Viser innlegg med etiketten Puligny-Montrachet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Puligny-Montrachet. Vis alle innlegg

søndag 14. desember 2025

Pascal Clément - hvite burgundere 2


Pascal Clement Meursault 2022 kr 980

Litt sjenert på nesen. God fylde og spenst. Ennå ung, men utmerker seg med lengde og intensitet. Stiv pris. En Jadot lieu-dit fra samme årgang koster nesten to hundre mindre. 

Pascal Clement Puligny-Montrachet 2021 kr 1170

Mer floral på nesen enn søsteren over. Friskere, og mer presis. Intens vin, med lang syrlighet. 

Pascal Clement Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Boudriottes 2022 kr 1595

Nå begynner det virkelig å svi i lommeboka. Her er det mer krydder, og en bedre fylde enn i vinene over (uten at de manglet noe). Og lengde. Dette er mer tydelig et lagringsprosjekt, selv om begge vinene over også vil bli bedre med noe tid på langs. Fra fem til åtte år tenker jeg den trenger. Meget lovende vin. 

Jeg skulle jo ha hatt stjerner på disse vinene, men de er så dyre at ingen av dem egentlig er noen gode kjøp - som mine kriterier legger opp til. Man kan lese det jeg skriver og gjøre seg opp en egen mening. Vinene er virkelig gode på litt forskjellige vis. 

Man bør kanskje heller forstå Burgund som noe helt eget, enten det betyr at man kjøper sorten likevel (siden det ikke er noe som matcher), eller vender ryggen til galskapen. Jeg hører hjemme i første kategori når det gjelder de røde, og i siste når det gjelder de hvite. Det vil si: Jeg kjøper noen hvite i nedre prisnivå som ikke trenger så mye tid i kjelleren. 

torsdag 2. februar 2023

Hvite burgundere årgang 2020


Pillot Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Vergers 2020 kr 709

Rik og litt parfymert duft med mye moden frukt. Ren og lekker i munnen, med fin syre. Henger også lenge i munnen på syren. Ganske stillfarende, særlig i sammenligning med Puligny'en under. I sammenligningen med de to andre her, har prisen endt opp som ganske gunstig. At den er et nivå opp fra de to andre i klassifisering betyr ikke at det er en bedre vin. I alle fall ikke her. I skrivende stund bare å få på to pol. ★★★★

Pascal Clement Puligny-Montrachet 2020 kr 1085

Dette var en stor nedtur. Ikke vinen, men det å skulle bestille den etter å ha smakt den. Grunnen til det er at prisen gikk opp med 50% fra jeg kjøpte denne vinen til smakingen, og til den prisen den selges for to måneder senere. 730 kroner ga jeg i november 2022, og 2017 var til salgs for halve prisen for ikke så lenge siden. Det er noe til vinflasjon! Ikke bare deprimerende, men direkte skrekkinnjagende. Vinen er rikere, rundere og mer innbydende på duft enn broren fra Meursault (under). Samtidig ren og lekker, men også fetere og mer intens. Den bygger på seg utover i smakskurven og over i ettersmaken. Virkelig en flott vin som jeg var beredt til å kjøpe inn for 730 kroner, men ikke for 1085! Kun å få på tre pol nå. ★★★

Pascal Clement Meursault 2020 kr 730

Fin ren duft i retning grønne epler. Ingen bred og feit Meursault her. Både lekker og harmonisk, og virkelig en vin med fred i sjelen. Puligny'en er en bedre vin, men ettersom den er 50% dyrere blir den et tydelig dårligere kjøp enn denne. ★★★★

Alle vinene var på en smaking jeg ledet i Vitis Bergensis, og ble drukket fra egne og egnede glass. (Bildet: Pascal Clement)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

fredag 25. november 2022

Pascal Clément hvit burgund


Pascal Clément Bourgogne Chardonnay 2020 kr 350

Forutsigelig aroma med sitrus og et diskret fatpreg. Mellomfyldig og fint balansert i munnen, men litt kort i ettersmaken (som ofte kan ha med temperaturen å gjøre). God vin, for all del, men dette begynner å bli dyrt for dette (regional-) nivået. Den er selvsagt på bestilling, men også på en del pol på Østlandet. ★★★

Pascal Clément Meursault 2020 kr 700

Duft av nøtter og sitrus, flott spenst i munnen. Harmoni og meget god lengde. Dobbelt så dyr som vinen over, men også dobbelt så god. Høyt nivå for en landsbyvin - på både kvalitet og pris. Vinene til Clément, men særlig de hvite fra sentralburgund, selger fort ut til tross for prisen. ★★★★

Pascal Clément Puligny-Montrachet 2020 kr 730

Litt stum på nesen. I munnen er det flott spenst. Intens og fokusert med godt grep i munnhulen. En riktig herlig vin som er den beste av disse så langt, og representerer den mer moderne hvite burgunderstilen som favoriserer presisjon og fokus over fylde og dybde - selv om lagring som oftest modifiserer det bildet noe. ★★★★/★

Pascal ClémentPuligny-Montrachet 1er Cru Folatières 2019 kr 1150

Mens vinen over var intens og fokusert, som en student på et Grande École, har denne en avslappet majestet som en aristokrat med gamle penger. Kanskje den samme studenten tretti år senere? Den er myk, rik og harmonisk. Og rik må man vel også være for å fatte interesse for denne? Tid i kjelleren vil nok få frem de mer intense aspektene noe, men min erfaring tilsier at dette blir en svært tilfredsstillende vin å få i glasset om fem til ti år. Men hvem vet, og 1150 kroner er mange penger. ★★★(★★)

* Vinene ble smakt i Grieghallen i oktober 2022 fra arrangørens glass. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tegnet / tyder på en svakere vurdering, som i ★★/★ = 2,5.

