Tysk Chardonnay del 3 (Pfalz og Rheinhessen)

Dette er det tredje og siste innlegget om tysk chardonnay fra en smaking vi hadde i Vitis Bergensis på Grand Hotell Terminus i april. 

Som det framgår av innleggene til nå har det vært en utfordring for vinene å håndtere syren. Syre og friskhet er jo ikke noe problem i seg selv, men det blir et problem når den ikke blir integrert, blir for dominerende og på sett og vis blir "hengende utenpå" vinen. Denne siste runden med viner viser dette til fulle, dessverre. Flere av vinene fra Baden klarte å holde syren som et velkomment element i vinen som helhet, men heller ikke i det sørlige Tyskland var det alle vinene som gjorde det. Denne gangen kommer vi til Pfalz og Rheinhessen, som jo er to strålende vinområder for Riesling Grosses Gewächs, men også et hakk eller to lengre nord enn Baden.

Bernhard Koch Letten Chardonnay Réserve 2022 kr 340

Duft av eple og grapefrukt. Fyldig, og som ventet med god syre. Blindt ville jeg først tippet Chablis. Men etter mer tid med vinen kommer jeg til at den ikke henger helt sammen. Kanskje er den for ung? Litt kort i ettersmaken, og den begynner å svi litt i munnen. ★★★

Hansjörg Rebholz R Chardonnay 2022 kr 659

Rebholz er en svært anerkjent produsent sør i Pfalz, og lager strålende Riesling. Prisnivået avspeiler også anerkjennelsen etter hvert. Fat, sitrus, mykere i munnen enn vinen over. Ligner på en sentralburgunder i stilen, og har god lengde. Prisen trekker ned. (Bildet: Familien Rebholz) ★★★

Immel Chardonnay Réserve Trocken 2021

Vinen er utsolgt (kostet 300), også i årgang 2022, så ingen lenke her. Hvorfor den solgte ut kan man jo lure på. Lys på farge, eplepreget frukt - men ganske stum. Klar og lineær. Men så kommer det mye aceton på duften, og vinen faller sammen. Kanskje en dårlig flaske? Eller kanskje ikke? ★★

Engel Dalsheimer Sauloch Chardonnay 2021 kr 369

Lys på fargen, og lys på duften preget av sitron. Lovende så langt. Krydret smak, med særlig allehånde. Perler litt i munnen. Solid syre, og noe kort. ★★★

Moritz Kissinger Chardonnay 2022 kr 610

Biodynamisk dyrket, og Demeter-klassifisert. Gyllen på farge. Lukter sentralburgunder og sylteagurk, og er krydret i munnen. God fylde, men denne klarer ikke å gjøre syren stueren. Det er batterisyre, som vinen henger lenge på. Altfor dyr, og henger ikke ordentlig sammen heller. ★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Femstjerners Riesling fra Nahe, Rheinhessen og Wachau

Wittmann Riesling Trocken 2024 kr 210

En legendarisk produsent i Rheinhessen. Ikke helt der oppe i stratosfæren der Keller holder til, men like under. Her har vi en Gutswein som finnes på nesten alle pol i landet. Dufter sitron med et lite blomsterpreg, moden frukt i munnen og god lengde. Meget høy kvalitet for denne prisen. ★★★★★ 

Dönnhoff Tonschiefer Riesling Trocken 2023 kr 300

Mye av vinen til denne strålende produsenten fra Nahe blir bare sluppet på spesialpolene i april hvert år, og forsvinner som dugg for sol - de tørre utgavene i alle fall. Men noen cuvéer - som denne - slippes i BU og henger igjen mye lenger. Den er klassifisert som "Gutswein." Ren duft av grapefrukt og litt voks. Ganske mild i munnen, fyldig, og har mye stoff og setter et godt avtrykk i munnen. ★★★★★ 

Wagner-Stempel Heerkretz Riesling GG 2022 kr 589

For et drøyt år siden smakte jeg 2015-årgangen, og det var ikke første gangen jeg syntes at syren var i overkant skarp på denne vinen. Her er det ingen batterisyre. Solid, intens, og med et svært godt grep i munnen - men ingen syre som stikker seg ut. Litt råpetroleum på nesen. Svært intens. Importørens representant var ikke helt sikker på om nesen var helt som den skulle, men jeg tror det. Inne på noen pol, deriblant Valken i Bergen. ★★★★★ 

Veyder-Malberg Bruck Riesling 2023 kr 610

God fylde, myk men likevel syrlig. Elegant vin, den liksom letter i munnen og flyr. Virkelig nydelig! Her får alle vinene full score, men stjernene er jo kalibrert ut fra pris, og det er helt klart at den dyreste vinen også er den beste. Denne elegansen lar seg ikke lett gjenskape av noen vinprodusenter. Virkelig ypperlig. Vinmarken ligger i Viessling, litt opp i sidedalen for Spitz. Det betyr de høyeste vinmarkene i Wachau. Jeg har bestilt et par flasker. ★★★★★ 

Smakt i Grieghallen i april fra arrangørens glass. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Rheinhessen Chardonnay: May og Knewitz

Her kommer så noen, men ikke alle, av Chardonnayene fra Rheinhessen som vi smakte i april. Jeg tar med disse siden de har fått god omtale og til dels ført til hamstring, og disse to produsentene har jevnt over høy kvalitet og gode priser. Det har det ikke vært noen grunn til basert på det jeg smakte denne kvelden. Som det går fram av notatene under: Hovedgrunnen til dette er en heftig syre som ikke er godt nok integrert i vinen, men stikker ut som en sår tommel (for å oversette et engelsk uttrykk). Disse vinene var bedre i så måte enn en del andre, men på langt nær gode nok til å kvalifisere til fire eller flere stjerner.

