Kjellerviner i mars

2005 Domaine Louis Boillot et Fils Nuits St. Georges 1er Cru Les Pruliers

Drukket over to dager. Dette er jo årgangen som bare gir og gir, og tross alderen et førstevalg når jeg skulle finne en flaske å drikke alene over to dager. 18 år, og ingen fare - mente jeg - for kollaps med en dag i åpnet flaske. Første dag: Fortsatt god dybde i fargen, ja faktisk litt (mørk) fiolett. Duft av møbelpolish og tyttebær. I første fase var vinen som delt i to nivå: Et underliggende nivå med myk og deilig fruktighet, og et øvre nivå med pågående friskhet og et driv som går gjennom vinen helt til ettersmaken. Fortsatt ungdommelig ja, tross alder og klar modning. Med tid i glasset ble vinen mer komplekst sammensatt, og de to nivåene ble ett. Neste dag (oppbevart på 18 grader under egen kork) er den ganske som dagen før. Kanskje noe mer harmonisk, men lett å kjenne igjen. Enestående vin! (Bildet: Louis Boillot og sønn Clément)

92/100

Ch. Haut-Monplaisir Cahors Tradition 2010

Malbec er mørke saker. Helt konkret, og alderen gjør liten forskjell. Duften gir også assosiasjoner til mørke bær, særlig bjørnebær. Stram, men ikke brutal. Dyp, men ikke dyster. Med tid i glasset slipper noen blaff av modne røde bær - bringebær - gjennom. Solid matvin i perfekt balanse. De fine tanninene ligger bak som en bass. Perfekt til steak frites. Denne cuvéen er bare nummer tre i produsentens hierarki, men en flott matvin. 

87/100

2010 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Gyllen som en giftering, men med et ørlite grønnskjær. Kompleks duft med kalk, mango, bakt sitron, fennikel og mye annet jeg ikke helt kan fange i ord. Den slår meg først som litt streng i munnen, men det er nok 2010-syren som gjør seg bemerket. Med tid i glasset blir det bedre, og her spiller nok temperaturen størst rolle. Aromaene blir mer florale, og syren demper seg noe. Likevel er dette en vin som i for stor grad er dominert av syren, så den når ikke så høyt opp som enkelte andre og mindre nådeløse årganger. Mine høye score er mye på basis av den fabelaktige duften. 

88/100

2014 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Fortsatt ganske lys på fage. Duften er typisk hvit burgunder, med sitrus og litt hasselnøtt. Man merker lite til noe eik. Fint harmonisk også i munnen, og den tydelige syren som flasken vi drakk i fjor var preget av, har glidd fint inn i smaksbildet. Likevel, eller kanskje derfor, har vinen mistet noe av nerven. Harmonien råder, men jeg tipper denne vinen har snudd og er på en kurve nedover. Uansett et strålende kjøp for 300 kroner i 2020.

85/100

2020 Mas Combarèla "Ode aux Ignorants" (Terrasses du Larzac) kr 401

(Advarsel: Name-dropping kan forekomme!) Denne vinen kjøpte jeg på anbefaling fra Jancis Robinson da vi møttes til kaffe i september. Vi kom i prat om ferier i Languedoc. Jancis og familien har et sommersted ikke så langt fra Carcassonne, og vi har ofte feriert i Herault litt lengre mot øst og Middelhavet. Gitt vår felles vininteresse kom vi også inn på lokale viner, og at disse snart er de eneste "uoppdagede" og prisgunstige i hele Frankrike. Og ja da: Jancis har peiling på vin. Denne produsenten holder til i "vår" del av Languedoc, like ved der vi ofte har vært og padlet i Herault. Sammen med Faugères er dette kanskje det mest lovende vinområdet i Languedoc, på skråninger med kjølig luft som kommer ned fra høyere områder like bak vinmarkene om natten. Svært mørk rød vin, med litt friskere farge ute i kanten. Kompleks duft med mørke bær og tørkede urter. Fabelaktig munnfølelse der frukt og struktur er i en så sømløs harmoni at jeg kanskje aldri har opplevd noe lignende i en såpass ung vin. Tanninene er så fint oppløst at det er helt utrolig i en så ung vin. Frukten, fylden, harmonien! Drueblandingen er oppgitt til å være "Syrah stort sett, Carignan, Grenache." Dessverre utsolgt i Bergen, men jeg kjøper gjerne en six-pack om anledningen byr seg (om du er i Oslo, Sandnes, Trondheim osv. med bil, så ta kontakt!) Finnes på de fleste spesialpol, men ikke Bergen. 

Jancis var på besøk der sist sommer, og det kan du om lese her. (Les Ignorants er en tegneserie om vin som inspirerte Olivier Faucon til å begynne med vinproduksjon i Languedoc.)