Tegnet ( ) rundt en eller flere stjerner antyder potensiale ved lagring.

onsdag 31. august 2022

Kjellerviner i august


2005 Domaine Alain Burguet Gevrey-Chambertin Mes Favorites Vieilles Vignes

Litt bruning sees best når vinen blir slått i glassset. Svært aromatisk vin. Duften starter med syltede kirsebær og møbelpolish, og senere kommer det jordlige preget. God dybde i frukten, men den utmerker seg mer på den friske siden. God lengde. Jeg ser at jeg har kommet omtrent halvveis i mitt lager av 2005-årgangen fra Burgund. Det er og forblir en knallårgang! (Drukket fra Zalto Burgund)

Gjenkjøp? - Kassevis.

2015 Domaine Jacques Carillon Puligny-Montrachet

Fortsatt ganske lys. Duft av sitrus, selvsagt, litt nøtter og også hvite blomster. Balansert i munnen, og god uten å bli kjempegod. Den svarer til forventningene. (Drukket fra Riedl Burgund)

Gjenkjøp? - Kanskje, kanskje ikke. 

Bare to viner fra kjelleren i denne måneden. Det er ikke mye. Utover høsten blir det å kutte ned på innkjøp. 

tirsdag 12. juli 2022

Hvit Jadot 2019


Det er særlig en grunn til at hvite burgundere fra Louis Jadot er mer interessante enn andre hvite burgundere: Diam. Alle viner under kork kan bli korket, men med Diam er sjansen nær null. Bruk av Diam senker også betydelig sjansen for at vinen er oksidert prematurt. Av de større produsentene i Burgund er det Jadot og Bouchard Père et Fils som bruker Diam. Det gir en ekstra trygghet. Visstnok koster en slik kork rundt ti kroner å kjøpe for en vinprodusent. Det er ganske marginalt for viner som disse, og noe alle burde følge opp. 

Louis Jadot Puligny-Montrachet 1er Cru La Garenne 2019 kr 795
Krydret og litt vokspreget duft under sitrus, og intens i munnen på en subtil måte. En slags indre kraft her, med trykk gjennom hele smakskurven. Vinmarken ligger ganske høyt i Puligny, mellom landsbyen St. Aubin mot sør-vest og husklyngen Blagny mot nord-øst. (Bildet: Blagny) 

Også her er det en del krydder over sitrus. Intens vin, men harmonien er den mest fremtredende egenskapen. Henger også lenge i munnen. Flott vin. 

De koster det samme disse to vinene, og produsenten er den samme. Hva skal man velge om man unner seg en så dyr vin for kjelleren? Det er ikke noen åpenbare eller tydelige forskjeller som ikke en fem-ti-femten år ikke vil endre betydelig. De strukturelle egenskapene avviker ikke så mye. Begge er intense med lang ettersmak. Vokspreget på den første vil man neppe møte etter noen år i kjelleren. Viktigst er det vel at den siste er utsolgt fra importørens lager, men den finnes på noen pol i Oslo i skrivende stund. Aker Brygge har mange. 

tirsdag 24. mai 2022

Kjellerviner i mai - del 1


Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)

2008 Lanson Champange Gold Label Brut 

Lys gyllen. Det er lite, om noe, i fargen som sier 14 år. På nesen er vinen svært kompleks. Det er mye som foregår. Aprikosene er mer i retning tørket, og det teller som indikator på alder. Også i munnen er vinen svært kompleks, med ulike typer smak og aroma som bytter på å være dominerende. Det fruktige, autolysen, og de lineære og minerale elementene. Ettersmaken er lang. Konklusjonen må være at denne årgangen nå har kommet godt inn i drikkevinduet.* 

Gjenkjøp? - Absolutt (92/100 - Enestående vin)

2008 Etienne Sauzet Puligny-Montrachet 1er Cru Les Perrières

Helt utmerket hvit burgunder. Merker litt svovel i glasset tidlig, men det blåser av. Lime, hvite blomster og en fin kalkaktig tilstedeværelse i munnen, men også et tydelig innslag av søt lakris. Nydelig harmoni mellom de ulike elementene, og med den smidige fylden de beste vinene av dette slaget kan oppvise. Svært ulik, men på samme nivå som vinen over. Typisk Puligny. Ikke dekantert. Nå er det bare viner til rundt 5.000 kroner å få fra Sauzet på polet. 

