onsdag 22. april 2026

Gode spørsmål


Patrick Mascoe, en ikke-jødisk kanadisk lærer, stiller gode spørsmål:

Hvorfor blir jøder over hele verden holdt ansvarlige for handlingene til den israelske regjeringen?
En synagoge behandles som om den var en militær installasjon. En jødisk restaurant blir en stedfortredende slagmark. Et jødisk barn forventes å bære den moralske vekten av en krig de ikke startet og en regjering de ikke valgte. Det er grotesk. Det er eldgammelt hat med nye slagord, og flere burde si fra om det absurde i dette! Ingen klandrer muslimske elever for handlingene til Hamas eller Boko Haram, eller for steining av utro kvinner, henging av homofile, eller andre overgrep i muslimske land. Legg også merke til at når islamister angriper synagoger i England eller samlinger av jøder på en strand i Australia for eksempel, er det "sionister" de angriper. Det er det de sier, men det er jøder de dreper. (Jeg vil sterkt anbefale å lese dette innlegget hos Andrew Fox.)

Hvorfor er det eneste landet på jorden der majoriteten av befolkningen tilfeldigvis er jødisk også det eneste som omtales som en illegitim stat?
Det er visst en stor forbrytelse å mene at et land som har eksistert lengre enn de fleste land i verden fortsatt skal ha lov til det. Hvorfor er det eneste landet på jorden der majoriteten av befolkningen tilfeldigvis er jødisk også det eneste som omtales som en illegitim stat? Realiteten er at Israel har eksistert i mer enn 75 år og er blant den eldre halvdelen av verdens land. Land enten eksisterer eller så gjør de det ikke. Det finnes ikke noe begrep i folkeretten som en «illegitim» stat. Så hvorfor brukes dette om den jødiske staten og ingen andre land? Israel blir demonisert og isolert. 

Hvorfor kaller folk Israel en apartheidstat?
Hvordan kan du være en apartheidstat når alle dine borgere har like stemmerettigheter, bevegelsesfrihet, forsamlingsfrihet, ytringsfrihet, religionsfrihet og pressefrihet? Hvordan ligner det på apartheid i Sør-Afrika? Hvorfor kalles ikke de fleste muslimske land for apartheidstater? Kvinner har begrensede rettigheter, og kan i flere land ikke vise seg offentlig uten i følge med en mannlig slektning. Mennesker holdes fra hverandre og har ulike rettigheter. Det er virkelig apartheid a-la Sør-Afrika. 

Hvorfor er Holocaust det eneste folkemordet som blir relativisert og fornektet?
Ingen stiller spørsmål ved folkemordet i Kambodsja, Darfur eller Rwanda. Likevel blir det største og mest historisk dokumenterte folkemordet noensinne diskutert om det i det hele tatt fant sted. Hvorfor finnes holocaustbenektelse i det hele tatt? Det finnes bare én grunn, og det er at det skjedde med jøder. "When will Jews be forgiven the Holocaust?" - som John Gray skrev.

Holocaustfornektelse har flere sider, og de har vi sett tydelig de siste årene. Sivile lidelser i Gaza eller Libanon er ganske enkelt en del av krig. De kan være ille og høyst virkelige uten å gjøre jøder til nazister. Krig kan være grusom uten å bli Shoah. Palestinere kan sørges over uten å stjele språket om jødisk tilintetgjørelse. Holocaust er ikke en metafor som bare står laglig til for å stjeles. Det var en spesifikk forbrytelse, begått mot et spesifikt folk, i en spesifikk skala, med et spesifikt ideologisk formål: å utrydde jødene fra jorden. Å snu dette mot jøder nå er rett og slett avskyelig. 

Når ett land og én gruppe mennesker holdes til en høyere standard enn alle andre, må man spørre seg hvorfor dette skjer. Alle er offentlig enige om at rasisme og diskriminering er galt, men likevel er antisemittisme systemisk gjennom historien. Jøder har vært sivilisasjonens utpekte syndebukk i to tusen år. Unikt grusomme, jesus- og barnedrepende, slu, rike og utrolig mektige og listige. Hver epoke finner sin egen begrunnelse: religion, rase, nasjonalisme, og nå geopolitikk. Emballasjen endres, men målet gjør det ikke. 

