Burgund 2021 - del 3

Da var vi kommet over på den nordlige delen av åssiden, og det passet bra med en flight med landsbyviner. Delvis fordi det passet seg rent økonomisk siden prisene er så ille, men også fordi årgangen skulle være så transparent på terroir-forskjeller. Ville de, eller kanskje produsentsignaturen, være sterkest?

Jadot Marsannay Longerois 2021 kr 500

Svært lys på farge, noe som ikke kler produsentprofilen i det hele tatt. Avdempet nese med møbelpolish og litt rødfrukt. Med tid i glasset blir rødfrukten klarere, og fatpreget kommer til. Fin fylde og balanse, og lengden er god. God vin, men utsolgt så det forslår, dessverre. Det gjelder også de neste vinene, men jeg tok med prisene som illustrasjon. 

Forey Morey-Saint-Denis 2021 kr 609

Mørkere på farge enn vinen over, og tydelig duft med modne bringebær. Klar og fruktig i munnen, med litt fatpreg. Fin vin med bra struktur, men litt mindre helhetlig sammensatt enn vinen over. 

Forey Vosne-Romanée 2021 kr 718

Her blir vinene 109 kroner dyrere for hvert trinn i flighten. Her er duften mer diffus, men også mer kompleks. Myk i munnen, med fine tanniner som slår inn i siste del av smakskurven. Med tid i glasset kommer det bringebær. Meget god vin, med mye stuffing. 

Alt i alt en bedre flight enn den forrige med 1er Cru fra nord i Côte de Beaune. 

Côtes de Nuits Village 2019

Chevillon Nuits-Saint-Georges Vieilles Vignes 2019 kr 664

Dufter dypt, herlig og intenst av fioler og mørke bær. God struktur. Men: først melder det seg et litt søtt og melkeaktig drag, og så blir den betydelig mindre intens. Er det noe galt her, eller er det en effekt av høyere temperatur og eksponering mot luft? Ikke godt å si. Uansett er det svært få flasker igjen i Norge. 

Forey Vosne-Romanée 2019

Dufter fioler og geranium. Nypussede sko. Toppfrukten når den kommer i munnen er liksom ikke på plass, men det er mye i strukturen under. Fine og merkbare tanniner. Vinen er utsolgt, men det finnes i skrivende øyeblikk noen få flasker av 2018 igjen. 

Bruno Clair Chambolle-Musigny Veroilles 2019

Også her har vi fioler og geranium, men duften er litt spissere enn på vinen over. Ikke bare mer presis, men også litt mindre attraktiv på en måte som ikke så lett lar seg beskrive annet enn at den er mer "spiss." Fin presisjon i munnen, lett og elegant stil, men når man undersøker nærmere er det en struktur under som lover et langt liv. Vinen er utsolgt, men er å få på magnum til 1600 kroner. 

Duroché Gevrey-Chambertin Jeunes Rois 2019 

Den minst presise duften av disse fire, men konkurransen er hard. Duft av geranium. Frukten er mild, og presisjonen i munnen er det lite å si på. En flott vin, som selvsagt er utsolgt. Men det finnes andre Gevrey-Chambertin cuvéer fra denne produsenten som fortsatt er å skaffe. 

Kjellerviner i desember - del II

2003 Alain Hudelot-Noellat Vosne-Romanée 1er Cru Les Suchots 

Siste flasken fra dette røverkjøpet (265 kr. i 2011). Noe lysning i fargen, men jeg vil ikke si det er noen bruning på gang. Duften er preget av orientalske krydder, og slik sett kunne man lett endt opp i Gevrey. Men det er rikheten - både på duft i smak - som trekker i retning Vosne. Duften er kompleks - man kunne legge ut, og legge ut om nyanser man mente å finne i den. Første juledag fikk denne følge andens appelsinsausede endeligt. Det var en fin match. 

Gjenkjøp? - Helst en kasse, til den prisen.

2008 Louis Carillon Puligny-Montrachet
Duft av lime(!) og hasselnøtter (i all hovedsak), og i munnen er den frisk men fyldig, og spensten fortsetter langt ut i ettersmaken. Dette er helt i toppen av hva man kan forvente seg av en landsbyburgunder på den hvite siden - og nok et bevis på at cellartracker.com er helt på viddene med hensyn til drikkevindu. De hevder at den må være drukket opp innen utgangen av 2015, men jeg er helt sikker på at denne er på topp i minst fem år til.

