Kjellerviner i februar - del 1

2004 Didier Dagueneau Pouilly-Fumé Pur Sang

Lys på fargen, som en helt ung hvitvin og ikke en som snart får stemmerett. Den overvelder ikke med duften. Den er tilbakeholden, og gir litt sitrus og stram mineralitet. Den trenger lang tid i glasset for å gi litt litchi - men ikke søtlig litchi. Stram, presis og elegant i munnen. En vin for puritanere; slike som mener man ikke skal slå seg løs men holde seg på den smale og stramme sti. Kanskje vinen løsner litt på den stivede snippen om ti år? Siden dette var min siste flaske får jeg ikke vite det. 

Gjenkjøp? - Kanskje.* 

2010 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots

Fortsatt fin og frisk i fargen. Duften på den elegante siden, med litt sure kirsebær, lær og et lite jordlig preg. Smidig og elegant i munnen med god lengde. Den siste av mine tre flasker. Det er mulig den kan bli bedre, men heller ikke sikkert. Et fint tidspunkt for å ta en fin vin. Kostet bare 460 kr i 2016. Matrot lager kanskje ikke de mest superlative røde burgundere, men de er meget pålitelige og gir god kvalitet for pengene. 

Gjenkjøp? - Ja.**

2008 Camille Savès Champagne Grand Cru Brut Millésimé Bouzy

Glassepler til å begynne med. I munnen kommer et anstrøk av honning over sitronterte og brødbakst. Kremete men frisk, og med god lengde. Virkelig en vellykket champagne som er på topp akkurat nå. Synd det var den siste flasken. 80 % Pinot Noir.

Gjenkjøp? - Absolutt!***

2008 Pol Roger Champagne Vintage Brut

God mousse og godt grep, men den har ikke rundet seg ut ennå. Den er i overkant skarp og usjarmerende fra midt i smakskurven og ut, og det er mye bitterhet mot slutten. Klart dårligere enn vinen over.

Gjenkjøp? - Tja, satser på at den er bedre om et par år. ***

* Smakt til middag fra Zalto universal. 

** Smakt til middag fra Riedel burgund.

*** Smakt fra Riedel Chianti Classico / Riesling

Kjellerviner i april - del I

Til månedens kjellerviner hører også to tidligere innlegg med kjellerviner i påsken, som du kan lese her og her. (Bildet over tok jeg)

2010 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Nesten gifteringgyllen, dufter gult - med aprikos, mango og litt honning over den obligatoriske sitrusen. Mer opulent på duft enn de fleste Mosbacherene jeg har hatt. I munnen er den også mer fruktig enn de fleste, men det er jo en ganske stram standard å sette. Fungerte i alle fall fabelaktig til en laksetartar. Svært godt kjøp med 288 kroner i 2012. 

Gjenkjøp?* - Ja. 

2010 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots

Matrot er jo mest kjent for sine hvite viner, der det meste kommer fra hjemkommunen Meursault. (Bildet: Thierry Matrot i kjelleren sin i 2011, mitt foto.) Tross navnet kommer jo også denne fra Meursault. Flott duft av jord, lær og bringebær. Modne hagebringebær slår skikkelig inn i slutten av smakskurven. Elegant, harmonisk og fin vin. Skulle man dra fram noe å kritisere, så var det kanskje at den var i overkant snill, i betydningen smooth. Mer bitt hadde nok kledd vinen litt bedre, men det er kritikk på et høyt nivå. Dette er virkelig glede på glass. Jeg ga 460 kroner i 2016, og men nå må man ut med en drøy hundrelapp mer for utgaver fra 2015 og 2016. Det tror jeg sikkert de er verdt.

Gjenkjøp?* - Ja. 

2018 Faiveley Marsannay

Solid frukt og fin spenst i denne vinen. Sammenlignet med produsentens viner fra Mercurey er denne vinen fastere og mer elegant. Ikke helt på nivå med 2017, men heller ikke så langt unna. Det er noe mindre presisjon i frukten, men det er kritikk på et høyt nivå. 

