Kjellerviner i august

2005 Domaine Alain Burguet Gevrey-Chambertin Mes Favorites Vieilles Vignes

Litt bruning sees best når vinen blir slått i glassset. Svært aromatisk vin. Duften starter med syltede kirsebær og møbelpolish, og senere kommer det jordlige preget. God dybde i frukten, men den utmerker seg mer på den friske siden. God lengde. Jeg ser at jeg har kommet omtrent halvveis i mitt lager av 2005-årgangen fra Burgund. Det er og forblir en knallårgang! (Drukket fra Zalto Burgund)

Gjenkjøp? - Kassevis.

2015 Domaine Jacques Carillon Puligny-Montrachet

Fortsatt ganske lys. Duft av sitrus, selvsagt, litt nøtter og også hvite blomster. Balansert i munnen, og god uten å bli kjempegod. Den svarer til forventningene. (Drukket fra Riedl Burgund)

Gjenkjøp? - Kanskje, kanskje ikke. 

Bare to viner fra kjelleren i denne måneden. Det er ikke mye. Utover høsten blir det å kutte ned på innkjøp. 

Bourgogne Rouge 2019

Jean-Marc Pillot Bourgogne Rouge 2019 kr 292

Dufter i skjæringspunktet mellom jordbær og bringebær. Fast og fruktig i munnen med god gjennomføring i hele smakskurven. Skikkelig substans her. Og forduftet fra listene, dessverre. 

Francois Carillon Bourgogne Rouge 2019 kr. 269

Rund i munnen men frisk. God fylde, fint grep og substans. Balansen er bra, men lengden er moderat. Også denne har fordunstet fra listene. (Francois Carillon på bildet)

(Begge vinene smakt på Vinmonopolets smaking i Bergen i oktober 2021, og fra arrangørens standardglass.)

Kjellerviner i mai - del I

2008 G.D. Vajra Barolo Bricco delle Viole

Ørlite bruning. Duften er mest roser, lær og kirsebær. I den rekkefølgen. I munnen kommer et tydelig innslag av lakris i slutten av smakskurven i tillegg til de før nevnte. Stilen er klassisk, kjølig og avmålt. Men meget tilfredsstillende. Luftingen i karafel var en knapp time. En flott vin i en ikke spesielt omsunget årgang, men de angrer jeg ofte på at jeg ikke kjøpte mer av. Passet helt utmerket til andebryst med solbærsaus og risotto. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2011 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Gyllen som en giftering - klart moden på farge. Duften er tydelig Chenin Blanc, med våt hund, bakt sitrus og litt honning. I munnen merker man også en type bitterhet mot slutten av smakskurven som kan identifiseres som røyk eller bål, men det er ikke sjenerende - det bidrar bare til kompleksiteten. Og vinen er sømløst sammensatt, og ganske smidig og viskøs. I det hele tatt er dette en opplevelse av en hvitvin. Åpenbart mye bedre enn forrige flaske som ble tatt for et par år siden. Ti år som optimum for disse vinene? Mye kan tyde på det!

Gjenkjøp? - Absolutt!

2008 Lanson Champagne Gold Label Brut

Fortsatt lys, med aroma av glassepler og hasselnøtter. I munnen definitivt på den friske siden, men på ingen måte "spiss" eller ubalansert. Godt trøkk gjennom hele smakskurven. Brukt både til aperitif og til mat, og den gjorde begge jobbene på en meget god måte. Husstilen uten malo og det meget friske året 2008 trekker i samme retning, men frukten gir god støtte. Kan trolig lagres i flere tiår, men den overlever neppe så lenge i min kjeller. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 Domaine Jacques Carillon Puligny-Montrachet

Ikke så gammel, men den gjør det man håper når man åpner en slik flaske. Dufter sitrus og hasselnøtter, meget god fylde og friskhet - og rimelig lang ettersmak. Det er ikke så dumt å kjøpe noen mellomårganger, for de blir modne før returretten på polet løper ut. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2017 Barthod Bourgogne Rouge

Dufter fioler og bringebær i en solid, sursøt og stram stil som man forventer fra denne produsenten. Her er det ikke fylde og frukt som står i sentrum, men en kjølig stramhet. Årgangens presisjon viser seg også, men Barthod sørger for stramhet og presisjon selv i de varmeste årgangene. Noen ganger kanskje i overkant, i alle fall når årgangen ikke er av det mest generøse slaget. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Som man forstår var dette fem gode viner. Lanson og Barthod var modne, men på den unge siden i utvikling om enn ikke i alder for Lanson sin del. At alle hadde kvalifisert til gjenkjøp om jeg visste da hvordan de ville smake når jeg åpnet de har kanskje noe med prisutviklingen på kvalitetsvin å gjøre. Men ikke bare. Alt i alt en god batch. 

Kjellerviner i januar - del I

2012 Francois Carillon Puligny-Montrachet

Første smaksnotat i 2021 er heldigvis av det positive slaget. En sølle landsbyvin får kryss i alle rutene og minner meg om hva denne vintypen kan være når den ikke er ødelagt av prematur oksidering eller lider under stilistiske feilsteg som over-eiking. Den er rik, frisk og feit på en og samme tid. Til nivået å være er vel dette så bra som man med noen rimelighet kan forvente. Carillon innfrir. (Bildet: Francois Carillon)

Gjenkjøp - Javisst! 

