Kjellerviner i februar

2010 La Rioja Alta Rioja Viña Ardanza Reserva Selección Especial

Dyp rød, men lagt fra svart, på farge. Duft av mørke bær, lær, snev av lakris og noe eik. Eiken er ikke påtrengende, og glir heller inn i kompleksiteten. I munnen er det et merkbart løft fra syren, men den dominerer ikke på samme måte som jeg har opplevd på tidligere årganger. Fin balanse mot frukten, og den er helt fri fra skjemmende alkohol, men gir derimot fin lengde. Flott matvin, og prisen var meget gunstig (260 kr). 20% Garnacha, og resten Tempranillo. Nå er det 2015 årgangen som er inne, og den koster bare 300 kroner og fås på mange pol. 

87/100

2014 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly Blanc

Ikke dekantert, men sto et lite kvarter i glasset først. Fortsatt ganske så lys på fargen. På duft er det mest frisk sitron, litt hasselnøttskall, og et lite sniff fra fat. I munnen er den klart på den friske siden, selv om det er noe fylde i midtpartiet, og grei lengde. Den balanserer klart i retning årgangens syre, og aromatisk er den ganske uforløst. Den neste flasken skal få ligge noen år til, selv om en 2014 fra en annen fra en annen produsent nettopp viste at noen viner fra denne høyt vurderte årgangen for hvite burgundere nå har truffet planken. Denne flasken viste ikke noe ut over potensiale, så den får ingen flere poeng enn det "god" kan rettferdiggjøre.

84/100

2017 A. Vajra Barolo Albe

Dekantert et par timer. Ganske mørk på farge. Ganske generell duft, der det kommer litt kirsebær etter hvert. Grei fasthet og frukt, men det er ingenting som virkelig utmerker seg her. Ganske skuffende.

83/100

2004 Fritz Haag Brauneberger Juffer-Sonnenuhr Riesling Auslese Goldkapsel

Dekantert, men uten å stå særlig lenge. Litt dybde på fargen, men det er lite som sladrer om nesten tyve år her. Duften er fruktig, med sitrus, blomster, og et lite anstrøk av honning som blir tydeligere med tid i glasset. Frisk, fruktig og med restsukkeret fint integrert. Helt perfekt til et utvalg ganske forskjellige oster, godt brød og ymse condiments. Det som er urettferdig mot denne flotte vinen, er at jeg for ikke så lenge siden drakk en Joh. Jos. Prüm Spätlese fra samme årgang. Den var så elegant og rettlinjet at denne fremstår som litt klumpete i sammenligningen. Den havner likevel i grenseland mellom meget god og utmerket.

87/100

2002 Domaine de Montille Pommard 1er Cru Les Pèzerolles

Dekantert maksimalt en time, men jeg tror det var mindre. Ganske mørk, men klar, på fargen som går mot rubinrød. På duft er det en pågående revy med alle de mest ettertraktede duftene fra denne kanten av Côte'n, men hovedinntrykket er av den friske, intense og herlige frukten. Det er ikke det jeg har forbundet med denne produsenten. Sist jeg smakte en vin fra dem (ikke så lenge siden, faktisk), så var det en 1995 Volnay Tallepieds som smakte helt som en mye yngre Barolo - komplett med tanniner, lakris og tjære. Dette ble noe helt annet og mye mer tiltalende. Dyp, solid, men frisk, elegant og intens. Stor lengde, og en virkelig flott vin som antakelig ble drukket helt på optimalt tidspunkt.

93/100

2009 Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Emile

Fortsatt ganske lys. På nesen er det petroleum som dominerer, men under der har vi sitrus. I munnen er den både frisk og fruktig, på den stålaktige måten Trimbach lager sine viner. God gjennomføring, men det er ikke noe som løfter denne vinen ut av "veldig god" sonen. Den blir litt for alminnelig.

85/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Og denne tar jeg på alvor! 90 poeng, for eksempel, betyr "enestående" og ikke "utmerket."