Jeg smakte også 2019 av Mercurey og Mercurey "Framboisière" nylig (se tirsdag 20. april). De manglet den strukturen og nerven Marsannay har, selv om det er læskende og gode viner. 

Gjenkjøp?* - Absolutt. 

N.V. Bollinger Champagne

Det er en nesten glemt praksis for meg: Kjøpe NV champagner og lagre dem noen år. Denne var kjøpt i mai 2019, så det ble ikke så mange år på langs. Det er ikke så godt å merke noen utvikling all den tid man ikke også har drukket den fersk. Den ble drukket ute på terrassen, og fremsto som en jevnt god champagne litt på den syrlige siden. Jeg skal ikke unnslå at jeg hadde håpet på en noe mer rund og kremet utgave, men det kan godt være at det var mangelen på mat som gjorde den mer som en Lanson enn som en Bollinger - etter mitt minne, i alle fall.

Gjenkjøp?* - Neppe. 

«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdig lagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nansons Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Kjellerviner i februar - del I

2000 Domaine Louis Michel Chablis Grand Cru Vaudésir

Dyp gyllen, som seg hør og bør for en vin av denne alderen. Den første duften er mest preget av honning, under der kommer et sjøpreg som er umiskjennelig, men også ganske annerledes enn det er på de unge vinene fra Chablis. Det ligger liksom mer sødme i det, og rent konkret er det jo en polymerisering i vinen som forklarer det. Videre utover kvelden skjer det mye, og honningen tar en mer underordnet plass. Det kommer et preg av eple - både grønt og friskt (!) og mer epleskall. Det skjer jo en matur-, og ikke pre-matur, oksidering i en vin over så mye som 20 år. Noe sopp og andre typisk tertiære trekk melder seg også. Det hele spiller seg ut med en viskøs og smidig struktur. Kort og godt en fullmoden, harmonisk og kompleks vin. Den kostet meg bare 271 kroner i 2003. (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Gjenkjøp? - Gjerne en kasse!

2012 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly

En vin helt etter læreboken. Sitrus, litt fat, herlig fylde med fin friskhet. Årgangen har fått mye tyn, men denne vinen leverte varene og jeg fikk etter hvert stor sans for den flotte gjennomføringen av smakskurven. Dessuten blir man jo ganske lettet når en hvit burgunder med denne alderen ikke er prematurt oksidert. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Nikolaihof Riesling Reserve Steiner Hund

Fin gyllen farge. På nesen er det både sitrus og lanolin, også litt honning, men ingen diesel. Hadde jeg fått den blindt kunne jeg begynt å fable om Chenin Blanc eller til og med hvit bordeaux. Men det ville vart kun til jeg fikk den i munnen, tror jeg, for der er det en gjennomgående fruktighet som man ikke finner på nevnte vintyper. Derimot er den ganske vanlig på Riesling. Meget god vin, men ikke så raffinert og finslig som tyske GG av samme årgang som jeg har drukket i det siste. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine des Comtes Lafon Volnay 1er Cru Santenots-Du-Milieu

Den forrige flasken tok jeg for snart fem år siden, og denne har knytt seg godt sammen. Det var i grunnen hovedinnvendingen mot den forrige flasken. Ganske mørk, som seg hør og bør for denne årgangen. På duft er det typiske Pinot-aromaer av jord, kirsebær og noe møbelpolish. I munnen er det friskhet, god stuffing og trøkk, og en gjennomgående høytonet fruktsødme som bærer hele smakskurven. God lengde. Jeg ser på Wine-searcher.com at man kan få kjøpt en flaske av denne i Northampton for 1756 kroner. Farr Vintners i London selger en kasse for 17.565 kroner. 

Gjenkjøp? - Javisst!

Kjellerviner i januar - del I

2012 Francois Carillon Puligny-Montrachet

Første smaksnotat i 2021 er heldigvis av det positive slaget. En sølle landsbyvin får kryss i alle rutene og minner meg om hva denne vintypen kan være når den ikke er ødelagt av prematur oksidering eller lider under stilistiske feilsteg som over-eiking. Den er rik, frisk og feit på en og samme tid. Til nivået å være er vel dette så bra som man med noen rimelighet kan forvente. Carillon innfrir. (Bildet: Francois Carillon)

Gjenkjøp - Javisst! 