91/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Barolo 2004

Accomasso Barolo Cru Vigne Rocchette Riserva 2004

Lys, med vandig kant. Litt duft av gymsokk. Syrlig i munnen med lite frukt. Litt løs, og lengden er dessverre god. 

Manzone Barolo La Gramonere 2004

Her er det snev av karamell på nesen, med litt søte bringebær. Så langt er det greit nok, men i munnen er den veldig fast med lite sjarm. Veldig trå. Dårlig vin, rett og slett, og jeg tror ikke det nødvendigvis det er alderen som har gjort den så dårlig. Jeg har mistanke om at mangelen på balanse har vært der fra starten av. 

Vajra Barolo Bricco delle Viole 2004

Oksidative aromaer og søt buljong. OK i munnen, men totalinntrykket er av en sliten og langt kommen vin. Jeg har 2010-årgangen i kjelleren, og notater i CellartrackerTM  tyder på at den må få mer tid. Etter denne begynner jeg å lure ... .

Disse Baroli kom etter fem flighter med Barbaresco fra 2004 (med ett unntak), og disse representerte ikke sitt område på noen god måte - totalt sett. To dårlige viner, og en som var nesten OK. 

2004 (og 2001) Barbaresco - del 5

Da var vi kommet til siste runde med Barbaresco, og nå går vi nærmere Neive og utenom de mest kjente vinmarkene som Produttori del Barbaresco selger. Vi måtte ta med en 2001-årgang her for å tømme kjelleren for en enkling det ellers ikke var lett å finne plass for. 

Piero Busso Barbaresco San Stefanetto 2004

Duft av syrlige hagebringebær, kald tè og litt lær. Kjølig eleganse og dype, jordlige toner i munnen. Moden og svært god vin. Jeg finner spor av 2011-årgangen på polets sider, men tydeligvis utsolgt for lengst. 

Cigliutti Barbaresco Serraboella 2001

Litt eldre, altså, men også fra en bra årgang i området. Lysere på farge. Dufter hibiscus og tè. Elegant stil, med fin integrering og god lengde. Her er det også umami og "kjøttfylde," dypere toner altså. Denne liker jeg riktig godt. Siste årgang inne er 2020 til 784 kroner.

Disse to skiller seg tydelig fra alle foregående viner, men ligner naturligvis også mye. Ulike stilarter er det helt klart, og jeg skulle gjerne gjort meg mer kjent med Piero Bussos viner. 

Fred på Gaza?

Bernard-Henri Lévy, også kjent som BHL, har dessverre rett: Det er bare to veier til fred på Gaza og med Israel. Den beste er også den mest urealistiske, nemlig at Hamas frigir alle gislene og overgir seg. Det ville bli fred momentant, og freden kunne også vare. Den mer realistiske veien er også den mest blodige, nemlig at Israel ved IDF vinner frem og overvinner Hamas' militære avdelinger og ødelegger deres infrastruktur. 

Fred på Hamas' betingelser er ikke bare en liten pause i en uforsonlig krig for Israels utslettelse, det er også (etter alt å dømme) en start på noe mye større. Alt annet enn totalt nederlag for Hamas på Gaza vil gi organisasjonen vind i seilene. De vil kunne utrope seg til seierherrer over en mye mektigere fiende. På Vestbredden og i Midt-Østen for øvrig vil Hamas rekruttere i hopetall, og på Gaza vil denne islamistiske dødskulten fortsatt ha et jerngrep over en befolkning som brukes som menneskelige skjold i en krig de ikke har bedt om. 

Dette vil være ille nok lokalt, men Hamas vil ta over for skadeskutte IS* og Al-Quaida som islamistisk frontorganisasjon for terror mot mål over et mye større område. I dag Gaza, i morgen Midt-Østen og Europa. Er dette alarmistisk? Nei, dessverre. Det er bare å lese det de skriver, og høre på hva de sier til sine målgrupper. Det første målet er å utslette Israel, men det større målet er å nedkjempe det de ser som islams fiender (det vil si særlig det liberale Vesten) og etablere et kalifat. 

Islamistiske terrororganisasjoner overvinner man ikke en gang for alle, heller ikke Hamas. Men Al-Quaida var mektig for 20 år siden, og IS/ISIS/Daesh var mektige for ti år siden. De finnes fremdeles, men de er på ingen måte den store trusselen de var for ganske kort tid siden. Det samme kan skje med Hamas, men de kan fortsatt ha sin storhetsperiode framfor seg dersom de vinner på Gaza. Deres mektige våpen er mer enn 500 km med tunneler og Gazas sivile uskyldige: 

«Blodet som flyter på Gaza, sammen med motstanden og Al-Qassam [terrorstyrken til Hamas] vil nedkjempe okkupanten [Israel], vil overvinne denne fienden… Som jeg sa, og jeg gjentar hver gang, blodet til barn, kvinner og eldre – jeg sier ikke at det roper ut til dere, men vi trenger dette blodet så det vil tenne i oss revolusjonsånden, slik at det vil vekke oss til utholdenhet, så det vil vekke i oss motstandskraft og framgang.» (Leder i Hamas, Ismail Haniye til Al-Jazeera 26.02.2023)

* - dette ble skrevet og lagt ut til publisering forrige uke, og før IS-terroren i Moskva. Likevel står poenget seg: IS og Al-Quaida er i dag mindre farlige enn de var for noen år siden. Slikt kan selvsagt endre seg, og noe slikt som en boost for Hamas kan nettopp være utløsende.  

Barbaresco 2004 - del 4

Den andre flighten der to produsenter viser sin versjon av en vinmark nesten 20 år etter innhøstingen. Spennende! (Foto: Ole Martin Skilleås)

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili 2004

Kald tè, nysaget treverk og litt tyttebær på nesen. God frukt og fasthet. Tanninene merkes godt. Elegant og integreret, men også veldig typisk Nebbiolo. Denne har jeg igjen av i kjelleren, og den kan jeg godt ta - eller la være noen år. 

Roagna Barbaresco Riserva Asili 2004

Parfymert duft av rødfrukt og fiol. Bringebær kommer tydelig fram etter hvert. Fruktig og litt burgundersk løssluppen i stilen. Men tanninene kommer og hevner seg i slutten av smakskurven. Laget i en åpen og moderne stil som det ikke er så vanskelig å like. Lekker og imøtekommende. 

Konklusjonen etter to "trefninger" mellom disse to produsentene, er at produsentstilen trumfer det meste. Stilene er svært ulike, eller det var de i alle fall for ca 20 år siden. Da var ikke prisene så ulike heller, men det har de blitt nå. Det er ikke til å komme unna at Roagna lager svært gode viner i en stil det er lett å like, men han har også begynt å ta seg veldig godt betalt for innsatsen. 

Barbaresco 2004 - del 2

Hurra! Her har vi første av to flighter der vi kunne kontrastere to produsenter som lager vin fra samme vinmark. Spennende!

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montefico 2004

Lys på fargen. Floral og fruktig duft. Fin frukt også i munnen, med god fasthet. Nesten saftig i stilen, og lekker og elegant. Ypperlig vin. 

Roagna Barbaresco Riserva Montefico 2004

Mer grums i denne vinen, noe som kan skyldes et lite uhell i dekanteringen. Saftig rødfrukt på nesen, og litt gummi/fjøs. Dette er den mest burgunderske av vinene så langt denne kvelden, men også den mest "moderne." Her er det mer frukt og eleganse, men også mer ekstrakt og grovere tanniner. Mer sødme i frukten, og mindre finesse. Jeg fikk med meg slanten hjem, og kunne nyte den med stort velbehag. Jeg hadde ikke hatt noe i mot å ha mye av denne i kjelleren. 

Konklusjonen her er at vinmakingen glatt trumfer noe særpreg i vinmarken. Jeg kjenner ikke til alder på vinstokker, eventuelle forskjeller i eksponering osv., osv. Uansett er det klart at vin også lages i kjelleren. Det viser disse to, men det er ikke bare stilen som skiller. Nå koster også Roagna sine Riserva-viner fra 1300 kroner, og til 11.000 for den aller gjeveste. Produttoris viner selger ut fort, og det er lenge siden jeg kjøpte noen, men deres priser ligger betydelig lavere. 

2004 Barbaresco - del 2

Ja, det blir jo mye Produttori dette her, men dette kooperativet har solgt ganske rimelige viner og de har vært en kilde til et bredt utvalg av vinmarker som man kan danne seg et bilde av. Nå har vi kommet til tre av de antatt beste i utvalget, og det er alltid interessant å se hvordan de framstår nesten 20 år gamle. Alle disse vinene er "Riserva," uten at jeg gidder å skrive det på hver eneste. Jo? - Ja vel, OK da! 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà 2004

Min erfaring har vært at denne vinmarken er av de aller beste, kanskje den aller beste. Men kanskje ikke denne gangen. Duft med røde bær, noe som er lovende. Da har den holdt seg ganske ung, og har ikke tippet over av elde. I munnen lekker og fint integrert. Fast, selvsagt, men ikke røff. Bra vin som krever mat i større grad enn den siste i denne flighten.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Moccagatta 2004

Litt brunere enn de to andre. Duft av lyse bær, men svak. Vinen er ganske stum. Er det ikke et oksidativt sniff her? Dette er en betydelig røffere vin enn de to andre, med ganske harde tanniner. Et lite sniff av syrlige kirsebær helt i enden av smakskurven. Min dom er at denne har kommet litt vel langt, og at de harde og oksidative elementene nå er i ferd med å ta over. Men som nevnt i forrige innlegg, så vil små forskjeller fra flaske til flaske gi store utslag med så mange år som disse har fått. Vinmarken har rykte på seg for å gi de mest "maskuline" vinene blant "cru'ene" i Barbaresco, men denne flasken tyder på at dette ikke betyr den mest lagringssterke. Vi karene har en tendens til å daue før damene.  

