St-Aubin 1er Cru Le Charmois 2010 (F Carillon)
Mineraler, gule frukter og sitrus. Lukker seg faktisk litt på andre nesen (når du dufter i glasset etter å ha snurret på det). Flott i munnen også, med mer sødme enn nesen gir bud om, og fin fylde. Lengden er også bra, og det er syrene som dominerer her. I denne sammenhengen er prisen svært god: kun knappe 250 kroner. Smakingens beste kjøp - uten at det hjelper noe nå når den er utsolgt.
St-Aubin 1er Cru Les Murgers des Dents de Chien 2010 (V Girardin)
Skifer, gule frukter (a-la modne stikkelsbær), mye som vinen over, men uten den samme fylden og lengden. Til gjengjeld er prisen nesten hundre kroner over.
(Skikkelig stor produsent med en betydelig negociant-virksomhet. Nå flyttes fokus over på egne eiendommer som har vokst på basis av pengene fra negociant-virksomheten til 22 hektar. Dette er en av produsentene som har slitt med oksidasjon, men det er et nytt regime nå med tidligere plukking for å få mer syre, mindre ny eik og batonnage, samt at druene knuses før de presses.)
St-Aubin 1er Cru Les Murgers des Dents de Chien 2008 (H Lamy)
Ganske stum og svært lys - antakelig tidlig i utviklingen. Man kan ane kalkmineraler og sitrus, men den blomstrer opp når den kommer i munnen med florale (sic) toner, flott fylde og ikke minst intensitet. Hengler lenge på syrene.
(Lamy har også slitt med prematur oxidering til og med 2005 i alle fall. Det er uklart om de har begynt med noe nytt regime. De er kjent for å plukke litt "motstrøms", og for å ha større fat enn vanlig - med 300 liter og 600 liter i skjønn forening. De planter tett, og en del av vinmarken Derrière Chez Eduoard er plantet dobbelt så tett som de andre, med 28.000 planter per hektar. Denne vinen har fått svært mye skryt.)
Vinene fra St-Aubin var den store positive overraskelsen denne kvelden, og man kan jo lure på grunnen til det. Kanskje er det at den har kommet litt i skyggen fra de "store" naboene, og at produsentene derfor satser på å lage viner som viser seg fra en forekommende side ganske tidlig?
Puligny-Montrachet 1er Cru Les Perrieres 2008 (Sauzet)
Dette var nok smakingens beste vin. Mineraler og gule bær, flott fylde og intensitet. Lengde også. Lekker, lett, elegant, smidig og harmonisk. Knallvin, med andre ord, som jeg sikret meg et par av da de kom.
(Sauzet har sluttet med batonnage, de svovler fra 2004 mye mer enn før, og de har begynt med flasker med høyere hals for at de nye og bedre korkene skal sitte bedre. Hjelper det? Jeg håper i alle fall det!)
Puligny-Montrachet 1er Cru Les Folatieres 2008 (F Carillon)
Her er det gule frukter og fin fylde, men det er noe muffens. Snev av kork kanskje?
Puligny-Montrachet 1er Cru Clos de la Moucheres 2008 (H Boillot)
Reduktiv duft av gummi, men den er lekker, fyldig og harmonisk i munnen. Men den er intens også. Flott vin, for den gikk av seg gummien etter hvert. Denne vinmarken er en del av Perrieres, og et monopol for Henri Boillot.
Meursault 1er Cru Charmes 2010 (A Jobard)
Høytonet sitrus og undertoner av nøtter. Lekker, men litt anonym. Det er godt håp om at den vil bli mer ekspressiv med tiden.
(Det ryktes om at man her har lagt om kursen mye de siste årene for å unngå prematur oxidering, og det håper jeg for det er en av de få produsentene jeg kjøper hvit burgund fra. Blant annet har de helt sluttet med batonnage.)
Meursault 1er Cru Genevrieres 2008 (Jadot)
Lekker, svært god lengde på syrene. Meursault-signatur med smør og nøtter, men her er det også mye eikebruk. Det dufter etter hvert mye karamell. Dette var smakingens dyreste vin med 700 kroner beint.
(Jadots hvite holder jeg meg unna. Det er lite som tyder på at de har lært noe av premox-problematikken, og vinene oxer til og med opp til 2008-årgangen. De senere har vel bare ikke rukket å komme dit ennå.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar