Kjellerviner i februar

2008 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Fortsatt ganske lys. Dufter autolyse, brioche og sitrus - men også malt. Maltpreget fortsetter i munnen, og har blitt mer fremtredende siden sist jeg smakte vinen for noe over et halvt år siden. Nydelig vin på den kraftige siden, men jeg trekker noe for at maltpreget har blitt for dominerende.

88/100

2005 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains

Dette var før "burgunderslippenes tid" og jeg ser at jeg kjøpte den i november 2007 til 569 kroner. Det var tider! Dyp farge - særlig til burgunder på over 20 år å være. Duft av sure kirsebær, noe våt skogsbunn og lær. Frisk i munnen, med stor dybde i frukten. Svært god lengde. En burgunder som spiller mer på bassregisteret enn på de lysere tonene, men det må være plass til alle i dette mangfoldige fellesskapet. 

91/100

2024 Casa D'Ambra Biancolella Ischia kr 431

Duft av hvit fersken eller melon. Sval, myk, harmonisk vin. Det som mangler er en nerve, en syre og en friskhet, og en fornemmelse av at vinen vil noe mer enn å være en meget god vin som behager. Jeg lagrer videre i håp om at noe mer skal åpenbare seg. Frassitelli er eiendommen, og Casa d'Ambra er eieren av den. Biancolella er druen, og Ischia er øya utenfor Napoli der druene gror på 400-500 meter over havet. Avkastningen er på 60 hl/ha. 

86/100

2009 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Rett i Zalto Burgund. Ganske kraftig aroma med stort sett "harde" elementer, men også mørke bær. I munnen er det stor kraft, men ikke så mye ynde. Duften er som nesten alltid hovedattraksjonen i vinen. Det meste skjer i første halvdel av smakskurven, og lengden er ikke all verden. Likevel, det er rimelig å plassere den på et punkt mellom meget god og utmerket. Kritikken er ut fra store forhåpninger, men denne vinen har ofte skuffet. 2010 har så langt vært mye bedre enn denne er nå, og jeg har bare en magnum igjen av denne. Den skal få ligge mange år til. (Bildet: Clos St. Marc i 2011)

87/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i juni - del 2

2012 Pol Roger Champagne Brut Rosé

Nydelig roséfarge som bryter litt mot kobber. Duft med kalk og jordbær, og de siste blir mer merkbare med høyere temperatur og tid i glasset. God frukt, men fremfor alt en frisk og fokusert champagne. Utmerket vin.

89/100

2020 Marcel Deiss Langenberg kr 540

Fyldig, frisk og floral - det må vel være en grei oppsummering på tre ord med alliterasjon. Deiss driver på sin måte og med sin egen burgunderske oppdeling av vinene i regional, landsby, premier cru og grand cru. Det kan han ikke skrive på etiketten, selvsagt, men her er vi på Premier Cru nivå. Navngitt vinmark, men ikke av de dyreste (Grand Cru). Den er samplantet og samhøstet fra vinplanter av Riesling, Muscat, Pinot Gris, Pinot Beurot og Pinot Noir. Muscat gir også en ganske druepreget fruktighet. Herlig vin. Jeg elsker disse vinene, men lar meg bekymre av at denne vinen fortsatt er inne i 2020-årgangen to år etter at jeg kjøpte den. Folk må forstå at dette er flotte saker!

91/100

2019 Paul Prieur & Fils Sancerre Les Monts Damnés

Frisk og fokusert, og kanskje ikke helt utfoldet, men stilen til denne produsenten er på den stramme siden. Meget god lengde. 

87/100

2008 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Saint Georges

Ganske dyp farge, men litt klarere i kanten. Ikke på noe vis så klar og ekspressiv på nesen som min forrige flaske (februar 2024), og her er det mer underskog og jordlige toner - og mindre av den ekspressive frukten. Tross dette, har vi her en flott vin som forsvarer sitt kandidatur for Grand Cru status gjennom å levere så flott i en svak årgang. Tross sterk konkurranse (se bildet) ble dette kanskje kveldens vin for meg i alle fall. 

92/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i juni - del 1

Her følger noen notater på viner fra kjelleren drukket i juni måned. Notatene må i de fleste tilfeller her betraktes som minner om inntrykk, med en viss avstand i tid. Jeg noterte meg mye mentalt, men ingenting ble skrevet ned før etter en dag eller to. Det er som er helt klart er at det ble en svært vellykket innhøsting fra kjelleren denne måneden. (De to første vinene er å finne i bildet over.)

2019 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Clos du Breuil

Nydelig modne solbær og papaya, samt et lite preg av røde epler. Flott frukt, ypperlig spenst, god fylde, og en fornøyelse å drikke. 

90/100

2010 Château Sociando-Mallet 

Denne var et godt hakk opp fra flasken drukket i 2021. Duft av grafitt og - noe svakere - av solbær. Fin balanse mellom fruktighet og struktur, mens den i 2021 var i overkant fruktig. Her er frukten virkelig frisk, og strukturen er merkbart tilstede men ikke på noe vis dominerende. Utmerket vin. 