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano 2004

Frisk nesten rubinrød farge. Dufter blomster og hibiscus. I munnen er den fint integrert og harmonisk, og har fruktighet på lager. Har et merkbart bitt, men ganske fin struktur likevel. Den klart beste vinen så langt denne kvelden. 

Ja, dette ble et hakk opp fra den foregående flighten. Noen Riserva'er fra Barbaresco er "likere" enn andre, og her har vi i alle fall to av dem. Montestefano var litt for langt kommet, men som nevnt er flaskevariasjon en "known unknown" når viner blir så gamle som dette. Kanskje den siste vinen har mer å gå på? Kanskje, men da skal du også være heldig med flasken(e). Denne flasken kunne nok holdt et tiår til, kanskje mer, men flasken ved siden av kan være mer som Moccagatta'en her. Dessuten er det en smakssak om viner som kun framstår som "gammel og god vin" uten frukt og lokalt særpreg, er noe bedre enn viner som den siste her. 

2004 Barbaresco - del 1

Her kommer det første innlegget av fem med Barbaresco fra 2004. Jeg smakte alle på en smaking i Vitis Bergensis 3. mars, og alle vinene var dekantert på forhånd. Noen små konklusjoner kommer i underkant av hvert innlegg. Vinene blir gjerne sammenlignet med hverandre - det er tross alt den konteksten som er mest meningsbærende. 

Produttori del Bararesco Barbaresco Riserva Pora 2004 

Duften er først og fremst floral, med et lite innslag av kirsebær. Harmonisk og velintegrert i munnen. Litt på den rustikke siden, men ikke overdrevent tannisk. Dette er jo vin som skal løfte et måltid, og her tror jeg sikkert formålet blir innfridd. 

Produttori del Bararesco Barbaresco Riserva Rio Sordo 2004

Klar, og lys på farge. Stummere på nesen enn vinen over, men i munnen er den klart mer elegant og harmonisk. Det rustikke preget er vanskelig å legge merke til. Her er nesen som nevnt ikke så utpreget, men den tar det igjen i munnen. Den klart beste av disse tre, og min gamle erfaring med at Rio Sordo var en "Cru" å etterspørre innfrir. 

Produttori del Bararesco Barbaresco Riserva Paje' 2004

Lysest av disse tre, og med noe bruning. Noe oksidativ på nesen, både den første og den andre nesen. Mer tanniner enn frukt, og klart en vin på tur ned. Den er vel halvveis ned trappa, om ikke mer. Litt tresmak i ettersmaken. Trå, bitter, kort og ganske sliten. Med nesten 20 år på seg blir dette "matur oksidering" og ikke "prematur." Gammel og sliten vin. Hvil i fred!

Som første flight var dette de antatt minst gode cru'ene fra dette kollektivet av mindre produsenter, og den siste vinen var den klart dårligste. Som mange andre har jeg smakt mye gammel Nebbiolo som har vært i svært god stand, også fra Produttori, men nesten 20 år er lang tid. Små variasjoner fra flaske til flaske - og særlig kork til kork - kan utgjøre store forskjeller når tiden får gå. 

Å se verden med to øyne

Jeg tenkte egentlig å skrive et innlegg denne gangen om "ustilte spørsmål" i forbindelse med krigen på Gaza. To av disse var "hvorfor hra det ikke blitt en regional krig i Midt-Østen?" og "hvorfor liker ingen araberland palestinerne?" Men jeg vil heller være litt positiv i alt dette negative, og fordi jeg ikke har noe svar på de to spørsmålene, vil jeg heller fremheve at noen klarer å se flere sider av en sammensatt sak: Martin Krasnik, dansk journalist av jødisk opphav, 

Krasnik har skrevet en bok som nå har kommet på norsk med et eget forord. I forordet til "En smal bro over avgrunnen" tar han opp det jeg selv har observert: at norsk offentlighet er ekstremt ensidig Israel-kritisk, og synes å feie terror fra Hamas og Hezbollah under teppet. Norge, kanskje sammen med Irland, skiller seg slik ut som særlig enøyd i den vestlige verden. Krasnik later ikke som han vet svaret på hvorfor det er slik, men forslaget om at vi lider av sorg over at Oslo-prosessene havarerte og trenger en - EN - syndebukk, har kanskje noe for seg. (For min egen del tror jeg posisjonen til Klassekampen, eller Krasseslampen, som jeg selv har kalt avisen siden 70-tallet, kan være del av forklaringen. Der skrives konflikten stadig inn i sjablongene fra 60- og 70-tallets Sovjet-propaganda.)

