Faiveley 2022 og 2023

 

Faiveley Nuits-Saint-Georges Les Montroziers 2023 kr 700

Duft av rødfrukt. Lett, saftig og frisk i munnen. Ikke noe tungt og rustikt preg ved denne lieu-dit'en i det hele tatt. Meget god lengde. ★★★★

Faiveley Beaune 1er Cru Clos de l'Ecu 2022 kr 785

Floral duft. Preget av letthet og eleganse. En lekker og forførende vin som jeg for lengst har sikret meg. God pris i dagens marked. ★★★★★

Faiveley Chambolle-Musigny 2023 kr 800

Duft av bringebær, og preget tvers igjennom av letthet og eleganse. Fin vin, men langt fra den mest substansielle. Nå er det 2024 som allerede står i listene, men jeg tror 2023 fortsatt står i en del hyller. Selv i burgundermarkedet, som er sin egen verden, er 800 for en landsbyvin ganske stivt. ★★★

Faiveley Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Porêts Saint Georges 2023 kr 999

Saftig, smidig og lett stil. Nok en spiker i kisten til lærebokversjonen av Nuits-St.-Georges. Ingenting "varmt" eller "syltet" ved denne vinen, som noen forbinder med årgangen. ★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, og i konteksten til burgundere i dagens marked må man faktorere inn at disse er svært dyre. Stjernene må altså forstås i relasjon til prisene i markedet.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Côte de Nuits 1er Cru 2023

Louis Jadot Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Vaucrains 2023 kr 1198,90

Fin Pinot-frukt her. Litt krydret på nesen med både røde og mørkere bær. Godt grep også, med saftig frukt og god lengde. Bra vin! ★★★★

Faiveley Chambolle-Musigny 1er Cru La Combe D'Orveau 2023 kr 1644,60

Dette var en storsjarmør. Høytonet frukt på nesen. Lys stil. Lekker i munnen. Silkemyk, med eleganse og letthet. Sitter lenge i munnen. Klart den beste vinen så langt. Virkelig ypperlig. (Jeg hadde tre av denne i vogna mi på slippet, men satte de to tiltenkt egen kjeller tilbake. Jeg angrer!) ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i januar - del 1

2002 Joh. Jos. Prüm Graacher Himmelreich Riesling Auslese

Svært lys. Det er ingenting kromatisk som antyder alder i det hele tatt. Nesen, derimot, er typisk for en moden Moselvin med restsødme. Ofte merker man sukkeret i disse vinene. Det er liksom ikke fullstendig oppløst, men her er det virkelig det. Endelig hadde jeg tålmodighet til å lagre ut en så lagringskrevende vin. Den forrige flasken drakk jeg for snart fire år siden, og disse årene har gjort den godt. Her er det harmoni, og den er en flytende definisjon av delikat med en fin tørrhet i slutten av smakskurven. Denne tørrheten er et avgjørende kriterium. Da har den nådd toppen på kurven. Nydelig og enestående vin.

90/100

2008 Domaine Ghislaine Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras

Fortsatt frisk farge. God intensitet på duften, der bringebær dominerer. I munnen er det kirsebær som tar over. Ganske detaljert i duften. Klar og rettlinjet i både duft og smak, men ganske brutal i syren. Her henger ikke frukten med, og totaliteten blir ganske nådeløs. Kanskje til og med brutal. Men aromatikken trekker opp, så den lurer seg inn i kategorien "utmerket" (se under). Men bare så vidt. Jeg hadde en god slant igjen, og den var fortsatt like brutal etter en dag. Etter to dager, og siste døgnet i romtemperatur, var munnfølelsen på plass og duften borte eller kraftig forringet. 

87/100

2018 Faiveley Monthélie 1er Cru Les Champs-Fulliot

Mørk på farge, noe som ikke overrasker i et såvidt varmt år som 2018. Duften er også på den mørke siden med mørke og saftige bær. I munnen følger den opp, og med fin friskhet - som vel er det elementet man lurer mest på gitt årgangens rykte. Det er ingen grunn til å frykte den i denne vinen. Stilen er på den fruktige siden, men vinen er lekker og frisk også. En meget tilfredsstillende vin som ga betydelig høyere drikkeglede enn vinen over. Om poengene er naboer, skyldes det som sagt duften på Chambolle-vinen. Denne vinmarken er nabo med Volnays Clos des Chénes, men med en eksponering litt mer sørvendt. 

88/100

2013 Prager Grüner Veltliner Smaragd Ried Achleiten

Ganske lys på farge fortsatt. Framstår på mange vis som en hvit burgunder, men med mindre framtredende syre. Velintegrert, harmonisk og med god lengde. En utmerket vin. (Mitt drive-by bilde av Achleiten fra 2021 får pryde innlegget.)