Kjellerviner i desember - del 2

2008 Château Couhins-Lurton Blanc

Denne 100% Sauvignon Blanc vinen har skrukork, og det forklarer nok mye. Fortsatt meget lys. Duften er ganske reduktiv, der det er sulfitt og flint som dominerer. Etter hvert kommer det litt grønt eple, men ingen tegn til at den er 13 år. I munnen er den frisk, med en syre som kanskje stikker seg litt ut. Med tid i glasset og økende varme blir den bedre integrert og vinen mer sømløs, men fortsatt fremstår den som fersk og uferdig. Ganske kantete, rett og slett, og man lurer på hvorfor den fant plass i kjelleren. Når det senere kommer en rimelig Chenin Blanc fra Sør-Afrika i glasset, så fremstår sørafrikaneren som mye mer kompleks og interessant enn denne mye dyrere vinen. 

Gjenkjøp? - Nei. 

2007 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Dekantert en liten time. Dyp farge, i det mørkeste spekteret av rød. På nesen er det litt mørke bær, mye lakris og et hint av jod. Ingen "lysere" toner eller utpreget fruktighet. I munnen stram, fokusert, og velbalansert uten helt å finne noen harmoni. God lengde. Den satt nærmest perfekt til stekt andebryst og roast potatoes. Aromaene passet utmerket sammen. Men vinen som enkeltstående vin var rett og slett lite sjenerøs. Bortimot fruktløs - men fylden er fin, og noe for enstonig. Kanskje var den altfor ung, men min tommelfingerregel for denne vinen - som har stått seg utmerket over tid - er å vente ti år på den. Etter fjorten skal den være mer harmonisk og kompleks enn dette. (Den forrige flasken var vanvittig korket, og dette var min siste av denne årgangen.) (Ch. Beaucastel på bildet over.)

Gjenkjøp? - Nei. 

2012 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly

Dobbeldekantert nesten tre timer før. Ganske lys på farge. På duft er det først og fremst, og svært dominerende, sulfitt - eller fis om man vil. "Reduksjon," kan man si på fint, men det oser svovel av vinen. I munnen først og fremst syrlig. Med tid kommer det mer sitrus og nøtter, men sulfitten forsvinner ikke. Litt kort blir den også. Jeg tenkte at sulfitten dunster bort med tid, men når temperaturen øker blir det bare verre. Den siste skvetten jeg tok, kanskje et par timer etter vinen ble servert, var minst like ille som den første smaken. Kanskje ville Lamy være sikker på at vinen ikke oksiderte prematurt, men å styre over i denne grøfta var ikke så mye bedre. 

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår!

1996 Domaine Huet Vouvray Moelleux 1ère Trie Le Mont

Endelig en virkelig god vin! Ikke en oransjevin, men en oransje vin (se bildet over). Duften er trøfler, hasselnøtter med skall, marsipan og aprikossyltetøy.  Fyldig, intens og lang. Fabelaktig, rett og slett. 

Gjenkjøp? - Kostet bare 431, så: en kasse takk! 

Kjellerviner i februar - del I

2000 Domaine Louis Michel Chablis Grand Cru Vaudésir

Dyp gyllen, som seg hør og bør for en vin av denne alderen. Den første duften er mest preget av honning, under der kommer et sjøpreg som er umiskjennelig, men også ganske annerledes enn det er på de unge vinene fra Chablis. Det ligger liksom mer sødme i det, og rent konkret er det jo en polymerisering i vinen som forklarer det. Videre utover kvelden skjer det mye, og honningen tar en mer underordnet plass. Det kommer et preg av eple - både grønt og friskt (!) og mer epleskall. Det skjer jo en matur-, og ikke pre-matur, oksidering i en vin over så mye som 20 år. Noe sopp og andre typisk tertiære trekk melder seg også. Det hele spiller seg ut med en viskøs og smidig struktur. Kort og godt en fullmoden, harmonisk og kompleks vin. Den kostet meg bare 271 kroner i 2003. (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Gjenkjøp? - Gjerne en kasse!