2010 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots

Litt bruning i fargen. Dufter mest jord og friske røde bær. Friskhet og litt røde plommer i munnen, med mellomfylde og et fint løft inn i ettersmaken. På tur inn i flytsonen, og jeg vil vel holde igjen et par år før jeg åpner neste. Jeg har møtt flere fra årgangen som har kommet lengre enn denne, og det overrasker fra Matrot som (som så mange andre som lager mest hvite burgundere) gjerne lager rødviner som utvikler seg rimelig kvikt. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Fortsatt mørk. Ser man godt etter er den litt vandig i kanten. Rett etter dekantering fra flaske som kom rett fra 14 grader er det mest syrlige kirsebær, jord, lær og litt tjære. Overraskende meddelsom til kjølig Nebbe å være. Duften er tydelig og "maskulin." Etter mer tid i glasset kommer det et anstrøk av møbelpolish. I munnen blir den også mer seg selv etter som temperaturen stiger. Her er det ikke tanniner som river og sliter - de er der, absolutt, men de spiller på lag med den harmoniske frukten og spiller liksom bass. Det fortsetter gjennom måltidet, med noe mer av det modne innslaget med høstløv og så videre. Vinen holder litt igjen, særlig aromatisk, men utmerker seg med en struktur som er både solid, harmonisk og svært lang. Aromatisk hadde den mer å si da den var nydekantert, faktisk, så de som dekanterer og "lufter" vinen vil gå glipp av mye utvikling og mye interessant med mindre de følger vinen hele veien. 

Jeg tror jeg legger opp til å drikke mine Nebbiolo-viner tidligere enn jeg har til nå. Det er så mye rart å finne under korkene på disse vinene, så gevinsten med å lagre dem til de blir fruktløse og mer generiske er for liten. I denne er det fruktens samspill med strukturen som gir vinen klasse. 

Gjenkjøp? Ja. 

1996 Bollinger Champagne La Grande Année

Kobberfarget nå. Dufter nybakt surdeigsbrød og ferske (!) aprikoser. Fantastisk matchampagne. Satt som et skudd til grillet sjøkreps og fruens sedvanlig fantastiske risotto. Rik og dyp, men samtidig fin sødme i frukten og enorm lengde. Den spiller på de dypeste strengene, og er langt vekke fra de lyse aperitif-champagnene. Men det er dette jeg liker best, og det er en stil som er verdt å vente på. Denne kassen kjøpte jeg i 2004 for 548 kroner flasken. 2012 skal de ha nesten 1.400 for i dag! 

Gjenkjøp? - To kasser, minst! 

Burgund 2017 - de hvite

Det virker så fjernt nå - 20 personer skulder ved skulder rundt et bord som sniffer, gurgler og spytter vin. Når jeg skriver dette var det to måneder siden smakingen av Burgund 2017 i Vitis Bergensis som jeg ledet, og jeg undrer meg på når vi skal smake vin sammen igjen. (Bildet: Hôtel de Ville i Meursault)

Matrot Meursault kr. 460

Dufter mest sitrus, og noe fat. Tradisjonell stil på den stramme siden. I munnen ligger den på et mellomnivå - mellom fet og bred, og spiss og stram. Grei lengde. En slags McMeursault - og det er ikke noe galt i det. Jeg minner også om mitt besøk hos Matrot i 2011.

Clement Meursault Vireuils kr 641

Dette er en lieu dit, en vinmark med eget navn som ikke er Premier Cru eller Grand Cru. Den er ikke så aromatisk som vinen over, men ellers mye det samme (som man jo kan vente gitt disse parametrene. Litt slankere, mer spenst og intensitet er det. God lengde, og den har en intensitet som utmerker seg i denne flighten. 

Clement Meursault Narvaux kr. 651

Også en lieu dit. Denne er mye mer tropisk enn de to over, og in your face. Altså tydelig, på grensen til overtydelig, i uttrykket. Skikkelig ubeskjeden. Minner ellers om vinen over, men ikke så presis. Her er det også god lengde. 

J. Carillon Puligny-Montrachet kr. 679

Her er det også fat og sitrus - det venter man seg fra hvit burgund. Skikkelig fet i munnen - noe som tradisjonelt har vært mer et kjennetegn fra Meursault enn fra Puligny. Men her er også meget god spenst, men totalt sett er de to vinene over bedre.

De to vinene fra Pascal Clement utmerket seg, og skilte seg også klart fra hverandre. Matrot er kanskje det beste kjøpet - en kommer jo fra det en tredjedel billigere, omtrent. Når man drikker den alene, og ikke som kontrast mot de andre i en flight, så vil man neppe savne kvalitetene til de dyrere vinene. Men: De fleste er jo slik skrudd sammen at man gjerne vil ha noe bedre hvis det finnes.  

Kjellerviner i juni - del 2

2012 Francois Carillon Puligny-Montrachet

Dette ble en hvit burgunder litt på det jevne. Flere av de røde fra denne årgangen i Burgund har vært preget av en noe svak struktur (mens andre ikke har hatt denne defekten). Her mangler det forsåvidt ikke syre, men den blir litt borte gjennom smakskurven. Duft og smak helt etter læreboka, men selv for en landsbyvin møter ikke dette helt forventningene.

Gjenkjøp? - Nei. 

Winnica Turnau Riesling 2017
Min første polske vin noen sinne. Kjøpt på flyplassen i Warszawa etter råd fra en polsk venn som kjenner til polsk vinproduksjon og anbefalte Turnau generelt. Fint lys gyllen på farge. Duften er ganske kompleks og fruktig. Hovedinntrykket er tropisk, med honning, fersken og mango som viktige elementer i tillegg til sitrus. I munnen har den både friskhet og fylde, og en grei lengde. Det er lettest å sammenligne med en tysk GG. Den har kanskje ikke helt det samme trykket utover i smakskurven som jeg venter fra en god GG, men dette er ikke så langt i fra. Jeg betalte 315 kroner for denne, så noe rimelig alternativ er dette ikke. Men den er mye mer enn en kuriositet, og ble svært populær rundt bordet. Vingården ligger et par mil sør for Szczecin, noe som er på høyde med Hamburg. Det er imponerende at man kan lage så god vin så langt nord. Produsenten har ellers bare hardføre druearter i porteføljen.