Karl May Chardonnay Reserve 2021 kr 400

Jordbær og et snev av våt ull på nesen. Med mer tid i glasset kommer også grapefrukt og moden pære. I munnen mye syre, som blir lettere å takle når vinen får litt mer temperatur. Det er også en del frukt under dette. ★★★

Knewitz Chardonnay 2022 kr 350

Reduktiv på nesen, med plast og gummi. Her er frukten og balansen noe bedre enn i vinen over, men det er altså litt batterisyre etter min mening. Den henger lenge på syren, og det kommer ganske mye eik på nese og smak etter hvert. Det er visst denne vinen mange har kjøpt i store kvanta, og jeg er glad for at jeg ikke så lett lar meg rive med av slikt selv om en del av det som nå stikker seg ut kan bli mer avdempet med tid i kjelleren. (Årgangen har visst skiftet nå til 2023, uten at det er sannsynlig at syren har blitt mer akseptabel av den grunn.) ★★★

Knewitz Chardonnay Réserve Trocken 2022 kr 700

Når vi går et hakk opp til Réserven dobler vi også prisen. Også denne er preget av reduksjon og eik på nesen. Den er den klart beste vinen i dette selskapet, og det skulle da også bare mangle. Balansen mellom syre og frukt er klart bedre, men i et svært syredominert bilde. Mye moden frukt i denne vinen, og en solid vin som vil ha godt av fem år i kjelleren. 50% ny eik. Prisen gjør at det ikke blir flere stjerner enn dette. ★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Resten

Jakten på gode tema er over. Nå er jobben bare å plassere de fire siste smaksnotatene fra smakingen i Grieghallen i oktober, for et par dager før dette legges ut på bloggen skal jeg igjen være i Grieghallen på akkurat samme oppdrag. Jeg trenger en ny pandemi for å få publisert andre notater enn kjellernotater og disse fra VP-smakingene. Vi begynner med desserten: 

Peter Mertes Beerenauslese (Rheinhessen) 2023 (0,375l) kr 150

Akasiehonning og bringebær (!). Søt, selvsagt, men ikke klissete, for balansen er meget god. Lang ettersmak. Og selvsagt ikke å forakte: en svært god pris. En halvflaske Beerenauslese, med 80% Silvaner og resten Riesling, til denne prisen er helt suverent. ★★★★★

Mauperthuis Pinot Noir Amphore 2018 kr 339

Jeg har før skrevet både om denne og om andre viner fra denne produsenten. Faktisk har jeg en flaske av denne liggende på lur i vinskapet også, for nå har prisen kommet ned med 60 kroner. Trolig vil importøren tømme lageret, for de har visst ikke solgt så godt. Vinmessig er det ingen grunn til at dette skal selge dårlig. Ganske mørk, myk duft. I munnen svært fruktig med søtlige bær. Ikke spensten til en typisk Pinot Noir fra denne kanten av verden (Chablis og omegn), men den har flotte tanniner. Gøy vin som er gjæret på amphora og lagret der i 12 måneder. Ingen klaring, og ingen tilsatte sulfitter. Alle vininteresserte burde prøve denne på behagelige 12,5%! ★★★★★

Tear Selección 2022 kr. 225

Jeg lenker til denne selv om det nå står 2023 i listene. Dette er Mencia fra Ribeira Sacra, og det er en kategori jeg har gode erfaringer med selv om de er litt variable på årgangene. Litt fiolett i kanten. Syrlig - nesten sur - rødfrukt på nesen. I munnen ganske myk og lett, men den markerer seg mer i ettersmaken. Inne på alle større pol. ★★★

Finca Rodma Selección 2020 kr 599

Også her lenker jeg selv om det nå synes å være 2021 som er inne. Et salgsargument for denne er naboskapet til Vega Sicilia, som jo selges til ti ganger prisen. På blindsmakinger skal denne vinen ha slått sin mer renommerte nabo. Mørk, med et snev av fiolett. Duft av sigarboks, hest og våt jord. I munnen både lett og solid. Finslige tanniner. Kvalitetsvin! ★★★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalist i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til  stjerner  når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg leder disse vinene utgjør.

★★★★★  TOPP KJØP

★★★★  GODT KJØP

★★★  GREIT KJØP

★★  UNDER PARI

★  LIGG UNNA

Smått og (mellom-)stort fra Karl May

Karl May Riesling 2023 (37,5cl) kr 100

Her har vi en halvflaske full av svært god vin, og som finnes på så godt som alle pol i Norges land. Jeg kjøper vel aldri dette formatet med mindre det er en dyr søtvin, men nå ble jeg fristet. Utpreget aromatisk, med sitrus og voks som sentrale element. Den tar godt tak i munnen, og har mye og solid frukt. ★★★★★

Karl May Riesling Morstein Grosse Lage 2022 kr 450

Brødrene May, Peter og Fritz, holder til i Osthofen nær Rhinen, mens Morstein ligger på andre siden av Westhofen. Denne vinmarken er legendarisk, og brødrene lager en vin herfra. Vinmarken er ikke "Grosse Lage" hele veien, men bare toppdelen. Brødrene er ikke med i VDP, og dermed kan ikke vinen være en GG. Vinen framstår som krydret, slank i munnen, med godt grep og mye syre. Dette er en utpreget lagringsvin (som fant sin vei til min kjeller i 2023). God pris til denne kvaliteten. Nå kan det være at du finner årgang 2023, en allerede ganske legendarisk årgang for tysk Riesling på dette nivået. ★★★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalist i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til  stjerner  når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg leder disse vinene utgjør.