2012 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly

En vin helt etter læreboken. Sitrus, litt fat, herlig fylde med fin friskhet. Årgangen har fått mye tyn, men denne vinen leverte varene og jeg fikk etter hvert stor sans for den flotte gjennomføringen av smakskurven. Dessuten blir man jo ganske lettet når en hvit burgunder med denne alderen ikke er prematurt oksidert. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Nikolaihof Riesling Reserve Steiner Hund

Fin gyllen farge. På nesen er det både sitrus og lanolin, også litt honning, men ingen diesel. Hadde jeg fått den blindt kunne jeg begynt å fable om Chenin Blanc eller til og med hvit bordeaux. Men det ville vart kun til jeg fikk den i munnen, tror jeg, for der er det en gjennomgående fruktighet som man ikke finner på nevnte vintyper. Derimot er den ganske vanlig på Riesling. Meget god vin, men ikke så raffinert og finslig som tyske GG av samme årgang som jeg har drukket i det siste. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine des Comtes Lafon Volnay 1er Cru Santenots-Du-Milieu

Den forrige flasken tok jeg for snart fem år siden, og denne har knytt seg godt sammen. Det var i grunnen hovedinnvendingen mot den forrige flasken. Ganske mørk, som seg hør og bør for denne årgangen. På duft er det typiske Pinot-aromaer av jord, kirsebær og noe møbelpolish. I munnen er det friskhet, god stuffing og trøkk, og en gjennomgående høytonet fruktsødme som bærer hele smakskurven. God lengde. Jeg ser på Wine-searcher.com at man kan få kjøpt en flaske av denne i Northampton for 1756 kroner. Farr Vintners i London selger en kasse for 17.565 kroner. 

Gjenkjøp? - Javisst!

Tre hvite med Burgund som tema

Erse Etna Bianco 2017 kr. 230

Ganske burgundersk duft med fat, sitrus og nøtter. I munnen følger den godt opp med både friskhet og fylde. Grei pris til burgunder look-alike å være, men bare to pol har den i sine hyller. Men man kan alltid bestille. Mest Carricante (90%) og resten Catarratto. 

Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly 2016 kr. 560

En favoritt hos meg som jeg har kjøpt i flere årganger, men nå har prisen blitt litt stiv. 2014 kjøpte jeg for ca. 120 kroner mindre. Vinen er helt etter oppskriften, med tydelig hasselnøtt på nesen. Fin balanse og god konsentrasjon. Henger lenge på syrene. Kan finnes både på bestilling og i 14 butikker, derav to i Bergen. 

Dom. Sylvain Bzikot Puligny Montrachet 2016 kr. 565

Det er mye røyk og flint på duften her, men i munnen er den glatt, elegant og harmonisk med et solid avtrykk. Virkelig en flott vin, som bare er å få på to pol i begrenset opplag. 

Hvite burgundere 2014 (del 1)

16. september ledet jeg en smaking i Vitis Bergensis med tema hvite burgundere i 2014. Det er en konsistent god årgang for de hvite, og blir av Berry Bros. and Rudd regnet som den beste på flere tiår. Nå skal man jo ta slikt med en klype salt, men det er i alle fall en grunn til å smake noen av disse vinene som (stort sett) fremdeles er å få. Første flight var fire viner i det lavere prissegmentet i denne sammenhengen - og det betyr dessverre fra ca. 400 til 450 kroner. 

Alle vinene var dobbeldekantert noen timer på forhånd. 

Santenay 1er Cru Clos des Gravieres (Lamy) kr 420

Denne er fortsatt å få. Litt søtlig sitrus på duft - mest i retning grapefrukt. I munnen er syren meget merkbar og pågående, og vinen er ikke av de fyldigste i denne sammenhengen. 

Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Vergers (Pillot)

Det er mest flint og fat på duft. Frisk men balansert i munnen. Lekker vin med god lengde. 

Saint-Aubin 1er Cru En Remilly (Lamy) kr. 460

Ikke bare er dette en vin som fremdeles er å få på polet, det var kanskje den beste på hele smakingen. I alle fall om prisen tas i betraktning. Duft av søtlig grapefrukt og modent korn. Frisk, fyldig og velintegrert. Lang ettersmak med kompleksitet. 

Puligny-Montrachet Les Charmes (Dom. Gérard Chavy & Fils) kr. 440

Denne vinen kan ha hatt "snik-kork" - TCA i så lav konsentrasjon at den ikke stinker muggen kjeller, men der frukt og spenst har forsvunnet. Etter en dag eller to i åpnet flaske begynner det å stinke, men en skal være ganske vár for å oppdage det på denne konsentrasjonen. Selve smaksnotatet fra den kvelden: Litt avdempet nese, litt løs og lapp i munnen. Sørgelige saker, egentlig. 