Gjenkjøp? - Absolutt (91/100 - Enestående vin)

2007 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Saint Georges

Litt bruning i kanten. Rødfrukt og litt lakris, men det er strukturen som dominerer. Hadde den myknet noe, så hadde den hatt en sjanse til å kvalifisere seg som elegant. Jeg har en liten mistanke om at denne har vært bedre, og at den burde vært drukket på ti år heller enn femten. 

Gjenkjøp? - Neppe. (84/100 - God vin.)


tirsdag 18. januar 2022

Tre hvite burgundere


Latour-Giroud Bourgogne Blanc 2019

Dufter voks og blomster. I munnen rund og fyldig med bra trøkk og ditto lengde. Meget god vin til prisen, men ser dessverre ut til å være utsolgt allerede.*

Jean-Louis Chavy Puligny-Montrachet 1er Cru Les Folatières 2016

Jeg møtte gamlefar Gerard Chavy da jeg var innom denne adressen i 2001. En meget beskjeden og hyggelig kar (tross at jeg vekket han fra middagsluren) med svært gode viner, og jeg kjøpte med meg denne vinen i 1996-årgangen tror jeg. I 2003 delte sønnene eiendommen mellom seg. Denne vinen er fortsatt ganske stum og reduktiv. Det er mest røyk og svovel, og syrenivået er det ingenting å utsette på. Med tid i glasset kommer også mer fruktsødme. Om noen har denne vinen i kjelleren, så vil jeg tilrå minst fem og helst ti år til før den serveres. Mye tyder på at det ikke er noen overhengende fare for prematur oksidering. **


Henri Germain Meursault 1er Cru Les Charmes 2015

Dette er som en parodi på en Meursault slik de liksom skulle være i henhold til læreboka. Outrert aroma av smør, nøtter og røyk. Godt i overkant av hva som godt er - som en tivoliversjon av Meursault. I munnen er det mye sødme samt mer av det som nesen indikerte. Det er sikkert noen som mener dette er gode greier, men jeg er svært uenig. **

*Smakt på VP smaking i oktober fra arrangørens standardglass.

** Smakt i privat lag 25.9.2021 fra Riedel Burgund. 

lørdag 22. mai 2021

Kjellerviner i mai - del I


2008 G.D. Vajra Barolo Bricco delle Viole

Ørlite bruning. Duften er mest roser, lær og kirsebær. I den rekkefølgen. I munnen kommer et tydelig innslag av lakris i slutten av smakskurven i tillegg til de før nevnte. Stilen er klassisk, kjølig og avmålt. Men meget tilfredsstillende. Luftingen i karafel var en knapp time. En flott vin i en ikke spesielt omsunget årgang, men de angrer jeg ofte på at jeg ikke kjøpte mer av. Passet helt utmerket til andebryst med solbærsaus og risotto. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2011 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Gyllen som en giftering - klart moden på farge. Duften er tydelig Chenin Blanc, med våt hund, bakt sitrus og litt honning. I munnen merker man også en type bitterhet mot slutten av smakskurven som kan identifiseres som røyk eller bål, men det er ikke sjenerende - det bidrar bare til kompleksiteten. Og vinen er sømløst sammensatt, og ganske smidig og viskøs. I det hele tatt er dette en opplevelse av en hvitvin. Åpenbart mye bedre enn forrige flaske som ble tatt for et par år siden. Ti år som optimum for disse vinene? Mye kan tyde på det!

Gjenkjøp? - Absolutt!

2008 Lanson Champagne Gold Label Brut

Fortsatt lys, med aroma av glassepler og hasselnøtter. I munnen definitivt på den friske siden, men på ingen måte "spiss" eller ubalansert. Godt trøkk gjennom hele smakskurven. Brukt både til aperitif og til mat, og den gjorde begge jobbene på en meget god måte. Husstilen uten malo og det meget friske året 2008 trekker i samme retning, men frukten gir god støtte. Kan trolig lagres i flere tiår, men den overlever neppe så lenge i min kjeller. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 Domaine Jacques Carillon Puligny-Montrachet

Ikke så gammel, men den gjør det man håper når man åpner en slik flaske. Dufter sitrus og hasselnøtter, meget god fylde og friskhet - og rimelig lang ettersmak. Det er ikke så dumt å kjøpe noen mellomårganger, for de blir modne før returretten på polet løper ut. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2017 Barthod Bourgogne Rouge

Dufter fioler og bringebær i en solid, sursøt og stram stil som man forventer fra denne produsenten. Her er det ikke fylde og frukt som står i sentrum, men en kjølig stramhet. Årgangens presisjon viser seg også, men Barthod sørger for stramhet og presisjon selv i de varmeste årgangene. Noen ganger kanskje i overkant, i alle fall når årgangen ikke er av det mest generøse slaget. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Som man forstår var dette fem gode viner. Lanson og Barthod var modne, men på den unge siden i utvikling om enn ikke i alder for Lanson sin del. At alle hadde kvalifisert til gjenkjøp om jeg visste da hvordan de ville smake når jeg åpnet de har kanskje noe med prisutviklingen på kvalitetsvin å gjøre. Men ikke bare. Alt i alt en god batch. 