I et intervju med Morgenbladet er Krasnik svært reflektert og balansert, og dette anbefaler jeg på det varmeste. Også her er han undrende til den norske ensidigheten, men gir først og fremst et balansert bilde på et stort lerret. Han sier også at de som først og i særlig grad uttrykte sympati og støtte til han, som jøde, etter 7. oktober var palestinere. De visste kanskje bedre enn mange andre hvordan det var å føle seg utsatt for å være den man er. 

I dag kom også Torkel Brekkes ekstremt gode og veldokumenterte kronikk om sionismen. Den står i Aftenposten. 

PS: Jeg har tidligere uttrykt tvil om tallene som Hamas kommer med over ofre i krigen på Gaza kanskje ikke er til å stole på. Denne artikkelen viser godt hvorfor man bør tvile på dem, men uansett hva som er riktige anslag er det ingen tvil om at svært mange uskyldige sivile har blitt drept og skadet, og at svært mange flere lever i et aldri så lite helvete med mangel på det meste. Det er uansett vanskelig, ja kanskje umulig, å beregne sivile tap når svært store deler av bygningsmassen er ødelagt og det sivile samfunn i oppbrudd og kaos. The fog of war ligger tykk over Gaza. (Under: Påfallende tall fra Hamas' helsemyndigheter.)

Burgund 2021 - del 5 (De dyreste)

Det som forente denne flighten var høyere priser enn noen av de andre vinene, og den siste var valgt fordi vi året før hadde samme vinen i årgang 2020.

Jadot Corton-Pouget Grand Cru 2021 kr 1495

Denne vinen har vi også smakt i andre årganger på disse smakingene. Denne var svært lys på farge - nesten som en rosé. Slettes ikke det man venter seg fra verken Jadot eller Corton, og i alle fall ikke kombinasjonen. På duft den vanlige blandingen av eik og rødfrukt. I munnen er det intensitet og eleganse gjennom høytonet rødfrukt, men frukten mangler mye for en vin på dette nivået. Svært utypisk Corton. Jeg ville mye heller hatt en 2018 som fortsatt finnes for fem hundre kroner mindre. Her har prisen gått opp med 50%. 

Leroux Nuits-Saint-Georges 1er Cru Aux Boudots 2021 kr 1.749

Dypere farge her ja. Dybde og rødfrukt i duften. Noe eik, men en fin blanding med frukten som tilsier at den vil forsvinne med den forskriftsmessige lagringen. Flott vin med bra avtrykk, men to av vinene i forrige flight var klart bedre til en litt greiere pris. 

Jadot Gevrey-Chambertin 1er Cru Clos Saint Jacques 2021 kr 2395

Forrige årgang av denne vinen var helt fabelaktig. Jeg kjøpte den til egen kjeller, men da kostet den 600 kroner mindre. Prisen har altså gått opp 33% på et år. Og det til en vesentlig dårligere vin, skulle det vise seg. Lys, og litt mer fiolett enn de to andre. Litt blass, og mangler egentlig alt det jeg falt for i 2020-årgangen (som ikke er utsolgt). Stor skuffelse, og nok et bevis på at 2021 er en årgang der forskjellene fra vin til vin - også innenfor samme produsent - er betydelige. Jadots Chambolle i del 4 var og er strålende, mens 2021 av denne er et røveri av en vin. 

Burgund 2021 - del 4 (Côtes de Nuits Premier Cru)

Tema er angitt i tittelen. Her var det av interesse å se om vi kunne smake landsbyprofilene over (eller under?) produsentprofilene. Her fikk vi kanskje kveldens beste viner.

Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Pruliers 2021 kr 1180

Her er det mer farge, ja, enn i de foregående flightene. På duft er det mer sjenert rødfrukt. Frisk, og fin dybde i både duft og smak. Elementene er på plass. God vin, men ikke helt på høyden med de to andre i denne flighten. Vinen er utsolgt. 

Jadot Chambolle-Musigny 1er Cru Les Fuées 2021 kr 1395

Lysere enn vinen over. Her er duften også litt diffus, men det kommer noe bringebær etter hvert - og det preget øker på med tid i glasset. Lett og lekker i munnen. Elegant, men også intens. Sitter lenge i munnen. Faktisk en vin som kan forsvare prisen, selv i en årgang som denne. Inne på fem spesialpol i skrivende øyeblikk. 

