men dette er pussig. Jeg forstår ønsket om å lage Cahors som er mer drikkevennlig ung, men hva er poenget med å forlate stilen totalt? Å forvirre kundene? God vin, men utypisk og klart i dyreste laget. ★★★

Mas del Périé Les Acacias 2019 kr 425

Her er vi på samme stilen som vinen over. Duft av solbærdrops. Saftig og søtlig i munnen. Svært fruktig, men i en lekker og ganske elegant framtoning. Også Beaujolais-aktig. Rimeligere og bedre enn vinen over, men stilbruddet gjør at jeg ikke går noe opp på stjernedrysset mitt. ★★★

Château Haut-Monplaisir Cahors Pur Plaisir 2019 kr 450

Her er vi over i ordentlige greier, heldigvis. Cahors som vedkjenner seg sin klassiske karaktér, men utvikler den i takt med bedre forståelse av vinmaking og teknologiske muligheter. Haut-Monplaisir kjenner vi fra Cahors 1. Duft av solbær, stor dybde i duften. Saftig, lekker, fint grep i munnen, og virkelig harmonisk. En av kveldens beste viner. Du kan lese mer om den her. ★★★★★

Ch. Haut-Monplaisir Cahors Pur Plaisir 2014 kr 405 

Fem år eldre og rimeligere enn broren over, men det skyldes nok pris ved innkjøpstidspunkt for polet. Dufter fersk kartong (ikke våt kartong, som er TCA- indikator). Ganske saftig stil, men tanninstrukturen manifesterer seg etter litt tid i munnen. Minner mye om vinen over, noe som ikke burde overraske, men den framstår som en litt bleikere kopi. Vanskelig å si om dette skyldes en dårligere årgang (2014 er neppe en stor årgang på denne kanten heller) eller om den ikke har tålt tidens tann så godt som man skulle tro. ★★★★

(Bildet er fra Ch. Haut-Monplaisir.)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Cahors 1

Combel-la-Serre Cahors 2020 kr 319

Produsenten driver organisk på 23 ha i Cahors. Vinen er 100% Malbec, som resten i denne flighten. Dufter solbær, te, mandler og kanskje litt furunål. Saftig stil, men strukturen manifesterer seg etter hvert. Litt i dyreste laget. ★★★

Ch. Haut-Monplaisir Cahors Préstige 2019 kr 285

Jordbær og vanilje, og skikkelig dybde i duften. Det er også mye mer grep i munnen enn på vinen over, og ettersmaken er betydelig lengre. Mer saftig enn vinen under, og solid og god, men ikke helt samme dybde som Les Graves de Paul. Tappet uten filtrering. ★★★★

Les Graves de Paul Cahors Malbec 2016 kr  300

Dufter rødfrukt, men ikke høytonet rødfrukt. Solid og saftig, god å smatte på. Sitter godt i munnen. Som all Cahors etter godt gammelt merke er denne også først og fremst en matvin, men den fungerer faktisk bra solo også. Lagret i 20 måneder på nye eikefat. Den klart beste vinen av disse, og inne på mange pol rundt omkring. God pris for en moden vin av denne kvaliteten. ★★★★★

(Bildet er fra Château Haut-Monplaisir.)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i mars

2005 Domaine Louis Boillot et Fils Nuits St. Georges 1er Cru Les Pruliers

Drukket over to dager. Dette er jo årgangen som bare gir og gir, og tross alderen et førstevalg når jeg skulle finne en flaske å drikke alene over to dager. 18 år, og ingen fare - mente jeg - for kollaps med en dag i åpnet flaske. Første dag: Fortsatt god dybde i fargen, ja faktisk litt (mørk) fiolett. Duft av møbelpolish og tyttebær. I første fase var vinen som delt i to nivå: Et underliggende nivå med myk og deilig fruktighet, og et øvre nivå med pågående friskhet og et driv som går gjennom vinen helt til ettersmaken. Fortsatt ungdommelig ja, tross alder og klar modning. Med tid i glasset ble vinen mer komplekst sammensatt, og de to nivåene ble ett. Neste dag (oppbevart på 18 grader under egen kork) er den ganske som dagen før. Kanskje noe mer harmonisk, men lett å kjenne igjen. Enestående vin! (Bildet: Louis Boillot og sønn Clément)

92/100

Ch. Haut-Monplaisir Cahors Tradition 2010

Malbec er mørke saker. Helt konkret, og alderen gjør liten forskjell. Duften gir også assosiasjoner til mørke bær, særlig bjørnebær. Stram, men ikke brutal. Dyp, men ikke dyster. Med tid i glasset slipper noen blaff av modne røde bær - bringebær - gjennom. Solid matvin i perfekt balanse. De fine tanninene ligger bak som en bass. Perfekt til steak frites. Denne cuvéen er bare nummer tre i produsentens hierarki, men en flott matvin. 