fredag 30. april 2021

Kjellerviner i april - del II



2011 Wagner-Stempel Siefersheimer Heerkretz Riesling Großes Gewächs

En Riesling på den strenge siden, og helt uten petroleum. Duften er ganske gul, og går mot aprikos og mango over en streng linje av lime og steinmineraler. Rimelig streng også i munnen, og med en rettlinjet og fokusert ettersmak. (Bildet: Siefersheimer Heerkretz)

Jeg smakte denne nå for å se om jeg skulle kjøpe 2019 på spesialslippet 19. april, men det ble ikke til at jeg la inn noen ordre på den. Kanskje 2018, som fortsatt står i listene til en rimeligere penge, er et varmere år som gir litt mer kjøtt på beinet. Likevel: 

Gjenkjøp?* - Ja. 

2013 Domaine Marc Morey & Fils Puligny-Montrachet 1er Cru Les Referts

Fortsatt ganske lys på fargen, med et tydelig grønnskjær. Dufter initialt mest flint og hasselnøtt over tydelig sitrus. Med tiden kommer det mer hvite blomster. Den er tydelig på den friske siden heller enn den fete, men balansen er fin. Passet godt til hummersuppe. Jeg betalte 650 kr i 2016, men nå koster 2018 årgangen godt over tusenlappen. Det er jeg ikke så sikker på at jeg vil betale. 

Gjenkjøp?* - Ja. 

2010 Jacques-Frédéric Mugnier Nuits St. Georges 1er Cru Clos de la Maréchale

Fin og klar på farge, uten noen påfallende bruning eller noe. På duft er det frukt og eleganse, i den grad at publikum gikk i retning Chambolle-Musigny. Men læreboka må skrives om. Det er kirsebær her, i en kjølig og mineralsk stil, og vinen ligger tydelig på den friske siden uten det voldsomme trykket i frukten utover i smakskurven. God vin, og klart moden. I 2013 betalte jeg 430 kr for denne, men nå er prisen på 2017 årgangen over 1.100 kroner! Det hadde jeg definitivt ikke betalt. 

Denne vinmarken er stor, og et monopol, og ligger så langt sør det er mulig å komme i NSG. Helt på grensen til Combanchien. 

Gjenkjøp?* - Ja. 

2010 Château La Tour de By (Medoc)

Mørk, dufter mest solbær og litt grafitt. Ikke all verden til fylde, trøkk og substans, men fin hverdagsbordeaux til kjøttretter. Den kunne også ha stått seg bedre med noe mer syre.

Gjenkjøp?* - Tja. 

«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdig lagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nansons Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

 

mandag 26. april 2021

Kjellerviner i april - del I


Til månedens kjellerviner hører også to tidligere innlegg med kjellerviner i påsken, som du kan lese her og her. (Bildet over tok jeg)

2010 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Nesten gifteringgyllen, dufter gult - med aprikos, mango og litt honning over den obligatoriske sitrusen. Mer opulent på duft enn de fleste Mosbacherene jeg har hatt. I munnen er den også mer fruktig enn de fleste, men det er jo en ganske stram standard å sette. Fungerte i alle fall fabelaktig til en laksetartar. Svært godt kjøp med 288 kroner i 2012. 

Gjenkjøp?* - Ja. 


2010 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots

Matrot er jo mest kjent for sine hvite viner, der det meste kommer fra hjemkommunen Meursault. (Bildet: Thierry Matrot i kjelleren sin i 2011, mitt foto.) Tross navnet kommer jo også denne fra Meursault. Flott duft av jord, lær og bringebær. Modne hagebringebær slår skikkelig inn i slutten av smakskurven. Elegant, harmonisk og fin vin. Skulle man dra fram noe å kritisere, så var det kanskje at den var i overkant snill, i betydningen smooth. Mer bitt hadde nok kledd vinen litt bedre, men det er kritikk på et høyt nivå. Dette er virkelig glede på glass. Jeg ga 460 kroner i 2016, og men nå må man ut med en drøy hundrelapp mer for utgaver fra 2015 og 2016. Det tror jeg sikkert de er verdt.

Gjenkjøp?* - Ja. 

2018 Faiveley Marsannay

Solid frukt og fin spenst i denne vinen. Sammenlignet med produsentens viner fra Mercurey er denne vinen fastere og mer elegant. Ikke helt på nivå med 2017, men heller ikke så langt unna. Det er noe mindre presisjon i frukten, men det er kritikk på et høyt nivå. 

Jeg smakte også 2019 av Mercurey og Mercurey "Framboisière" nylig (se tirsdag 20. april). De manglet den strukturen og nerven Marsannay har, selv om det er læskende og gode viner. 

Gjenkjøp?* - Absolutt. 