Blodanklagene er også tilbake. De er bare fått ny drakt og gjenfødt i språket til aktivisme og menneskerettigheter. Jøder fremstilles igjen som unikt grusomme, unikt konspiratoriske, unikt blodtørstige. Israel anklages ikke bare for feil, ikke bare for brutalitet, ikke bare for krig, men for metafysisk ondskap. Hvert offer reduseres til bevis på jødisk fordervelse og ondskap, uten kontekst og uten sammenligning med lignende tilfeller andre steder. All kompleksitet viskes ut til fordel for demonisering og isolasjon. Hver grusomhet begått av Hamas eller Hizbollah eller Iran tåkelegges gjennom bortforklaringer. Jødisk sorg blir gransket. Jødisk frykt blir hånet. Jødisk selvforsvar behandles som kriminelt. Dette er reinspikka rasisme. 

Antisemittisme er ikke en reaksjon på hva jøder gjør. Det er et mønster så dypt forankret i menneskets historie at de fleste som bærer det ikke engang gjenkjenner det i seg selv. På tide å ta en god titt i speilet! 

 

mandag 20. april 2026

Faiveley 2022 og 2023

 


Faiveley Nuits-Saint-Georges Les Montroziers 2023 kr 700

Duft av rødfrukt. Lett, saftig og frisk i munnen. Ikke noe tungt og rustikt preg ved denne lieu-dit'en i det hele tatt. Meget god lengde. ★★★★

Faiveley Beaune 1er Cru Clos de l'Ecu 2022 kr 785

Floral duft. Preget av letthet og eleganse. En lekker og forførende vin som jeg for lengst har sikret meg. God pris i dagens marked. ★★★★★

Faiveley Chambolle-Musigny 2023 kr 800

Duft av bringebær, og preget tvers igjennom av letthet og eleganse. Fin vin, men langt fra den mest substansielle. Nå er det 2024 som allerede står i listene, men jeg tror 2023 fortsatt står i en del hyller. Selv i burgundermarkedet, som er sin egen verden, er 800 for en landsbyvin ganske stivt. ★★★

Faiveley Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Porêts Saint Georges 2023 kr 999

Saftig, smidig og lett stil. Nok en spiker i kisten til lærebokversjonen av Nuits-St.-Georges. Ingenting "varmt" eller "syltet" ved denne vinen, som noen forbinder med årgangen. ★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, og i konteksten til burgundere i dagens marked må man faktorere inn at disse er svært dyre. Stjernene må altså forstås i relasjon til prisene i markedet.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

lørdag 18. april 2026

Tre rødviner i klassisk stil


Château Barde-Haut 2016 (St. Emilion) kr 465
Kirsebær og litt blekk på nesen. Presis i munnen. En klassisk St. Emilion som tørrer godt. Riktig gammeldags stil, og det fra en strålende årgang. Den er godt drikkendes nå, men også lagringssterk. ★★★★★

Lys, duft av rips og litt kirsebær. So far so good. Men dette er en skrinn og vanskelig årgang, og det merker man særlig i munnen. Der får man også et preg av litt søtlige urter. Konklusjonen er likevel at dette er en av de svakeste jeg har smakt fra Selvapiana - som ellers er en favoritt. ★★★

Dufter flaskegresskar og litt nype - som glir over i bringebær - hagebringebær. Moden frukt, og frisk nok til å takle det meste. Dette er en vin som er strålende nå, og jeg ser ikke så mye grunn til å lagre videre - selv om den som det meste med kvalitet laget på Sangiovese vil lagre godt. Prisen er forbløffende god, noe som jeg lurer på skyldes at fra 2021 lages det en Rancia Gran Selezione. Navnet kommer fra et stort hus som en gang var et Benediktinerkloster. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA


torsdag 16. april 2026

Hvite fra Sveits (Vaud) og Trentino


La Colombe Amédée 2021 (Savagnin Blanc (aka Heida)) kr 520

Duft av bringebær og sitrondrops. Myk, smidig og fyldig i munnen. Bygger på seg både friskhet og mer struktur med tid i munnen. Lang ettersmak. Fra området Vaud i Sveits (se kartet over). Mer om vinen her