★★★★★  TOPP KJØP

★★★★  GODT KJØP

★★★  GREIT KJØP

★★  UNDER PARI

★  LIGG UNNA 

Kjellerviner i februar

Weingut Thörle Saulheimer Spätburgunder 2020 kr 320

Når et kjellernotat kommer med pris og lenke til polets listeføring, så betyr det som oftest at vinen ikke har vært i kjelleren så lenge. Denne lå noen måneder i vinskapet etter at Fru Professor Doktor Skilleås (for å holde oss med tysk tittelbruk i anledning vinens nasjonalitet) hadde vunnet den på jobbens vinlotteri. Det var et heldig lodd. Mørk på farge til vintypen å være - nesten opak. På nesen mørke bær og litt jord. I munnen er det godt med både spenst og frukt, og lengden er bra. Til og med eikebruken ligner litt på burgund. Meget god vin til prisen. Mangler litt raffinement for en burgunder, men så mangler den til gjengjeld også en del på prisen til å matche de franske. 

84/100

2011 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Nå er vi over på viner som har vært i kjelleren mer enn ti år. Ti år fra årgang vurderer jeg som et tegn på at drikkevinduet til GGer er åpnet, og her har vi godt og vel passert det punktet. Det er straks 11 år siden jeg kjøpte flere av denne til fattige 257 kroner, og dette er den siste. Klar og dyp gyllen på farge. Harmonisk duft med bakt sitrus, litt aprikos og et snev av petroleum. Min erfaring er vel at Ungeheuer noe oftere enn de andre vinmarkene i Forst og Deidesheim framviser denne duften i moden vin. God frukt, velintegrert syre som først og fremst merkes helt i slutten av smakskurven. Dette er viner jeg virkelig elsker, og som det går an å sitte å smatte på en hel kveld uten å bli lei. Drukket fra Zalto Universal. (Bildet: Ried Forst Ungeheuer.) 

90/100

2008 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Saint Georges

Mørk på fargen til burgunder å være. Duften er heeelt nydelig. En svært klar, frisk og tydelig tone av ferske villbringebær - som en tenor. Under dette laget, er det underskog og jordlige toner. God spenst og fin frukt gjennom hele smakskurven. Jeg ble vilt begeistret, særlig siden den forrige flasken var skuffende kantete og uferdig. Her var alt på plass, i harmoni, og den synger virkelig. Selv i en problematisk årgang som denne, blir dette et skikkelig løft, og man kan forstå dem som mener at denne vinmarken gjerne kan få rykke opp til Grand Cru-divisjonen. En sak er fremmet, men målet er ikke nådd. Jasper Morris klassifiserer den som exceptional 1er cru, og nevner særlig at den er den fyldigste og rikeste vinmarken i NSG. Etter min oppvåkning i 2022 drysser jeg ikke ut poenger på 90-tallet i utrengsmål, men denne har gjort seg fortjent til noe ekstra. 

93/100

2016 Domaine Huët Vouvray Sec Le Mont

Dette er den andre flasken av to. Den første ble drukket i september, og var oksidert. Ikke hinsides oksidert, men merkbart. Var dette Chenin Blanc-stil, produsentstil, eller en flaskefeil? Svaret ville komme med denne andre flasken tenkte jeg da. Og svaret er klart: Det var prematur oksidering. Denne vinen var helt uten epleskrott eller lignende aromaer. Mye lysere på farge var den også (uten at minnet om slikt er krystallklart). Den dufter lanolin og fruktig sitrus med litt mango. I munnen er frukten fyldig og behagelig, og friskheten akkurat rett kalibrert. God lengde er det også. En forbilledlig tørr Chenin Blanc av noe alder, som allikevel kommer ut på den ungdommelige siden. 

Produsenten ryktes å ha falt for den snikende lavsvovelideologien. Det er og forblir et veddemål produsenten inngår med kunden som innsatsen. Denne andre flasken ga gevinst, men den forrige i september var et klart tap. For fremtiden tenker jeg å drikke mine Huët tidlig, eller helt finne andre og mer pålitelige produsenter. 

87/100

2013 Joern Riesling Hasensprung Stückfass kr 340

Denne vinen omtalte jeg også på bloggen i november, etter å ha smakt vinen og truffet produsenten i Grieghallen måneden før. Rheingauvinen innfrir. Gyllen - etter en god del skallkontakt, og ti år etter årgang. Stikkelsbær og sitrus, godt moden duft og god fylde i vinen. Syre på over 9 gram per liter, så den har fin spenst. Virkelig en utmerket vin, og i stil ganske lik Vouvrayen over. Den koster 30 euro hos Joern selv, så dette er et godt kjøp av en fullmoden vin. 

88/100

2005 Domaine Pavelot (Jean-Marc et Hugues) Savigny-lès-Beaune 1er Cru La Dominode

Dyp farge, noe som kjennetegner årgangen. Litt tilbakeholden på nesen, men med både krydder, jord og møbelpolish. Solid struktur. Fast og tørr i munnen. Godt grep. Med tid i glasset, og dermed også høyere temperatur, kommer fylden og frukten mer til sin rett. Litt jordbær i frukten, og en mer helhetlig sjarmerende vin blir resultatet når tiden kommer til hjelp. Flasken ble servert på omtrent riktig temperatur, men ikke dekantert. Den forrige flasken vise frisk frukt fra første øyeblikk, mens den før der igjen - ett år siden - trengte tid, som denne. 