89/100

2008 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Lys på fargen. Sitrus, brioche og litt - men bare litt - autolyse. Frisk, fokusert og fint balansert. En høydare. 

90/100

2013 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Hva skal man skrive? På de beste vinene blir det gjerne ganske skrinne notater, for det hele dreier seg om harmoni, kompleksitet, dybde, lengde og en vin der ingenting stikker seg ut med bidrar i en evig lek med forstand og forestillingsevne - for å parafrasere Kant i Kritik der Urteilskraft (1790). Jeg har mye fra Mosbacher i kjelleren, men det er kanskje for lite. 

92/100

2009 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains

Litt bruning på fargen, faktisk. Duften har litt preg av mineralolje sammen med våt skogsbunn om høsten. Men det er først og fremst den utrolig lekre og klare bringebærfrukten som får nesehårene til å vibrere. En skulle nesten tro det var en Chambolle-Musigny på høyt nivå. Men høyt nivå er det på disse vinene når de blir modne, og det er denne. 

93/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i mai

2009 Lucien Le Moine Gevrey-Chambertin 1er Cru Les Cazetiers

Dette er min andre flaske, og den første gikk med i 2021. Tydelig bruning på fargen, og vandig kant. Dette er en vin som var flott i 2021, og som dermed har utviklet seg fortere enn de fleste andre på dette nivået. Det var en grunn til at den gikk med nå. Duften er kompleks så det holder, men hovedkomponentene er høstlig skog, gammelt bibliotek og en frukt som veksler mellom syrlige moreller og hagebringebær. Frisk og saftig, men også dyp med mye umami. Meget god lengde. Enestående vin.

93/100

2016 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling Großes Gewächs

Gul på farge, eller så gul disse vinene kan bli. Dufter virkelig sitron - ingen modifikasjoner her. Det er også en støvete tørrhet både på nese og munn som noen vill kalle mineralitet, skifer og mye annet. Slank, lekker og fokusert - og litt nådeløs. Det er ingen tvil om at denne GGen er av det stramme slaget, og en representant for det som må være den strammeste og strengeste stilen av denne vintypen.

86/100

2012 Pol Roger Champagne Brut Rosé 

Overraskende frisk rødfarge. På nesen er det friske jordbær - uvant å få noe så friskt i en vin på 13 år. God mousse, frisk syre, og svært god lengde. Jeg har hatt dårlige utgaver av denne vinen (årgang 2002 var en fiasko), men dette var en utmerket vin som gledet alle rundt bordet. 

89/100

2015 Dönnhoff Hermannshöhle Riesling Großes Gewächs

Fortsatt ganske ung, men langt fra noe barnerov. Det var en utmerket vin å servere, og det var blindt. For meg var det et blaff, men ikke så mye mer enn det, av petroleum (bensinstasjon) på nesen som gjorde druen ganske åpenbar. God fylde og mye kraft, men uten å ofre noe friskhet eller fokus. Med tid i glasset ble det stadig tydeligere at dette pekte i retning Nahe, for det var en floralitet der som jeg klart assosierer med denne dalen. Min eneste flaske av denne vinen, dessverre. CellarTracker tydet på at den var optimal nå, men jeg tror den har noe oppside igjen før optimum. 

89/100

2002 Domaine de Montille Volnay 1er Cru Taillepieds

Så klar og gjennomsiktig! Det er bruning, men det er klarheten og lysheten som griper oppmerksomheten. Nesen åpenbarer storheten, med tertiære aromaer av skogsbunn, sopp, gammelt bibliotek og - ikke minst - et tydelig innslag av primær frukt i form av syrlige kirsebær. Jeg har smakt 1995 utgaven av denne. Ikke så mange årene siden heller. Selv etter å ha sett flasken var det vanskelig å tro at det ikke var en Barolo, for det var kliss likt. Dette var helt tydelig en burgunder. Det kunne bare ikke være noe annet. Rett og slett en herlig vin!

94/100

2008 Henriot Champagne Brut Millésimé Rosé 

Kopperfarget med et ørlite skjær av rosé. Ikke så klar duft som Pol Rogeren over, men med et tydelig innslag av fersken. God mousse og lengde. Utmerket vin, men jeg logger den et hakk under Pol Rogeren som kanskje var et knepp bedre. 

88/100

2015 Zind-Humbrecht Riesling "Brand"

Notatet blir med nødvendighet ganske likt med det fra julen 2024. Vinen er dypt gyllen. Nesen har sitronterte og litt mango, og deretter et tydelig hardt innslag med velintegrert syre og det jeg vil kalle "jern," rett og slett. Her var det lite bensinstasjon, noe det absolutt var i julen. Denne gangen var serveringstemperaturen noe høyere enn sist, og det var nok en god ting. Utmerket vin, som ble valt ut til å matche risotto med store reker og asparges. God match! 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i mars

2008 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Fortsatt ganske lys. Nydelig duft med autolyse, sitrus og brioche. Frisk og freidig mousse. Solid, litt maltpreget, intens og lang i munnen. Topp kvalitet. Har kommet seg veldig på de tre årene siden forrige flaske. Ypperlig vin! 