Kjellerviner i august

2010 Schloss Johannisberg Riesling Rotlack Kabinett Feinherb

Gyllen, med en anelse grønt. Herlig duft med modent korn over sitronterte, og i munnen er vinen avrundet og smidig men fremdeles lineær og frisk. Henger lenge. 

Jeg brukte å kjøpe disse vinene på Tax-Free mens de var rimelige. De startet rundt 105 kroner, men jeg hoppet av da de passerte 150 kroner. Nå er det ca. 200 for denne her. Jeg la også noen i kjelleren, og de har fortsatt å være gode. De blir ikke mer komplekse, men de rundes ut og får en kjølig ro i hele smakskurven. Dette var den siste av de jeg la i kjelleren. Så var den epoken over også. Sukk!

Gjenkjøp?* - Ja. Til den prisen! 

2011 Domaine Leflaive Bourgogne Blanc

Denne har nå fått ligge tre og et halvt år i kjelleren, og den er betydelig enklere å ha med å gjøre enn tidligere. Klar, litt gyllen med et grønnskjær. På nesen er det sitrus, smør og fat i en blanding som sier klart og tydelig fra om at dette er en burgunder. Fin balanse, og det er lett å tro at denne vinen er et hakk eller to over sin sølle regionalstatus. Særlig er det i munnen det merkes - det øker liksom på når du får den i munnen, og den gir et mer intenst inntrykk etter litt tid i munnen. For drøye året siden syntes jeg den var i overkant syrlig. Nå har den fått en meget fin balanse. Dessverre er dette den siste flasken.

Gjenkjøp?* - Ja. 

2005 Château Vieux Bonneau

Ikke noe aldersstegent ved denne vinen. Tett og mørk, duft av jord, jern og blyantspiss med et lite lag mørke bær over dette. Den holder gjennom hele smakskurven. Betalte bare 160 kroner, og det er et røverkjøp. 

Gjenkjøp?* - You bet! 

2008 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru Clos de la Chateniere

Duft av sitrus og noe allehånde, samt litt fat. I munnen er den i den friske delen av hvit burgunder spekteret. Med noe stigende temperatur (servert ved ca. 16 grader) ble den mer harmonisk. Spenstige burgundere som denne tåler fint 18 grader, og blir egentlig bare bedre av det. 

Kjøpte denne i fjor til 400 kroner. Skulle bare kjøpt mer, for dette var siste flasken. 

Gjenkjøp?* - Absolutt!

2000 Domaine Louis Michel Chablis Grand Cru Vaudésir

Gul på farge. Ikke gyllen, men rett og slett gul (men på en hvitvinsmåte, selvsagt). Duft av flint, sjø og kokte reker. Kompleks i munnen - man får fornemmelsen av at det er flere lag - og lang i ettersmaken. Meget tilfredsstillende vin som jeg kjøpte for 271 kroner i sin tid.

Jeg har drukket altfor mye Chablis som har smakt sitrondrops, og som ikke har hatt noen form for kompleksitet. Men at moteksemplet kom fra Louis Michel overrasker meg ikke. Chablis er best fersk, eller utgammel fra en god produsent som Michel.

Gjenkjøp?* - Absolutt! 

* - Gjenkjøp? er spørsmålet om jeg ville kjøpt vinen (til den prisen) dersom jeg på det tidspunktet visste hvordan vinen ville smake når den skulle drikkes. Dette er det viktigste kriteriet på vinkvalitet. 

Kjellerviner i april

2007 Dönnhoff Oberhäuser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel (375ml)
Strågul. Duft av ananas og mango, snev av honning. Viskøs og svært syrlig. Lang. Drukket til foie gras, og senere ost og skinke med godt brød. Denne flasken virket yngre enn den jeg drakk tidlig i desember. Røverkjøp til 212 kroner i 2009.

Gjenkjøp? - Ja.

2005 Gaston Phébus Madiran
Lær og tobakk på nesen, og i munnen er den rimelig bra balansert. Men jeg har en sterk mistanke om at frukten ikke holder så mye lengre. Men det var et meget godt kjøp til 95 kroner. Neppe mange andre i prisklassen som ville tålt over ti år.

Gjenkjøp? - Ja.

2011 Dom. Leflaive Bourgogne Blanc
Litt nedtonet duft av typisk hvit burgund: nøtter, sitrus, litt fat. Lineær, lang og elegant. Men i overkant syrlig per i dag. Jeg har tro på at det vil gå seg til.

Gjenkjøp? - Ja, tror det.

2008 Lamy Saint-Aubin 1 er Cru Clos de la Chatenière 
Denne vinen smakte vi også på smakingen av de hvite burgunderne nettopp. Jeg sørget for å få noen flasker til egen kjeller også, men sist jeg sjekket var den utsolgt fra polets lister. Strågul, duft av hvit burgunder etter godt gammelt merke (mer informativt enn det meste annet man kan skrive - som sitrus, nøtter, fat, med mere.). I munnen er den elegant men med fin fylde. I begynnelsen av ettersmaken slår det inn med en tydelig smak av mandarin.

Gjenkjøp? - Soleklart. (Moden hvit 1er Cru burgunder med full returrett til litt over fire hundre.) 

2004 W. Fèvre Chablis Grand Cru Les Clos
Duft av flint og kalk - for det meste. Frisk også i munnen, med noen hint om begynnende modning. Det er først i ettersmaken man kan få et visst inntrykk av honning - et sikkert modningstegn i Chablis.

Gjenkjøp? - Kanskje. 

1989 Château d'Angludet (Margaux)
Duft av edelt treverk, skogsbunn og sopp. Harmonisk i munnen, med modne tanniner og smidighet. Etter hvert kommer det duft av lakk og/eller møbelpolish, og også tjære og sjø. En kompleks og meget tilfredsstillende vin.

Gjenkjøp? - Absolutt!

2008 Allram Grüner Veltliner Eiswein
Duft av akasiehonning og søt mandarin (a-la hermetisk mandarin). Drukket mot 2015 utgaven av samme vin, og her har vi en vesentlig mer utviklet vin med større kompleksitet og tydelig modning. Den nye har 173 g/l med restsukker, og det er sikkert ikke mindre her.

Gjenkjøp? - Soleklart. 

2008 Louis Carillon Puligny-Montrachet
Det er ikke så mye å si, annet enn at dette er en hvit burgunder i klassisk forstand. Helt på nivå med 1er Cru. Frisk, lime og eple, og en fylde i friskheten som vel bare hvite burgundere har på sitt beste.

Gjenkjøp? - You bet! 

Hvit Saint Aubin

Lamy Saint-Aubin 1 er Cru Clos de la Chatenière 2008
Først bestilte jeg den til klubben, og så noen til egen kjeller. Og nå var den utsolgt fra leverandør. Det var dumt, for dette var en flott og moden hvit burgunder til en meget grei pris i dagens marked. Litt dempet aromatikk av nøtter og smør. Harmonisk i munnen, og ettersmaken er meget lang. 

Lamy Saint-Aubin 1 er Cru Clos de la Chatenière 2013 kr. 440
Fem år yngre, og det merkes. Grapefrukt på nesen. God vekt og spenst i munnen, men den er litt kantete. Trenger å gå seg til. Litt smør i ettersmaken, og god lengde. Dette bruker å være en pålitelig hvit burgunder, og alt virker å være på stell. 

Girardin Saint-Aubin 1er Cru En Remilly 2013
På duften er det mest sitron og et snev av malingsspann. I munnen er den meget syrlig, og noe mer viskøs enn vinen over. Ettersmaken er ikke så lang som på Lamys utgave fra samme år. På polet har denne blitt oppgradert til 2014, så jeg lenker ikke til den. Prisen er en hudrelapp under vinen over fra Lamy. 

Alt i alt er dette en tommel opp for denne landsbyen "bak Montrachet". Stilmessig er det lite som skiller disse fra Puligny-Montrachet, men prisene er lavere. 

Hvit burgund 2008 og 2010 - del II

Første del av smaksnotatene fra denne smakingen sto her, og lenken til innkallingen på Vitis-sidene finner du her. De produsentene som fikk egen omtale i forrige innlegg vil ikke bli videre omtalt her.