N.V. Bollinger Champagne

Det er en nesten glemt praksis for meg: Kjøpe NV champagner og lagre dem noen år. Denne var kjøpt i mai 2019, så det ble ikke så mange år på langs. Det er ikke så godt å merke noen utvikling all den tid man ikke også har drukket den fersk. Den ble drukket ute på terrassen, og fremsto som en jevnt god champagne litt på den syrlige siden. Jeg skal ikke unnslå at jeg hadde håpet på en noe mer rund og kremet utgave, men det kan godt være at det var mangelen på mat som gjorde den mer som en Lanson enn som en Bollinger - etter mitt minne, i alle fall.

Gjenkjøp?* - Neppe. 

«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdig lagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nansons Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 





fredag 29. januar 2021

Kjellerviner i januar - del I


2012 Francois Carillon Puligny-Montrachet

Første smaksnotat i 2021 er heldigvis av det positive slaget. En sølle landsbyvin får kryss i alle rutene og minner meg om hva denne vintypen kan være når den ikke er ødelagt av prematur oksidering eller lider under stilistiske feilsteg som over-eiking. Den er rik, frisk og feit på en og samme tid. Til nivået å være er vel dette så bra som man med noen rimelighet kan forvente. Carillon innfrir. (Bildet: Francois Carillon)

Gjenkjøp - Javisst! 

2010 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots

Litt bruning i fargen. Dufter mest jord og friske røde bær. Friskhet og litt røde plommer i munnen, med mellomfylde og et fint løft inn i ettersmaken. På tur inn i flytsonen, og jeg vil vel holde igjen et par år før jeg åpner neste. Jeg har møtt flere fra årgangen som har kommet lengre enn denne, og det overrasker fra Matrot som (som så mange andre som lager mest hvite burgundere) gjerne lager rødviner som utvikler seg rimelig kvikt. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Fortsatt mørk. Ser man godt etter er den litt vandig i kanten. Rett etter dekantering fra flaske som kom rett fra 14 grader er det mest syrlige kirsebær, jord, lær og litt tjære. Overraskende meddelsom til kjølig Nebbe å være. Duften er tydelig og "maskulin." Etter mer tid i glasset kommer det et anstrøk av møbelpolish. I munnen blir den også mer seg selv etter som temperaturen stiger. Her er det ikke tanniner som river og sliter - de er der, absolutt, men de spiller på lag med den harmoniske frukten og spiller liksom bass. Det fortsetter gjennom måltidet, med noe mer av det modne innslaget med høstløv og så videre. Vinen holder litt igjen, særlig aromatisk, men utmerker seg med en struktur som er både solid, harmonisk og svært lang. Aromatisk hadde den mer å si da den var nydekantert, faktisk, så de som dekanterer og "lufter" vinen vil gå glipp av mye utvikling og mye interessant med mindre de følger vinen hele veien. 

Jeg tror jeg legger opp til å drikke mine Nebbiolo-viner tidligere enn jeg har til nå. Det er så mye rart å finne under korkene på disse vinene, så gevinsten med å lagre dem til de blir fruktløse og mer generiske er for liten. I denne er det fruktens samspill med strukturen som gir vinen klasse. 

Gjenkjøp? Ja. 

1996 Bollinger Champagne La Grande Année

Kobberfarget nå. Dufter nybakt surdeigsbrød og ferske (!) aprikoser. Fantastisk matchampagne. Satt som et skudd til grillet sjøkreps og fruens sedvanlig fantastiske risotto. Rik og dyp, men samtidig fin sødme i frukten og enorm lengde. Den spiller på de dypeste strengene, og er langt vekke fra de lyse aperitif-champagnene. Men det er dette jeg liker best, og det er en stil som er verdt å vente på. Denne kassen kjøpte jeg i 2004 for 548 kroner flasken. 2012 skal de ha nesten 1.400 for i dag! 

Gjenkjøp? - To kasser, minst! 

søndag 31. mai 2020

Kjellerviner i mai - del II


2002 Pol Roger Champagne Vintage Brut
En dypere gyllen farge, men langt fra ytre løkskall (som gammel champagne gjerne får). Energisk mousse, og duften er eple - til og med glasseple - og fersk aprikos. I munnen er det fylde i friskheten, og en skikkelig "drive" gjennom hele smakskurven. En tvers i gjennom kvalitetsvin som det var en dyp tilfredsstillelse å drikke.

Gjenkjøp? - En kasse, takk! 


2013 Domaine Marc Morey & Fils Puligny-Montrachet 1er Cru Les Referts
Flott sentralburgunder helt uten ukledelig eikebruk, smørmalt eller prematur oksidering. Tvert om, så er det harmoni, eleganse og en sømløs intensitet gjennom hele vinen som virkelig løfter sjelen og fremmer takknemlighet for å være i live og å ha sansene i orden. Denne vinen minner meg om hvor flott denne vintypen kan være, men en titt på polets nettside forteller meg at prisen fra jeg kjøpte den i 2016 har gått opp noe fryktelig. Fra 650 til 1045. Det er skrekkelig!

Gjenkjøp? - Javisst!