87/100

2010 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Gyllen som en giftering, men med et ørlite grønnskjær. Kompleks duft med kalk, mango, bakt sitron, fennikel og mye annet jeg ikke helt kan fange i ord. Den slår meg først som litt streng i munnen, men det er nok 2010-syren som gjør seg bemerket. Med tid i glasset blir det bedre, og her spiller nok temperaturen størst rolle. Aromaene blir mer florale, og syren demper seg noe. Likevel er dette en vin som i for stor grad er dominert av syren, så den når ikke så høyt opp som enkelte andre og mindre nådeløse årganger. Mine høye score er mye på basis av den fabelaktige duften. 

88/100

2014 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Fortsatt ganske lys på fage. Duften er typisk hvit burgunder, med sitrus og litt hasselnøtt. Man merker lite til noe eik. Fint harmonisk også i munnen, og den tydelige syren som flasken vi drakk i fjor var preget av, har glidd fint inn i smaksbildet. Likevel, eller kanskje derfor, har vinen mistet noe av nerven. Harmonien råder, men jeg tipper denne vinen har snudd og er på en kurve nedover. Uansett et strålende kjøp for 300 kroner i 2020.

85/100

2020 Mas Combarèla "Ode aux Ignorants" (Terrasses du Larzac) kr 401

(Advarsel: Name-dropping kan forekomme!) Denne vinen kjøpte jeg på anbefaling fra Jancis Robinson da vi møttes til kaffe i september. Vi kom i prat om ferier i Languedoc. Jancis og familien har et sommersted ikke så langt fra Carcassonne, og vi har ofte feriert i Herault litt lengre mot øst og Middelhavet. Gitt vår felles vininteresse kom vi også inn på lokale viner, og at disse snart er de eneste "uoppdagede" og prisgunstige i hele Frankrike. Og ja da: Jancis har peiling på vin. Denne produsenten holder til i "vår" del av Languedoc, like ved der vi ofte har vært og padlet i Herault. Sammen med Faugères er dette kanskje det mest lovende vinområdet i Languedoc, på skråninger med kjølig luft som kommer ned fra høyere områder like bak vinmarkene om natten. Svært mørk rød vin, med litt friskere farge ute i kanten. Kompleks duft med mørke bær og tørkede urter. Fabelaktig munnfølelse der frukt og struktur er i en så sømløs harmoni at jeg kanskje aldri har opplevd noe lignende i en såpass ung vin. Tanninene er så fint oppløst at det er helt utrolig i en så ung vin. Frukten, fylden, harmonien! Drueblandingen er oppgitt til å være "Syrah stort sett, Carignan, Grenache." Dessverre utsolgt i Bergen, men jeg kjøper gjerne en six-pack om anledningen byr seg (om du er i Oslo, Sandnes, Trondheim osv. med bil, så ta kontakt!) Finnes på de fleste spesialpol, men ikke Bergen. 

Jancis var på besøk der sist sommer, og det kan du om lese her. (Les Ignorants er en tegneserie om vin som inspirerte Olivier Faucon til å begynne med vinproduksjon i Languedoc.)

91/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Kjellerviner i november

2002 Cristian Senez Champagne CS73 kr 700

Tross alderen har ikke denne vinen vært særlig lenge i kjelleren min, og den er fortsatt å få. Da jeg så inn i vinskapet (eller toppen av isfjellet, som jeg av og til kaller det) og skulle ha vin til stekt piggvar med soyasmør, stekt bacon, rotmos og sukkererter var det denne som pekte seg ut. Den har fruktighet og et trøkk som matcher det solide i maten, men også finesse til å gi de sartere tonene i fisken et passende følge. På nesen er det tørket aprikos og honning som spiller melodien, og i munnen er det en dyp fruktighet med tydelig modning som holder rytmen. Kort og godt en meget tilfredsstillende matchampagne. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Dette er en vin jeg har kjøpt i mange årganger, og som uten unntak har vært et godt kjøp. Den forrige flasken jeg smakte, for omtrent et år siden, ga jeg god men ikke særlig fyldig omtale. Dette smaker stort sett som det skal, med sitrusfriskhet, fylde og preg av fat, men den henger ikke så godt sammen som mange andre årganger. 2014 var litt spesiell med sin fokuserte intensitet, og mine gjenværende flasker har jeg lagt bort for noen år, men denne ble litt for ubalansert i retning fat og fedme. 

Hvite burgundere er en svært dyr og upålitelig (premox) kategori med viner, men samtidig etter min mening den beste når de innfrir. (Apropos prematur oksidering: Les denne artikkelen fra 2006.)

Løsningen for meg har vært å kjøpe i lavere prisklasser og drikke de før klageretten går ut, og da er denne cuvéen perfekt. Men kanskje ikke i denne årgangen. (Kostet ca. 300 kr)

Gjenkjøp? - Neppe. 

2018 Château Haut-Monplaisir Cahors Tradition kr 225

Meget mørk, som man venter seg av en slik vin. Det man ikke venter seg, er en fruktig og imøtekommende vin. Men det er det. Strukturen er der, men den støtter opp under heller enn dominerer frukten og fylden. Det blir mest i ettertenksomheten at man merker tanninene og fastheten, for det er frukten og den smidige harmonien som dominerer nå. Og den er meget forførende og dessuten matvennlig. Det sier seg selv at vinen ikke har vært så lenge i min kjeller, men desto hyggeligere da å kunne si fra om at denne fortsatt er å få på noen spesialpol. Frukten er modne bjørnebær av den typen jeg brukte å plukke på tur over jorder og gjennom skogholt i Warwickshire noen somre for tretti år siden - ikke det slaget jeg plukket ved Hardangerfjorden mange år etter det. 