2010 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots

Litt bruning i fargen. Dufter mest jord og friske røde bær. Friskhet og litt røde plommer i munnen, med mellomfylde og et fint løft inn i ettersmaken. På tur inn i flytsonen, og jeg vil vel holde igjen et par år før jeg åpner neste. Jeg har møtt flere fra årgangen som har kommet lengre enn denne, og det overrasker fra Matrot som (som så mange andre som lager mest hvite burgundere) gjerne lager rødviner som utvikler seg rimelig kvikt. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Fortsatt mørk. Ser man godt etter er den litt vandig i kanten. Rett etter dekantering fra flaske som kom rett fra 14 grader er det mest syrlige kirsebær, jord, lær og litt tjære. Overraskende meddelsom til kjølig Nebbe å være. Duften er tydelig og "maskulin." Etter mer tid i glasset kommer det et anstrøk av møbelpolish. I munnen blir den også mer seg selv etter som temperaturen stiger. Her er det ikke tanniner som river og sliter - de er der, absolutt, men de spiller på lag med den harmoniske frukten og spiller liksom bass. Det fortsetter gjennom måltidet, med noe mer av det modne innslaget med høstløv og så videre. Vinen holder litt igjen, særlig aromatisk, men utmerker seg med en struktur som er både solid, harmonisk og svært lang. Aromatisk hadde den mer å si da den var nydekantert, faktisk, så de som dekanterer og "lufter" vinen vil gå glipp av mye utvikling og mye interessant med mindre de følger vinen hele veien. 

Jeg tror jeg legger opp til å drikke mine Nebbiolo-viner tidligere enn jeg har til nå. Det er så mye rart å finne under korkene på disse vinene, så gevinsten med å lagre dem til de blir fruktløse og mer generiske er for liten. I denne er det fruktens samspill med strukturen som gir vinen klasse. 

Gjenkjøp? Ja. 

1996 Bollinger Champagne La Grande Année

Kobberfarget nå. Dufter nybakt surdeigsbrød og ferske (!) aprikoser. Fantastisk matchampagne. Satt som et skudd til grillet sjøkreps og fruens sedvanlig fantastiske risotto. Rik og dyp, men samtidig fin sødme i frukten og enorm lengde. Den spiller på de dypeste strengene, og er langt vekke fra de lyse aperitif-champagnene. Men det er dette jeg liker best, og det er en stil som er verdt å vente på. Denne kassen kjøpte jeg i 2004 for 548 kroner flasken. 2012 skal de ha nesten 1.400 for i dag! 

Gjenkjøp? - To kasser, minst! 

Kjellerviner i september

2005 Château Vieux Bonneau

Dette var siste flasken av seks, og det er helt OK. Den er ikke ødelagt, og godt drikkendes. Men den har blitt gammel uten å utvikle noe interessant med alderen. God matvin, men den er balansert uten å være harmonisk. Ikke disharmonisk heller, men elementene har avfunnet seg med hverandre uten at de har blitt inspirert av hverandre. If you see what I mean? Dette er jo ikke noen "stor" vin, og på sett og vis er det interessant å se hva som skjer med alder i viner uten ambisjoner om å bli noe stort når de blir eldre.

Gjenkjøp? - Jo, ja. Men må drikkes tidligere.

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano

Dufter røyk og våt ull. Lekker og ganske smidig i munnen. Det utfolder seg en mer moden smaksprofil med løv og underskog. Man merker tanniner, men de er slepne. Meget god vin! Jeg har en flaske igjen av denne.

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili

Denne vinen er mindre aromatisk, men like lekker og elegant i munnen. Om ikke litt mer. Også her får vi en smaksprofil som er tertiær og moden. Men den er litt mer restriktiv enn vinen over, og virker derfor ikke like utviklet av den grunnen. 

Gjenkjøp? - Ja.