Gjenkjøp? - You bet! 

2002 Gatinois Champagne Grand Cru Brut Millésimé

Dyp gyllen med en rosa tone. Duft av kyllingkraft, epler og tørkede aprikoser. God mousse, kraftig og fyldig i munnen, og en flott mat-champagne. Kan godt gå videre med resten av den kassen jeg kjøpte. 

Gjenkjøp? - Ja.

2007 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs
Den forrige flasken tok jeg tidligere i måneden, og den er fremdeles flott. 

Gjenkjøp? - Helt klart. 


1997 Château Margaux

Ja, the one and only. En dyp beklagelse til alle mine venner som ikke fikk muligheten til å bli med på denne. Kjøpt i 2000 for tretten hundre, og nå går de for tre tusen pluss moms ute i verden. Når man får denne i glasset er det liten tvil om at det er noe spesielt. Usedvanlig aromatisk. Den har både presisjon, dypde og rikhet. Kompleks og harmonisk, og med svært lang ettersmak. Året er ikke av de store, men den var årgangens vin i følge svært mange som burde forstå seg på slikt.

Gjenkjøp? - Ja, til den prisen! 


2005 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges Vieilles Vignes
Mørk på fargen, og ingen tegn til aldring der. Duften er først ganske intens, så blir den litt borte. Mørke røde bær, ganske jordlig. Det er i munnen den utmerker seg, med en solid, saftig og lang fruktighet. Litt hard, rett nok, og den er nok svært så tidlig i drikkevinduet. Mye bunnfall er det òg.

Det er ingenting som tyder på at 2005 er noe annet enn en flott årgang. Dersom noen har røde burgundere fra 2005 som de vil bli kvitt, så er det bare å ta kontakt.

Gjenkjøp? - Absolutt. 

Kjellerviner i oktober

1996 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots
Årgangen har vært hard, syrlig og lite tilgjengelig, og mange har lurt på om dette noen gang kan bli vin. Forgjengeren til denne (jeg kjøpte to flasker) var svært god, og det var denne flaska også.

Det var en god del bunnfall, og fargen har blitt noe lysere og mer antikkrosa i tonen - men det er ørsmå nyanser. På duft er det jord og sopp som dominerer, og i munnen er det den rettlinjede syrligheten som merkes best. Vinen er flott, men mest for entusiastene som liker burgundernes sarte, syrlige og - ja, rett fram litt skrinne stil. Heldigvis er vi to i dette huset.

Gjenkjøp? - Ja.

2005 Pierre Gonon Saint Joseph
Fremdeles mørk som natten - lite aldringspreg på fargen. Den ble kanskje servert litt kjølig, men helt til siste slutt var den lite meddelsom på nesen. I munnen er den først og fremst elegant. Meget elegant. Kanskje den mest elegante Syrah jeg har smakt som ikke har hatt navnet "Hermitage." Den siste slurken har litt jod, bjørnebær og annet man forbinder med druen, men det som har satt seg er det elegante preget på denne vinen. Tror de andre flaskene skal få ligge litt lengre.

Gjenkjøp? - Ja.

2008 Louis Carillon Puligny-Montrachet
Flott sentralburgunder, rett og slett. Sitrus, noe krydder, flint-preget og god vekt i munnen. Lang ettersmak. Det siste glasset ble stående i flere timer på bordet i karafel, og det smakte helt fortreffelig ved romtemperatur også. Da tror jeg vi kan konkludere med at vi har en svært god sentralburgunder. Ikke noe som helst antydning til prematur oksidering.

Gjenkjøp? - En kasse, takk!

2002 Maison Patrice Rion Vosne-Romanée 1er Cru Les Suchots
Denne siste av mine tre flasker var korket. Kjøpt i London, så det er ikke noe snakk om å gå tilbake med den og få pengene igjen. De to andre har vært helt fortreffelige, men her var det våt papp og muggen kjeller så de holdt.

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår.