Gjenkjøp? - Oh yes!

2010 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Dyp gyllen. På duft er det først litt petroleum, men det blåser av etter hvert. Da kommer det litt syrlige appelsiner, noe honning og knuste eplesteiner. I munnen er det bra med både frukt og syre, men den virker ikke helt optimalt integrert per i dag. Dette er jo en bejublet årgang, men det vil nok ta litt tid å få den vel integrert. Tror jeg lar mine andre flasker få litt mer tid på seg. (Kostet mindre enn 300 kroner)

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Saint Georges

Skikkelig mørk, men klar. Aromabildet fikk flere til å gå i retning Piemonte. Sure kirsebær, et hint av underskog og faktisk litt lakris. I munnen er den ikke helt integrert. Heldigvis er det nok frukt til å love en fredelig og harmonisk ende på den pågående borgerkrigen der også alkoholen har en litt for fremtredende plass i øyeblikket. Årgangen er jo på den overstrukturerte siden, men her er det bra med frukt. Chevillon bruker å få til det. (Kostet litt under 600 kr) (Bildet: Chevillon)

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i september

2018 Château Haut-Monplaisir Cahors Tradition kr 225

Dette må være en av de mykeste vinene både av Malbec og fra Cahors som jeg har drukket noen gang. På restaurant i Frankrike er det å velge viner fra Loire eller fra sør-vest som oftest nøkkelen til å få valuta for pengene. Også på polet i Norge kan dette være tilfelle, for denne vinen fra 2018 leverer varene. Den har ikke vært i min kjeller så lenge. Den ble kjøpt på "annen fransk-slippet" forleden, og prisen er virkelig bra. Her er duften mot røde plommer og solbær med et rikt tilfang av urter på kjøpet. I munnen er den først og fremst fruktig, men det ligger et lag av finkornede tanniner og hvisker om at lagring kan omgjøre vinen til et annet dyr, der fasthet og harmoni avløser fruktigheten. Men akkurat nå, til et herlig måltid med røstede poteter og and, fungerer dette helt perfekt. Og til en veldig grei pris.

Gjenkjøp? - Helt klart. 

2019 Antoine Sanzay Saumur-Champigny La Paterne kr 288

Heller ingen vin som har hatt noe langt opphold i kjelleren, men den var en tur der nede og ble ført inn i regnskapet. Men så god som denne vinen er nå, er det vanskelig å holde seg unna. Frisk Cabernet Franc uten den bitterhet og det vegetale preget som disse vinene fra Loire ofte byr på. Her er det herlig frisk frukt i hele smakskurven og akkurat passe med tanniner. Av andre gode ting med denne vinen må det nevnes at den er tilgjengelig på flere spesialpol og for levering på dør eller via posten. Den er vel verdt den innsatsen. 

Gjenkjøp? - Gjerne. 

2009 Nikolaihof Riesling Reserve Steiner Hund

Mellomdyp gyllen på farge. Såpass at også fargen sladrer om alder. På duft er det mandel og gule epler. Som den forrige flasken, er det også her mange nok berøringspunkter i aromaprofilen til at man med god grunn kunne våget å foreslå Chenin Blanc. Passe fyldig og syrlig, men optimum i smakskurven strekker seg ikke så langt i noen retning fra midtpartiet. Men for all del: Meget god vin.

Gjenkjøp? - Antakelig. 

2008 Château Sociando-Mallet

Fortsatt mørk. Aroma av røsslyng over de kjente tonene fra sedertre og blyantspiss. I munnen er den først og fremst meget fruktig til moden bordeaux å være. Det tipper på ingen måte over, men dette er det bare godt å drikke. Frisker godt opp i munnen og gir sjelen balsam. Denne kjøpte jeg for 367 kroner i 2014, men de siste årgangene går for rundt 700. 

Gjenkjøp? - Gjerne en kasse. 

2005 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Cailles

Ganske mørk fortsatt. Duft av bringebær og litt krydder. Solid anslag i munnen, god fylde og meget god lengde. Mer rik enn mineralsk. Noen påstår de får litt fjøs på nesen, men det merker ikke jeg. Intens vin med mye substans, og tørrer mer i slutten av smakskurven enn de fleste burgundere på dette nivået. Med solid frukt, god struktur og friskhet lover dette godt for fremtiden i kjelleren. Men det er på ingen måte for tidlig å drikke den nå. Det blir et spørsmål om hvor godt man liker den solide frukten versus mer tertiære aromaer av høstløv og edel forråtnelse. (Med noen flere timer i glasset får man bare mer klar og tydelig bringebær, denne gang med noe rabarbra i tillegg). Kostet 567 kroner i 2007. (Bildet: Bill Nanson)

Gjenkjøp? - Kassevis!