Av disse to Produttori-vinene fra samme årgang, så er det Montestefano som gir det beste inntrykket. Nå skal man ikke hekte seg for mye opp i det, for etter 18 år er det store variasjoner fra flaske til flaske. I samme flight, for disse ble smakt i Vitis-sammenheng, var det en Ovello fra samme årgang. Den var faktisk best av alle tre selv om den var litt sjenert til å begynne med. Men der var det mer frukt igjen, og munnfølelsen var uslåelig. 

Dom. Lucci Vino Rosso 2018
Nei, dette er ikke en italiensk vin. Ikke har den ligget lenge i kjelleren heller. Den er australsk. Og en "naturvin" som Fru Professor Doktor Skilleås vant på jobbens vinlotteri. "Naturlig" nok er den grumsete rød som hjemmelaget saft. Den dufter ganske intenst av røde bær og urter, og den smaker ripssaft og litt tjære. Den mangler fylde, men er frisk og syrlig. Druemiksen er 60% Merlot, 20% Sangiovese, 15% Gamay og 5% Pinot Gris. Ingen av druene gir fra seg noe særpreg - vinen smaker av vinmakingen. Å få på fem pol i Bergen, og tre i resten av landet. Og på BU - men why bother? 

Gjenkjøp? - Jeg kjøper ikke dette til tre hundre bols! 

1999 Domaine des Comtes Lafon Volnay 1er Cru Santenots-Du-Milieu

Virkelig en kjellervin - den har ligget siden 2003. En vin med 20 år på seg skal ikke være så mørk. I alle fall ikke en burgunder, men her er det knapt noe kromatisk som sladrer om alderen. På duft er den først ikke så presis. Men så kommer tydeligere et preg av kirsebær. Under dette er det noe jordlig, vanilje og kjøtt. Det er en fin balanse i vinen, men årgangspreget er tydelig også i denne vinen. Samme kvelden smakte vi to andre burgundere fra samme årgang - og en Barbaresco Asili fra samme år. Dette var den av vinene med den mest harmoniske munnfølelsen. Aromatikken var tydeligere i Comte Armand Clos des Epeneaux, men den var på sin side aromatisk akkurat som en Nebbiolo - med mye tjære og greier. Både Asili og vinen fra Gouges var fortsatt på førskolestadiet.

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Jeg smakte denne vinen som ung, og kjøpte den på basis av den opplevelsen. Det er også en vin jeg har kjøpt i de fleste årganger siden 2006 (som ikke var så veldig bra), også den gangen Aftenposten traff meg i Oslo. Nå er den selvsagt ganske forskjellig. Ganske mørk rødfarge til burgunder å være. På duft er det litt underskog, men mest rått kjøtt og litt jord. I munnen kommer et tydelig preg av syrlige kirsebær tydelig frem - særlig mot slutten av smakskurven. Den er spenstig i munnen, men jeg savner den 'explosive succulence and depth of fruit' som Jasper Morris sier er kjennetegn med vinmarken. Den trenger litt høyere temperatur enn den man vanligvis anbefaler for røde burgundere - men det er nå min erfaring etter hvert: server gjerne på 18 grader! 

Gjenkjøp? - Tja....

2011 Weingut Keller Abts E® Riesling Großes Gewächs

Dette er jo noe av det hotteste som finnes for tiden. Svært lys på fargen gitt alderen. Duften har flere lag, deriblant petroleum, lime og skifter. Vinen er svært harmonisk og elegant, men kunne med fordel ha hatt noe større tyngde og lengde. Jeg liker eleganse. For all del. Men den forsvarer ikke prisen på 542 kroner.

Gjenkjøp? - Nei. Heller to flasker Mosbacher GG. 

Kjellerviner i oktober

1996 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots
Årgangen har vært hard, syrlig og lite tilgjengelig, og mange har lurt på om dette noen gang kan bli vin. Forgjengeren til denne (jeg kjøpte to flasker) var svært god, og det var denne flaska også.