Faiveley Gevrey-Chambertin 1erCru Lavaux Saint Jacques 2021 kr 1370

Dyp duft med eik og rød frukt. Et lett avtrykk i munnen skjuler mye, for her er det mye på gang. Myk og fyldig i munnen, og mye ettersmak. Lavmælt intensitet og et godt skjult trøkk utover i smakskurven. Virkelig en topp vin, og kveldens beste etter min mening. Finnes på flere spesialpol med spredning over landet i skrivende øyeblikk. Ikke i Bergen. Like greit, for jeg har mer enn nok vin.  

Burgund 2021 - del 3

Da var vi kommet over på den nordlige delen av åssiden, og det passet bra med en flight med landsbyviner. Delvis fordi det passet seg rent økonomisk siden prisene er så ille, men også fordi årgangen skulle være så transparent på terroir-forskjeller. Ville de, eller kanskje produsentsignaturen, være sterkest?

Jadot Marsannay Longerois 2021 kr 500

Svært lys på farge, noe som ikke kler produsentprofilen i det hele tatt. Avdempet nese med møbelpolish og litt rødfrukt. Med tid i glasset blir rødfrukten klarere, og fatpreget kommer til. Fin fylde og balanse, og lengden er god. God vin, men utsolgt så det forslår, dessverre. Det gjelder også de neste vinene, men jeg tok med prisene som illustrasjon. 

Forey Morey-Saint-Denis 2021 kr 609

Mørkere på farge enn vinen over, og tydelig duft med modne bringebær. Klar og fruktig i munnen, med litt fatpreg. Fin vin med bra struktur, men litt mindre helhetlig sammensatt enn vinen over. 

Forey Vosne-Romanée 2021 kr 718

Her blir vinene 109 kroner dyrere for hvert trinn i flighten. Her er duften mer diffus, men også mer kompleks. Myk i munnen, med fine tanniner som slår inn i siste del av smakskurven. Med tid i glasset kommer det bringebær. Meget god vin, med mye stuffing. 

Alt i alt en bedre flight enn den forrige med 1er Cru fra nord i Côte de Beaune. 

"Folkemordet" og akademisk boikott

Flere forskere ved min arbeidsplass, Universitetet i Bergen, går ut og ber styret ved UiB om å avslutte alt samarbeid med institusjoner i Israel. Dette er vel å betrakte som forslag om en akademisk boikott. I innlegget i  Khrono der dette kravet fremmes nevnes ikke bakgrunnen for krigen i Gaza i det hele tatt. Det er som om terrororganisasjonen Hamas og de 500 kilometer med tunneler der de gjemmer seg, gisler, og militære kampmidler, ikke finnes. Hamas grusomme overfall på sivile i Israel nevnes heller ikke, det er bare uttrykket "siden 7. oktober" som kan identifisere en start, men hva denne starten var og hvorfor den førte til den krigen vi ser nå, har visst ingen betydning. (Illustrasjon Wendy Fu/Daily Trojan)

Siden Hamas og alt dens vesen ikke nevnes, blir heller ikke den enkleste slutten på krig og lidelser nevnt: at Hamas frigir gislene og overgir seg. Jeg antar at regimer som Syria og Iran gjerne tar imot dem, men alt tyder på at de foretrekker martyrdøden og å ta så mange sivile med seg som mulig. 

Siden Hamas trylles bort fra den fortellingen som presenteres, blir terrorister/krigere til "palestinere." Naturlig nok gir ikke Hamas' helsemyndigheter ut noen tall om hvor mange terrorister/krigere disse tapstallene omfatter. De blir også her til "palestinere," noe som sikkert er riktig men også tilslørende. IDF anslår selv å ha drept mer enn 12.000 Hamas-krigere, et tall som sikkert inngår i de 30.000 Hamas' helsemydigheter oppgir som døde i krigen. Da har vi altså 18.000 drepte sivile i en krig i et ekstremt tett befolket område med 2.300.000 mennesker i en fem måneder lang krig. (Til sammenligning anslår historikeren Norman Davies at 160.000 av ca. 700.000 sivile ble drept i Breslau/Wroclaw mellom februar og mai 1945.) 

Forskerne ved UiB fremholder som motivasjon at "Folkerettsdomstolen har nylig uttalt at det er plausibelt at det finner sted et israelsk folkemord på palestinerne i Gaza," men det må være lov å foreta en liten vurdering på egen hånd. For at noe skal være folkemord er det ikke tilstekkelig at folk blir drept. Man må "bevise en intensjon om å ødelegge helt eller delvis en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe." Etter fem måneder med "folkemord" har altså en militærmakt med enorme ressurser klart å ødelegge kanskje mer enn halvparten av bygningene i Gaza (noen anslag er mye høyere), men kun klart å drepe 0,8% av den nasjonale gruppen de visstnok skal ha en intensjon om å ødelegge helt eller delvis. Enten er da IDF ekstremt talentløse - noe det at de varsler sivile, får dem til å forlate områder som skal bombes, osv. er sterke indikasjoner på - eller så er ikke Israel ute etter noe folkemord mens disse forskerne er på ville veier. Jeg tror det siste har en betydelig sannsynlighetsovervekt. 