2008 Pierre Damoy Chambertin Grand Cru
Svært mørk til burgunder å være. Ble tatt for å være Barolo i første omgang, men dette er likevel umiskjennelig en burgunder, og usmiskjennelig en Grand Cru. Det siste merker man særlig på den intensiteten i frukten som bærer hele veien gjennom smakskurven. Det er som dreiemomentet til en stor gassturbin - fullstendig uimotståelig. Det er rødfrukt, men ikke med de høyeste tonene. Det er i det litt mørkere toneleiet, men også med begynnende skogsbunn. Strukturen er det ingenting å si på, men den skiller seg noe fra en Nebbiolo gjennom å ikke være så skarp i syren og i tanninene. Her hersker harmonien, men i et svært energisk og livaktig modus. For dette vidunderet betalte jeg bare 753 kroner i 2012 (Red and White hadde salg - kanskje for å kvitte seg med portefjøljen?). Damoy har ikke status til å ta de enorme påslagene (En Clos de Beze 2014 koster ca. 3000 i London), men bevaremegvel for en flott vin! Dessverre ser det ikke ut til at vinene til Pierre er å få i Norge lenger.

Gjenkjøp? - Igjen - en kasse!


2004 Pol Roger Champagne Vintage Brut
Mest sitrus på nesen, og bare litt modning på nesen. Merkbart annerledes enn 2002-årgangen (se over). Intens i munnen med god mousse. Sammenlignet med 2002'eren er det syren på denne som stikker seg ut, og selv om dette er en god vin og en god champagne, så er det igjen 2004-årgangens syre-dominans (over hele Europa, omtrent) som ødelegger det som kunne blitt en mer sømløs og tilfredsstillende opplevelse. 

Gjenkjøp? - Tror ikke det. 


2008 Etienne Sauzet Puligny-Montrachet 1er Cru Les Perrières
Omtrent akkurat som du håper en hvit burgunder skal være etter et passe opphold i kjelleren (denne fra mars 2011). Harmoni, eleganse og kontrollert fylde med intensitet og ettertrykk. Den sto seg meget godt mot to andre og gode hvite burgundere som ble servert samme kvelden (men som ikke var mine). (Denne drakk jeg også omtrent på dagen syv år tidligere.)


2005 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos des Argillières
Mellomdyp farge - langt fra de mest ekstraherte burgunderne. Dufter flott av delikat rødfrukt og litt skogsbunn, og man aner kanskje også at den har vært fatdominert i sin ungdom. Men nå er det bare et lite bidrag til kompleksiteten. Også i munnen er det eleganse og klarhet, og det er godt driv i smakskurven hele veien - uten at det er helt på nivå med Grand Cru'en over. En flott og moden 2005'er. Kjøpt for 570 kroner i november 2007.

Gjenkjøp? - Ja. 

P: "Gjenkjøp" er et mål på om jeg ville kjøpt den dersom jeg da visste hvordan den smakte da jeg mente den var klar til å drikkes. Det er ikke en "løp og kjøp" melding til meg selv. 

onsdag 5. februar 2020

Olivier Leflaive


Olivier Leflaive tilhører den kjente familien med samme navn i Puligny, men har siden 1985 drevet sin egen business selv om han også til tider har vært med i familiebedriften. Han kjøpte inn druer, og drev også noen vinmarker uten å eie dem, men fra 2010 fikk han også tilbake kontrollen over vinmarker som han hadde leid ut til familiebedriften Domaine Leflaive. Han driver også et firestjerners hotell - La Maison, og restauranten La Table d'Olivier Leflaive. Der spiste jeg for snart 20 år siden, så den erfaringen er vel ikke så mye verdt. 

Druene til denne vinen kommer omtrent jevnlig fordelt fra ulike parseller i kommunene Meursault og Puligny-Montrachet. Duft av sitrus, i munnen overraskende myk. Den mangler et solid avtrykk, men er likevel et bra kjøp. Inne på ti pol. 

Fra 21 forskjellige parselller i kommunen, og vinen lagrer 12 måneder på bunnfallet i 20% ny eik. Klassisk duft med sitrus, hvite blomster og litt fat. Godt grep i munnen, og alt på plass her. Men med denne prislappen blir det på tok for dyrt for landsbynivå. Også denne er inne på ti pol - eller er det en effekt av omleggingen på nettsidene til polet? Før viste alle polene som hadde den, så ble det maksimalt 20 - og nå kanskje maksimalt ti? 

torsdag 10. oktober 2019

Tre hvite med Burgund som tema


Ganske burgundersk duft med fat, sitrus og nøtter. I munnen følger den godt opp med både friskhet og fylde. Grei pris til burgunder look-alike å være, men bare to pol har den i sine hyller. Men man kan alltid bestille. Mest Carricante (90%) og resten Catarratto. 

En favoritt hos meg som jeg har kjøpt i flere årganger, men nå har prisen blitt litt stiv. 2014 kjøpte jeg for ca. 120 kroner mindre. Vinen er helt etter oppskriften, med tydelig hasselnøtt på nesen. Fin balanse og god konsentrasjon. Henger lenge på syrene. Kan finnes både på bestilling og i 14 butikker, derav to i Bergen. 