2005 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Sitrus og ost er hovedelementene, og i munnen har den fylde og viskøsitet, og ettersmaken er lang. Nesten absurd høy kvalitet på denne vinen til denne prisen (185 kr. i 2008).

Gjenkjøp? - En kasse, takk!

2002 Laurent Tribut Chablis 1er Cru Côte de Léchet
Dufter umiskjennelig av malingsspann - og det har flere flasker av denne vinen gjort. Det er ikke før den har stått en time og temperaturen nærmer seg rommets at dette preget blir noe annet enn direkte påtrengende. Da er det til gjengjeld sitrondropset som tar over. Takke meg til billigburgunderen over!


Gjenkjøp? - Nei.

Det er ikke rart at kjelleren vokser for mye når en ikke får drukket mer ut av kjelleren enn dette i en høstmåned som oktober. Men det har vært lite om noe sosialt samkvem med likesinnede, og i to helger har jeg vært bortreist. Det er de to viktigste grunnene. (Dette ble skrevet før de to siste vinene gikk med i et krabbelag på kvelden 31. oktober. Seks flasker i måneden er ikke så ille som fire.)

Viner en kveld

Champagne Blanc de Blanc 1er Cru NV (Larmandier-Bernier)
Denne kjøpte jeg for et år eller to siden, og førte den ikke inn i systemet mitt siden jeg tenkte den kom til å gå ut fort. Frisk på nesen, med rik autolyse (brødbakst) og epler. Følger ikke helt opp i munnen, og ettersmaken er litt kort. Typisk aperitif-champagne.

Gjenkjøp? - Vel, hmmm.

Champagne Blanc de Blancs Grand Cru Le Mesnil 1996 (Pascal Doquet)
Den dårligste flasken jeg har hatt av disse. Den er grei nok, for all del, men mangler fylde, dybde og lengde.

Gjenkjøp? - Basert på denne fl.: nei. Basert på alle jeg har smakt: ja!

Kakas Tokaji Furmint 2009 (Demeter Zoltan)
Jeg for min del mangler referanser på tørr Furmint, men han som hadde med flasken mente også det var noe muffens med denne - uten at det var åpenbart hva som var i veien (kork, premox, etc. var det ikke).

Oppdatering to dager etter: slanten var ikke "funky", men ganske stum var den. Jeg tipper det er snakk om ekstremt reduktiv vinmaking, og glasskorken med plastlås har kanskje ikke hjulpet noe særlig den heller?

Corton-Charlemagne GC 2000 (Bonneau du Martray)
Den starter som en lærebok Meursault: smør, nøtter, stor fylde. Den hadde en liten fase i midten av dens liv i mitt glass der den strammet seg opp og ble litt interessant, men det gikk dessverre litt fort over. Deretter ble den enda mer outrert Meursault etter (den etterhvert noe utdaterte) læreboka. I det minste var den ikke oxet - det er jo en seier i seg selv fra denne produsenten.

Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos de la Marechale Blanc 2005 (Mugnier)
Det var kanskje første gangen jeg smakte denne i hvit utgave. Da Mugnier overtok i 2004 podet han om en del vinstokker i det nord-østlige hjørnet av vinmarken basert på smaking av hvite herfra fra 1948. Denne vinen er stram, mineralsk - for ikke å si noe svovelpreget. Barsk vin i dag, og en skal lete lenge etter noen glimt av sjarm.

Château Grand-Puy-Lacoste (Pauillac) 1996
Fremdeles mørk på fargen, og det er få om noen tegn til aldring selv om den snart blir 17 år. Duften er klart preget av både fjøs og blyantspiss, og mørke bær som bjørnebær. Klart syrlig i anslaget, men følger godt opp med fylde. God lengde på ettersmaken. En kjøttfull vin, på mange vis, og det har ikke noen hast med den siste flasken jeg har.

Gjenkjøp? - Ja.

Barolo 2003 (B. Mascarello)
Mørkere farge enn man venter seg fra en erke-tradisjonell Barolo, men årgangen er spesiell. Fersk på mange vis, men likevel integrert og godt drikkendes. Jeg vurderte å servere denne selv, men lot heldigvis være. Min først flaske ble drukket for snart fire år siden og omtalen kan leses her, og denne kvelden var det også kirsebær og lær, litt høstløv og solide (men ikke brutale) tanniner som dominerte i smaksbildet. Svært god vin - og det er virkelig greit med god Nebbiolo som modner i rimelig tid.

Vosne-Romanee 1er Cru Les Orveaux 2002 (Mongeard-Mugneret)
Kanel, rik aromatikk med bær og mineralser. Indre kraft og lang ettersmak. Flott vin! Som jeg vel har nevnt tidligere er 2002 en av de årgangene som nå er godt inne i modningsfasen i de fleste tilfellene, og viser seg som en flott årgang.

Wehlener Sonnenuhr Auslese 1995 (Joh. Jos. Prüm)
Den ene av to rieslinger denne kvelden, og den vinen som kom mens jeg braste som hardest på kjøkkenet. Den fikk ikke så mye oppmerksomhet fra meg, annet enn at jeg registrerte den som fullmoden søt Riesling, og derfor ganske tørr i uttrykket. Rik, lineær og svært tilfredsstillende vin.

Szamorodni Tokaj 2008 (Szepsy)
Denne vinen er som en velsignelse - harmonien er nesten himmelsk. Ferske aprikoser og honning dufter det her - og det er en lineær og sømløs smakskurve. Helt klart den beste tokaj jeg har smakt. Mange andre har vært i overkant brutale - denne er som sagt som en mild velsignelse med lovnader om frelse. Kvelden bød på mange gode viner, men jeg velger likevel å la denne pryde innlegget.

Rivesaltes 1930 (Dom. Sarrat)
16%, madeirisert. Dufter honning, litt knuste røde bær, hostesaft. Dagen etter er den søtere og rundere i smaken. Lekker og harmonisk.

Morstein Riesling Auslese "S" 2004 (Wittmann)
God vin, for all del, men den blir kanskje litt lapp? Man kan kanskje med rette hevde at den er for ung, og jeg vil i alle fall ruge lengre på min flaske.

Tre røde fra Côte de Nuits

Disse tre vinene ble smakt i ulike sammenhenger. En i heimen, en hos en venn en kveld, og den tredje hos en annen venn - og i en konstekst med svært mange andre viner. Vi starter med den:

Chambertin-Clos de Bèze Grand Cru 2001 (Pierre Damoy)
Dette er en vin som har inspirert forfattere. Den har til og med en rolle i Evelyn Waughs Brideshead Rivisited. Der blir den beskrevet som "serene and triumphant, a reminder that the world is an older and better place". Og senere, under krigen, smaker Charles Ryder den igjen med sin wine merchant i St. James's Street (BBR, går jeg ut fra) "it had softened and faded ... and ... it whispered faintly ... the same words of hope".

Denne kvelden kan man si at den faded fast. Mine notater sier: Jordbær, eleganse, et lett anslag og flott lengde. Litt bouquet garni. Flott vin, men den går fort nedeom og hjem. Jeg må si at både Musigny og Les Amoreuses fra Mugnier i samme årgang har vært vesentlig bedre viner enn denne.

Vosne-Romanee Les Suchots 2002 (Maison P. Rion)
Flott. Ganske mørk på farge. Bær og orientalske krydder. Svært succulent - som ikke er saftig, men saftighet og intensitet. Det har denne vinen i godt monn. Elegant er den også. Med lang ettersmak.

Burguet Gevrey-Chambertin "Mes Favorites" Vielles Vignes 2002
Det er ikke så lenge siden jeg tok den første av de to jeg hadde av denne vinen. Den har ikke endret seg dramatisk på noe vis. Som vinen over er den succulent, og har fin intensitet. Likevel, den er ikke fullt så intens og kompleks - men "avstanden" er ikke stor.

Juniviner

Her kommer noen notater om viner konsumert fra egen kjeller i det siste. Når man får besøk er det lett å få hjelp til å holde kjelleren i sjakk.

Lilbert-Fils Champagne Blanc de Blancs Brut Grand Cru 2000
Den siste av to flasker fra egen kjeller. Presis og lang, med honningtoner over de forventede mineralene og sitrusen. Svært vellykket vin, og jeg er glad for å ha tanket opp med 2002-årgangen.