Det er mulig akademisk boikott har noe for seg, men å presse på for boikott i et enkelt tilfelle basert på svært ensidige fremstillinger er ikke veien å gå. Heller enn "Lex Israel" kan vi heller vurdere noen prinsipper, blant annet med vurderinger om muligheten for å oppnå det ønskede veid opp mot kostnadene med å gjennomføre tiltakene. Deretter kunne man sett seg om i verden og foretatt sine vurderinger. Det er dette Torkel Brekke, svært fornufig og betimelig, har foreslått. 

Dette er kanskje ikke så aktivistisk, men det er desto mer akademisk. Som akademikere har vi en forpliktelse til saklighet og tenksom vurdering. Dette forslaget og dets begrunnelse svikter de akademiske verdiene. 

Burgund 2021 - del 2

Faiveley Beaune 1er Cru Clos de l'Ecu 2021 kr 735

Duft av jordbær og vanilje (eik). Mye mer frukt og fylde enn i vinene under, men den er litt mer diffus på nesen. Det skyldes nok eikebruken, og noen år i kjelleren vil ordne opp i det. Dette er den klart mest lagringsverdige vinen av disse, til tross for at ettersmaken er kort. Denne Clos'en i den nordlige delen av Beaune er på fem hektar, og den øverste delen er Faiveleys monopol som også er nabo med 1er Cru Les Bressandes. Prisen har gått opp 40 kroner siden klubben kjøpte den, og den er å få på en del pol og på BU. (Bildet er tatt i vinmarken, og er fra Burgundy-Report.)

Jean-Michel Giboulot Savigny-lès-Beaune 1er Cru Aux Fournaux 2021 kr 535

Åffårnå? Det kan man jo spørre når man leser navnet på vinmarken. Duft av friske bringebær, og i munnen mer ren og syrlig frisk enn vinen over. Her er det mindre eik, rett og slett. Men det er ikke all verden til stuffing i denne vinen. Den har mest å by på i nesen, og jeg hadde i alle fall ikke latt den ligge særlig lenge i kjelleren. Inne på at par pol i Oslo, ellers utsolgt.

Jean-Michel Giboulot Savigny-lès-Beaune 1er Cru Aux Serpentières 2021 kr 539,00

Her er det også rødfrukt på nesen, men ikke så tydelig som på broren over her. Frisk i munnen, men mangler litt tanniner. Og spørsmålet her er det samme som for den andre: Er det nok frukt og stuffing til å få et vellykket lagringsprosjekt? Denne har de i skrivende øyeblikk 30 av på Aker Brygge, men den er også å få på bestilling. 

Konklusjonen er at Åffårnå er den vinen det er best å drikke nå, og at Ecu'en er den man må satse på som lagringsprosjekt. 

Burgund 2021 - del 1

11. februar hadde jeg årets årgangssmaking av burgundere i Vitis Bergensis, og vi holdt oss helt til de røde denne gangen. Den aktuelle årgangen har fått en solid prisøkning, på ca. 30% i mange tilfeller, og den knappe produksjonen er den viktigste grunnen. En tidlig blomstring ble fort knekt av en solid frost i april. Resten av året fulgte opp med mye regn og kjølig vær - omtrent som før global oppvarming slo inn for alvor - og resultatet er en "klassisk" årgang. Det vil si: Store variasjoner og variabel modning. Disse vinene hadde jeg faktisk smakt på forhånd, og det var interessant å se om de fortsatt ga det samme inntrykket. Alle var svært lyse på farge, den første lysest og den siste med noe mer dybde. (Bildet fra Auxey-Duresses, Climat du Val til høyre.)

Vaudoisey-Creusefond Auxey-Duresses 2021 kr 430

Dufter røde bær og litt fat. Lett og ledig i munnen, men ikke all verden til avtrykk. Klart på den lette og elegante siden, men det er ikke noe stort tap at den nå bare er å få på Lagunen. 

Vaudoisey-Creusefond  Auxey-Duresses 1er Cru Climat du Val 2021 kr 495

Stum på nesen, men blir litt mer meddelsom med tid i glasset. Ligner, naturlig nok, på vinen over, men her er knappene skrudd opp en god del. Mye mer avtrykk i munnnen, en struktur som merkes. Klassisk burgunder, og det er litt dumt at den bare er å få på Aker Brygge. 

Vaudoisey-Creusefond Pommard 1er Cru Charmots 2021 kr 660

Klassisk Pinot-duft med lyse røde bær og blomster. Forstatt en lett og "klassisk" burgunder her, men her er knappene vridd enda et hakk opp. Framfor alt er det mer fylde og trykk i frukten utover i smakskurven. Denne kunne jeg ha tenkt meg i egen kjeller, men da må jeg ta toget til Oslo S. Den er å finne bare på polet der. 