88/100

2006 Wongraven Unione Barolo 2006

Streng, tøff og konsentrert som ung. Jeg dekanterte for å få unngå bunnfall. Klar vin, med litt vandig kant. Knapt noe bruning, til tross for at et brunskjær er vanlig i Nebbiolo. Nesen begynte litt oksidativ - altså duft og smak av rust. Det er slik oksidasjon manifesterer seg i rødvin - ikke som epleskrott. Men det gikk seg til med litt tid. Vinen ble ganske harmonisk og velintegrert, men noe moderat på duft. Ikke særlig merkbare tanniner, men klart på den syrlige siden. Den fungerte greit, men ikke mer enn det, til biffen. En slant i karafelen til neste dag hadde fin bæraroma, men hadde mistet all attraksjon i munnen.

84/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Rød burgund 2002

Da var omsider turen kommet til de eldste vinene i smakingen av modne burgundere i Vitis Bergensis regi 9. november. Jeg ledet smakingen på Grand Hotell Terminus. Disse vinene ble dekantert ganske kort tid før de ble servert, og det var litt sediment igjen i flaskene - særlig i den til høyre på bildet over.

Jeg har nesten tømt denne flotte årgangen fra min egen kjeller. 

Jadot Chambolle-Musigny 1er Cru Les Feusselottes 2002 

Lys, og med eterisk duft med blomster. Klassisk elegant vin, men frukten svinner litt i andre halvdel av smakskurven. Den er nok i siste livsfase, tror jeg, og kan snart tørke ut. Drikk opp!

Bonneau du Martray   Corton Grand Cru 2002

Ikke særlig aromatisk til å begynne med. Konsentrert og fast i fisken. Harmonisk vin som utvikler en lekker fruktighet i mellompartiet. Den kommer seg veldig i glasset, og blomsterer opp innnfor rammene til en tettpakket vin. 

Chandon de Briallies Corton Grand Cru Clos de Roi 2002

Lys på farge, med antydning til bruning. Dufter potpourri og tørkede bringebær. Nydelig duft. Fruktfylden varer ikke smakskurven ut, og den blir ganske trå i siste del av smakskurven. Den tørker ut. 

De tre vinene jeg for min del har igjen fra denne årgangen er fra Volnay-produsenter som er kjent for å drive med en nokså fast og reduktiv vinmaking. To av dem regner jeg som takendes, men Lafarge-flaskene kan nok få ligge en del år til. 

Chambolle-Musigny 2010

P. Rion Chambolle-Musigny 1er Cru Les Charmes 2010

Rions Chambolles "Les Charmes" er vel den minst sjarmerende av alle vinene fra vinmarkene i Burgund med dette navnet. Det er i alle fall min erfaring. Markene med dette navnet har gjerne fått det for å gi litt lubne og runde viner, men det er mer kantete vin fra Rion. Denne vinmarken ligger i flukt med Les Amoreuses, som Jasper Morris mener har Grand Cru kvalitet. Charmes er den største vinmarken i Chambolle, og har derfor stor synlighet i markedet. Denne vinen har frisk rødfrukt på duft. I munnen er det mer kraft, tanniner og uttrekk her enn i vinen under. Strammer en del, men blir litt mer sjarmerende etter hvert. Jeg mener den trenger mer tid og en dekantering. Jeg har noen flasker av denne i kjelleren, og de skal få ligge noen år til. 

Dom. Arlaud Chambolle-Musigny 1er Cru Les Noirots 2010

Denne vinmarken er bare en tredjedel så stor som Les Charmes, og blir også av noen produsenter - som Drouhin - blandet inn i en generell Chambolle-Musingy Premier Cru. Denne vinen er lysere enn Rions Charmes. Nydelig i munnen. Elegant og eterisk, nesten som et kjærtegn. En fullintegrert og lekker vin. Per i dag den klart beste av disse to. Skulle gjerne hatt noe av den i kjelleren. 

Disse vinene ble smakt på Vitis Bergensis' smaking av modne burgundere på Grand Hotell Terminus 9. november 2025.

Burgund 2021 - del 4 (Côtes de Nuits Premier Cru)

Tema er angitt i tittelen. Her var det av interesse å se om vi kunne smake landsbyprofilene over (eller under?) produsentprofilene. Her fikk vi kanskje kveldens beste viner.

Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Pruliers 2021 kr 1180

Her er det mer farge, ja, enn i de foregående flightene. På duft er det mer sjenert rødfrukt. Frisk, og fin dybde i både duft og smak. Elementene er på plass. God vin, men ikke helt på høyden med de to andre i denne flighten. Vinen er utsolgt. 

Jadot Chambolle-Musigny 1er Cru Les Fuées 2021 kr 1395

Lysere enn vinen over. Her er duften også litt diffus, men det kommer noe bringebær etter hvert - og det preget øker på med tid i glasset. Lett og lekker i munnen. Elegant, men også intens. Sitter lenge i munnen. Faktisk en vin som kan forsvare prisen, selv i en årgang som denne. Inne på fem spesialpol i skrivende øyeblikk. 

Faiveley Gevrey-Chambertin 1erCru Lavaux Saint Jacques 2021 kr 1370

Dyp duft med eik og rød frukt. Et lett avtrykk i munnen skjuler mye, for her er det mye på gang. Myk og fyldig i munnen, og mye ettersmak. Lavmælt intensitet og et godt skjult trøkk utover i smakskurven. Virkelig en topp vin, og kveldens beste etter min mening. Finnes på flere spesialpol med spredning over landet i skrivende øyeblikk. Ikke i Bergen. Like greit, for jeg har mer enn nok vin.  

Kjellerviner i oktober - del I

2011 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

God dybde i fargen vitner om at den gylne tonen skyldes alder. På duft er det pasjonsfrukt, mango og fersken - mens syrligheten trekker i retning sitrus. I munnen er det flott spenst og en harmoni som bikker mest i retning syrligheten, men på langt nær så syrlig som 2010. Lang ettersmak. Denne flasken var ikke like sublim som den jeg tok sist vinter, og det er ikke godt å si hvorfor. Uansett er det en særdeles god vin, til og med utmerket, til 257 kroner (i 2014). (89/100)

Gjenkjøp? - Ja. 

2011 Cavallotto Barolo Bricco Boschis

Mørk til Barolo å være. Duften er typisk, med vekt på roser og et hint av lakris. I munnen er den meget velbalansert og det er lite som stikker seg ut. Ja, de kjente tanninene er der men gjør mye mindre av seg enn man er vant med fra en Barolo som er elleve år. Lengden er grei. Vinen fungerer godt til mat, men den skinner ikke på noe slags vis. Aromatikken, som jo er hovedattraksjonen i en Barolo, er grei men ikke mer. Den biter ikke fra seg i munnen heller, og "eleganse" og "spenst" er det ikke egentlig dekning for. Skuffende, tross at det ikke er noen dårlig vin. En dårligere vin, dog, enn to av de tre andre Barolo 2011-vinene jeg omtalte nylig. (84/100) (Bildet tatt av meg i 2008 ⓒ: Giuseppe Cavallotto i sentrum, med f.v. Neil Beckett, Ophelia Deroy og Barry C. Smith)

Gjenkjøp? - Nei.

2017 Barthod Bourgogne Rouge

Dufter først mest lær og jord, og det tar lang tid og tilnærmet romtemperatur før den avgir den duften jeg søker: Små villbringebær. Den sarte, friske, spenstige og elegante duften og smaken. Da var det egentlig litt for lite igjen av vinen - som jeg også hadde luftet på forhånd. En god vin til BR å være, men så tar de da seg godt betalt for disse også. Faiveleys rekke av rimeligere viner fra Mercurey og Marsannay, for eksempel, er like gode - om noe annerledes - og rimeligere. (83/100)

Gjenkjøp? - Tja. 

2009 Château Ormes de Pez (St. Estephe)

Litt vandig kant som sladrer om alderen. Duften byr ikke på de typiske markørene for bordeaux, så det tok litt tid før panelet kom seg til Bordeaux på kartet. Fast, ganske tørr, og noe litt vegatalt. Det siste var det som trakk noen i retning Cabernet Franc og Loire, men det er (fortsatt) litt for mye sødme her. Dette var mye vin for 350 kroner i 2012. (85/100)

Gjenkjøp? - Ja. 

Jeg gjør et nytt forsøk på å benytte 100-poeng skalaen, men med en "back to basics" holdning der den innebygde tendensen til inflasjon er slått ned. Vi må slutte å gi alle gode viner 90+ poeng folkens! 90-95 poeng betyr "enestående" på denne skalaen. Inflasjon betyr også komprimering, og i praksis betyr det at folk gir viner de har betalt 400+ kroner for og lagret dem 90-95 poeng. Alltid. Det må vi få en slutt på! 

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)
Average (75-79)
Below average (70-74)
Avoid (50-70)

Faiveley

Faiveley Mercurey Vielles Vignes 2020 kr 310

Vanligvis kjøper jeg denne vinen, og jeg har fått sjansen de fleste av de siste årene. I år fikk jeg igjen sjansen, og sto over. Grunnen er at jeg har hatt flere flasker liggende fra foregående år. Jeg drikker ikke så mye vin som jeg tror jeg kommer til å gjøre. Eller rettere sagt: Hamstringsinstinktet trumfer drikkfeldigheten. Dufter jordbær og lakris. Som vanlig god frukt, og med merkbar eikebruk. Saftig stil, men henger også godt i munnen. Mer klassisk enn 2019 var. I skrivende øyeblikk er det tre flasker igjen i landet, men det kan da vel ikke vare så lenge?

Faiveley Chambolle-Musigny 2014 kr 570

Chambolle er en dyr kommune, og det er vel bare Vosne-Romanée som overgår denne i pris? Så også med denne vinen, men Faiveley og deres produksjonsvolum tilsier at prisen relativt sett ikke er så ille. Lys på farge med et lite hint om bruning allerede. Lekker og elegant både på duft og i munnen. Her er det, ikke overraskende, også ganske merbar eik. God struktur i vinen, med kledelig tørring i ettersmaken. En ganske så moden landsbyburgunder til en ikke altfor heslig pris. Finnes på mange pol, og i bestillingsutvalget fremdeles. Årgangen er ikke av de største for de røde, men den er heller ikke noen katastrofe. 2014 i hvite burgundere er allerede legendarisk. 

Côtes de Nuits Village 2019

Chevillon Nuits-Saint-Georges Vieilles Vignes 2019 kr 664

Dufter dypt, herlig og intenst av fioler og mørke bær. God struktur. Men: først melder det seg et litt søtt og melkeaktig drag, og så blir den betydelig mindre intens. Er det noe galt her, eller er det en effekt av høyere temperatur og eksponering mot luft? Ikke godt å si. Uansett er det svært få flasker igjen i Norge. 

Forey Vosne-Romanée 2019

Dufter fioler og geranium. Nypussede sko. Toppfrukten når den kommer i munnen er liksom ikke på plass, men det er mye i strukturen under. Fine og merkbare tanniner. Vinen er utsolgt, men det finnes i skrivende øyeblikk noen få flasker av 2018 igjen. 

Bruno Clair Chambolle-Musigny Veroilles 2019

Også her har vi fioler og geranium, men duften er litt spissere enn på vinen over. Ikke bare mer presis, men også litt mindre attraktiv på en måte som ikke så lett lar seg beskrive annet enn at den er mer "spiss." Fin presisjon i munnen, lett og elegant stil, men når man undersøker nærmere er det en struktur under som lover et langt liv. Vinen er utsolgt, men er å få på magnum til 1600 kroner. 

Duroché Gevrey-Chambertin Jeunes Rois 2019 

Den minst presise duften av disse fire, men konkurransen er hard. Duft av geranium. Frukten er mild, og presisjonen i munnen er det lite å si på. En flott vin, som selvsagt er utsolgt. Men det finnes andre Gevrey-Chambertin cuvéer fra denne produsenten som fortsatt er å skaffe. 

Côtes de Nuits røde fra 2007 og 2008

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 2008 (Barthod)

Litt stum på nesen (kanskje noe kald). Kommer litt crunchy bringebær etter hvert. Frisk, fast, presis og elegant vin. På mange vis den beste 2008 jeg har smakt så langt, men det har vært en ganske så skuffende årgang. 

Nuits-Saints-Georges 1er Cru Clos St Marc 2008 (M&P Rion)

Dufter bringebær og lakris. Bløtere og mer fruktig enn sist jeg smakte denne, men det betyr ikke at den ikke fremdeles har en manko på disse områdene. Det er ikke all verden til fylde, men den er elegant. Mine to flasker har jeg drukket for lengst, og de var skuffende, ikke minst i forhold til hvordan denne vinen framsto da jeg smakte den ganske fersk i 2011 i Grieghallen. Da skrev jeg at "den hadde en indre kraft og intensitet som sendte en lineær bevegelse gjennom smakskurven" og jeg siterte Jasper Morris om at dette Rion-monopolet har "an explosive succulence to it, a depth of flavour and a richness of fruit". Evidensen ti år senere er at dette er borte, om enn ikke i samme grad som mine to tidligere flasker. (Bildet over og det under tok jeg under mitt besøk hos Rion i 2011.)

Nuits-Saint-Georges Premier Cru Les Boudots 2007 (Jadot) 

Dufter eik, jordbær og vanilje. En helt annen årgangskarakter enn 2008, for den er bløt, smidig og fruktig i munnen. En riktig sjarmør, men Jadot-eiken er i overkant tydelig i denne lettere årgangen. 

(Gunnar Karlsen ved Clos St. Marc i september 2011)

Burgund 2002

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 2002 (Barthod) 

Jordbær, litt likør-preg og møbelpolish. Godt grep i munnen med fin fylde, men det presisjonen som utmerker denne vinen. Et røyk eller eikepreg i ettersmaken, og den svir dessverre også litt på alkoholen. Men alt det er kritikk på et høyt nivå, for dette var en flott vin i en elegant stil. (Notatet også publisert under Kjellerviner del 2 for oktober 2021)

Beaune 1er Cru Greves Les Heritiers Jadot 2002 (Jadot)

Dufter harskt smør, og kan mistenkes for å være oksidert. Men den er mild og fin i munnen, men definitivt "off" på duft. Derfor blir dette notatet ganske kort. 