Gjenkjøp? - Ja. 

1999 Barthod Chambolle-Musigny
Denne har fått noen år på baken, men har holdt seg svært godt for en kommunevin. Årgangen har vært en av de vanskeligste fra Burgund som jeg kjenner til. Men denne var tydelig moden, men uten å ha mistet noe spenst. På farge var det bruning å merke i kanten. Duften gikk i retning nyper og knuste kirsebær, samt litt underskog. Spenstig, lekker og harmonisk i munnen. Det som sladrer om nivået er vel det trykket man venter seg utover i smakskurven fra Grand Cru og de beste Premier Cru. Men det er ikke noe å utsette på denne.

Gjenkjøp? - Helt klart!

2010 Sassoalloro
Dufter bordeaux, og smaker helt greit. Prisen var også helt grei (to hundre på tax-free), men dette tar ikke av. Har mistet bittet. Grei nok til biff, men den inviterer ikke til et forlenget forhold.

Gjenkjøp? - Nei. 

Kjellerviner i desember - del II

2002 Lanson Champagne Gold Label Brut

Gifteringgyllen. Dyp duft med tørket aprikos som hovedelement, men røyk, sitrus og ørlige autolyse også. Moussen er fortsatt med. Meget tilfredsstillende champagne, og slanten smaker fortsatt godt etter to dager i kjøleskapet.

Gjenkjøp? - Ja. Jeg kjøper av hver årgang (nesten). 

Antoine Sunier Morgon 2017 kr. 260

Jeg skal ikke lure noen til å tro at denne var så lenge i kjelleren, men den må med siden den var så god. Og nesten utsolgt. Herlig nese med lyng og skogsbær, og i munnen er den frisk og fruktigheten er robust, lang og herlig. En skikkelig flott beaujolais.

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Francois Carillon Puligny-Montrachet

Fortsatt lys på farge. På duften er det litt fat og mest lime. I munnen er den mellomfyldig, og jeg tror kanskje den har nådd toppen og er på tur nedover. Jeg mener å huske den har vært fyldigere, og hatt en større tilstedeværelse i munnen. Den siste flasken av mine, og det var nok greit.

Gjenkjøp? - Ja. Og litt mer oppfølging på drikkefronten. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Mørk til Barbaresco å være. Dufter litt kirsebær, en del tjære og lær. Ganske fyldig i munnen til Nebbiolo å være. Solid matvin, som klarte seg bra til andebryst og andeconfit.

Gjenkjøp? - Helt klart. Røverkjøp til 250 kroner. 

Ch. Bertrand Braneyre La Chataignere 2001

Denne har levd sitt liv så langt i en annen kjeller enn min, men den er jo en moden vin så den får seile under dette flagget. Fortsatt mørk rødfarge alderen til tross. Duften er klassisk bordeaux med blyantspiss, solbær og lær. Saftig men fast i munnen. Alle delene er der, men det som skiller denne vinen fra de virkelig store er harmoni og integrering. Delene henger ikke så godt sammen, og de utfyller ikke hverandre. Men det er kritikk på et høyere nivå enn denne Haut-Medocen aspirerer til. Flott vin til 345 kroner!

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i september

September ble ganske skrinn på kjellerviner, men noen få ble det da til slutt. Månedens siste kveld bød på halvparten av dem, så derfor er publiseringen av denne månedvise rapporten utsatt med en dag. (Bilder: Ole Martin Skilleås©)

2009 Francois Carillon Puligny-Montrachet

Nydelig hvit burgunder igjen fra Carillon. Blindt ville jeg kanskje gått i retning Meursault med flint og valnøtter på nesen. Sitrus dominerer i munnen, men den er fyldig såvel som spenstig, og ettersmaken er lang. Den ble drukket uten matfølge, og gjorde seg på ingen måte bort. Carillon virker solid.

Gjenkjøp? Helt klart. 

2010 B. Gripa Saint-Peray "Les Pins"

Dette er ikke en region som alle kjenner. Dette er hvit Rhône på 70 % Marsanne og resten Roussanne, og appellasjonen ligger som den sørligste i Rhône. Duften kan minne om en hvit burgunder, men "spissere". I munnen er den også noe retning hvit burgunder, men her også er den noe mindre rund og fyldig. En meget god vin, og jeg er glad for at jeg ikke har fulgt hintet fra produsenten om å drikke den ung. Den ble drukket for seg selv, men jeg tror bestemt den ville passet perfekt til ymse sjømat.

Gjenkjøp? - Antakelig.

1999 J.F. Mugnier Chambolle-Musigny
"Bare" en landsbyvin, men dette ble kveldens røde for flere rundt bordet med de mange strålende vinene. Det er talende at man trenger 18 år for å modne en landsbyvin fra 1999! Jeg tok ikke notater, men husker mest at jeg satt med en skvett av denne i et glass hele kvelden etter at den kom på bordet og sniffet på den med jevne mellomrom. Ren nytelse i et glass. 

Gjenkjøp? - En kasse, om jeg kunne visst at jeg klarte å la den ligge lenge nok.

2007 F. Villard Condrieu "De Poncins"
Hyggelig for meg at denne vinen for de fleste var kveldens hvitvin. Den overrasket også meg positivt. Duften er av potpourri, eller rosevann om man vil. Det er også noe aprikos der inne, men uten at det blir klissete på noe vis. I munnen er vinen fastere og mer syrlig enn nesen vitner om,  med fin fylde og lang ettersmak som bæres av syren. Det er sjelden at Condrieu byr på såpass mye syre, men det er helt opplagt en fordel. Som ung mener jeg å huske at denne vinen framsto som mindre syrlig (lenken går til den forrige flasken som ble konsumert for over syv år siden), og andre Condrieu 2007 ble av meg omtalt som "moderat syrlig" i dette notatet fra en smaking i Paris i 2011. 