90/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Tysk GG 2012

Mosbacher Riesling Pechstein GG 2012

Dufter sitrus og modent korn. Lekker og lett i munnen, i nydelig harmoni. Eleganse, og godt med frukt i ettersmaken. Strukturen holder meget godt, og det er en rett og slett en meget god vin. 

Dönnhoff Riesling Felsenberg GG 2012

Lysest av disse tre. Dufter brioche. Svært syrlig, og brenner nesten i munnen. Godt grep. Utvikler seg til å bli noe mer balansert, men klart for syrlig. Skuffer. Jeg har tre årganger av denne vinen, men alle er yngre enn denne. Håper de har balansen inne. 

Keller Riesling Abtserde GG 2012 

Toppen av vinmarken Brunnenhäuschen, og en vin som selges for 3000-4000 kroner i annenhåndsmarkedet. Selv har jeg solgt det jeg hadde av Keller. Var det dumt? Et svar kunne jeg få nå.  Dypest farge av av disse tre, men forskjellene er ikke store. Duften er litt oljete. Duft med grapefrukt, sødme i både duft og smak. Elegant og flott vin. Men tre-fire tusen kroner? Da tar jeg heller pengene! Det var en god handel. 

Jeg var ganske lyrisk da jeg omtalte 2009-årgangen i 2012. 

Tysk GG 2015 - del 1

Schäfer-Frölich Felsenberg Riesling GG 2015
Lys som vann. Svak duft av bakt sitron, kanskje også et hint av ost. I munnen er den lett og ledig som regnvann. Ren og klar, og her er det lite som stikker seg ut. På alle måter transparent, lekker og elegant. Vil den noen gang springe ut som en blomst, eller vil den fortsette i det samme sporet? Jeg har ingen i kjelleren, så det spørsmålet får stå åpent. Denne produsenten ble fort ganske dyr, og jeg fant andre gode viner å kjøpe. 

A. Christmann Königsbacher Idig Riesling GG 2015
Sødmefull blomsterduft med innslag av rødt eple. Kanskje et drag av petroleum? Intens vin med oljete tekstur og stort avtrykk. Lang ettersmak. En klar kontrast til den forrige vinen, og for så vidt også til den neste. 

Wagner-Stempel Siefersheimer Heerkretz Riesling Trocken GG 2015 
Denne vinen, bare to år yngre, var i forrige innlegg fra denne smakingen. Denne utgaven er litt stum. I munnen er det mye frukt. Først er den myk, men så kommer syren i full fart. Stilen er mer firskåren, kantete kanskje en kan si, enn på de to første vinene i denne flighten. Solid vin, men jo lengre den står i glasset jo mer dominerer syren. Gjennom hele smakskurven, og i ettersmaken. Tydelig produsentstil, tror jeg vi kan si. Jeg er ikke så sikker på at jeg liker den så godt. 

Tysk GG 2017

Jeg hadde en smaking for Vitis Bergensis i januar som jeg ga navnet Deutscher Riesling Länderkampf. En aldri så lite konstruert term, men med basis i at vi tidligere har hatt landskamp i Riesling mellom Tyskland, Østerrike og Frankrike. Smakingen var halvblind og noe av poenget var å se om vi kunne finne noen fellesnevnere for vinene fra en delstat (Land) eller fra de enkelte produsenter. En av deltakerne mente å ha funnet en fellesnevner for vinene fra Nahe (grønne epler), men selv fant jeg ikke noe slikt. Det var også det eneste forslaget om en fellesnevner for noen av vinene. Man kunne merke årgangsvariasjonene, men det var også alt. En samstemmig konklusjon fra smakingen var at dette var særdeles gode viner som holdt seg godt. (Bilde: Norheimer Dellchen)

Jeg starter med 2017, og vi skal helt tilbake til 2012 med siste flighten. 

Dönnhoff Norheimer Dellchen Riesling Grosses Gewächs 2017

Dönnhoff er en favoritt hos meg, og jeg er bare lei meg for at jeg en periode sluttet å kjøpe disse vinene. På duft er det et snev av petroleum og sitrus, med litt søt grapefrukt som melder seg i munnen. Frisk og spenstig med fin balanse. Ren og syrlig stil. Jeg har et par av denne i kjelleren, og har ingen hast med dem. 

Mosbacher Deidesheimer Kieselberg Riesling Grosses Gewächs 2017

Dette er den produsenten med størst avtrykk i min kjeller, men Kieselberg er ikke en av vinene jeg har kjøpt jevnlig. Her er det også kanskje, men bare kanskje, et snev av petroleum på nesen. Frukten er gulere, og det kommer også et floralt drag, og med litt innsats kan man kanskje til og med kjenne aprikos. Frisk vin, bevares, men balanserer nærmere frukten enn den første vinen. 

Wagner-Stempel Siefersheimer Heerkretz Riesling Trocken GG 2017 

Dette er en produsent jeg har klassifisert som blant de med en stram og tilbakeholden stil, men det var det litt vanskelig å få til å stemme med denne vinen. Den er mest myk og fruktig i første møte med nesen. Sukkerbrød - eller Brioche som mange liker å kalle det. Noen tropiske toner også. I munnen er den også myk, men så slår en ren og klar syre tydelig inn. Så veldig tydelig. Den kommer liksom dundrende. En ganske bipolar vin, og slettes ikke harmonisk. 

Hvilken likte jeg best av disse tre? Det må bli et ganske jevnt løp mellom de to første. Jeg har den første og den siste vinen i kjelleren, faktisk, men kunne gjerne byttet den siste mot Kieselberg. Jeg har drukket Heerkretz i 2011-årgangen (i 2021), og fant den lineær og streng. 

Arne Ronold - Tørr tysk Riesling

Arne Ronold er Master of Wine, og redaktør av bladet Vinforum fra starten. Mer relevant for denne boka er det også at han har vært den kanskje fremste "profeten" for tørre tyske Rieslingviner her i Norge, og fast gjest på VDPs årlige "slipp" av den aktuelle årgangen av Grosses Gewächs i Wiesbaden. Kort sagt: Få, om noen, vet mer om emnet i boktittelen enn Arne, eller har vært mer engasjert i å få vinstilen opp og fram. (Bildet under tok jeg på lanseringen i Bergen 1. september.)

Men hva inneholder den? 

De første og korte delene omfatter en fortelling om den sørgelige skjebnen til tørr tysk Riesling som en gang var mer anerkjent enn de største vekstene i Bordeaux. Vinlusa var en faktor i Tyskland som ellers, men tapet av de tre viktigste eksportmarkedene var kanskje mer ødeleggende. Britene var mindre villige til å kjøpe tysk vin etter fiendskapet på vestfronten i første verdenskrig. Russland tok Bolsjevikene og borgerkrigen seg av, mens USA forsvant inn i forbudstiden. Nazistenes herjinger var heller ingen PR-triumf. Men nakkeskuddet sørget tyskerne selv for: Det å gjøre kvalitet og sukkerinnhold til synonymer. Oppturen kjenner de fleste til, og VDP - Verband Deutscher Predikatswengüter - er helt sentrale her. De får sin omtale i det relativt korte avsnittet om oppturen. 

Størstedelen av boka er omtale av vinmarker og vinprodusenter, oppdelt i områdene Franken, Mosel-Saar-Ruwer, Mittelrhein, Rheingau, Rheinhessen og Pfalz. Utvalget er det Arne som har gjort, og VDP har stilt med kart og bilder av vinmarkene. 

Omtalen av hvert område er kort. Vinmarker og produsenter er konsist men også informativt omtalt. Her er det en fin balanse mellom historie, utvikling, stil og sentrale data. Jeg regner meg som mer enn alminnelig godt orientert om dette emnet, men det var ikke vanskelig å finne noe nytt. 

Mye slik informasjon er jo i dag tilgjengelig på nettet, og den blir jo oppdatert. Likevel vil jeg nok  i lang tid framover heller konsultere denne boka enn å lete på nettet. Her får man det man trenger, og behøver ikke bruke mye tid på å klikke seg forbi det som er irrelevant. Man får det menneskelige og kulturelle i passe doser sammen med "harde fakta."

Kartene av vinmarkene er gode, og sammen med bildene og omtalen av de samme får man et mye bedre inntrykk av hva det er som gjør disse vinmarkene spesielle. De skisseaktige oversiktene over områder, for eksempel "Det nordlige Pfalz," kunne forlaget derimot ha spart seg. Større byer kommer fram der, men ikke hvor vinmarkene ligger i relasjon til disse markørene på kartet. Disse er derfor mer irriterende enn opplysende. 

I andre enden av skalaen har vi portrettene av produsentene som fotografen Jon Wyand har tatt på vegne av forlaget. Wyand er en usedvanlig begavet portrettfotograf som spesialiserer seg på vinportretter, og disse bildene alene er verdt utsalgsprisen på 499 kroner. 

Konklusjon - Klar anbefaling. 

To tyskere

Gysler Klangwerk Vum Helle Riesling Trocken 2020 kr 310

Klar på farge og i stil. Litt gul i frukten, men først og fremst frisk og tydelig. Meget god presisjon og lang ettersmak. Finnes på noen pol, deriblant Bergen Storsenter, og på BU. Meget høy kvalitet til prisen. 

Weingut Claus Schneider Spätburgunder vom Kalkstein 2019 kr 250

Høytonet rødfrukt med litt hibiscus. Frisk stil og grei balanse, og urtepreget kommer mer tydelig mot ettersmaken. Interessant tysk Spätburgunder fra Baden-hjørnet ned mot Sveits og Frankrike. 

Smakt på Vinmonopolets smaking i Bergen i april 2022, med arrangørens smakerglass. 

Keller Rosé

Keller Westhofen Spätburgunder Rosé Trocken M 2019 kr 277

Denne vinen fikk god omtale ved slippet nå i juli, og siden været var meget rosévennlig tenkte jeg å gi den en sjanse tross prisen. 

Lys på farge er den, og duften er sammensatt. Det er noe rødfrukt her, men den må man lete etter. Bikker i retning rabarbra med et snev av markjordbær. Mest er det noe som kan minne om autolyse. I munnen er den knusktørr med et godt grep, men ikke helt i balanse siden frukten ikke følger opp, og den slutter ganske brått og altfor tidlig. 