Det var en god del bunnfall, og fargen har blitt noe lysere og mer antikkrosa i tonen - men det er ørsmå nyanser. På duft er det jord og sopp som dominerer, og i munnen er det den rettlinjede syrligheten som merkes best. Vinen er flott, men mest for entusiastene som liker burgundernes sarte, syrlige og - ja, rett fram litt skrinne stil. Heldigvis er vi to i dette huset.

Gjenkjøp? - Ja.

2005 Pierre Gonon Saint Joseph
Fremdeles mørk som natten - lite aldringspreg på fargen. Den ble kanskje servert litt kjølig, men helt til siste slutt var den lite meddelsom på nesen. I munnen er den først og fremst elegant. Meget elegant. Kanskje den mest elegante Syrah jeg har smakt som ikke har hatt navnet "Hermitage." Den siste slurken har litt jod, bjørnebær og annet man forbinder med druen, men det som har satt seg er det elegante preget på denne vinen. Tror de andre flaskene skal få ligge litt lengre.

Gjenkjøp? - Ja.

2008 Louis Carillon Puligny-Montrachet
Flott sentralburgunder, rett og slett. Sitrus, noe krydder, flint-preget og god vekt i munnen. Lang ettersmak. Det siste glasset ble stående i flere timer på bordet i karafel, og det smakte helt fortreffelig ved romtemperatur også. Da tror jeg vi kan konkludere med at vi har en svært god sentralburgunder. Ikke noe som helst antydning til prematur oksidering.

Gjenkjøp? - En kasse, takk!

2002 Maison Patrice Rion Vosne-Romanée 1er Cru Les Suchots
Denne siste av mine tre flasker var korket. Kjøpt i London, så det er ikke noe snakk om å gå tilbake med den og få pengene igjen. De to andre har vært helt fortreffelige, men her var det våt papp og muggen kjeller så de holdt.

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår.

2005 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Sitrus og ost er hovedelementene, og i munnen har den fylde og viskøsitet, og ettersmaken er lang. Nesten absurd høy kvalitet på denne vinen til denne prisen (185 kr. i 2008).

Gjenkjøp? - En kasse, takk!

2002 Laurent Tribut Chablis 1er Cru Côte de Léchet
Dufter umiskjennelig av malingsspann - og det har flere flasker av denne vinen gjort. Det er ikke før den har stått en time og temperaturen nærmer seg rommets at dette preget blir noe annet enn direkte påtrengende. Da er det til gjengjeld sitrondropset som tar over. Takke meg til billigburgunderen over!


Gjenkjøp? - Nei.

Det er ikke rart at kjelleren vokser for mye når en ikke får drukket mer ut av kjelleren enn dette i en høstmåned som oktober. Men det har vært lite om noe sosialt samkvem med likesinnede, og i to helger har jeg vært bortreist. Det er de to viktigste grunnene. (Dette ble skrevet før de to siste vinene gikk med i et krabbelag på kvelden 31. oktober. Seks flasker i måneden er ikke så ille som fire.)

Kjellerviner i mai

Den første er knapt verd navnet i tittelen, for den har ikke vært i kjelleren mer enn noen få måneder.

Henri Boillot Bourgogne Blanc 2011
Kjøpt i februar. Her har vi en fullverdig hvit burgunder - klart den beste årgangen av denne vinen jeg har smakt (mener å huske at jeg drakk 2007 som den første). Balansert og integrert vin, og rundere og også mer elegant enn tidligere årganger. Sitrus, nesle, krydder, ørlite smør/nøtter, men både frisk og rund. Mindre intens, selvsagt, enn premier cru viner - og korket med plast. Ikke noe lagringsprosjekt, men en meget god hvit regionalburgunder. Kostet rundt 250 kroner om jeg ikke husker feil.

2004 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs
Min siste flaske av denne - og det er all grunn til å sørge over det. Her er det duft av skifer, honningmelon og mandariner - samt et bredt spekter av andre dufter. I munnen er det en kjølig eleganse som fanger oppmerksomheten. Det ligger et preg over vinen av stål og kalk, og det er svært vanskelig å ikke forsyne seg mer og mer. Kort og godt en fabelaktig vin, som etter ti år er på høyden. Kanskje. CellarTracker.com gir den fram til 2014 - men jeg er helt sikker på at det er minst ti år for lite. (Årgangen er feil, men denne vinen får likevel pryde innlegget.)

