Her kommer det første innlegget av fem med Barbaresco fra 2004. Jeg smakte alle på en smaking i Vitis Bergensis 3. mars, og alle vinene var dekantert på forhånd. Noen små konklusjoner kommer i underkant av hvert innlegg. Vinene blir gjerne sammenlignet med hverandre - det er tross alt den konteksten som er mest meningsbærende.
Produttori del Bararesco Barbaresco Riserva Pora 2004
Duften er først og fremst floral, med et lite innslag av kirsebær. Harmonisk og velintegrert i munnen. Litt på den rustikke siden, men ikke overdrevent tannisk. Dette er jo vin som skal løfte et måltid, og her tror jeg sikkert formålet blir innfridd.
Produttori del Bararesco Barbaresco Riserva Rio Sordo 2004
Klar, og lys på farge. Stummere på nesen enn vinen over, men i munnen er den klart mer elegant og harmonisk. Det rustikke preget er vanskelig å legge merke til. Her er nesen som nevnt ikke så utpreget, men den tar det igjen i munnen. Den klart beste av disse tre, og min gamle erfaring med at Rio Sordo var en "Cru" å etterspørre innfrir.
Produttori del Bararesco Barbaresco Riserva Paje' 2004
Lysest av disse tre, og med noe bruning. Noe oksidativ på nesen, både den første og den andre nesen. Mer tanniner enn frukt, og klart en vin på tur ned. Den er vel halvveis ned trappa, om ikke mer. Litt tresmak i ettersmaken. Trå, bitter, kort og ganske sliten. Med nesten 20 år på seg blir dette "matur oksidering" og ikke "prematur." Gammel og sliten vin. Hvil i fred!
Som første flight var dette de antatt minst gode cru'ene fra dette kollektivet av mindre produsenter, og den siste vinen var den klart dårligste. Som mange andre har jeg smakt mye gammel Nebbiolo som har vært i svært god stand, også fra Produttori, men nesten 20 år er lang tid. Små variasjoner fra flaske til flaske - og særlig kork til kork - kan utgjøre store forskjeller når tiden får gå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar