Kjellerviner i juli

2015 Georg Mosbacher Forster Jesuitengarten Riesling Großes Gewächs

Etter dette: Ikke et skjevt ord om jesuittene, for her får de full syndsforlatelse fra meg i alle fall. Har de hatt noe med denne vinmarken å gjøre så er saligheten garantert. I en perfekt verden, så klart, men det er vel ikke den vi lever i. Vinen, derimot gir lovnader om perfeksjon og paradis, for her er elegansen og harmonien overjordisk. Duft av modne sitroner, av den typen man får på Sicilia sånn rundt påsketider. Etter noe tid går sitrusen over til like moden lime. Duften har også et tydelig mineralsk element. I munnen, og som helhet, altså himmelsk elegant og harmonisk. God lengde er det også. Jeg holder litt igjen på poengene, men den skulle kanskje fått fem til. (Vinmarken er på bildet over. Ingen jesuitter å se.)

92

Antoniolo Gattinara Osso San Grato 2014 kr 489

Typisk Nebbiolo på farge, med noe bruning. På nesen er den frisk, der de sterkeste elementene er syrlige og nesten bitre krisebær. Det mangler ikke fasthet med tanniner fra Spanna (som de kaller Nebbiolo på denne kanten av Piemonte), men vinen er i fin balanse med frukten. Tanninene dominerer ikke. Duftene veksler inn og ut under det dominerende preget, med roser, potpourri, og litt asfalt som noen gjester. Til Nebbe å være, og med tolv år fra årgangen, er dette en ganske saftig vin.

Den er også, som lenken tyder på, fortsatt å få - men bare på to pol. Et i Bærum og på Horisont i Åsane, Bergen. 

89

2009 Château Grand-Puy Ducasse

Mørk i fargen, med få eller ingen tegn til utvikling. På duft byr den på typiske aromaer av solbær og blyantspiss i en noe røff ramme, med et streif av asfalt. I munnen er den både saftig og rustikk. Raffinementet er begrenset, men den gjør jobben som følge til et måltid. Etter maten er det derimot ikke like fristende å tømme resten av flasken på egen hånd. Den kan kanskje vinne på noen flere år i kjelleren. En meget god vin, men ikke mer enn det.

87

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Bordeaux 2015

Château Gruaud Larose 2015 (St. Julien)

Sødmefull duft. Eleganse og harmoni dominerer her. Litt nedtonet på alle plan, men best in flight. ★★★★

Château Haut Batailley 2015 (Pauillac)

Rød bærfrukt med litt vanilje. Definitivt mer tydelig struktur enn på vinen over, og henger godt på tanninene. God å drikke nå. ★★★

Château d'Issan 2015 (Margaux)

Duft av tobakk og sigarboks. En del eik med en del toast - som tar vel mye over. Tar godt tak i munnen. Ser ikke bort fra at den kan bli bra om ti år, men i dag var den svakest i flighten. ★★

Disse vinene, i alle fall den første og den siste, kostet rundt 800 kroner da de ble kjøpt. Stjernene må forstås på den bakgrunnen.  

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Bordeaux 2008

Château Chasse-Spleen 2008 (Moulis)

Lys og klar med vandig kant. Floral på duft, med innslag av jordbær og vanilje. Elegant, fint harmoni, og en hyggelig moden vin. Ikke noen stor vin, men det er heller ikke prisen. Både denne og vinen under ligger i sjiktet mellom 500 og 800 kr for nyere årganger. (Sjattået er på bildet over.) ★★★★

Château Grand-Puy Ducasse 2008

Mørkere kjerne enn vinen over. Lite meddelsom på nesen. Firskåren og ganske kjedelig. Dette er et slott som er mer eller mindre kjent for å ha vært en "under performer." Ting ser ut til å ha tatt seg opp i senere årganger, men denne kan jeg virkelig ikke like. ★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør (eller var den gang de var på markedet).