2008 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots
Denne smakte jeg hos produsenten i 2011, og den fikk sin omtale her - og da fryktet jeg at Moestue ikke tok den inn. Heldigvis ikke noe grunnlag for det. Jeg smakte denne først rett fra flasken, og den var elegant men lite substansiell. Aroma av jordbær og noe jordling. Fin vin, men ikke så spesiell som jeg hadde ventet meg ut fra smakingen hos produsenten. Så tok jeg den ut fra kjøleskapet etter noen dager under vakumkork, og den duftet ytterst besnærende av edelt treverk, kirsebær, og - ja - hva skal man si? En essens av noe helt vidunderlig. Altfor kald, men likevel aromatisk i ørtende potens. Med mer tid i glasset blir den både mer interessant og ikke minst lengre.

Den koster fattige 405 kroner, og fortjener betydelig oppmerksomhet.

1996 Lanson Champagne Gold Label Brut
Nest siste flasken av denne årgangen. Den holder koken, og har ikke blitt særlig mørk i fargen heller. Flott vin.

1999 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale
Siste flasken av denne vinen - og det kan være like greit. Den har vært underveldende, og det ble bekreftet på Chianti-smaking i Vitis i vinter. Men rett skal være rett: dette var nok den beste flasken av mine fire. Dyp farge med antydning til bruning, duft av lær og litt kirsebær, samt noe edelt treverk. Rimelig grei ettersmak - og passende følge til biff med asparges og ovnsbakte grønnsaker.

2009 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles
Her er det bare å gi seg ende over. Duft av sitrus men først og fremst mandler uten skall. Frisk, men likevel fyldig og med lang ettersmak. Det er synd og skam at disse vinene ikke importeres til Norge lengre. Denne var kjøpt i Paris i fjor høst, og kostet meg rundt 170 kroner. Jeg hadde gladelig betalt dobbelt.

Røde burgundere årgang 1996

Volnay-Santenots 1^er Cru1996 (Ampeau)    
Denne vinen ble smakt halvblindt - alle var Ampeau av eldre årgang. Høye toner av blomster og bær, skogsbunn og litt malingsfjerner. Elegant og lang - men svært lite stuffing. Den eneste i flighten som var noe å trakte etter.

Pommard Rugiens 1996 (de Montille)
Dette var lite å skrive om. Det vil si, jeg skrev dette: "Tight, elegant, lite å si. Stengt med syv segl." Minimalistisk og svært reduktiv vinmaking, en streng og svært syrlig årgang, en lite sjenerøs kommune. Hva får man da? Dette!

Pommard Pezerolles 1996 (de Montille)      
"Som over". Hvor mye kan man si om ingenting? En av de tilstedeværende var begeistret, så jeg framsatte et tilbud om å kjøpe min flaske. Det ble akseptert, og effektuert, og hvem vet hvem som ler best til sist - kjøper eller selger?

Gevrey Chambertin Clos St. Jacques 1996 (Esmonin)
Denne vinen ble smakt i en privat sammenheng, 1. desember og i store glass. Duft og smak av kirsersebær - ganske så intens - noe jordlig og et anstrøk av eksotiske krydder. Klokkeklar, lineær og intens, med svært lang ettersmak. Helt klart en av de beste vinene jeg har smakt i 2012.

SN: Noen viner ved nyttår

Disse vinene noterte jeg ikke på, så det er inntrykk jeg sitter igjen med i etterkant heller en presise gjengivelser av opplevelsene der og da.

Agrapart BdB 1996
En av mine siste flasker av denne, og de jeg har hatt før har vært bedre, men den er ren, syrlig og svært tørr. Litt bitterhet i begynnelsen av ettersmaken. Ikke så ulik "søsteren" L'Avizoise 1996 som jeg smakte tidligere i julen.

