Tysk GG 2017

Jeg hadde en smaking for Vitis Bergensis i januar som jeg ga navnet Deutscher Riesling Länderkampf. En aldri så lite konstruert term, men med basis i at vi tidligere har hatt landskamp i Riesling mellom Tyskland, Østerrike og Frankrike. Smakingen var halvblind og noe av poenget var å se om vi kunne finne noen fellesnevnere for vinene fra en delstat (Land) eller fra de enkelte produsenter. En av deltakerne mente å ha funnet en fellesnevner for vinene fra Nahe (grønne epler), men selv fant jeg ikke noe slikt. Det var også det eneste forslaget om en fellesnevner for noen av vinene. Man kunne merke årgangsvariasjonene, men det var også alt. En samstemmig konklusjon fra smakingen var at dette var særdeles gode viner som holdt seg godt. (Bilde: Norheimer Dellchen)

Jeg starter med 2017, og vi skal helt tilbake til 2012 med siste flighten. 

Dönnhoff Norheimer Dellchen Riesling Grosses Gewächs 2017

Dönnhoff er en favoritt hos meg, og jeg er bare lei meg for at jeg en periode sluttet å kjøpe disse vinene. På duft er det et snev av petroleum og sitrus, med litt søt grapefrukt som melder seg i munnen. Frisk og spenstig med fin balanse. Ren og syrlig stil. Jeg har et par av denne i kjelleren, og har ingen hast med dem. 

Mosbacher Deidesheimer Kieselberg Riesling Grosses Gewächs 2017

Dette er den produsenten med størst avtrykk i min kjeller, men Kieselberg er ikke en av vinene jeg har kjøpt jevnlig. Her er det også kanskje, men bare kanskje, et snev av petroleum på nesen. Frukten er gulere, og det kommer også et floralt drag, og med litt innsats kan man kanskje til og med kjenne aprikos. Frisk vin, bevares, men balanserer nærmere frukten enn den første vinen. 

Wagner-Stempel Siefersheimer Heerkretz Riesling Trocken GG 2017 

Dette er en produsent jeg har klassifisert som blant de med en stram og tilbakeholden stil, men det var det litt vanskelig å få til å stemme med denne vinen. Den er mest myk og fruktig i første møte med nesen. Sukkerbrød - eller Brioche som mange liker å kalle det. Noen tropiske toner også. I munnen er den også myk, men så slår en ren og klar syre tydelig inn. Så veldig tydelig. Den kommer liksom dundrende. En ganske bipolar vin, og slettes ikke harmonisk. 

Hvilken likte jeg best av disse tre? Det må bli et ganske jevnt løp mellom de to første. Jeg har den første og den siste vinen i kjelleren, faktisk, men kunne gjerne byttet den siste mot Kieselberg. Jeg har drukket Heerkretz i 2011-årgangen (i 2021), og fant den lineær og streng.