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Kjellerviner i november

Château Haut-Montplaisir Cahors Malbec 2010

Til steak-frites er det ingen bedre kombinasjon enn med Cahors. Denne vinen kostet i sin tid tre hundre kroner, og det var den vel verdt. Tross fjorten år er den fortsatt bare helt mørk. Duften byr ikke på tydelige frukter eller andre element, bortsett fra noe solbær - som kommer på tross av at Cahors er Sør-vest Frankrikes eneste rødvinsappellasjon som ikke tillater Cabernet av noe slag (og her er det 100&% Malbec). I munnen er vinen meget harmonisk, med solid frukt og like solide tanniner. Men med alderen har helheten nådd en type balanse som går over i harmoni. Det viktigste med denne vinen er nok det tydelige innslaget av umami. Det er dette som gjør den perfekt til rødt kjøtt. Dette er noe man ikke vil få med seg om man bare lukter, smaker og så spytter. Det er samsvaret mellom kjøtt og vin som her går opp i en høyere helhet. 

88/100

2008 Henriot Champagne Brut Rosé

Kopperfarget, og ikke åpenbart en Rosé rent visuelt. Duften er vel noe av det mest tydelige eksempelet på markjordbær jeg noen gang har hatt i en vin. Den mangler ikke friskhet, men hovedinntrykket er mest en kremete og myk champagne der frukten er forførende og deilig. Passer best til aperitif. Drueblandingen varierer fra år til år, men bruker å være dominert av Pinot Noir. Kostet 845 kroner for tre år siden. 

89/100

2008 Bollinger Champagne Grand Année Brut 

Relativt lys, med god mousse for en champagne med denne alderen. 

For ikke så lenge siden smakte jeg denne i en større sammenheng, og ble skuffet. Det var en heller dårlig flaske, så jeg hadde ikke så høye håp til denne som pris (1250 kroner i 2019) og rykte burde tilsi. Men: der tok jeg heldigvis feil. Det ble kveldens vin i et ellers sterkt felt (se bilde over). Fortsatt ganske lys med god mousse. På nesen er det autolyse, malt, friske epler og et snev av hasselnøtter. Både rik og frisk i munnen, med solid og lang ettersmak. Mindre maltpreg enn man er vant med fra en Bollinger av denne status og alder, men dette er enestående og klassiske greier. 

92/100

1996 Château Grand-Puy-Lacoste (Pauillac)

En vin på 28 år som fortsatt framstår som ung. Ikke noe aldring å merke på fargen. På duft er dette ganske typisk Pauillac med blyantspiss, solbær, litt vanilje og en del rusten spiker utover i smakskurven. Fast i munnen også, for her er det mye struktur i en kropp som ellers er ganske medium. Det var min siste flaske, og jeg tror kanskje strukturen er på god vei til å ta over denne vinen. Men: jeg velger å gi den enestående - såvidt. 

90/100

1997 Moulin Touchais Coteaux du Layon

Gyllen, men ikke så dypt gyllen. Mer "frisk gyllen," og vinen er da også frisk på duft og i munnen. Sødmen er på et perfekt nivå, og vinen sitter som et skudd både til panacotta dessert og tre faste kumelkoster med nøttebrød. Det er eldre utgaver til salgs i Norge nå, 1980 og 1984, men en 1979 som jeg hadde i august har ikke sødmen som gjør denne vinen så nydelig at jeg går opp i klassen for "enestående." Burde hatt flere av denne, og jeg håper at produsenten finner noen nyere årganger å sende nordover snart. 

91/100

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp disse vinene utgjør. Poengene på denne skalaen skal kunne si noe mer presist om absolutt estetisk verdi basert på mer inngående kjennskap. Jeg tar utgangspunkt i den skriftlige vurderingen (god, meget god, osv.) og justerer poengene innenfor dette spennet. Begge måtene å gjøre det på er selvsagt svært mangelfulle og utsatt for et utall feilkilder. 