90/100

2015 Georg Mosbacher Forster Jesuitengarten Riesling Großes Gewächs

Her er det naturlig å sammenligne med samme vin smakt i februar. Da var det et tydelig drag av rødt eple som utløste behovet for å drikke den opp. Frykten var at vinen var på tur over i oksidasjon. Men det var ingen fare med denne flasken. Bortimot helt optimal, vil jeg si, med alle elementer i nydelig harmoni. Kompleks, elegant, frisk, fruktig og lang. (Bildet: Weingut Mosbacher i Forst.)

91/100

2005 Domaine Arlaud Gevrey-Chambertin 1er Cru Aux Combottes

Rekken med svært gode viner fortsetter her, med en vin som er snart 20 år gammel. Dette var den tredje og siste flasken jeg kjøpte for 486 kroner i 2008. Litt smågrumsete og uklar på farge, med snev av bruning i kanten. Svært lik flasken jeg drakk i november 2022. En vin med utviklet aromabilde, dyp frukt og meget god lengde. 2005 innfrir fortsatt. 

90/100

2016 Château La Louvière Blanc 

Fortsatt ganske lys. Startet på 11 grader, og vinen var ganske moderat på duft med sitrus og våt hund. 100% Sauvignon Blanc. I munnen ganske nedtonet, og verken særlig frisk eller fruktig. Grei nok, tenkte jeg. Men etter måltidet ble jeg sittende med resten. En god stund. Da begynte vinen å skinne, og det tilskriver jeg temperaturen heller enn tiden. Nesen ble mer kompleks, med røde epler, honning, våt hund, sitrus og ymse friske urter. I munnen mer glatt og harmonisk, og lengden kom seg betraktelig. Som en fotnote kan jeg bemerke at jeg nå forsøker meg på å drikke hvitvin av høyere kvalitet på høyere temperaturer enn jeg har vært vant til. Jevnt over er det gode valg, som jeg også fikk bekreftet denne gangen da jeg var for sen med å hente vinen ut av vinskapet. 

87/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i juni

Jeg må vel begynne med det mest interessante, selv om rekkefølgen her da blir litt - men bare litt - forandret. Jeg skulle ha et herrelag her hos meg (bildet over viser hele rekken med viner denne kvelden), og tok en titt i avdelingen for presumptivt drikkeklare rødviner. Der hadde jeg to flasker av Bouchard Père et Fils Jesusbarnet 2010. Det har vært litt ymse rapporter om denne vinen i det siste. Jeg har hatt gode erfaringer, så hva med å servere disse to flaskene blindt? Som tenkt så gjort. Det "verste" som kan skje er at de framstår så like som to dråper vann, og jeg blir avslørt. I alle andre tilfeller blir dette ganske interessant - ikke minst siden det er noe vi sjelden gjør. Jeg har lest om "forsøk" der man har hentet flasker av samme bordauxvin (en Leoville Poyferre 2002 om jeg husker rett) fra ulike steder i verden, inklusive kjelleren til slottet selv der smakingen fant sted (mener jeg å huske), og servert blindt. Særlig de to flaskene som kom fra slottets egen kjeller var overraskende forskjellige, og alle vinene ble oppfattet som og bedømt som forskjellige viner. Smakerne var eksperter. 

Jeg hadde vel ventet meg noe det samme fra de to flaskene jeg serverte. Dette opplegget er ikke det samme som magnumtrikset (en magnum i to karafler servert blindt), men det ligner litt. For å ta konklusjonen først: De to flaskene, som kom fra den kassen jeg kjøpte i 2012 og har ligget side om side i kjelleren min siden da, framsto som to svært ulike viner. Det må også nevnes at begge korkene var "upåfallende," altså at det ikke kunne merkes noe spesielt med noen av dem. 

2010 Bouchard Père et Fils Beaune 1er Cru Grèves Vigne de L'Enfant Jesus

Den flasken som kom først i serien var den klart beste. Forførende duft med mørke bær og eksotisk treverk, litt sopp og tørkede urter. I munnen harmonisk og velintegrert. Struktur til å håndtere solid kost, og en lang ettersmak til å minne deg om å drikke videre på dette vidunderet. Kort og godt en meget vellykket vin, som antakelig er på topp eller deromkring. Ingen grunn til å lagre videre i alle fall. Jeg viste jo hva dette var, så jeg tok ingen omveier om andre vinområder men plasserte den i riktig kontekst. Andre var innom alternative områder, der Nebbiolo fra Piemonte var favoritten en stund inntil det moderate tanninnivået ble vektlagt. Når man etter hvert fikk penset seg inn på Burgund, og fått min bekreftelse, gikk de heteste tipsene mot Gevrey-Chambertin og også Chambolle - for Côte de Beaune var det i alle fall ikke. Volnay var man også innom etter å ha fått avkreftet Côte de Nuits-hypotesen, før jeg avslørte identiteten. Dette er en meget god vin som smakte helt himmelsk som ung (da Jesusbarnet var bare barnet). Enestående god var denne flasken også. 