Gjenkjøp? - Absolutt, og med en god dose tålmodighet også. 

Kjellerviner i desember - del II

2003 Alain Hudelot-Noellat Vosne-Romanée 1er Cru Les Suchots 

Siste flasken fra dette røverkjøpet (265 kr. i 2011). Noe lysning i fargen, men jeg vil ikke si det er noen bruning på gang. Duften er preget av orientalske krydder, og slik sett kunne man lett endt opp i Gevrey. Men det er rikheten - både på duft i smak - som trekker i retning Vosne. Duften er kompleks - man kunne legge ut, og legge ut om nyanser man mente å finne i den. Første juledag fikk denne følge andens appelsinsausede endeligt. Det var en fin match. 

Gjenkjøp? - Helst en kasse, til den prisen.

2008 Louis Carillon Puligny-Montrachet
Duft av lime(!) og hasselnøtter (i all hovedsak), og i munnen er den frisk men fyldig, og spensten fortsetter langt ut i ettersmaken. Dette er helt i toppen av hva man kan forvente seg av en landsbyburgunder på den hvite siden - og nok et bevis på at cellartracker.com er helt på viddene med hensyn til drikkevindu. De hevder at den må være drukket opp innen utgangen av 2015, men jeg er helt sikker på at denne er på topp i minst fem år til.

Gjenkjøp? - You bet! 

2002 Gatinois Champagne Grand Cru Brut Millésimé

Dyp gyllen med en rosa tone. Duft av kyllingkraft, epler og tørkede aprikoser. God mousse, kraftig og fyldig i munnen, og en flott mat-champagne. Kan godt gå videre med resten av den kassen jeg kjøpte. 

Gjenkjøp? - Ja.

2007 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs
Den forrige flasken tok jeg tidligere i måneden, og den er fremdeles flott. 

Gjenkjøp? - Helt klart. 


1997 Château Margaux

Ja, the one and only. En dyp beklagelse til alle mine venner som ikke fikk muligheten til å bli med på denne. Kjøpt i 2000 for tretten hundre, og nå går de for tre tusen pluss moms ute i verden. Når man får denne i glasset er det liten tvil om at det er noe spesielt. Usedvanlig aromatisk. Den har både presisjon, dypde og rikhet. Kompleks og harmonisk, og med svært lang ettersmak. Året er ikke av de store, men den var årgangens vin i følge svært mange som burde forstå seg på slikt.

Gjenkjøp? - Ja, til den prisen! 


2005 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges Vieilles Vignes
Mørk på fargen, og ingen tegn til aldring der. Duften er først ganske intens, så blir den litt borte. Mørke røde bær, ganske jordlig. Det er i munnen den utmerker seg, med en solid, saftig og lang fruktighet. Litt hard, rett nok, og den er nok svært så tidlig i drikkevinduet. Mye bunnfall er det òg.

Det er ingenting som tyder på at 2005 er noe annet enn en flott årgang. Dersom noen har røde burgundere fra 2005 som de vil bli kvitt, så er det bare å ta kontakt.

Gjenkjøp? - Absolutt. 

Carillon

8. mars hadde vi en smaking i Vitis Bergensis av burgundere i 2012 - årgangen. De fleste vinene hadde vi kjøpt på spesialslipp, så mange av disse finner du ikke i polets vanlige lister. Jeg starter med de to hvite, og resten av notatene kommer etter hvert.

Begge vinene kom fra François Carillon, og ikke broren Jacques. Domenet ble delt i 2009 mellom de to, og François' vinmarker er generelt noe høyere beliggende. Mine erfaringer er sort sett fra før denne delingen. Det hendte flere ganger at Carillons landsbyvin viste seg bedre enn 1er cru fra andre og mer omtykte produsenter. I 2012 var også F. Carillon årgangens overachiever hos Jancis Robinson.

F. Carillon Puligny Montrachet 2012  
Duft av litt smør og nøtter, fin friskhet i munnen og en harmonisk helhet. Stilen er lett og lekker. 

Jeg har kjøpt Carillon landsby-Puligny siden 2008, og de jeg har smakt (2008 og 2009) har vært meget gode kjøp. Jeg venter ikke noe annet av denne. 

F. Carillon Chassagne-Montrachet  1er Cru Les Chevenottes 2012
Vinmarken er den mest nordvestlige i landsbyen, og ligger et veikryss fra Montrachet. Den var litt reduktiv i starten, og det var noe "eikestøy" og svovel, men så slår det gjennom med hvite blomster og sitrus. Den legger på seg og får fylde, men er likevel langt fra noen "tung" burgunder. Selv til 540 kroner er dette et godt kjøp etter min fattige forstand. 

Kjellerviner i oktober

1996 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots
Årgangen har vært hard, syrlig og lite tilgjengelig, og mange har lurt på om dette noen gang kan bli vin. Forgjengeren til denne (jeg kjøpte to flasker) var svært god, og det var denne flaska også.

Det var en god del bunnfall, og fargen har blitt noe lysere og mer antikkrosa i tonen - men det er ørsmå nyanser. På duft er det jord og sopp som dominerer, og i munnen er det den rettlinjede syrligheten som merkes best. Vinen er flott, men mest for entusiastene som liker burgundernes sarte, syrlige og - ja, rett fram litt skrinne stil. Heldigvis er vi to i dette huset.

Gjenkjøp? - Ja.