Jeg har venner i Sveits, og noen av dem opererer med en egent kategori for sveitsiske viner (rimelige viner, seriøse viner for lagring, og så sveitsiske viner). Det skyldes prisen. Sveitserfrancen er en styggelig sterk valuta, og det slår selvsagt inn i prisene. I mitt stjernedryss må jeg nesten ta høyde for hva de koster oss som har inntekten i en betydelig svakere valuta. ★★★★

L. Bovard Calamin Ilex Grand Cru 2023 (Chasselas) kr 546

Dufter sitrus og støv. Myk, fyldig og smidig. Sitter også godt, med mer struktur som melder seg etter hvert. Den umiddelbare mykheten deler den med vinen over, men den er et hakk under totalt sett. Også fra Vaud. Det er vakkert der i nordkanten av GenevesjøenMer om vinen her. ★★★

Terlano Nova Domus Terlaner Riserva 2021 kr 526

Grapefrukt på duft. Først myk i munnen, som vinene over, men så kommer syren susende som en piskesnert. Syren er rett og slett for heftig, og ute av balanse med vinen ellers. 60% Pinot Bianco, 30% Chardonnay og en liten slump med Sauvignon Blanc. Produsentens side. ★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

tirsdag 14. april 2026

Norge nominerer Jack the Ripper til styret for krisesenteret


Overskriften er ikke riktig av åpenbare grunner, men når Norge med flere (se flaggene under) nominerer Iran til en FN komité som skal forme FNs politikk på områder som kvinnerettigheter, terrorismebekjempelse, nedrustning og menneskerettigheter, så er analogien god. Knapt noen har flere svin på skogen enn Iran når det gjelder disse sakene. 

UN Watch: Er flagget ditt på listen?
🇬🇧 🇪🇸 🇨🇦 🇫🇷 🇩🇪 🇳🇴 🇳🇱 🇦🇺 🇨🇭 🇦🇹 🇫🇮

Men dette til forsvar for FN: de aller fleste landene i FN er diktaturer eller stater med udemokratiske og autoritære styresett. Liberale demokratier er i et lite mindretall kan umulig styre over diktaturene som de vil.  

Dette er det verdt å tenke over når mange bruker FN som argument eller som en slags øverste domstol for saker som har med menneskeretter og demokrati å gjøre. Jeg vokste opp med at vi feiret FN-dagen (24. oktober) i skolen, og satte FN nesten der oppe sammen med Jesus. Realitetene er, som vi ser, betydelig verre. 

søndag 12. april 2026

Chardonnay fra England og Burgund

Claudie Jobard Rully en Villerange 2023 kr 381

Dufter gress og sitrus. Myk og fyldig i munnen, med et tydelig eikepreg. I dagens marked er ikke prisen ille, og om man liker eller godtar eikepreget er dette et bedre kjøp enn mine stjerner antyder. Vinen er også å få på mellomstore og større pol (kategori 3). ★★★

Lyme Bay Chardonnay 2022 kr 450

Særegen duft og smak der urter, både friske og tørkede, inngår. Meget smaksrik vin, som er så godt som utsolgt ser det ut til. ★★★★

Faiveley Meursault 1er Cru Charmes 2023 kr 1350

Aromatisk og med noen tropiske elementer sammen med sitrus, med friskhet, dybde, rikhet og presisjon. Tilsynelatende motstridende egenskaper, men de beste vinene blir til flytende selvmotsigelser. Fint balansert eikebruk. Harmonisk og ypperlig vin. Det er lenge siden jeg smakte en så god hvitvin. Prisen er stiv, men vinen er helt på topp. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA


fredag 10. april 2026

Atomkraft i Norge?


Kjernekraftutvalget har avlagt sin rapport
(8. april), og jeg kan (selv-)tilfreds konkludere med at deres konklusjoner har vært publisert for lenge siden på min blogg. Kanskje de kunne konsultert meg?  