Det er mye røyk og flint på duften her, men i munnen er den glatt, elegant og harmonisk med et solid avtrykk. Virkelig en flott vin, som bare er å få på to pol i begrenset opplag. 

tirsdag 10. september 2019

Pascal Clement


Dufter parfymert grapefrukt. I munnen litt voks. Aromatikken er ikke helt i min gate, men den har intensitet og lengde. Fin vin. Inne på over 20 pol. 

Dufter bakt grapefrukt. I munnen er den elegant, harmonisk og middels fyldig. Meget god lengde. Kvalitetsvin. Inne på noen få pol. 

(Det står 2015 i polets lister, men det var altså 2017 jeg smakte)

mandag 1. juli 2019

Kjellerviner i juni - del 2


2012 Francois Carillon Puligny-Montrachet
Dette ble en hvit burgunder litt på det jevne. Flere av de røde fra denne årgangen i Burgund har vært preget av en noe svak struktur (mens andre ikke har hatt denne defekten). Her mangler det forsåvidt ikke syre, men den blir litt borte gjennom smakskurven. Duft og smak helt etter læreboka, men selv for en landsbyvin møter ikke dette helt forventningene.

Gjenkjøp? - Nei. 

Winnica Turnau Riesling 2017

Min første polske vin noen sinne. Kjøpt på flyplassen i Warszawa etter råd fra en polsk venn som kjenner til polsk vinproduksjon og anbefalte Turnau generelt. Fint lys gyllen på farge. Duften er ganske kompleks og fruktig. Hovedinntrykket er tropisk, med honning, fersken og mango som viktige elementer i tillegg til sitrus. I munnen har den både friskhet og fylde, og en grei lengde. Det er lettest å sammenligne med en tysk GG. Den har kanskje ikke helt det samme trykket utover i smakskurven som jeg venter fra en god GG, men dette er ikke så langt i fra. Jeg betalte 315 kroner for denne, så noe rimelig alternativ er dette ikke. Men den er mye mer enn en kuriositet, og ble svært populær rundt bordet. Vingården ligger et par mil sør for Szczecin, noe som er på høyde med Hamburg. Det er imponerende at man kan lage så god vin så langt nord. Produsenten har ellers bare hardføre druearter i porteføljen.

Gjenkjøp? - Ja. 

1999 Barthod Chambolle-Musigny
Denne har fått noen år på baken, men har holdt seg svært godt for en kommunevin. Årgangen har vært en av de vanskeligste fra Burgund som jeg kjenner til. Men denne var tydelig moden, men uten å ha mistet noe spenst. På farge var det bruning å merke i kanten. Duften gikk i retning nyper og knuste kirsebær, samt litt underskog. Spenstig, lekker og harmonisk i munnen. Det som sladrer om nivået er vel det trykket man venter seg utover i smakskurven fra Grand Cru og de beste Premier Cru. Men det er ikke noe å utsette på denne.

Gjenkjøp? - Helt klart!

2010 Sassoalloro

Dufter bordeaux, og smaker helt greit. Prisen var også helt grei (to hundre på tax-free), men dette tar ikke av. Har mistet bittet. Grei nok til biff, men den inviterer ikke til et forlenget forhold.

Gjenkjøp? - Nei. 

søndag 26. mai 2019

Hvit burgund

Louis Jadot Bourgogne Couvent des Jacobins 2017 kr. 190
Søtlig og litt parfymert sitrus på nesen. Den ble servert litt varm, så det kan ha noe med saken å gjøre. Fylden er middels, og den er litt kort. Men god til prisen, og den finnes på absolutt alle pol i landet (Kategori 1). (Bildet: En måte å beskytte mot frosten som herjet i disse vinmarkene i vår.)


Herlig duft av sitrus og nøtter. Solid og integrert syre. Flott vin, men for dyr som alle burgundere egentlig er. Narvaux er en Lieu Dit - en vinmark man kan bruke navnet til, selv om den ikke er klassifisert som noe annet enn landsbyvin. 

Dette er så dyrt at det virkelig gjør vondt. Vondere blir det av at vinen er helt nydelig. Det er vanskelig å skrive et vettugt notat siden vinen har alt du ønsker deg fra en hvit burgunder som er ganske fersk. Men som saken står nå, så er vinen over et bedre kjøp. Om 10 - 15 år er dette enten oksidert eller helt fantastisk. Spørs om du våger det veddemålet. Jeg gjør det ikke. 

fredag 28. desember 2018

Kjellerviner i desember - del II


2002 Lanson Champagne Gold Label Brut
Gifteringgyllen. Dyp duft med tørket aprikos som hovedelement, men røyk, sitrus og ørlige autolyse også. Moussen er fortsatt med. Meget tilfredsstillende champagne, og slanten smaker fortsatt godt etter to dager i kjøleskapet.

Gjenkjøp? - Ja. Jeg kjøper av hver årgang (nesten). 