Volnay 1 er Cru Clos des Chenes 2002 (Jadot) 

Fin duft der jordbær er bærende (sic) element. I munnen frisk og smattende god frukt. Fyller munnen med velsmak. Elegant og fruktdreven vin, selv etter nesten 20 år. Det som trekker ned, er Jadot-eiken. Den er ikke sjenerende eller dominant, men når man først legger merke til den er den virkelig å finne over alt i disse vinene - selv de som er nesten 20 år. 

Kjellerviner i oktober - del 2

2007 Prager Grüner Veltliner Smaragd Achleiten

Dyp gyllen og med synlig alder. På duft er det søtlig bakt sitrus over litt hard kumelkost. Fint balansert i munnen og med god lengde. Den hadde nok stått seg enda bedre om den ikke kom samtidig med vinen under. Den stjal showet så til de grader. 

Gjenkjøp? Tja. Heller den under. 

2007 Prager Grüner Veltliner Stockkultur Achleiten

Som kameraten over: Dyp gyllen og med synlig alder. Kanskje en ørliten tone mørkere, men knapt merkbart. På duft er den himmelsk harmonisk, og i munnen like så. Problemet med det er å skrive et notat der harmonien hersker. Det er liksom ingenting som stikker seg ut og som man kan henge et adjektiv på. Om man skal prøve må det bli at det er honning over friske men milde frukter og noen forsiktige urter. Jeg angrer i grunnen at jeg ikke heller kjøpte denne vinen da jeg i september var hos Prager i Weissenkirchen og smakte utgaven fra 2020. Kostet 419 kroner i 2009. (Bildet: Stockkultur i Weissenkirchen)

Gjenkjøp? - En kasse!

2013 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Dyp farge fortsatt, og på duft er det kirsebærlikør, lær og herreværelse, eller kanskje møbelpolish. Den bærer ikke alkoholen på 14,5% så bra som jeg hadde håpet og som jeg har opplevd med tidligere årganger. I munnen har ikke elementene kommet sammen i noe som kan minne om harmoni, og med et alkoholnivå så høyt er det et åpent spørsmål om det vil skje. Ingen dårlig vin, men dette burde henge bedre sammen - selv etter åtte år.

Gjenkjøp? - Nei. 

2002 Domaine Ghislaine Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras

Dufter jordbær med litt likørpreg samt litt møbelpolish. I munnen er det et skikkelig godt grep, uten at det tipper over på noe slags vis for det er også god fylde. Mer enn jeg hadde sett for meg ut fra denne produsentens rykte om å være på den stramme siden. Det er særlig presisjonen om imponerer. Men det er også litt å utsette på, ikke minst at alkoholen ikke er så godt integrert. I munnen svir alkoholen litt, og i ettersmaken er det litt for mye eik etter min smak. Men dette er kritikk på et høyt nivå. En meget god vin i et år som har gitt meg mye glede fra Burgund. 

Gjenkjøp? - Ja!

2005 Joseph Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches Rouge

Litt stum, som mange av vinene de første to flightene i smakingen der den deltok. Det hadde kanskje også med temperatur å gjøre. Dufter jordbær og jord, med eleganse, presisjon og lengde både på nese og i munnen. God struktur som griper godt, men ikke brutalt, i munnhulen. Den beste i en flight med andre 2005'erer, og mer elegant enn "broren" Beaune-Greves 1er fra 2005 og til samme pris (345 kr). 

Gjenkjøp? - Definitivt! 

To røde burgundere på den skrinne siden

J. Prieur Gevrey-Chambertin 1er Cru 2013

Lys og klar farge, og duft med rødfrukt, bolledeig og litt pepper. Etter mer tid i glasset kommer også fioler og lakris inn og dominerer. Dette er deklassifisert Chambertin (noen hevder Chambertin Clos de Bèze), noe produsenten ikke har noe i mot at kommer ut. Men på siden deres kan man ikke si noe slikt, selvsagt. Det er en grunn til at druene blir deklassifisert, og det kan man egentlig smake selv også. Ikke at den våte årgangen hjelper, men på en Grand Cru skal man ha mer dybde i frukten enn dette her. Jeg har selv en flaske i kjelleren, men tror den skal få ligge og forhåpentligvis legge på seg litt. 

Amiot-Servelle Chambolle-Musigny 1er Cru Les Charmes 2011

Lys og klar farge. Lett og elegant, men ikke så mye substans. Lineær smakskurve. En typisk "klassisk" burgunder fra et ganske skrint år, og det skinner gjennom. Her er det ikke mye dybde eller kvalitet i frukten, og den blir for skrinn til at min entusiasme blir vekket. 