St-Aubin 1er Cru Le Charmois 2010 (F Carillon)
Mineraler, gule frukter og sitrus. Lukker seg faktisk litt på andre nesen (når du dufter i glasset etter å ha snurret på det). Flott i munnen også, med mer sødme enn nesen gir bud om, og fin fylde. Lengden er også bra, og det er syrene som dominerer her. I denne sammenhengen er prisen svært god: kun knappe 250 kroner. Smakingens beste kjøp - uten at det hjelper noe nå når den er utsolgt.

St-Aubin 1er Cru Les Murgers des Dents de Chien 2010 (V Girardin)
Skifer, gule frukter (a-la modne stikkelsbær), mye som vinen over, men uten den samme fylden og lengden. Til gjengjeld er prisen nesten hundre kroner over.

(Skikkelig stor produsent med en betydelig negociant-virksomhet. Nå flyttes fokus over på egne eiendommer som har vokst på basis av pengene fra negociant-virksomheten til 22 hektar. Dette er en av produsentene som har slitt med oksidasjon, men det er et nytt regime nå med tidligere plukking for å få mer syre, mindre ny eik og batonnage, samt at druene knuses før de presses.)

St-Aubin 1er Cru Les Murgers des Dents de Chien 2008 (H Lamy)
Ganske stum og svært lys - antakelig tidlig i utviklingen. Man kan ane kalkmineraler og sitrus, men den blomstrer opp når den kommer i munnen med florale (sic) toner, flott fylde og ikke minst intensitet. Hengler lenge på syrene.

(Lamy har også slitt med prematur oxidering til og med 2005 i alle fall. Det er uklart om de har begynt med noe nytt regime. De er kjent for å plukke litt "motstrøms", og for å ha større fat enn vanlig - med 300 liter og 600 liter i skjønn forening. De planter tett, og en del av vinmarken Derrière Chez Eduoard er plantet dobbelt så tett som de andre, med 28.000 planter per hektar. Denne vinen har fått svært mye skryt.)

Vinene fra St-Aubin var den store positive overraskelsen denne kvelden, og man kan jo lure på grunnen til det. Kanskje er det at den har kommet litt i skyggen fra de "store" naboene, og at produsentene derfor satser på å lage viner som viser seg fra en forekommende side ganske tidlig?

Puligny-Montrachet 1er Cru Les Perrieres 2008 (Sauzet)
Dette var nok smakingens beste vin. Mineraler og gule bær, flott fylde og intensitet. Lengde også. Lekker, lett, elegant, smidig og harmonisk. Knallvin, med andre ord, som jeg sikret meg et par av da de kom.

(Sauzet har sluttet med batonnage, de svovler fra 2004 mye mer enn før, og de har begynt med flasker med høyere hals for at de nye og bedre korkene skal sitte bedre. Hjelper det? Jeg håper i alle fall det!)

Puligny-Montrachet 1er Cru Les Folatieres 2008 (F Carillon)
Her er det gule frukter og fin fylde, men det er noe muffens. Snev av kork kanskje?

Puligny-Montrachet 1er Cru Clos de la Moucheres 2008 (H Boillot)
Reduktiv duft av gummi, men den er lekker, fyldig og harmonisk i munnen. Men den er intens også. Flott vin, for den gikk av seg gummien etter hvert. Denne vinmarken er en del av Perrieres, og et monopol for Henri Boillot.

Meursault 1er Cru Charmes 2010 (A Jobard)
Høytonet sitrus og undertoner av nøtter. Lekker, men litt anonym. Det er godt håp om at den vil bli mer ekspressiv med tiden.

(Det ryktes om at man her har lagt om kursen mye de siste årene for å unngå prematur oxidering, og det håper jeg for det er en av de få produsentene jeg kjøper hvit burgund fra. Blant annet har de helt sluttet med batonnage.)

Meursault 1er Cru Genevrieres 2008 (Jadot)
Lekker, svært god lengde på syrene. Meursault-signatur med smør og nøtter, men her er det også mye eikebruk. Det dufter etter hvert mye karamell. Dette var smakingens dyreste vin med 700 kroner beint.

(Jadots hvite holder jeg meg unna. Det er lite som tyder på at de har lært noe av premox-problematikken, og vinene oxer til og med opp til 2008-årgangen. De senere har vel bare ikke rukket å komme dit ennå.)

Chardonnay med bobler og uten

Fellesnevneren på disse tre vinene er at de er laget på Chardonnay, og at de har samme norske importør.

Champagne Blanc de Blancs Brut Nature (Laherte Frères) kr. 299
Litt glasseple på nesen, i munnen er den ren, tørr og skrinn, og svært syrlig. Dette er brut zero, og stramt til tusen. Beskrivelsen på polets sider sier "rik frukt", men den må ha stukket sin veg før jeg fikk smakt den i alle fall.

Saint-Veran 2010 (Thibert) kr. 189
Typisk duft av Chardonnay fra denne kanten, litt rund men sitter godt på syrene. God balanse og en crowd-pleaser, men ganske i bunn og grunn ordinær.

Pouilly-Fuissé 2010 (Thibert) kr. 229
Førti kroner mer, men i en annen liga. Dufter litt allehånde, i munnen er den rund men intens, med en svært lang ettersmak. Dette var flotte greier, og den kan godt vurderes som alternativ til sentralburgundere som koster betydelig mer. Et svært hyggelig bekjentskap, og anbefalelsesverdig!

(De tre over var smakt sammen med omtrent 40 andre viner en ettermiddag, og med representanter for importørene tilstede).

Jeg hekter på et par andre omtaler av viner smakt i heimen (eller like i nærheten) den siste uken:

Bourgogne Chardonnay 2009 (F. Carillon) kr. 199,90 (spesialpol)
Jeg var ikke videre imponert over denne. Forutsigbar duft med sitrus og kjølig fruktighet. Ren og finslig i munnen, detaljert smaksbilde - litt kniplingassosiasjoner her. Men det blir for "smått". Kort, eller nesten helt fraværende, ettersmak. Mest for minimalister med smaksmikroskop.

Gjenkjøp? - Nei.

Saint-Aubin 1er Cru Les Murgers des Dents de Chien 2005 (H. Lamy)
Dette er et par hakk opp, ja. Verken oksidert (hvit burgund) eller flabby (årgangen), men spenstig, fruktig og med god fylde. Men likevel: det er noe som ikke helt henger sammen. Vinene til Lamy trekker seg ikke helt sammen til en helhet - det blir noe kantete i smaksbildet, der man savner den elegante sømløsheten som hvit burgund bør by på.

Gjenkjøp? - Niks!
- eller Jo: (Jeg skriver dette en god stund etter: første runde med slanten etter et par-tre dager ga stort sett samme resultat som over, men de siste tre fingerbreddene ga et helt annet inntrykk: moden aroma et sted mellom modne stikkelsbær og rabarbra, og en sømløs og fyldig struktur som ikke mistet friskheten. Ettersmaken var lang, og hele vinen bar bud om en skikkelig kvalitetsburgunder).

SN: Hvit burgunder og rød Rhone

Saint-Aubin 1er Cru Clos de la Chatenière 2002 (Hubert Lamy)

Korken var rotten, og kom ut i flere deler, men vinen var flott. Allerede fargen, med et tydelig innslag av grønt, sladrer om friskhet, og den er da også frisk som en vårdag. Lime og fennikel dominerer duften, og munnfølelsen er smidig. Kort og godt en flott burgunder, og et stykke igjen til den er på topp. Men det er min siste flaske dessverre. (Bildet: Olivier Lamy)

Gjenkjøp - Ja!

Sainte Epine (Hervé Souhaut)

Dette er hemmelighesfulle saker - ikke en gang årgangen trykkes på etiketten. Klassifisert som bordvin. Tror dette må være 2004-årgangen siden det står mystiske "L04" på bak-etiketten. Denne årgangen har det også vært en diskusjon om, mye grunnet lav svovling av denne biodynamisk dyrkede vinen. Vinstokkene er over 100 år gamle, og filtrering drev han ikke med. Eiendommen er på andre siden av Rhône fra Hermitage.

Den har hatt det godt i min kjeller, tydeligvis, for denne er det lite å utsette på. Mørk, kjøttfull (umami) duft av kraft, pepper og krekling. Syrah-preget er lett å finne, men det dominerer ikke. Ikke all verdens kompleksitet, men en flott vin til lam.

Gjenkjøp? - Kanskje.