Franz Hirtzberger Riesling Smaragd Setzberg 2001
Dette er på alle vis en moden vin. Mørkt gyllen, dufter modent også i en Riesling-kontekst, der det litt bitre elementet i slutten av smakskurven er mindre "firne" eller petroleum, enn det er fennikel. Fyldig, lang og ganske kompleks vin. Flotte greier som trolig ikke har mye å vinne på lagring.

Weingut Allram Grüner Veltliner Eiswein 2008
Rabarbra, jordbær, gule frukter, litt honning. Svært kompleks, lang, og deilig vin. Den har vært omtalt her på bloggen før. Utrolig godt kjøp og en fest av en vin.

Mugnier Chambolle-Musigny 1er Cru Les Amoureuses 2001
Det er ikke tilfeldig at etiketten(e) til denne vinen får pryde innlegget. Denne er vel en av de store opplevelsene på vinfronten i år. Chambolle på nesen, og Gevrey i strukturen. Jord, mineraler og noe i retning lakris "i bunnen av" smakprofilen her, mens dufttonene er klare og forførende (det er farlig, men helt umulig, ikke å la tankene gå til vinmarkens navn).

Denne vinen får meg til å tanke på om jeg ikke burde helt gi opp rimeligere burgundere, og heller kjøpe færre flasker men på dette nivået.

A.-F. Gros Vosne-Romanée Aux Réas 2002
Frisk rødfrukt, slank men senesterk struktur. Ikke all verden til lengde, men en "vakker vin" som ikke hadde godt av å komme en dag etter den nettopp omtalte amorøse. Denne har også bruning i kanten, men lever vel ennå.

Burgund og Sherry

Først to viner fra egen kjeller, og deretter tre stykk sherry. De siste får enda mindre detaljerte smaksnotater enn vanlig. De kom sist i en lang smaking, og sherry er ikke "min greie".

Chablis GC Vaudesir 1999 (L. Michel)
Denne kjøpte jeg enten på bruket hos Michel i 2001, eller på polet etter hjemkomst. Nå har denne kommet rundt og befinner seg på et fortreffelig "sted". Årgangen er av de svakere, men nå hadde denne truffet sin sweetspot. Alt etter læreboka: sitrus, mineraler, men også en fin honningtone under alt det andre. Den var knapt merkbar, men med fylden i en Grand Cru kom dette til sin rett med kamskjell.

Vosne-Romanee 1999 (Engel)
Årgangen ble temaet på disse to vinene. På farge så denne ut til å ha fått litt bruning - ikke den klare, nesten hissige, fargen til en burgunder i oppkjøringsfasen til modning - men klart på høyden eller over. På duft var dette litt Gevrey: orientalsk krydder, men også snev av kyllingkraft. Den var rett og slett ganske umami når alt skal avdekkes i sine detaljer. Fin fylde og detaljering - mer er det ikke rimelig å forvente av en landsbyvin med denne alderen. Flasken ble kjøpt i Amsterdam for flere år siden, og selv om selgeren mente den hadde hatt optimal lagring, så fant jeg den i vinduet i butikken. Ikke det mest lovende stedet ... .

El Maestro Sierra Vinos Viejos Palo Cortado kr. 399 (halvfl.)
Dufter og smaker fikensyltetøy og valnøtter. 19% - klart best av disse sherryene. Jeg hadde hatt lyst til å prøve den til blåskimmelost og, vel, fikensyltetøy og valnøtter.

El Maestro Sierra Vinos Viejos Amontillado 1830 kr. 399 (halvfl.)
Bodegaen er fra 1830 - ikke soleraen, for den er 60 år gammel. Intense greier dette, men frisk og med tydelige aromaer til Amontillado å være.

El Maestro Sierra Oloroso Extra Viejo 1/7 kr. 639,50 (halvfl.)
Dette er mer heftige greier - og alkoholen kommer her opp til 22% (mens etiketten sier 24%). Minner en god del om Madeira, soleraen er visstnok 100 år gammel. Virker også aldrende, med duft av røkte nøtter - og det går også igjen i smaken.