2005 Pierre Gonon Saint Joseph
Fremdeles mørk som natten - lite aldringspreg på fargen. Den ble kanskje servert litt kjølig, men helt til siste slutt var den lite meddelsom på nesen. I munnen er den først og fremst elegant. Meget elegant. Kanskje den mest elegante Syrah jeg har smakt som ikke har hatt navnet "Hermitage." Den siste slurken har litt jod, bjørnebær og annet man forbinder med druen, men det som har satt seg er det elegante preget på denne vinen. Tror de andre flaskene skal få ligge litt lengre.

Gjenkjøp? - Ja.

2008 Louis Carillon Puligny-Montrachet
Flott sentralburgunder, rett og slett. Sitrus, noe krydder, flint-preget og god vekt i munnen. Lang ettersmak. Det siste glasset ble stående i flere timer på bordet i karafel, og det smakte helt fortreffelig ved romtemperatur også. Da tror jeg vi kan konkludere med at vi har en svært god sentralburgunder. Ikke noe som helst antydning til prematur oksidering.

Gjenkjøp? - En kasse, takk!

2002 Maison Patrice Rion Vosne-Romanée 1er Cru Les Suchots
Denne siste av mine tre flasker var korket. Kjøpt i London, så det er ikke noe snakk om å gå tilbake med den og få pengene igjen. De to andre har vært helt fortreffelige, men her var det våt papp og muggen kjeller så de holdt.

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår.

2005 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Sitrus og ost er hovedelementene, og i munnen har den fylde og viskøsitet, og ettersmaken er lang. Nesten absurd høy kvalitet på denne vinen til denne prisen (185 kr. i 2008).

Gjenkjøp? - En kasse, takk!

2002 Laurent Tribut Chablis 1er Cru Côte de Léchet
Dufter umiskjennelig av malingsspann - og det har flere flasker av denne vinen gjort. Det er ikke før den har stått en time og temperaturen nærmer seg rommets at dette preget blir noe annet enn direkte påtrengende. Da er det til gjengjeld sitrondropset som tar over. Takke meg til billigburgunderen over!


Gjenkjøp? - Nei.

Det er ikke rart at kjelleren vokser for mye når en ikke får drukket mer ut av kjelleren enn dette i en høstmåned som oktober. Men det har vært lite om noe sosialt samkvem med likesinnede, og i to helger har jeg vært bortreist. Det er de to viktigste grunnene. (Dette ble skrevet før de to siste vinene gikk med i et krabbelag på kvelden 31. oktober. Seks flasker i måneden er ikke så ille som fire.)

Hvit burgund 2008 og 2010 - del II

Første del av smaksnotatene fra denne smakingen sto her, og lenken til innkallingen på Vitis-sidene finner du her. De produsentene som fikk egen omtale i forrige innlegg vil ikke bli videre omtalt her.

St-Aubin 1er Cru Le Charmois 2010 (F Carillon)
Mineraler, gule frukter og sitrus. Lukker seg faktisk litt på andre nesen (når du dufter i glasset etter å ha snurret på det). Flott i munnen også, med mer sødme enn nesen gir bud om, og fin fylde. Lengden er også bra, og det er syrene som dominerer her. I denne sammenhengen er prisen svært god: kun knappe 250 kroner. Smakingens beste kjøp - uten at det hjelper noe nå når den er utsolgt.

St-Aubin 1er Cru Les Murgers des Dents de Chien 2010 (V Girardin)
Skifer, gule frukter (a-la modne stikkelsbær), mye som vinen over, men uten den samme fylden og lengden. Til gjengjeld er prisen nesten hundre kroner over.

(Skikkelig stor produsent med en betydelig negociant-virksomhet. Nå flyttes fokus over på egne eiendommer som har vokst på basis av pengene fra negociant-virksomheten til 22 hektar. Dette er en av produsentene som har slitt med oksidasjon, men det er et nytt regime nå med tidligere plukking for å få mer syre, mindre ny eik og batonnage, samt at druene knuses før de presses.)

St-Aubin 1er Cru Les Murgers des Dents de Chien 2008 (H Lamy)
Ganske stum og svært lys - antakelig tidlig i utviklingen. Man kan ane kalkmineraler og sitrus, men den blomstrer opp når den kommer i munnen med florale (sic) toner, flott fylde og ikke minst intensitet. Hengler lenge på syrene.

(Lamy har også slitt med prematur oxidering til og med 2005 i alle fall. Det er uklart om de har begynt med noe nytt regime. De er kjent for å plukke litt "motstrøms", og for å ha større fat enn vanlig - med 300 liter og 600 liter i skjønn forening. De planter tett, og en del av vinmarken Derrière Chez Eduoard er plantet dobbelt så tett som de andre, med 28.000 planter per hektar. Denne vinen har fått svært mye skryt.)

Vinene fra St-Aubin var den store positive overraskelsen denne kvelden, og man kan jo lure på grunnen til det. Kanskje er det at den har kommet litt i skyggen fra de "store" naboene, og at produsentene derfor satser på å lage viner som viser seg fra en forekommende side ganske tidlig?

Puligny-Montrachet 1er Cru Les Perrieres 2008 (Sauzet)
Dette var nok smakingens beste vin. Mineraler og gule bær, flott fylde og intensitet. Lengde også. Lekker, lett, elegant, smidig og harmonisk. Knallvin, med andre ord, som jeg sikret meg et par av da de kom.

(Sauzet har sluttet med batonnage, de svovler fra 2004 mye mer enn før, og de har begynt med flasker med høyere hals for at de nye og bedre korkene skal sitte bedre. Hjelper det? Jeg håper i alle fall det!)

Puligny-Montrachet 1er Cru Les Folatieres 2008 (F Carillon)
Her er det gule frukter og fin fylde, men det er noe muffens. Snev av kork kanskje?