91/100

2010 Bouchard Père et Fils Beaune 1er Cru Grèves Vigne de L'Enfant Jesus

Denne var lysere og mer klar på fargen. Duften var mer tertiær, med sopp som viktig ingrediens. Ikke den samme spensten i munnen som i flasken over, men elegant og med fin harmoni. Gitt at disse vinene ble servert som et tema, var det et godt forslag at dette var samme vin i forskjellige årganger (som i veldig forskjellige årganger) - mens andre mente at de var for forskjellige til det. Jeg må innrømme at jeg, som vert, hadde mye annet å stelle med da vinen ble servert og denne flasken fikk ikke samme oppmerksomhet fra meg som den første. Detaljene kan jeg derfor ikke gjengi så nøye, men jeg står ved konklusjonen om at dette er en meget god vin som framsto som dårligere enn den første. Hadde den blitt servert alene heller enn i denne konteksten, tror jeg den ville stått seg bedre enn som den første flaskens fattige fetter. 

86/100

2012 Pol Roger Champagne Brut

Fortsatt ganske lys, med søt sitrus og toast på nesen. I munnen er det god mousse med produsentens velkjente små bobler, meget god dybde i smaksbildet og meget god lengde som henger i munnen. Virkelig en utmerket vin! 

89/100

2004 Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Riesling Spätlese

Dekantert omtrent en time. Fortsatt lys på farge, og nesen er også ganske typisk for vintypen: Sitrus, litt (men ikke dominerende) petroleum, og noe honning - som er det eneste elementet som sladrer om litt alder. Tydelig og rettlinjet i munnen, men det er i overkant mye uintegrert restsukker som ikke har noen appell hos meg. Det har ingen hast med den gjenværende flasken jeg har. 

85/100

Alexandre Bain Pierre Précieuse 2019 kr 470

Som alderen, prisen og lenken tyder på: Denne har ikke vært lenge i min kjeller, men dette er likevel rette konteksten for denne vinen på Sauvignon Blanc dyrket rett nord for landsbyen Pouilly Fumé. Klar væske. Duft mot modne stikkelsbær, litt sitrus og hylleblomst. God fylde og friskhet, en ren tone i frukten, og god lengde. Stilen minner mye om Pascal Cotat sine viner med plukking av riktig moden frukt. Her der det biodynamisk produksjon, pressing i hele klaser, ingen filtrering og uten tilsatte sulfitter. Så er det lagring først på fat og så på stål, i hele 46 måneder. 

87/100

Fèlsina Fontalloro 2018 (Toscana) kr 590

Her kan jeg vise til mitt notat fra VP-smakingen i Grieghallen, publisert her 18. juni. Strålende vin. For en gangs skyld kan jeg også si meg helt enig i det som står som omtale på VPs sider: Kompleks og fast, preg av modne mørke bær, kirsebær, litt fat, kamfer, tobakk og tørket frukt. Jeg vil gjerne legge til: perfekt balanse, og gir både fred og fryd til sjelen. 

92/100

2014 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains

Burgunderfarget, som seg hør og bør. Duften i retning syrlige kirsebær og møbelpolish/edelt treverk. I munnen ganske fast, men først og fremst elegant, transparent og lang. Som en rett strek, og med god lengde. Dette er jo ikke av de høyt vurderte årgangene for de røde i Burgund, men den gir en opplevelse som matcher læreboka til punkt og prikke. 

89/100

Château Cantemerle (Haut-Medoc) 2012

Ganske lett til en bordeaux å være, men lett gjenkjennelig med duft av blyantspiss, seder og litt solbær - pluss noe sopp også. Relativt dempet stil. God vin, men heller ikke mer. Dette er ikke av de bedre årgangene, og det kan merkes. Ikke noe å lagre på om man vil ha litt frukt igjen. 

83/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser*

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i desember - del 1

2005 Domaine Chandon de Briailles Pernand-Vergelesses 1er Cru Ile des Vergelesses

Klar men ganske dyp farge. Nesen har edeltre og litt våt jord. Det kommer litt bringebær når temperaturen begynner å nærme seg romtemperatur. Ganske hard i munnen. Fast og balansert er den fine måten å si det på, men først og fremst fast. Brukbar lengde. Kanskje vinen trenger mer tid, men det er også mulig at dette er toppen - for det er ikke åpenbart at det er så mye frukt å tære på. 

84/100

2009 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Fortsatt lys. På nesen er det mest sitrus, med mer moderate innslag av bakst. Ikke så syrlig i munnen - til å begynne med. Den virker faktisk litt "flat" og skuffende. Men tiden og - antakelig - temperaturen får liv i vinen. Det blir både mer dybde og friskhet, og den strammer seg opp. Likevel er ikke dette av de beste årgangene jeg har hatt av denne vinen. Så langt er det 1996 og 2002. 