Kjellerviner i mars - del I

Faiveley Marsannay 2017

Siste flasken av fire. Bortimot perfekt landsbyvin, og klar og presis i frukten som Faiveleys viner er i denne årgangen. Ingen skjemmende eikebruk, som det kan være på de rimeligere utgavene fra for eksempel Mercurey. Bare meget tilfredsstillende, og et eksepsjonelt godt kjøp til 265 kroner. (Bildet: Eve og Erwan Faiveley - søsken.) 

Gjenkjøp?* - Gjett om!

2006 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains

Mørk, dufter mest av jord og litt bringebær. Maskulin stil, men her er også eleganse og harmoni - men på den strenge siden. Denne siste flasken min er den klart beste av de tre, der prosessen mot integrasjon og harmoni har kommet lengst. Det sies at denne årgangen må drikkes opp, men nå når den er på tampen så lurer jeg litt...

Gjenkjøp?* - Jo, ja, antakelig.

2008 Château Haut-Batailley (Pauillac)

Mørk og tett. Duft også av mørke bær, som bjørnebær særlig, og litt blyantspiss. I munnen er den fruktig og smidig, nesten (men ikke helt) opulent. Strålende matvin, og med sine ca. 270 kroner for et tiår siden er det også det segmentet den aspirerer til. 

Gjenkjøp?* - Ja. 

2010 Domaine Rion Chambolle-Musigny Les Cras

Landsbyvin dette, fra den (dominerende) landsbydelen av Les Cras. Fin farge, og på nesen er det mest jord og etter hvert mye bringebær og blomster. Definitivt på den lette og ledige siden, men lekker og forførende. Det som skiller den fra en 1er cru eller over, er at den ikke har det trykket utover i smakskurven med fruktighet og energi. Men den lette og ledige stilen har også sin sjarm, definitivt, og her er det liten grunn til å lagre noe videre. Den kostet meg 458 kroner i 2013, og det var vel kanskje litt i overkant for en landsbyvin på den tiden. Det er Chambolle, javel, men kanskje litt i underkant av hva man burde kunne forvente for den prisen den gangen.

Gjenkjøp? - Kanskje ikke. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret.

Jeg har adoprtert dette kriteriet fra Bill Nanson’s Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Kjellerviner i desember - del II

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne Rouge

Mørk på fargen til vintypen å være, men det passer med årgangen. Ingen aldringstegn ved visuell inspeksjon. Det er jo utrolig å ha en vin på dette nivået som fortsatt er i flytsonen - men det er den. Dufter møbelpolish og kirsebær, med litt våt underskog. Frukttrykket ville nok vært tydeligere utover i smakskurven med en vin litt lengre oppe i hierarkiet, men dette er fine greier. Siste flasken var det dog.

Gjenkjøp? - Ja. 

2014 François Chidaine Vouvray Clos Baudoin kr 380

Mellomgyllen på farge. Dufter honning og modne stikkelsbær med et snev av lime. I munnen er den noe lavmælt, delikat og harmonisk. Ferdigmodnet vin som i skrivende øyeblikk finnes på et par pol, deriblant Valken i Bergen. Bør ikke matches med de heftigste matrettene, men passet greit til pai med gruyère. (Og flasken veier et tonn - give or take.) 

Gjenkjøp? - Jo. 

2010 Domaine Rion Chambolle-Musigny Les Cras

Fortsatt relativt mørk til burgunder på ti år å være, men en ørliten endring i fargen kan man skimte når den skjenkes i glasset. Søtlige aromaer i glasset, der det jordlige og litt krydrete spiller sammen med litt bringebær og sopp. Delikat og feminin (om det er noe man får skrive i disse tider), og meget god for dette village-nivået. Vinmarken deler seg mellom 1er cru og village, og denne kommer fra village-delen som ligger høyere og bak noen busker og trær - og som også strekker seg litt øst over 1er Cru Les Fuées. Den globale oppvarmingen har nok begunstiget disse høyere beliggende vinmarkene som tidligere var på den skrinne siden. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine du Colombier Hermitage

Dette ble en skuffelse etter forrige flaske, som var så god at jeg kjøpte siste årgang også. Så hva er feil? Først mente jeg det var temperaturen, men siden ingenting skjedde går jeg videre til den mest sannsynlige hypotesen: Snik-kork. Mengden med TCA er ikke nok til å gi våt papp/muggen kjeller, men nok til å knekke aroma og flate ut frukten til nesten ingenting. I flere av Vinforums nyhetsbrev om Spesialviner nevner Arne Ronold at 15-20% av vinene var korket. I korrespondanse med meg presiserer han at det er snakk om svært lave mengder TCA, altså det jeg kaller snik-kork. Det er ganske foruroligende, for de aller fleste vindrikkere vil konkludere med at vinkvaliteten er laber - ikke at det er en feil med vinen. Uansett er det vanskelig å få pengene tilbake etter at vinen har vært 10-20 år i kjelleren. 