Jeg skal ikke lure noen til å tro at denne var så lenge i kjelleren, men den må med siden den var så god. Og nesten utsolgt. Herlig nese med lyng og skogsbær, og i munnen er den frisk og fruktigheten er robust, lang og herlig. En skikkelig flott beaujolais.

Gjenkjøp? - Ja. 


2009 Francois Carillon Puligny-Montrachet
Fortsatt lys på farge. På duften er det litt fat og mest lime. I munnen er den mellomfyldig, og jeg tror kanskje den har nådd toppen og er på tur nedover. Jeg mener å huske den har vært fyldigere, og hatt en større tilstedeværelse i munnen. Den siste flasken av mine, og det var nok greit.

Gjenkjøp? - Ja. Og litt mer oppfølging på drikkefronten. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco
Mørk til Barbaresco å være. Dufter litt kirsebær, en del tjære og lær. Ganske fyldig i munnen til Nebbiolo å være. Solid matvin, som klarte seg bra til andebryst og andeconfit.

Gjenkjøp? - Helt klart. Røverkjøp til 250 kroner. 



Ch. Bertrand Braneyre La Chataignere 2001
Denne har levd sitt liv så langt i en annen kjeller enn min, men den er jo en moden vin så den får seile under dette flagget. Fortsatt mørk rødfarge alderen til tross. Duften er klassisk bordeaux med blyantspiss, solbær og lær. Saftig men fast i munnen. Alle delene er der, men det som skiller denne vinen fra de virkelig store er harmoni og integrering. Delene henger ikke så godt sammen, og de utfyller ikke hverandre. Men det er kritikk på et høyere nivå enn denne Haut-Medocen aspirerer til. Flott vin til 345 kroner!

Gjenkjøp? - Ja. 

søndag 16. desember 2018

Kjellerviner i desember - del I


2011 Domaine Leflaive Puligny-Montrachet 1er Cru Clavoillon
Virkelig flott og uten pox. Dufter hvite blomster, litt fat, og sitrus. Harmonisk, frisk men fyldig. Mangler det fulle aromatiske spekteret til en fullmoden hvit burgunder, men med pox'en som utfordring er det bedre å ta den i tide. Herlig vin.

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape
Dyp farge, dufter friske frukter, lær, urter og mye annet. Sødmefull, brettfri og lekker vin med god lengde. Er på et fint sted i utviklingen nå, men holder i massevis.

Gjenkjøp? - Ja. 



2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco
Klar rødfarge med ørlite bruning. Ganske lukket lenge, men åpner seg etter en time eller to for å gi oss røde skogsbær - mest tyttebær, lyng og søt lakris. Medium fylde, harmonisk med meget velintegrerte tanniner, og grei ettersmak. 

Gjenkjøp? - Ja, tror det. 


2012 Bott-Geyl Riesling Lieu-Dit Kronenbourg de Zellenberg
Ganske dyp gyllen på farge - mer enn alderen burde tilsi. Dufter sitrus og sukkerbrød med ørlite petroleum. I munnen er den frisk, men mangler både fylde og lengde. Det blir litte trøkk, lite kropp, og en skuffende opplevelse. Den kan rett og slett være for gammel, og dermed uten evne til å lagre noe særlig. Den neste flasken skal ikke leve lenge i kjelleren.

Oppdatering: Omtrent halvparten ble værende igjen i flasken i kjøleskapet. Den hadde med tid utviklet seg og lagt på seg. Heller enn å være for gammel - som fargen tydet på - var den kanskje et hakk for ung. Men den ble ikke videre interessant som vin. Litt søtlig sitronkompott, ble det. Bortimot umulig å bedømme opphavet. 


Gjenkjøp? - Nei. 

Erfaringsmessig blir det konsumert mer vin fra kjelleren i desember enn i noen annen måned, så jeg deler innlegget i to. 


mandag 23. oktober 2017

Hvite burgundere 2014 (del 5)

Harmonisk og integrert på nesen, med ferskost og et ungt preg. I munnen fremstår den som litt løs, og den svir litt i munnen på alkoholen. Dette var enda en vin der vi hadde bestilt 2014, men fikk 2015. Det tipper jeg var et uheldig skifte, for alt som skrives om de to årgangene tyder på at 2014 er overlegent best i de aller fleste tilfellene, mens 2015 i mange tilfeller ble plukket vel sent og ble litt løse og lappe. Finnes på syv pol, og kan bestilles. Men hvorfor det, egentlig, når vinene under finnes? 

Duft av hasselnøtter og sitronskall. Harmonisk på nesen, men litt løs og kort i munnen. Men jo lengre den står i glasset, jo bedre fremstår den. Jeg tror rett og slett at den er mest preget av ungdommelighet, og at alt vil rette seg opp med tid på langs. Dette synet er først og fremst begrunnet i harmonien - og i den tydelige forbedringen i kontakt med luft og økende temperatur. Finnes på Valken og seks andre pol, men kan ikke bestilles. 


Duft av ost og flint. Meget konsentrert i munnen. Intens. Lang ettersmak, og harmonisk hele veien. Flott vin, men grusom pris. Finnes på en del pol, inklusive Valken, og kan bestilles. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...