Trøsten må være at 2022 kommer neste år, og da er det mye mer vin fra en etter alt å dømme mye bedre årgang som skal selges. Dessverre holdes prisene på samme nivå, og det er mange som faller av burgundertoget med disse prisene. 

Pro-palestinsk eller?

Det er fullt legitimt å kritisere Israel, som jeg selv gjør,* og det er ikke anti-semittisk å gjøre det. Men en særlig type ensidighet får meg til å fatte mistanke om nærværet av den eldste og mest rotfestede av alle rasismer på den politiske venstresiden. 

La oss sammenligne Israel og Syria - krigen på Gaza som foregår nå, og borgerkrigen i Syria fra 2011 og framover. Det er store demonstrasjoner mot Israels krigføring. Nesten 30.000 skal være drept, i følge Hamas. 16.000 Hamas-terrorister er drept, hevder Israel. Uansett: fryktelige kamper, lidelse og død. Alle anstendige mennesker reagerer på dette. Uansett hvordan man regner eller ser på det: Tusenvis av uskyldige er drept og lemlestet. 

Siden 2011 har omtrent 350.000 blitt drept i Syrias borgerkrig, der Assad-regimet har fått god hjelp av Russland til å massakrere egen befolkning. Hundretusener av uskyldige drept og lemlestet. Tilfeldigvis er ca. 4.000 av disse palestinere. 120.000 palestinere har flyktet fra Syria, og omtrent 280.000 palestinere har blitt internt fordrevet i Syria - der Assad fører tradisjonene videre med å gasse egen befolkning. Kan noen hevde at disse lidelsene er mindre? At de på et vis er uunngåelige? Nei. Men venstresidens protester mot dette? Hvor ble det av dem? Noen som kom med beskyldninger om "folkemord"? 

De protestmarsjene som har gått i anledning Syria, har vært mot at vesten og USA skulle gå inn og gjøre noe. "Hands off Syria," sto det på plakatene da flere hundre protesterte i London i august 2013. I all hovedsak har USA og vesten holdt seg unna, og Putins krigsmaskineri har kommet Assad til unnsetning. Et vakum i maktens verden fylles fort. God trening har de også fått i å drepe, undertrykke og gasse sivile. Slik sett har demonstrantene fått det som de ville. USA og vesten holdt seg unna. Det gikk jo riktig bra. Omtanken for Syrias barn, gassing av sivile, og bombing av sykehus med mere var det vanskelig å få øye på. 

For det første er ikke dette "Whataboutism." Saken her er motiver for aksjonisme, og det jeg presenterer her er elementer i et analogiargument. Er dette holdbart, og er det relevant? Ja, det jeg hevder her er sant. Det mest interessante her er om det er relevant. Hvilke er likhetene, og hvilke er forskjellene? 

Hvis man betrakter Palestina som det området som i 1948 ble delt i Israel og Palestina som ett, så er det som foregår på Gaza nå del av en borgerkrig. Som i Syria. Også her er det en sterkere part, Israel, akkurat som Assad med statens maktmidler var og er sterkere i Syria. Mange uskyldige sivile drepes. Begge landene er i Midt-Østen. I ett tilfelle er det stor oppstand i våre land over det som foregår. "Folkemord," "Apartheid," og så videre. Forslag om boikott, sanksjoner og mere til. I det andre var det nesten total taushet fra gata og fra venstresiden ellers - rent bortsett fra i kravene om å holde seg unna. 

Så hva er forskjellene her? I det ene tilfellet skulle vesten (i følge den aktivistiske venstresiden) holde seg unna når enorme mengder sivile ble drept av regimet og dets glade hjelpere (Russland), mens i det andre er det ingen måte på hvor grusomt det er når en stat går etter en terrororganisasjon som har gravd seg ned i 500 km med tunneler under to millioner menneskelige skjold. Kan det ha noe med at det i det ene tilfellet er verdens eneste stat for jøder involvert, og i det andre er det ikke noen jøder involvert? Man kan jo fatte mistanke. Antisemittismen ligger som en arvesynd i den vestlige kultur, og venstresiden er ikke vaksinert. Dette siste vil jeg komme tilbake til.  

* - Noen sentrale punkt i så måte: Regjeringens undergravning av maktfordelingsprinsippet, ekstremister i regjeringen, bosettinger på vestbredden, og mye annet. Naivitet overfor Hamas, for eksempel. Krigføringen på Gaza? Mer burde vært gjort, og må gjøres, for å sikre forsyninger til sivile. Krigføringen blir også nøye saumfart, så eventuelle overtredelser av krigens folkerett vil komme for dag etter hvert.