Min konklusjon er at vinen er overvurdert. Den er vesentlig dårligere enn Il Mimo, som forblir min referansevin når det gjelder rosé, og den kostet kun 190 kroner i år. I det hele tatt mener jeg at Keller er overvurdert som produsent. Prisene har fulgt mannens renommé oppover, uten at vinene etter min erfaring har innfridd helt. Ja de er gode, men ikke noe bedre enn flere andre produsenter fra Rheinhessen, Pfalz og Nahe som fortsatt holder mer moderate priser. 

PS (en drøy uke senere): Tidligere sto det 2020 som årgang på denne i smaksnotatet over. Det var den som var anmeldt i anledning slippet i juli, og som sto på polets sider når jeg søkte etter butikk å kjøpe den i. Da jeg fant tomflasken forleden så jeg at det var 2019 jeg hadde kjøpt og drukket. Det kan forklare den forsvunne frukten. 

Kjellerviner i juni

2010 Forey Père et Fils Morey-Saint-Denis

Duften tar oss straks mot nord i Côte d'Or, med orientalsk krydder og møbelpolish. I munnen kommer det også et friskt blaff av rødfrukt mot slutten av smakskurven, og vinen balanserer friskhet, frukt og smidighet på en fin måte. Også ettersmaken følger opp. Til å være en landsbyvin er dette virkelig bra, og langt bedre enn den forrige flasken jeg drakk. Den var betydelig mindre meddelsom, og på grensen til å være hard i munnen. Det er ikke bare på toppnivå det kan være stor flaskevariasjon. Jeg betalte fem hundre spenn i november, og det var denne flasken vel verdt. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Franz Hirtzberger Riesling Smaragd Hochrain

Lys gyllen med et tydelig grønnskjær. Lett, lekker og med harmonisk duft. Kniplingeaktig struktur som sikkert mange ville oversett i en større sammenheng med mer høyttalende deltakere. Men sammenlignet med Mosbachers Freundstück fra 2009 og 2010 så blir denne en grovere utgave. Den ligner mer på Pechstein 2010, som hadde mye trøkk utover i smakskurven, men er ikke helt i samme liga med hensyn til elegansen. Uansett er dette kritikk på et meget høyt nivå. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2012 Weingut Keller Hipping Riesling “R”

Den forrige flasken var mye bedre, og ikke minst mye mer interessant, enn denne. Gyllen farge. På nesen er det bakt sitron med litt kakemiks. I munnen har den tyngde på en måte den forrige flasken ikke hadde. Den er ikke direkte "chunky," men den ligger i motsatt ende av "elegant" og "kniplingeaktig." Den er et godt følge til mat, men svikter som et eget objekt av interesse og hever seg ikke tilstrekkelig over langt rimeligere og yngre viner fra samme drue. Det er virkelig påtagelig at den skiller seg så mye fra den forrige flasken, drukket for bare et år siden, som var presis og delikat. Kostet 410 kroner i 2014. 

Gjenkjøp? - Nei. 

Kjellerviner i november - del II

Faiveley Mercurey La Framboisière 2018

Denne har åpenbart ikke lagt på seg mye støv i kjelleren min, men den fortjener å bli med i denne kategorien likevel. Frisk rødfrukt med, ja, bringebær. Fin presisjon, og ikke noe preg av den varme årgangen. Den er også fri for ferten av svidd eik - som noen yngre utgaver fra Faiveley kan være skjemt med. Denne vinen tar jeg ikke sikte på å lagre så lenge, til det er frukten for forlokkende. 

Gjenkjøp? - Ja.

2012 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Dufter kjørvel og bakt sitron med en vag tone av honning. I munnen er den senesterk men også kniplineaktig. Den står godt til den sterke maten, men gir også godt grunnlag for å meditere over den uutømmelige gleden ved lavmælt suverenitet. 

Jeg elsker virkelig disse Mosbacher-vinene med litt alder. De har blitt bedre, mener jeg, siden de første årgangene jeg kjøpte og drakk (2004). Det er denne suverene likevekten når de får litt alder (7-10 år). De tipper ikke for mye i noen retning, og gir utrolig drikkeglede. Jeg vil mye heller ha en Mosbacher med nevnte alder enn en Keller, for eksempel. Keller-vinen har større sjanse for å være for frukt-tung eller ubalansert på en annen måte. Knappe 300 spenn betalte jeg for denne i sin tid. 

Gjenkjøp? - Så til de grader! 

2004 Wittmann Morstein Riesling Auslese "S"

Lys gyllen. Dufter akasiehonning og ørlite sitrus. Sukkeret har smeltet godt inn, og friskheten er mer fremtredende enn sødmen. Det er en god vin, men den "synger" ikke i noe toneleie jeg har tilgang til. Det er godt følge til godt brød og ost, men det er også alt. Den lever ikke på noe vis opp til vinmarkens gode rykte, men det er da greit å finne en halvflaske som dette når en trenger følge til nevnte ost og vin.

Gjenkjøp? - Neppe. 

2010 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Perrières

Litt modning kan merkes på fargen, men det er også en tone av fiolett her som peker mot en fersk vin. På nesen er den preget av jord og kattepels til å begynne med. Med litt tid i de store Zalto-glassene kommer det faste, modne og intense hagebringebær. Smidig og solid i munnen, med god lengde. Den er innenfor drikkevinduet såvidt, men den vil også holde i flere år. Herlig vin som får en til å lure på hvorfor ikke all vin man drikker er røde burgundere - men prisen er jo et godt svar på akkurat det spørsmålet. Kostet meg ca. 550 kroner i 2013. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2001 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Den fjerde og siste av disse flaskene. Jeg fikk det travelt da det viste seg at to av dem var oksiderte, med slimete slam som bunnfall. Denne var heldigvis god, og det er en litt vandig kant som sladrer mest om alder visuelt. Den knapt merkbare bruningen kan man jo finne på blodfersk Nebbiolo også. På nesen begynner den med våt sement, jord og litt tjære. Ganske mineralsk i stilen, men så er den også under 18 grader på dette stadiet. Det første glasset ble skjenket fra fersk dekantering. Videre utover endret den seg ikke så mye. Det ble mer trøkk i siste delen av smakskurven, noe man også kan forvente av en vin som får litt høyere temperatur. Tanninene er meget godt integrerte. Det er ikke noe som rasper ellert stikekr seg ut, men den har et godt grep i munnen og matcher risotto med min spesialkylling meget godt. 

I det store og hele er dette en meget god Nebbiolo. Man kan krysse av i alle kategorier, men den løfter ikke opplevelsen inn i det hierarkiet som nivået burde invitere til. Om den skiller seg ut fra en standard Barbaresco fra Produttori i en god årgang (som 2010, der jeg har drukket nesten en kasse) er det med noe mer fylde. Prisforskjellen kan ikke forsvare den lille forskjellen. 

Bildet: Giuseppe Cavallotto i vineriet sitt i 2008 (mitt foto). 

Gjenkjøp? - Slettes ikke sikkert. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Er dette en dårligere vin enn den over? Det har jeg vanskelig for å begrunne, i så fall. Det er mer frukt og friskhet her, og den mangler heller ikke dybde eller lengde. Det er mer sjarm, rett og slett, og det aromatiske er interessant nok - og jeg har drukket utgamle årganger av denne som har vært meget gode. Cavallottoen er dypere, noe mer aromatisk interessant og har tanniner man kan studere kvelden gjennom, men jeg får ikke entusiasmen helt opp. Når denne nå har sneket seg til 390 kroner blir det vel ikke noe kassekjøp igjen (som med denne), men den er likevel et betydelig bedre kjøp enn Cavallottoen som i 2013 koster 1288 kroner flasken. 

Gjenkjøp? - Ja, kassen med 2010 angrer jeg ikke på. 

Kjellerviner i august

2005 Domaine Pavelot (Jean-Marc et Hugues) Savigny-lès-Beaune 1er Cru La Dominode

Mørk, som man har lært seg til å forvente i denne sjeldent perfekte årgangen. Jeg dekanterte den i en time før den kom på bordet, og første sniff etter dekanteringen ga syltede kirsebær og i munnen var det solid stuffing og finslige tanniner. Da den etter hvert kom i glasset var den noe mindre kommunikativ - i alle fall i første omgang. Men det kommer generell rødfrukt, om enn ikke i de høyere tonelag. Det er i munnen den nå viser klasse. Svært god stuffing i en balansert fremtoning med fine tanniner, og god lengde. Det har ingen hast å drikke resten av flaskene.

Gjenkjøp? - You bet!

2016 Renato Ratti Barolo Marcenasco kr. 360
OK - det er en liten tilsnikelse å ta denne som "kjellervin" siden jeg kjøpte den nettopp, men historisk er dette en vin jeg jevnlig kjøpte inn, lagret og drakk med stor glede. Men så ble den "oppdaget" med sensasjonell poengsum i Wine Spectator, og prisen gikk opp samtidig som den ble mer "amerikanisert" med utpreget eikebruk. Nylig så jeg at den fikk meget god omtale i World of Fine Wine og på nettstedet til Jancis Robinson, så det var på tide å prøve den på ny. Prisen er også fordelaktig i dagens Barolo-marked. Nå er den ikke spesielt aromatisk differensiert, men eikebruken virker moderat, og kvaliteten er høy. En meget god og anvendelig matvin har dette blitt, og jeg ser lyst på å kjøpe flere flasker lagre den noen år.

Gjenkjøp? - Her er dette kriteriet ganske konkret: Ja. 

2012 Weingut Keller Hipping Riesling “R”

Lys gulfarge med et lite innslag av grønt. På duft er dette lime og kjørvel med en sart mineralitet under. Ut fra restsødmen (visstnok ca. 18 g/l som vel kvalifiserer som "Feinherb" eller "halbtrocken") som gjør at dette ikke kan være GG, hadde jeg ventet en vin der sukkeret ville merkes. Det gjør det ikke. I munnen er den helt som en GG, og faktisk vesentlig "tørrere" enn GG Absterde 2012 som jeg smakte for ikke så lenge siden. I munnen er den ikke bombastisk fruktig som mye riesling kan være. Den heller mer mot det finslige, men uten å bli for finslig. "Slepen" men tydelig, tror jeg vi kan si. Nydelig følge til fersk tagliatelle med reker i en ganske sterk saus. Flotte greier!

Gjenkjøp? - Ja. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den - og heller ikke siste årgang. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret. 

Kjellerviner i juli - del II

Juli er vanligvis en måned der det er et minimalt uttak fra kjelleren siden vi er bortreist på ferie. Det blir ikke like mye reisevirksomhet i år av grunner alle kjenner til, så noen flere viner kommer også i denne månedens utgave. Det er også en personlig seier å ha klart første delmål i kampanjen for å krympe kjelleren. Det er nå 33 færre flasker der nede enn for et år siden.

2012 Weingut Keller Abts E® Riesling Großes Gewächs

Dufter klart Riesling, men uten noe petroleum. Det er den bastante fruktigheten som sier fra. Duften har sitrus, men også godt med eksotisk frukt. Ganske opulent, men syren balanserer fint når den kommer i munnen, og lengden er imponerende. De andre som smakte brukte en del tid på å komme til Tyskland og til rett region. Med tid i glasset går den inn i en finslig og svært harmonisk fase, der smaksbildet er som kniplinger og et pianostykke av Scarlatti. Detaljert og fint avstemt. En stor vin!

Gjenkjøp?* - Ja. 

2005 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Beaucastel innfrir! Panelet var rundt omkring - først i Italia. Og det er noe italiensk over den kombinasjonen av pågående frisk frukt og underliggende struktur. Meget ungdommelig for sine 15 år, og dette var siste flasken min fra denne årgangen. Men det var heller ikke noe barnerov. Dyp farge, dufter friske frukter, lær, urter og mye annet. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Finslig mousse - som man venter fra denne kanten. Frisk og frapperende i munnen. Både duft og smak av glassepler og sukkerbrød, med noe sitrus og et litt jernaktig element i begynnelsen av ettersmaken. Definitivt the real deal, og fortsatt å få et par steder som magnum. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Dönnhoff Niederhäuser Hermannshöhle Riesling Spätlese

Grønlig skjær i fargen - om det ikke var plenen som snek seg inn i paletten. Duften er dominert av en tydelig limetone. I munnen er det merkbar sødme, og selvsagt god syre. Den er ikke så intens som man venter fra en moselriesling,# men den balanserer frukten godt. Den matchet også oster som tok oss fra Roquefort via Gruyère til (Fanaprodusert) Camembert (-stil). Grei nok som matfølge, og en god vin etter sin stil og sitt formål, men jeg har (igjen) blitt lei Riesling med restsødme (som ikke er skikkelig erkesøt). Det blir for enstonig.

Gjenkjøp? - Neppe.

# - Jeg vet at dette er en Nahe-vin, men de fleste har bredere erfaring med viner fra Mosel så derfor sammenligner jeg med dem. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den - og heller ikke siste årgang

. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nansons Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Kjellerviner i oktober

1996 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Det er ikke mye trykk i flasken lenger, uten at det gjør meg noe. Den har fått en gyllen farge med tiden. Duften er tørket aprikos, vellagret gouda, et snev av glassepler. I munnen er den fyldig og rik, uten at det går på bekostning av friskheten. Ettersmaken er lang. Dette er store greier. Hulk. Snufs. Dette var siste flasken min fra to kasser som jeg kjøpte. Den har vært "all over the place" i sin utvikling, men de siste ti årene har den vært på et meeeget godt sted. Skulle gjerne hatt en kasse til.

Gjenkjøp? Kassevis! Om igjen. 

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne Rouge

Fortsatt ganske mørk. Duften bærer på kirsebær, sopp og skogsbunn, og polert treverk. Den begynner å bli smidig i munnen nå, og holder smakskurven godt. Meget god vin, men uten å nå høydene til en Premier Cru fra en god årgang.

Gjekjøp?  Ja, men kanskje bare en halv kasse. 

2007 Dönnhoff Oberhäuser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel

Dyp gyllen, mye honning og blomster, og bare ørlite petroleum. Fint integrert nå (fra halvflaske), og lang og intens utgang. Man tviler aldri på at det er mye syre i disse vinene! Den siste av mine fire flasker, som jeg kjøpte for ni år siden. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Jeg kjøpte en kasse, og det er jeg glad for. Denne vinen blir bare bedre og bedre. Fremdeles ganske dyp farge til en såpass gammel og basal Barbaresco å være. Dufter høst, for å si det enkelt. Våt underskog og edel forråtnelse. Lite å merke til de litt røffere elementene som Nebbiolo kan dra med seg - som tjære og asfalt. Det vil si: det finnes knapt. Syrlig mer enn tannisk, men først og fremst velduftende og elegant. Skikkelig stilig vin som matchet lammegryte helt perfekt.

Gjenkjøp? - Oh yes!

2009 Wittmann Westhofener Morstein Riesling Großes Gewächs

Litt lysere enn en giftering. Duft med blomster, fersk aprikos og mineraler. Frisk, viskøs og lang i munnen. Virkelig flott. Gjorde seg ikke bort en aften med svært mange flotte viner på bordet. 

Gjenkjøp? - Ja!

Riesling fra Tyskland

Gysler Klangwerk Vum Helle Riesling Trocken 2017 kr. 300

Rik og moden duft. Stor kraft og intensitet i munnen. Fyldig, men også med friskhet i rikt monn. Konsentrert og lang. En spydkaster av en vin. Alle knapper står på 10 - ikke 11. Seks pol har den inne. Det er et godt valg.

Kloster Eberbach Crescentia Steinberger Riesling Trocken 2012 kr. 450

Intens duft med mest symaskinolje. Fin fylde i munnen, god syre og intensitet. Mellomlang ettersmak. 

Kjellervin i juli

Juli er feriemåned, og da blir det lite beiting på kjelleren - så lite at det knapt merkes. Jeg tror ikke jeg har vært nede i en enkelt flaske før i denne serien med kjellerviner. 

2011 Weingut Keller Nierstein Riesling Trocken

Svært lys på farge.Dufter sitrus, litt diesel, og mye malingspann. Syrlig og litt endimensjonal i munnen. Grei nok, men kjedelig og enstonig. Betalte 289 kroner i 2012. 

Gjenkjøp? - Nei.