SN: Mest burgundere

Som så mange andre notater her er disse basert på hukommelsen. De fleste ble smakt sammen med flere andre. Vinene som var mine egne får en egen bedømmelse basert på dette enkle kriterium: hvis jeg visste ved kjøpstidspunkt hvordan den ville smake da jeg åpnet den, ville jeg kjøpt den? (Gjenkjøp?)

Champagne BdB Cuvée Speciale 1996 (Pierre Peters)
Korken ville ikke ut, og rå makt og en korketrekker måtte til. Dette har skjedd før, og vinen som da dukket opp var som denne: lys som sitronsaft, og smaken var ikke langt unna. Helt primær og svært stram. Mineralsk og antydning til autolyse på duft, men først og fremst batterisyre. Ikke bare gøy dette. Jeg har et par flasker selv, og jeg har tatt følgende lærdom: hvis korken er vanskelig å få ut: la den ligge i ti år til i håp om at det kan bli til noe.

Chablis 2002 (Tribut)
Da den ble åpnet var det sitrondrops. En viss fedme, syre og mineraler - men først og fremst sitrondrops. Etter et døgn eller to under vakumkork i kjøleskapet var den helt fabelaktig: sjø, honning, mineraler, frisk men samtidig fet. Helt klart premier cru nivå på denne landsbyvinen, og lærdommen er klar: dekantér!

Gjenkjøp? - Ja.

Puligny-Montrachet 2002 (Carillon)
Strålende flott Puligny, med mineraler og litt blomsteraroma. Moden. Mer mineralsk og barsk enn vinen under, men denne holder klart premier cru nivå og var, etter min mening, minst like god som vinen under.

Puligny-Montrachet 1er Cru Champ Canet 2002 (Sauzet)
Flott vin. Til å begynne med minnet den mest om en Chassagne, men den gikk av seg det krydrete preget og ble strammere og mer mineralsk i karakteren. God fedme og lang ettersmak. På andre siden av kommunegrensa har vi Perrieres i Meursault, og denne vinmarken har mye av den samme karakteren.

Vosne- Romanée 1er Cru Les Suchots 2003 (Hudelot-Noellat)
Rik, moden burgunder med god balanse. Bredt aromaspekter man kan sitte og sniffe på lenge uten å gå lei. Lang ettersmak. En av kveldens største overraskelser.

Gjenkjøp - Yes, indeed!

Nuits-Saint-Georges 1er Cru "Roncieres" 2004 (Chevillon)
Jeg har tidligere skrevet om den første av mine to flasker, og denne var den klart beste. Rødbeter og jordbær, frisk og stram, men også lang. Helt tydelig den grønne årgangskarakteren, men den ødelegger ikke vinen - ikke for de som var tilstede i alle fall (det er nok ulik toleranse for denne krakteren hos hver enkelt). Lineær smakskurve og en flott vin. Bred enighet om at dette var bra, men den representerer årgangen mer enn vinmarken og kommunen. Forstår også godt de som lurte på om dette kunne være Loire.

Gjenkjøp? - Ja. Faktisk.

Volnay 1er Cru Clos des Ducs 1993 (d'Angerville)
Flott vin, og typisk for produsenten. Klasse.

Charmes-Chambertin Grand Cru 1998 (Drouhin)
Nyyyydelig vin. Jeg har omtalt denne tidligere og har ikke så mye å tilføye notatet fra den gangen, annet enn at jeg ergrer meg fortsatt over at jeg ikke kjøpte en kasse.

Hermitage "La Chapelle" 1994 (Jaboulet)
Herlig harmoni i denne vinen, og den har ikke det sterke Syrah-preget som viner fra Nord-Rhone som oftest drar med seg i 20 år eller mer. Basert på min skrinne erfaring er det viner fra selve Hermitage som tidligst utvikler en bouquet som ikke er dominert av Syrah.

Chianti Ruffina Riserva Bucerchiale 1999 (Selvapiana)
Denne var jeg ikke særlig fornøyd med. Det var vanskelig å sette fingeren på noe. En stund mente jeg at den var korket, men dagen etter hadde ikke dette utviklet seg. Noe muffens var det, men jeg vet ikke hva.

Gjenkjøp? - Nei.

Rivesaltes 1930 (Sarrat)
Flott vin. Frisk, tørkede frukter, nydelig duft, passe sødme.