85/100

2010 La Rioja Alta Rioja Viña Ardanza Reserva Selección Especial

Mørk og klar. Lite eller ingenting som sladrer om alder. Duft med røde bær og en god del lær. Kan minne litt om "old school" bordeaux, og eikepreget er ganske moderat. Frisk og syrlig i munnen, noe som bryter litt med forventningene basert på duften. God lengde. Fremfor alt en svært god vin til en moderat pris (260 kroner i 2020). Nå selges 2016 til 350 kroner, og det er nok også en god pris. Poengene som ble utdelt til denne vinen (se denne siden) er helt hinsides, og et solid vitnesbyrd om poenginflasjonen jeg forsøker å bryte med. 

86/100

2019 Paul Prieur & Fils Sancerre Pieuchaud Silex

Fortsatt ganske lys på fargen, og fire år er ikke mye for denne vinen. Duft som, for en gangs skyld, fortjener betegnelsen mineralsk. Elementer av aprikos og modne stikkelsbær - særlig i starten av smakskurven. Tyngde i munnen. Perfekt balanse, og harmoni mellom elementene. Meget god lengde. En vin man må lytte til, men som på elegant vis fremviser en utvungen harmoni og dybde som kombinerer den lette flyten med de dype og seriøse tonene. Den vil bli bedre i kjelleren i mange år til, men fortjener allerede nå å balansere på kanten til "enestående." Senere årganger selges til rundt 450 kroner, men er jevnt over utsolgt. 

89/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Rosé Champagne 2008 og 2009

Pol Roger Rosé Brut 2008

Farge som det nest ytterste skallet på en løk. Litt autolyse og lys sitrus på nesen. Lite bobler. Bruser i munnen, men ikke i glasset. God frukt og fin syre. Myk stil med mye frukt. Tilsatt 15% Pinot Noir før andre gangs gjæring. 60% Pinot Noir fra Montaigne de Rheims. ★★★★

Deutz Rosé Brut 2008

Her er det 90% Pinot Noir. Lysest av disse tre, og som et indre løkskall. Dufter autolyse og mariekjeks. Honningkake og grønnsakbuljong også. Både rund og behagelig, og frisk med god spenst. Uten synlig mousse i glasset, men den skummer litt i munnen. ★★★★★

Marie Courtin Indulgence Rosé Brut 2009

Farge som en lys rød burgunder, altså mye rødere enn vinene over. Lukter naturvin og markjordbær. Frisk i munnen, men flat i frukt og fylde. Tørr og kort i ettersmaken. En mye mindre kjent størrelse enn vinene over. Produsenten holder til i Côte de Bar, og er mer i retning naturvin. Dyr er den også. Men gøy å ha prøvd denne typen vin også. ★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i desember - del II

2009 Nikolaihof Riesling Reserve Steiner Hund

Gyllen som en giftering, men den endrer farge slik at den mot slutten er vesentlig lysere - nesten som en ganske fersk Riesling. Duften er harmonisk men noe nedtonet. Det er elementer av mye forskjellig her, deriblant bakt sitron og bakte urter. I munnen like harmonisk - og avdempet. Det kommer et lite blaff, for det er ikke mer enn et blaff, av oksidasjon på tampen av smakskurven. Umiskjennelig, men på ingen måte dominerende. Etter tretten år er det kanskje matur oksidasjon heller enn prematur oksidasjon. Vinen er helt åpenbart på tur ned, og da var det like greit at dette var siste flasken. (Merk at jeg bruker skalaen nederst i teksten og tar meningen i ordene som står der alvorlig, og det betyr at dette er en god vin.) 

83/100 poeng

2015 Château Bouscassé Madiran Vieilles Vignes

Dette er egentlig en tabbe. Både min og distributørens tabbe. Jeg hadde bestilt 2008-årgangen, og to av de tre flaskene (allerede drukket) var riktig årgang. Etter å ha sjekket to sjekket jeg ikke denne, og den viste seg å være syv år yngre når jeg tok den fram nå. Til samme pris (449 kroner i april i år), selv om 2015 ikke synes å være tilgjengelig i Norge. Det er uansett et annet beist enn 2008-årgangen, som er en typisk munn-vin med dybde, grep og kraft av sjeldent format. Her har vi en vin som også er svært mørk, men klart lysere enn 2008 og også klarere. Duften har bjørnebær, lær og noe mint. Dessuten krydder. I munnen er den frisk og fruktig, og det kommer en tydelig tone av kirsebær. Det er ikke noe tungt eller krevende her, men den står seg likevel meget bra sammen med andebryst, solbærsaus og roast potatoes. Om noen ga meg valget mellom 2008 og 2015 nå, tror jeg faktisk jeg ville valgt denne siste. Fabelaktig matvin.

88/100 poeng

2012 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Fortsatt lysere enn jeg hadde ventet for en ti år gammel Riesling. Duften går i retning kjernen på en fersk ananas - den lille tonen av bitterhet som den rene frukten ikke har. I munnen er det harmonien som hersker. I en større smaking kunne denne lett falt gjennom fordi det er andre viner som snakker med utestemme og påkaller oppmerksomhet, men den harmonien man gjerne ønsker seg i julen finnes her i flytende form. Jeg kunne sikkert kommet opp med en rekke adjektiver, frukter, urter og nøtter som ingen kunne falsifisert. Men det får andre ta seg av. Jeg liker ikke å dikte i smaksnotater. Meget god lengde, og vinen gjør god service både til maten og til stille kontemplasjon i etterkant. Kjøpt for latterlige 278 kroner i 2014.

90/100 poeng

2009 Léon Beyer Riesling Cuvée des Comtes d'Eguisheim

Gyllen, litt dypere enn en giftering. På duft er det ørlite petroleum, og frukten går via sitrus og over i drue. Faktisk. Ikke så tydelig som en Muscat, men det er der. Fyldig på en måte som tysk GG sjelden er, og syren er mer moderat enn i en Wachau Riesling fra de mer sentrale produsentene. Brukbar lengde. En vin på grensen mellom veldig god og utmerket (se skalaen under), akkurat som den jeg smakte i oktober på Vitis-smakingen jeg ledet. 

86/100

2004 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Fortsatt ganske lys, moderat mousse (som kan skyldes at den ble servert litt kald), mest sitrus på duft og moderat autolyse. Ganske kremet i munnen, med grei lengde. Den imponerer ikke, og er vel preget av årgangens skrinne karakter. Jeg sliter med å kalle den "meget god," så den klassifiseres som "god." Jeg kan ikke dure på med poenginflasjon.

84/100

2007 Prager Grüner Veltliner Stockkultur Achleiten

Her ligger fargetonen i et mørkere leie, noe som femten år kan føre til. Duften er rett og slett herlig, og ikke så lett å beskrive. Flere lag med eksotiske frukter i en stram og elegant utførelse, og et hint av blancherte mandler og ørlite dill. I munnen er den fint avstemt mellom frukten og det syrlige. Klart mer sødmefull enn en standard GV fra denne adressen, men på ingen måte noen søt vin. Ei heller halvsøt. Det er suverene elegansen, harmonien og den uendelige ettersmaken som sitter igjen etter opplevelsen. 

93/100

2002 Domaine Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru Clos des Ducs

Klar og briljant på farge. Litt vandig kant, det er det eneste som sladrer om alder her. På duft er det også klarhet og eleganse, en intensitet som aldri blir voldsom. Lang, klar, tydelig og framfor alt elegant. Harmoni er det også, men på et høyt nivå av intensitet. En riktig fabelaktig vin. Helt på grensen til ekstraordinær.

95/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)

Outstanding (90-95)

Very Good to Excellent (85-89)

Good (80-84)

Average (75-79)

Below average (70-74)

Avoid (50-70)

Kjellerviner i februar - del 1

2004 Didier Dagueneau Pouilly-Fumé Pur Sang

Lys på fargen, som en helt ung hvitvin og ikke en som snart får stemmerett. Den overvelder ikke med duften. Den er tilbakeholden, og gir litt sitrus og stram mineralitet. Den trenger lang tid i glasset for å gi litt litchi - men ikke søtlig litchi. Stram, presis og elegant i munnen. En vin for puritanere; slike som mener man ikke skal slå seg løs men holde seg på den smale og stramme sti. Kanskje vinen løsner litt på den stivede snippen om ti år? Siden dette var min siste flaske får jeg ikke vite det. 

Gjenkjøp? - Kanskje.* 

2010 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots

Fortsatt fin og frisk i fargen. Duften på den elegante siden, med litt sure kirsebær, lær og et lite jordlig preg. Smidig og elegant i munnen med god lengde. Den siste av mine tre flasker. Det er mulig den kan bli bedre, men heller ikke sikkert. Et fint tidspunkt for å ta en fin vin. Kostet bare 460 kr i 2016. Matrot lager kanskje ikke de mest superlative røde burgundere, men de er meget pålitelige og gir god kvalitet for pengene. 

Gjenkjøp? - Ja.**

2008 Camille Savès Champagne Grand Cru Brut Millésimé Bouzy

Glassepler til å begynne med. I munnen kommer et anstrøk av honning over sitronterte og brødbakst. Kremete men frisk, og med god lengde. Virkelig en vellykket champagne som er på topp akkurat nå. Synd det var den siste flasken. 80 % Pinot Noir.

Gjenkjøp? - Absolutt!***

2008 Pol Roger Champagne Vintage Brut

God mousse og godt grep, men den har ikke rundet seg ut ennå. Den er i overkant skarp og usjarmerende fra midt i smakskurven og ut, og det er mye bitterhet mot slutten. Klart dårligere enn vinen over.

Gjenkjøp? - Tja, satser på at den er bedre om et par år. ***

* Smakt til middag fra Zalto universal. 

** Smakt til middag fra Riedel burgund.

*** Smakt fra Riedel Chianti Classico / Riesling

Kjellerviner i mars - del II

2009 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Moussen er først heftig, og så dør den litt ned uten at det gjør noe. På duft er denne vinen ganske søtlig, noe som sladrer om et år med mye varme. Den har fin spenst, bevares vel, men duften er på den noe opulente siden selv om den er dominert av sitrus. God vin å ha mens man venter på 2008 og 2012. 

Gjenkjøp?* - Kanskje. 

2007 Prager Grüner Veltliner Smaragd Achleiten

Dufter lime, honning og mango. Den har den mest gjennomført søtlige duften av disse to, og den fortoner seg også som noe mindre syrlig - men hvem vet hva en analyse ville vist. Den er i alle fall klart utviklet, og som den fremstår kunne den gjerne hatt litt mer bitt.

Gjenkjøp?* - Kanskje.

2007 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Den andre av "disse to," og den som har dypest farge. På duften fremstår den som mindre utviklet. Floral med et noe "mørkere" preg i duften. Til å begynne med gir den mindre enn vinen over både på nesen og i munnen, men det endrer seg. Den blir mer meddelsom med tid i glasset, og har en flott dybde og lengde. Da jeg drakk forrige flaske av denne tenkte jeg at den var på tur ned, men denne flasken har ennå ikke helt nådd toppen. I alle fall trengte den mer tid i glasset på å forløses helt. Noen ganger skal man ikke høre på hva folk sier, men se på hva de gjør - og karaffelen med Rieslingen ble tom mens mye sto igjen av Grüneren.

Gjenkjøp?* - Helt klart. 

2004 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Dekantert i to timer, men det var liten utvikling å merke. Fargen sladret verken om alder eller om Nebbiolo, og nesen var ganske lukket. Men det som var å finne, var syrlige kirsebær, lær og hint av tjære. I munnen er den fast, men ikke brutal på den måten de yngre utgavene er. Balansen er fin og lengden god. 

Konklusjonen er at mine to flasker av denne vinen ble tatt for tidlig. De fire flaskene av 2001 burde jeg aldri ha kjøpt, og når kjøpt i alle fall drukket mye tidligere. Av til sammen seks flasker (2001 og 2004 til sammen) har jeg så langt drukket en strålende vin, to har vært helt ødelagt og resten under pari. Dette blir dyrt, og erfaringene med Produttoris Barbarescoer fra sent 1990-tall og tidlig 2000-tall ligner mye på dette regnskapet. Konklusjonen er at jeg slutter å kjøpe dette stoffet for lang lagring, og at jeg får flyte på det jeg har i kjelleren. Alternativt får jeg selge dem på Blomqvist eller til høystbydende.

Gjenkjøp?* - Neppe. 

1989 Domaine Huet Vouvray Moelleux 1ère Trie Le Haut-Lieu

Korket. Ikke hinsidig korket, men hakket over snik-kork. 843 kroner (i 2010) ut av vinduet. 

Gjenkjøp?* - Selvsagt ikke.

2003 Domaine Huet Vouvray Moelleux Le Haut-Lieu

Dyp gyllen. Aromatisk både pågående og solid. Duften har hovedelementer av lime, dyrepels og honning. I munnen er sukkeret helt integrert, og munnfølelsen er meget myk men frisk. Man ville slite med å påpeke at dette måtte være unntaksåret 2003 dersom man drakk vinen blindt. Et utmerket valg til et utvalg ulike oster.

Gjenkjøp?* - Ja. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nanson’s Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Kjellerviner i juli - del II

Juli er vanligvis en måned der det er et minimalt uttak fra kjelleren siden vi er bortreist på ferie. Det blir ikke like mye reisevirksomhet i år av grunner alle kjenner til, så noen flere viner kommer også i denne månedens utgave. Det er også en personlig seier å ha klart første delmål i kampanjen for å krympe kjelleren. Det er nå 33 færre flasker der nede enn for et år siden.

2012 Weingut Keller Abts E® Riesling Großes Gewächs

Dufter klart Riesling, men uten noe petroleum. Det er den bastante fruktigheten som sier fra. Duften har sitrus, men også godt med eksotisk frukt. Ganske opulent, men syren balanserer fint når den kommer i munnen, og lengden er imponerende. De andre som smakte brukte en del tid på å komme til Tyskland og til rett region. Med tid i glasset går den inn i en finslig og svært harmonisk fase, der smaksbildet er som kniplinger og et pianostykke av Scarlatti. Detaljert og fint avstemt. En stor vin!

Gjenkjøp?* - Ja. 

2005 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Beaucastel innfrir! Panelet var rundt omkring - først i Italia. Og det er noe italiensk over den kombinasjonen av pågående frisk frukt og underliggende struktur. Meget ungdommelig for sine 15 år, og dette var siste flasken min fra denne årgangen. Men det var heller ikke noe barnerov. Dyp farge, dufter friske frukter, lær, urter og mye annet. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Finslig mousse - som man venter fra denne kanten. Frisk og frapperende i munnen. Både duft og smak av glassepler og sukkerbrød, med noe sitrus og et litt jernaktig element i begynnelsen av ettersmaken. Definitivt the real deal, og fortsatt å få et par steder som magnum. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Dönnhoff Niederhäuser Hermannshöhle Riesling Spätlese

Grønlig skjær i fargen - om det ikke var plenen som snek seg inn i paletten. Duften er dominert av en tydelig limetone. I munnen er det merkbar sødme, og selvsagt god syre. Den er ikke så intens som man venter fra en moselriesling,# men den balanserer frukten godt. Den matchet også oster som tok oss fra Roquefort via Gruyère til (Fanaprodusert) Camembert (-stil). Grei nok som matfølge, og en god vin etter sin stil og sitt formål, men jeg har (igjen) blitt lei Riesling med restsødme (som ikke er skikkelig erkesøt). Det blir for enstonig.

Gjenkjøp? - Neppe.

# - Jeg vet at dette er en Nahe-vin, men de fleste har bredere erfaring med viner fra Mosel så derfor sammenligner jeg med dem. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den - og heller ikke siste årgang

. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nansons Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Kjellerviner i juni - del II

1997 Moulin Touchais Coteaux du Layon
Gul-gyllen på farge. Nesen er litt nedtonet, men byr på litt honning og fersk aprikos med ørlite lanolin. Harmonisk og lavmælt. I munnen er restsukkeret knapt til å merke, og dermed integrert. Tror den ville passet godt til foie gras, men her fungerte den først og fremst som en meditasjonsvin. Kostet meg bare 360 kroner i 2015.


PS: Slanten, et solid glass, ble stående i kjøleskapet noen dager. Da hadde vinen blitt fyldigere og mer intens. Kanskje den bare er litt for ung med sine knappe 23 år?
Gjenkjøp? - Kanskje. 

2002 Karthäuserhof Eitelsbacher Karthäuserhofberg Riesling Auslese

Åpnet på min sønns attenårsdag, som meningen var. Dette var i alle fall en vin som ville holde i atten år, og vel så det. Det er vel en overdrivelse å si at den er moden. Lys, som et modent kornstrå. Epler, regnvann og sukker. I munnen er heller ikke sukkeret fullt integrert, men syren skjærer gjennom. Kanskje litt i overkant. 

Gjenkjøp? - Nei. 

2002 Pol Roger Brut
Årgang inn, og årgang ut, dette er en flott champagne. Denne vinen har samme årgang som min sønn, og den ble servert i 18-årsdagen hans. Glassepler på nesen, stor fylde og intensitet i munnen med meget god mousse. Noe tertiære aromaer i munnen. Rik men frisk, en virkelig flott vin. Siste flasken av fem kjøpt i juni 2012. 

Gjenkjøp? - En kasse eller to?

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne

Litt bruning på denne nå, faktisk. Dufter eldeltre og møbelpolish, fast og slank i munnen med OK ettersmak - men ikke mer. Men så får siste slanten stå en del tid i glasset, og så åpner den seg opp og framviser fruktighet og fin Pinot-stil fra Volnay. Akkurat det sier vel det man trenger å vite om både produsentstil og årgang - gitt at dette er en sølle Bourgogne Rouge.

Gjenkjøp? - Tja. 

2005 Patrice Rion Gevrey-Chambertin Clos Prieur

Sammenligningen med vinen over er instruktiv, gitt at det er samme årgang, to nivå og produsenter, og fra ulike deler av Côte d'Or. Mens d'Angerville i all hovedsak er fast og litt hard, er denne mye mer fragrant og smidig i frukten. Her kan man også se litt bruning i fargen. Duften gir bringebær og eksotisk krydder - men mest bringebær. Selv om den er saftig og smidig, gir den god matching til fedmen i sausen. Nydelig vin på den elegante siden, som jeg betalte bare 370 kroner for i 2007. 

Gjenkjøp? - Gjerne en halv kasse!

2013 Les Champs Perdrix Bourgogne Hautes-Côtes-de Beaune Blanc kr. 284

Dette er en lekker, moden hvit burgunder til en pris man kan betale. Jeg har ikke opplevd prematur oksidering på denne vinen, og uansett kan man levere den tilbake og få penger igjen skulle dette inntreffe. En virkelig flott vin som flyr under radaren til de fleste. Det er noen pol som har denne inne, men ellers er det 2015-årgangen som gjelder. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Albert Morot Beaune 1er Cru Teurons

Litt murstein i fargen, men knapt så det merkes. På duft er det markjordbær og edelt treverk gjemt under generell rødfrukt og krydder. I munnen er den på den elegante siden, men med en syrlighet som aldri dominerer men som likevel hamler opp med mat som byr på utfordringer. En moden 2010 som vitner om opprinnelsen - og om en god årgang som er på veg inn i drikkevinduet. Betalte 420 kroner i 2013. 

Gjenkjøp? - Ja.