Santenay 1er Cru Clos de Tavannes 1999 (Potel)
Flott vin. Ganske dyp farge, perfekt modning etter min mening, litt røyk/eik i begynnelsen, men det blåser av. Fruktig, frisk, men myk og samtidig lang. Santenay har jeg vært heldig med. Alltid gode viner, og til svært gode priser i sammenligning med de fleste andre kommunene i Burgund.

Volnay-Santenots 1er Cru 1996 (Matrot)
Ligner mye på vinen over, og denne er også perfekt moden. Mange har vel trodd at årgangens røde aldri skulle bli vin, men her har det slått til perfekt. Jeg må fiske opp mine to flasker fra kjelleren. (Far og datter Matrot får pryde innlegget)

Chambolle-Musigny 1999 (J.-F. Mugnier)
Denne ble smakt tidligere i jula, men det passer bra å omtale den her. Denne er trang i skjæret. Rips, syre og lite sjarm. Den endret seg heller ikke over kvelden, og spørsmålet som melder seg er om det er håp for denne? Jeg har en flaske i skapet, og den går kanskje tilbake til kjelleren.

Felseneck Riesling GG 2007 (Schäfer-Fröhlich)
Floral og fyldig, men uten nerve. Ikke endrer den seg heller. Denne er enten godt over toppen og på tur ned, eller i en eller annen merkelig fase. Selv har jeg vel bare opplevd at Mosbacher, Weil, Schloss Johannisberger og von Buhls viner har lagret bra (av de tyske tørre). Ellers har de vært best ved lansering, og på kurs nedover etter det. Dette lovet ikke bra for de vinene jeg har i kjelleren.

Chassagne-Montrachet 1er Cru Boudriotte 2002 (Ramonet)
Rik og eikepreget. Den ble servert i overkant varm, kanskje, og det aksentuerte det litt opulente preget. Den har fått en natt i kjøleskapet, så vi får se hva det blir til etter hvert.

Domaine Matrot - de røde

Etter de hvite kommer de røde - slik er det som oftest (men ikke for alle, som jeg kommer tilbake til i et senere innlegg). (Bilde fra kjelleren til Matrot, 14. oktober 2011)

Monthelie 2009 (Domaine Matrot)
Fra gamle vinstokker. Typisk "nesevin": lekker og delikat, fruktig i retning kirsebær. Først klassifiserer jeg den som lett, men så oppdager jeg de finslige tanninene som gir vinen et godt grep i munnen. Svært sjarmerende vin, og den kunne vært brukt som eksempel på det enkelte sier om denne årgangen: den kan snu litt om på hierarkiet, og landsbyvinene er ofte gode kjøp sammenlignet med 1er cru.

Volnay-Santenots 1er Cru 2007
Felles for de to vinprodusentene vi traff i Burgund var at de snakket opp sine 2007-årganger. Det er en årgang jeg har ligget unna, og det er nok mange som meg. En god selger skal jo tro på det han selger, så jeg beskylder dem ikke for å være uærlige, men mange produsenter har nok mye 2007 som de ønsker å bli kvitt. Denne vinen er elegant, med røde frukter, mineralitet og fin struktur. Den viser absolutt sitt nivå, og hører med blant de bedre 2007'erne jeg har smakt på den røde siden.

Volnay-Santenots 1er Cru 2008
Dette var, grunnet hagl, en svært, svært vanskelig årgang for mange i dette området - ikke minst for Matrot som har betydelige vinmarker i det værst angrepne området. Avkastningen var helt nede i 22 hl/ha, og den beste måten å høste viste seg å være med maskin. Den fikk med seg de uskadde bærene, men ikke de skadde. Her er omstendigheter og innhold i harmoni, for dette er en vin som spiller i moll heller enn i dur. Mørk frukt, det er en dybde og struktur i denne vinen som gjør at det er vanskelig å tro at den kommer fra akkurat de samme vinstokkene som den over. Den er rik i frukten, og tanninene er av det litt grovere slaget, men lengden er upåklagelig. Drikk den om 8-10 år med vilt, sier Matrot. Det gjør jeg gjerne, men det er ikke sikkert Moestue tar inn denne?

Bildet under: Far og datter Matrot.