Puligny-Montrachet 1er Cru Clos de la Moucheres 2008 (H Boillot)
Reduktiv duft av gummi, men den er lekker, fyldig og harmonisk i munnen. Men den er intens også. Flott vin, for den gikk av seg gummien etter hvert. Denne vinmarken er en del av Perrieres, og et monopol for Henri Boillot.

Meursault 1er Cru Charmes 2010 (A Jobard)
Høytonet sitrus og undertoner av nøtter. Lekker, men litt anonym. Det er godt håp om at den vil bli mer ekspressiv med tiden.

(Det ryktes om at man her har lagt om kursen mye de siste årene for å unngå prematur oxidering, og det håper jeg for det er en av de få produsentene jeg kjøper hvit burgund fra. Blant annet har de helt sluttet med batonnage.)

Meursault 1er Cru Genevrieres 2008 (Jadot)
Lekker, svært god lengde på syrene. Meursault-signatur med smør og nøtter, men her er det også mye eikebruk. Det dufter etter hvert mye karamell. Dette var smakingens dyreste vin med 700 kroner beint.

(Jadots hvite holder jeg meg unna. Det er lite som tyder på at de har lært noe av premox-problematikken, og vinene oxer til og med opp til 2008-årgangen. De senere har vel bare ikke rukket å komme dit ennå.)

Hvit burgund 2008 og 2010 - del I

Her kommer første del av smaksnotater fra Vitis' smaking med hvite burgundere fra årgangene 2008 og 2010 som ble holdt 12. mai i år, og der jeg ledet smakingen. Neste del kommer om noen dager.

Meursault 2010 (H Boillot)
Røyk, svovel, litt sylskarp sitrus. Elegant og syrlig i munnen, og den henger lenge på syrene. En vin laget i en ganske brutal stil. Prisen ligger rundt 450 kroner.

(Henri Boillot er broren til Jean-Marc, og kjøpte ut søskenene og driver nå det som var farens Volnay-baserte virksomhet. Han er en av de få som sorterer druene også i vinmarken med et flyttbart trie-bord. Det er også en maison-virksomhet som ble startet i 1995 med i dag ca. 90% hvite viner). Han bruker overhode ikke batonnage for 1er cru og over på grunn av oksideringsfaren.)

Meursault 2010 (J-M Boillot)
Dufter sitronterte, klar og distinkt duft, men mer avrundet og Meursault-typisk i munnen. Blir løs i finishen, og den forsvinner litt totalt sett i andre del av smakskurven.

(Jean-Marc er Pommard-basert med egen virksomhet fra 1985 med delvis arvet [Bestemor Sauzet], Volnay og Pommard fra bestefar, og delvis innkjøpte marker. Batonnage en gang i uken.)

Meursault Les Luchets 2008 (Roulot)
Her dufter det stikkelsbær i en litt "høytonet" stil. Ikke Sauvignon Blanc på noe vis, men de har jo ikke monopol på stikkelsbæraromaer. Ren, lekker og fokusert i munnen. Fin lengde, og flott fylde. Klart den beste i denne første Meursault-flighten. Roulot har en høy stjerne i Burgund, og her får du ikke mye vekslepenger på 500-lappen!

(Denne, som neste vin, er ikke 1er cru men lieut dit viner. Vinmarkene har navn, men ikke noen høyere formell status enn vanlige landsbyviner. Denne marken ligger mot Auxuy-Duresses nord-vest i kommunen. Jean-Marc Roulot var skuespiller før han slo seg på vin. Stilen er ren og klar, og erfaringene tyder på at hans viner er svært lite utsatt for prematur oksidering.)

Meursault Clos du Cromins 2008 (P Javillier)
Ganske lik den forrige vinen, men er nok rundere og mer "nøttete" og mer lærebok-Meursault. Men med tid i glasset får også denne vinen mer fokus. Vinen koster "bare" 355 kroner.

(Patric Javillier er tilhenger av lang elevage, og hyperoksiderer mosten for å unngå prematur oksidering, men sier ikke noe om det på nettsidene.)


Puligny 2010 (F Carillon)
Dufter eik, valnøtt og sitrus, mens sitrusen tar mer over etter tid i glasset. Frisk og lekker i munnen, men ikke særlig lang.

(Familien har dyrket vindruer i Puligny siden 1632. I 2009 kom det oppdeling av eiendommen mellom brødrene Louis og Francois. De har tidligere hatt mer enn sin andel av oksiderte viner, men fra 2004 ser det ut til å ha blitt orden på sakene. Fra 2005 økte de mengden fri sulfitt (SO2) fra 35 ppm til 50 ppm.)

Puligny 2010 (H Boillot)
Litt stum på nesen, men man aner et snev av sitrus. Mer "trøkk" i munnen i denne vinen enn den over, rett og slett mer substans. Ettersmaken er også lengre, og så koster den da også 140 kroner mer enn vinen over.

Bourgogne Blanc 2008 (Dom. Leflaive)
Et klubbmedlem mente at det var for galt at vi ikke hadde noen viner fra Leflaive med i smakingen, og bidro generøst med denne til smakingen. Dypest farge av disse tre, og aroma av gule frukter (ikke noe galt i det!), og lengden er god. Den er rund og sjarmerende.


Chassagne-Montrachet 2010 (Niellon)
Snev av eik og noe brent. Mellomfyldig, og grei lengde. En riktig fin vin.

(Her er en ny generasjon på vei til å ta over eiendommen. De presser hele klaser, bruker 20-25% ny eik, og omstikker bare rett før tapning.)

Chassagne- Montrachet 1er Cru Clos St Jean 2010 (F Carillon)
Sitrus og hvite blomster. Flott fylde, men den blir for kort i ettersmaken. Etter tid i glasset kommer en klar sviske-aroma (ja, jeg vet at det ikke passer inn i sjablongene her, men jeg sier det som det er). Med tid i glasset får den også lengre ettersmak.

Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Ruchottes 2008 (Ramonet)
Svært rik duft med smør, vanilje og nøtter. Deilig vin med lekker syre og fin lengde. En storsjarmør i dette selskapet. Det skulle da også bare mangle, siden den koster omtrent det dobbelte av den første i flighten (som også er på lansbynivå).

(De har knapt hatt prematur oksidering siden 2002, kan det se ut som.)

Chardonnay med bobler og uten

Fellesnevneren på disse tre vinene er at de er laget på Chardonnay, og at de har samme norske importør.

Champagne Blanc de Blancs Brut Nature (Laherte Frères) kr. 299
Litt glasseple på nesen, i munnen er den ren, tørr og skrinn, og svært syrlig. Dette er brut zero, og stramt til tusen. Beskrivelsen på polets sider sier "rik frukt", men den må ha stukket sin veg før jeg fikk smakt den i alle fall.

Saint-Veran 2010 (Thibert) kr. 189
Typisk duft av Chardonnay fra denne kanten, litt rund men sitter godt på syrene. God balanse og en crowd-pleaser, men ganske i bunn og grunn ordinær.

Pouilly-Fuissé 2010 (Thibert) kr. 229
Førti kroner mer, men i en annen liga. Dufter litt allehånde, i munnen er den rund men intens, med en svært lang ettersmak. Dette var flotte greier, og den kan godt vurderes som alternativ til sentralburgundere som koster betydelig mer. Et svært hyggelig bekjentskap, og anbefalelsesverdig!

(De tre over var smakt sammen med omtrent 40 andre viner en ettermiddag, og med representanter for importørene tilstede).

Jeg hekter på et par andre omtaler av viner smakt i heimen (eller like i nærheten) den siste uken:

Bourgogne Chardonnay 2009 (F. Carillon) kr. 199,90 (spesialpol)
Jeg var ikke videre imponert over denne. Forutsigbar duft med sitrus og kjølig fruktighet. Ren og finslig i munnen, detaljert smaksbilde - litt kniplingassosiasjoner her. Men det blir for "smått". Kort, eller nesten helt fraværende, ettersmak. Mest for minimalister med smaksmikroskop.

Gjenkjøp? - Nei.

Saint-Aubin 1er Cru Les Murgers des Dents de Chien 2005 (H. Lamy)
Dette er et par hakk opp, ja. Verken oksidert (hvit burgund) eller flabby (årgangen), men spenstig, fruktig og med god fylde. Men likevel: det er noe som ikke helt henger sammen. Vinene til Lamy trekker seg ikke helt sammen til en helhet - det blir noe kantete i smaksbildet, der man savner den elegante sømløsheten som hvit burgund bør by på.

Gjenkjøp? - Niks!
- eller Jo: (Jeg skriver dette en god stund etter: første runde med slanten etter et par-tre dager ga stort sett samme resultat som over, men de siste tre fingerbreddene ga et helt annet inntrykk: moden aroma et sted mellom modne stikkelsbær og rabarbra, og en sømløs og fyldig struktur som ikke mistet friskheten. Ettersmaken var lang, og hele vinen bar bud om en skikkelig kvalitetsburgunder).

Burgundslipp

Det var spesialslipp av viner fra Burgund på torsdag, og samme kveld inviterte Vitis Bergensis til smaking av noen av vinene. Notater fra smakingen kan komme også på klubbens sider - men ikke fra meg.

Her vil jeg bare knytte noen kommentarer til noen få viner. De jeg omtaler er fra 2008-årgangen, der de hvite etter ekspertenes omtale kan komme til å være blant de beste i hele tiåret vi har lagt bak oss, og der de røde fra gode adresser og på høyere nivå ligger an til å bli svært gode. En ujevn årgang, men på sitt beste på nivå, kanskje, med 2002?

Puligny-Montrachet 2008 (Ramonet) kr. 380
Fersk, sitrus, litt fatpreget, sitter lenge i munnen. Overbevisende til dette nivået, og produsenttypisk. Trenger noen få år på å gå seg til.

Puligny-Montrachet 2008 (L. Carillon) kr. 320,60
Ganske tilbakeholdende, noe reduktiv, men utmerker seg med å ha svært lang og syrlig ettersmak. Den utvikler seg flott i glasset, og blir skikkelig lekker etter en time eller så. Produsenten har tidligere overbevist på dette nivået, og er dessuten av de få produsentene som er "safe" med hensyn på prematur oxidering (i den grad noen er det).

Nuits-Saint-Georges Les Saint Georges 2008 (Chevillon) kr. 598
Snev av Pinot-aromaer, men svært tilbakeholdene på dette stadium. Finslige tanniner. Mineralsk. I perfekt balanse. Svært lovende. Noen mener dette er slippets beste kjøp - for ikke bare er Chevillon en av de produsentene som virkelig er i støtet - dette er også en vinmark som forsøkes oppgradert til Grand Cru status. Jasper Morris klassifiserer den som exceptional premier cru - og noterer at denne vinmarken gir landsbyens rikeste og dypeste viner.

Nuits-Saint-Georges Chaboef 2008 (Confuron) kr. 576,50
Mye mer utviklet og sensuell i stilen. Bringebær, tanninene er ikke påtrengende, og under det overdådige preget er det en fin struktur. Mye mer enn i 2007-årgangen, som jeg syntes ble litt "utflytende" og nesten overmoden. Dette er en fruit forward og litt overtydelig stil.