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i september - del 2

2017 Louis Jadot Beaune 1er Cru Boucherottes Domaine des Héritiers Louis Jadot

Svært lys og transparent. På nesen er det friske røde bær og et lite anstrøk av fat. Frisk og forekommende i munnen, med god lengde. Men den mangler kropp og frukt, noe verken tid i glasset eller økende temperatur gjorde noe særlig for å rette opp. Jeg tror - og håper virkelig - at videre tid i kjelleren kan få vinen til å legge på seg. Årgangen var tidlig kjent som en "restaurantårgang" - den typen som ikke lukker ned, og som er god å drikke tidlig. De som virkelig elsker den anemiske siden av røde burgundere har her fått vinen sin. Jeg drøyer videre utforskning av denne årgangen. 

83/100

2008 Château Haut-Batailley (Pauillac)

Klart lysere enn forrige flaske som ble drukket for to år siden. Ørlite vandig kant kanskje, men ellers lite som tyder på noen alder. Duften er smooth. Rødfrukt og litt edeltre. Det er harmonien som råder. Det samme gjelder både smak og munnfølelse. Den er avslepen og føyelig. Man må sette pris på moden vin, og at harmoni og eleganse er egenskaper man søker i moden bordeaux. Det gjør jeg. Kjøpt for 272 kroner for ganske nøyaktig 12 år siden. 

88/100

2009 Château Brane-Cantenac (Margaux)

Eleganse er det som preger denne vinen, helt i pakt med "læreboken" om Margaux. Litt vandig i kanten, men knapt til å merke. Fin dybde i fargen, og klar. På duft noe floralt, lær, vanilje og moderat søte kirsebær. I munnen er den ganske myk, men med svært velintegrerte tanniner som på nesten umerkelig vis bygger en solid kjerne i vinen - særlig mot slutten av smakskurven. Klart friskere også mot slutten av smakskurven og over i ettersmaken. Meget tilfredsstillende vin. (Bilder fra mitt besøk i Margaux i sommer.) 

88/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Kjellerviner i januar - del I

2004 Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Emile

Floral på duft, med noe sitrus og et hint av petroleum under. I munnen har den harmonien til en velutviklet Riesling, stram og klar. Meget god vin, som skinner mer i andre årganger. (Dekantert en halvtime.)

85/100

2004 Château Pontet-Canet (Pauillac)

Dekantert omtrent en time. Dyp, mørk rødfarge. Ingenting her som sladrer om alderen. På nesen er det mye her som kan trekke i retning av det sørlige Rhône. Men det er også tobakk og bjørnebær. En dybde i frukten som overrasker i en årgang som denne. Lang, dyp, solid og fruktig - til rød bordeaux å være, selvsagt. En vin jeg trygt vil si er "enestående," så poengene her er ikke noe tegn på nyårsinflasjon.

91/100

2007 Château Doisy-Daëne (Sauternes)

En viss dybde i fargen som passer med alderen. Duft av tørket aprikos, marsipan og noe honning. Eleganse og harmoni her. En virkelig flott søtvin som passer til det meste, egentlig, som blåmuggost, nøtter, desserter og selvsagt helt for seg selv. 

89/100

2009 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Ingen tydelige tegn på aldring på fargen. Fortsatt god, men ikke overdådig, mousse. I munnen er den dominert av sitrus, men også litt kapteinkjeks. God lengde. Jeg kunne gjerne tenkt meg noe mer intensitet, dybde og lengde, men det er kritikk på et høyt nivå. Meget god vin, men ikke på nivå med 2008 og 2004. 

86/100

2006 Luca Roagna / Nero di Wongraven Barolo Unione

Først snik-kork, der jeg mer merket at frukten var flat og duften like så enn noen muggen papp. Men etter som kvelden gikk, og reservevinen ble drukket, var det klart at det ikke var noe snikete med denne korken.

Iv (ikke vurdert)

Bildet: Laget med kunstig intelligens på beskrivelsen "Bald man with glasses aged 60 drinking Pontet-Canet with delight." (labs.openai.com) Litt skummelt at programmet fikk fargen på skjorten min da vinen ble drukket helt perfekt også, uten at det ble lagt inn i beskrivelsen. 

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)

Outstanding (90-95)

Very Good to Excellent (85-89)

Good (80-84)

Average (75-79)

Below average (70-74)

Avoid (50-70)

Kjellerviner i mars - del I

Faiveley Marsannay 2017

Siste flasken av fire. Bortimot perfekt landsbyvin, og klar og presis i frukten som Faiveleys viner er i denne årgangen. Ingen skjemmende eikebruk, som det kan være på de rimeligere utgavene fra for eksempel Mercurey. Bare meget tilfredsstillende, og et eksepsjonelt godt kjøp til 265 kroner. (Bildet: Eve og Erwan Faiveley - søsken.) 

Gjenkjøp?* - Gjett om!

2006 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains

Mørk, dufter mest av jord og litt bringebær. Maskulin stil, men her er også eleganse og harmoni - men på den strenge siden. Denne siste flasken min er den klart beste av de tre, der prosessen mot integrasjon og harmoni har kommet lengst. Det sies at denne årgangen må drikkes opp, men nå når den er på tampen så lurer jeg litt...

Gjenkjøp?* - Jo, ja, antakelig.

2008 Château Haut-Batailley (Pauillac)

Mørk og tett. Duft også av mørke bær, som bjørnebær særlig, og litt blyantspiss. I munnen er den fruktig og smidig, nesten (men ikke helt) opulent. Strålende matvin, og med sine ca. 270 kroner for et tiår siden er det også det segmentet den aspirerer til. 

Gjenkjøp?* - Ja. 

2010 Domaine Rion Chambolle-Musigny Les Cras

Landsbyvin dette, fra den (dominerende) landsbydelen av Les Cras. Fin farge, og på nesen er det mest jord og etter hvert mye bringebær og blomster. Definitivt på den lette og ledige siden, men lekker og forførende. Det som skiller den fra en 1er cru eller over, er at den ikke har det trykket utover i smakskurven med fruktighet og energi. Men den lette og ledige stilen har også sin sjarm, definitivt, og her er det liten grunn til å lagre noe videre. Den kostet meg 458 kroner i 2013, og det var vel kanskje litt i overkant for en landsbyvin på den tiden. Det er Chambolle, javel, men kanskje litt i underkant av hva man burde kunne forvente for den prisen den gangen.

Gjenkjøp? - Kanskje ikke. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret.

Jeg har adoprtert dette kriteriet fra Bill Nanson’s Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Château Latour 1971

En ekte førstevekst kan forsvare ett enkelt notat i en hel post. Auksjonspriser for denne vinen går fra rett i overkant av 2.000 kroner til litt over 8.000 kroner. Jeg har smakt denne vinen i 1988, 1989 og 1990 - årgangene den gang de var ti år gamle. Det vil si for ganske så lenge siden, og før mine ferdigheter som smaker var kommet opp på et godt nivå. Jeg har også smakt vinen i noen andre årganger, deriblant 1961 - en legendarisk årgang. Dessverre var alle de tre flaskene jeg har smakt fra ødelagt. 

Da jeg smakte alle førstevekstene i årgangene nevnt over, var det klart for meg at jeg likte Haut-Brion og Margaux best. De hadde en eleganse og sjarm som ikke var så lett å finne i de andre vinene. Om jeg ville gjort det samme i dag vet jeg ikke, og jeg har neppe råd til å finne det ut på egen hånd heller. 

Denne årgangen er ikke omtalt av Jancis Robinson i årgangsoversikten på hennes sider (som jeg har abo på), og hos Berry Bros. and Rudd går de ikke så langt tilbake. Den regnes ikke for å være av de store, men there are no great wines, only great bottles. Det samme gjelder trolig vintages. 

Château Latour 1971 (Pauillac)
Dufter varm murstein og høy. Godt grep i munnen tross alderen. Det hersker harmoni og eleganse - men også kraft. En sømløs og strålende vinopplevelse! De mest fremragende vinene byr ofte på motstridende egenskaper. 

(Notatet er fra 2016 - men det gjør neppe noen forskjell for en vin som dette.)