Gjenkjøp? - Ikke tale om! 

2015 Devevey Hautes-Côtes de Beaune Champs Perdrix

Moden, fint fyldig og typeriktig hvit burgunder som bokser over sin vektklasse (Bourgogne Blanc). Jeg betalte kun 300 for denne vinen, og det var den så absolutt verdt. Nå er det 2016 som er inne, samt 2018 - men hvem vil vel ha en mindre moden vin til en høyere pris? 2014 har kommet og gått litt. Det er jo en legendarisk årgang, men vinen er ennå ikke moden mener jeg. Mine flasker la jeg i kjelleren. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Røde landsbyburgundere 2017

Faiveley Monthélie 1er Cru Les Champs Fuillot kr. 360

Dufter generell rødfrukt. I munnen er den lekker, senete og med god struktur. Men avslutningen er litt løs. Konklusjonen er likevel at dette er nok et eksempel på at Faiveley i 2017 har truffet planken når det gjelder røde burgundere. I skrivende øyeblikk er dette en vin bare kunder som drar til Sarpsborg kan skaffe seg. 

P. Rion Chambolle-Musigny Vielles Vignes kr. 550

Her er duften friskere og mer tydelig enn på vinen over. Det er litt bringebær. I munnen er den strukturert men finslig, og ettersmaken er det ingen ting å si på. I ettersmaken kommer det også et innslag av roser. Den er et godt hakk opp fra vinen over, men det avspeiles så til de grader i prisen også. Finnes fortsatt på en god del pol. 

B. Leroux Gevrey-Chambertin Vielles Vignes kr. 485

Her er det mer trøkk i duften enn i noen av vinene over, men også et tydeligere fatpreg. Frukten er kjølig og lekker, og i munnen er det godt grep, intensitet og lengde. Tross det generelle prisnivået på burgundere er dette et meget bra kjøp. Jeg sikret meg et par flasker nettopp. 

Kjellerviner i juni - del 2

2012 Francois Carillon Puligny-Montrachet

Dette ble en hvit burgunder litt på det jevne. Flere av de røde fra denne årgangen i Burgund har vært preget av en noe svak struktur (mens andre ikke har hatt denne defekten). Her mangler det forsåvidt ikke syre, men den blir litt borte gjennom smakskurven. Duft og smak helt etter læreboka, men selv for en landsbyvin møter ikke dette helt forventningene.

Gjenkjøp? - Nei. 

Winnica Turnau Riesling 2017
Min første polske vin noen sinne. Kjøpt på flyplassen i Warszawa etter råd fra en polsk venn som kjenner til polsk vinproduksjon og anbefalte Turnau generelt. Fint lys gyllen på farge. Duften er ganske kompleks og fruktig. Hovedinntrykket er tropisk, med honning, fersken og mango som viktige elementer i tillegg til sitrus. I munnen har den både friskhet og fylde, og en grei lengde. Det er lettest å sammenligne med en tysk GG. Den har kanskje ikke helt det samme trykket utover i smakskurven som jeg venter fra en god GG, men dette er ikke så langt i fra. Jeg betalte 315 kroner for denne, så noe rimelig alternativ er dette ikke. Men den er mye mer enn en kuriositet, og ble svært populær rundt bordet. Vingården ligger et par mil sør for Szczecin, noe som er på høyde med Hamburg. Det er imponerende at man kan lage så god vin så langt nord. Produsenten har ellers bare hardføre druearter i porteføljen.

Gjenkjøp? - Ja. 

1999 Barthod Chambolle-Musigny
Denne har fått noen år på baken, men har holdt seg svært godt for en kommunevin. Årgangen har vært en av de vanskeligste fra Burgund som jeg kjenner til. Men denne var tydelig moden, men uten å ha mistet noe spenst. På farge var det bruning å merke i kanten. Duften gikk i retning nyper og knuste kirsebær, samt litt underskog. Spenstig, lekker og harmonisk i munnen. Det som sladrer om nivået er vel det trykket man venter seg utover i smakskurven fra Grand Cru og de beste Premier Cru. Men det er ikke noe å utsette på denne.

Gjenkjøp? - Helt klart!

2010 Sassoalloro
Dufter bordeaux, og smaker helt greit. Prisen var også helt grei (to hundre på tax-free), men dette tar ikke av. Har mistet bittet. Grei nok til biff, men den inviterer ikke til et forlenget forhold.

Gjenkjøp? - Nei. 

Chambolle og Gevrey 2015

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Charmes (Faiveley)

Intens duft med et meget tydelig preg av reduksjon. Plast og møkk. Etter tid i glasset får vi et tydelig preg av geranium - kanskje de har gjæret med stilker? I munnen biter den seg godt fast, og det er mye stoff i vinen.

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Fuees (P. Rion)

Duft av rød frukt, og den er meget elegant i munnen. Men ganske så lukket, så det er ikke så mye mer å si.

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras (P. Rion)

Det gjelder forsåvidt også her, og vinene fra Rion skiller seg ikke så mye fra hverandre på dette tidspunktet i utviklingen. Ganske klart på vei inn i en lukket fase av uviss lengde.

Gevrey-Chambertin Vielles Vignes (D. Bachelet)
Duft med bringebærpreg - nesten bringebæressens. Både myk, fruktig og intens. Fester seg godt i munnen med myke tanniner. Høyt nivå! 

Kjellerviner i september

September ble ganske skrinn på kjellerviner, men noen få ble det da til slutt. Månedens siste kveld bød på halvparten av dem, så derfor er publiseringen av denne månedvise rapporten utsatt med en dag. (Bilder: Ole Martin Skilleås©)

2009 Francois Carillon Puligny-Montrachet

Nydelig hvit burgunder igjen fra Carillon. Blindt ville jeg kanskje gått i retning Meursault med flint og valnøtter på nesen. Sitrus dominerer i munnen, men den er fyldig såvel som spenstig, og ettersmaken er lang. Den ble drukket uten matfølge, og gjorde seg på ingen måte bort. Carillon virker solid.

Gjenkjøp? Helt klart. 

2010 B. Gripa Saint-Peray "Les Pins"

Dette er ikke en region som alle kjenner. Dette er hvit Rhône på 70 % Marsanne og resten Roussanne, og appellasjonen ligger som den sørligste i Rhône. Duften kan minne om en hvit burgunder, men "spissere". I munnen er den også noe retning hvit burgunder, men her også er den noe mindre rund og fyldig. En meget god vin, og jeg er glad for at jeg ikke har fulgt hintet fra produsenten om å drikke den ung. Den ble drukket for seg selv, men jeg tror bestemt den ville passet perfekt til ymse sjømat.

Gjenkjøp? - Antakelig.

1999 J.F. Mugnier Chambolle-Musigny
"Bare" en landsbyvin, men dette ble kveldens røde for flere rundt bordet med de mange strålende vinene. Det er talende at man trenger 18 år for å modne en landsbyvin fra 1999! Jeg tok ikke notater, men husker mest at jeg satt med en skvett av denne i et glass hele kvelden etter at den kom på bordet og sniffet på den med jevne mellomrom. Ren nytelse i et glass. 

Gjenkjøp? - En kasse, om jeg kunne visst at jeg klarte å la den ligge lenge nok.

2007 F. Villard Condrieu "De Poncins"
Hyggelig for meg at denne vinen for de fleste var kveldens hvitvin. Den overrasket også meg positivt. Duften er av potpourri, eller rosevann om man vil. Det er også noe aprikos der inne, men uten at det blir klissete på noe vis. I munnen er vinen fastere og mer syrlig enn nesen vitner om,  med fin fylde og lang ettersmak som bæres av syren. Det er sjelden at Condrieu byr på såpass mye syre, men det er helt opplagt en fordel. Som ung mener jeg å huske at denne vinen framsto som mindre syrlig (lenken går til den forrige flasken som ble konsumert for over syv år siden), og andre Condrieu 2007 ble av meg omtalt som "moderat syrlig" i dette notatet fra en smaking i Paris i 2011. 

Gjenkjøp? - Absolutt, og med en god dose tålmodighet også. 

Kjellerviner i april

1999 Domaine Ghislaine Barthod / Barthod-Noëllat Chambolle-Musigny

Snart 18 år gammel landsbyvin - og den tiden har den trengt. Fargen er dyp til moden burgunder å være. Dette er en årgang som ligner litt på 2005 i så måte. Duften er jordlig, og kompeks, der et tydelig preg av appelsin kommer fram med tid i glasset. God fylde og spenst når den kommer i munnen. Til landsbyvin å være er dette solide saker. Kort og godt en meget god vin!

Gjenkjøp? - You bet!

2010 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Som alltid et pålitelig og godt kjøp. Kompleks duft, frisk sitrus med nøtter og kalk, fin fylde og stor matvennlighet. Det finnes mer spennende hvit burgunder, men den spenningen er svært ofte knyttet til prematur oksidering. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

Så det var ikke all verdens uttak fra kjelleren denne måneden, med reiser og annet som kom i veien for rolige måltider i heimen som ofte er den optimale rammen for kjelleruttak. Noe må gjøres!