Chambolle-Musigny Combe d'Orveau 2008 (Anne Gros) kr. 464
Denne landsbyvinen var en favoritt hos flere. Lekker, lett men samtidig solid - gjenkjennelig Chambolle-preg. Transparent. Mangler konsentrasjon i siste halvdel (omtrent) av smakskurven - men det er altså ikke noe annet enn en lieu-dit landsbyvin. Som det er den svært vellykket. (Bildet: Anne Gros med avkom).

Chambolle-Musigny Les Charmes 2008 (Le Moine) kr. 598,70
Heftige tanniner, mørk på farge, ganske så ekstrahert. Ingen dårlig vin på noe vis, men litt sjarmløs tross opphavet.

Chambolle-Musigny Les Amoreuses 2008 (Le Moine) kr. 898,70
En mye flottere vin enn broren over, men så er da prislappen deretter også. Tross alt: dette er vensentlig rimeligere enn det meste som kommer fra denne vinmarken. Renere, mer elegant, lengre ettersmak, flottere balanse, i det hele tatt: bare flott! Det er bare prisen som i seg selv avskrekker.

Vosne-Romanée Beaux-Monts 2008 (Grivot) kr. 718,60
Litt reduktiv, men utrolig flott vin dette også. Det rike og brede aromaspekteret man gjerne får i viner fra denne kommunen er tydelig tilstede også her. Notatene mine ble mer minimalistiske enn vanlig, og det har jeg lært meg å kjenne igjen som et godt tegn. Det er lite å si ut over å prise vinen (estetisk). Det er sørgelig men sant: dette er rimelig i forhold til kommune og nivå.

SN: Mest burgundere

Som så mange andre notater her er disse basert på hukommelsen. De fleste ble smakt sammen med flere andre. Vinene som var mine egne får en egen bedømmelse basert på dette enkle kriterium: hvis jeg visste ved kjøpstidspunkt hvordan den ville smake da jeg åpnet den, ville jeg kjøpt den? (Gjenkjøp?)

Champagne BdB Cuvée Speciale 1996 (Pierre Peters)
Korken ville ikke ut, og rå makt og en korketrekker måtte til. Dette har skjedd før, og vinen som da dukket opp var som denne: lys som sitronsaft, og smaken var ikke langt unna. Helt primær og svært stram. Mineralsk og antydning til autolyse på duft, men først og fremst batterisyre. Ikke bare gøy dette. Jeg har et par flasker selv, og jeg har tatt følgende lærdom: hvis korken er vanskelig å få ut: la den ligge i ti år til i håp om at det kan bli til noe.

Chablis 2002 (Tribut)
Da den ble åpnet var det sitrondrops. En viss fedme, syre og mineraler - men først og fremst sitrondrops. Etter et døgn eller to under vakumkork i kjøleskapet var den helt fabelaktig: sjø, honning, mineraler, frisk men samtidig fet. Helt klart premier cru nivå på denne landsbyvinen, og lærdommen er klar: dekantér!

Gjenkjøp? - Ja.

Puligny-Montrachet 2002 (Carillon)
Strålende flott Puligny, med mineraler og litt blomsteraroma. Moden. Mer mineralsk og barsk enn vinen under, men denne holder klart premier cru nivå og var, etter min mening, minst like god som vinen under.

Puligny-Montrachet 1er Cru Champ Canet 2002 (Sauzet)
Flott vin. Til å begynne med minnet den mest om en Chassagne, men den gikk av seg det krydrete preget og ble strammere og mer mineralsk i karakteren. God fedme og lang ettersmak. På andre siden av kommunegrensa har vi Perrieres i Meursault, og denne vinmarken har mye av den samme karakteren.

Vosne- Romanée 1er Cru Les Suchots 2003 (Hudelot-Noellat)
Rik, moden burgunder med god balanse. Bredt aromaspekter man kan sitte og sniffe på lenge uten å gå lei. Lang ettersmak. En av kveldens største overraskelser.

Gjenkjøp - Yes, indeed!

Nuits-Saint-Georges 1er Cru "Roncieres" 2004 (Chevillon)
Jeg har tidligere skrevet om den første av mine to flasker, og denne var den klart beste. Rødbeter og jordbær, frisk og stram, men også lang. Helt tydelig den grønne årgangskarakteren, men den ødelegger ikke vinen - ikke for de som var tilstede i alle fall (det er nok ulik toleranse for denne krakteren hos hver enkelt). Lineær smakskurve og en flott vin. Bred enighet om at dette var bra, men den representerer årgangen mer enn vinmarken og kommunen. Forstår også godt de som lurte på om dette kunne være Loire.

Gjenkjøp? - Ja. Faktisk.

Volnay 1er Cru Clos des Ducs 1993 (d'Angerville)
Flott vin, og typisk for produsenten. Klasse.

Charmes-Chambertin Grand Cru 1998 (Drouhin)
Nyyyydelig vin. Jeg har omtalt denne tidligere og har ikke så mye å tilføye notatet fra den gangen, annet enn at jeg ergrer meg fortsatt over at jeg ikke kjøpte en kasse.

Hermitage "La Chapelle" 1994 (Jaboulet)
Herlig harmoni i denne vinen, og den har ikke det sterke Syrah-preget som viner fra Nord-Rhone som oftest drar med seg i 20 år eller mer. Basert på min skrinne erfaring er det viner fra selve Hermitage som tidligst utvikler en bouquet som ikke er dominert av Syrah.

Chianti Ruffina Riserva Bucerchiale 1999 (Selvapiana)
Denne var jeg ikke særlig fornøyd med. Det var vanskelig å sette fingeren på noe. En stund mente jeg at den var korket, men dagen etter hadde ikke dette utviklet seg. Noe muffens var det, men jeg vet ikke hva.

Gjenkjøp? - Nei.

Rivesaltes 1930 (Sarrat)
Flott vin. Frisk, tørkede frukter, nydelig duft, passe sødme.