Men et viktig element kan jeg ikke se at de har kommet inn på, nemlig de mulige og kanskje til og med sannsynlige problemene med Small Modular Reactors: Sikkerhetsproblemer og tilbakekallelse. Vi har blitt vant til at biler blir tilbakekalt av produsenten for å ordne en eller annen del. Man setter inn en ny og oppdatert dings, og alt blir bra. Men det er mer relevante sammenligninger, og det er med kompliserte og kostbare nykonstruksjoner som for eksempel fly. 

Boeing 737 Max og 787 Dreamliner ble satt på bakken i måneder og år. Hva om det samme skjer med disse modulære reaktorene? Hele energisystem blir satt ut av drift, og det er godt mulig problemene ikke lar seg ordne i det hele tatt - som ved to anlegg i USA. Med andre ord: En forutsetning for økonomien i SMR er masseproduksjon. Disse besparelsene må være svært store for å kompensere for effekttapene med mindre reaktorer og for problemene med å ta vare på 5-30 ganger så mye radioaktivt avfall som ved større konvensjonelle reaktorer. Dette fordrer at 57 potensielle konstruksjoner blir redusert til 1-2, og at storskala produksjon av komplekse produkter ikke fører til tilbakekalling og nedstengning. 

Alt dette tilsier at det er lite å hente på å være tidlig ute med slike reaktorer. Sjansen er da stor for at man får alle de ulempene som tilbakekallelser og lignende vil medføre, og lite av de kostnadsbesparelsene som standardisering og masseproduksjon vil medføre over tid. 

Dette betyr også at jeg er svært uenig med det partiet som jeg har vært medlem av i tretti år, Høyre, og enig med Aftenpostens leder i dag. Norsk kjernekraft, selskapet med Ola Borthen Moe som Prosjektdirektør, sikter seg åpenbart inn på å levere kraft til næringslivsaktører som datalagre og slikt, men de vil neppe ta regningen for lagring av avfall i 100.000 år (som det vil bli behov for). Argumentet om at denne kraften skal kunne produseres uten subsidier fortoner seg derfor som ganske underlig. 

Underlig er det også at man forestiller seg at vi i Norge skal kunne ha bedre forutsetninger enn andre for å levere konkurransedyktig atomkraft uten å ha erfaring med utvikling av slike kraftverk eller produksjon av kraft på denne måten. 



onsdag 8. april 2026

Hvitvin fra Valle d'Isarco / Eisacktal


Manni NössingKerner 2023 kr 338

Myk duft med fersken og generell hvitvin. Moderat syre til å begynne med, så den er myk også i munnen, men det er spor av bitterhet i ettersmaken. Så kommer det litt krydder i smaken, og den finner formen i glasset og fremviser mer spenst. Meget god vin. (Nössing - på bildet over - har solgt vin under eget navn siden 2000, og har fem hektar vinmark.) Kerner er en tysk krysning av Trollinger (rød) og Riesling fra 1929, altså en kombinasjonsdrue. Den blir dyrket i flere land, inklusive Japan, men først og fremst i Tyskland og i Süd-Tirol - der det i 2020 var 112 ha med denne druen. ★★★★

Köfererhof Grüner Veltliner R 2023 kr 446

En klart friskere vin. Altfor klart friskere, skal det vise seg. Det er litt nøtter på nesen, men den er rett og slett for syrlig og spiss. Den er ikke helt i vater, og jeg kan ikke se at noen år på langs vil bedre dette i noen vesentlig grad. Dyr er den også. Gården er fra 976, og den ligger svært fint til, men det hjelper altså ikke på denne vinen. ★★

Pacher Hof Pinot Grigio 2024 kr 380

Aromatisk stil med noe vinyl (dessverre) på duft. Litt for merkbar alkohol. Litt kjemisk, men merkelig god i munnen. Ingen favoritt, men et greit kjøp. (Men et opphold på deres hotell og restaurant ser svært fordelaktig ut.) ★★★


★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA


mandag 6. april 2026

Champagne og Engelsk Fizz

Duft av malt og gule epler. God mousse. Frisk og fyldig. Kremet, syrlig, og solid. Lang ettersmak. 52% Chardonnay, 32% Pinot Noir, og resten Pinot Meunier. ★★★★★ (Foto: Hambledon vineyards)

Gusbourne Blanc de Blancs 2020 kr 515
Frisk, fokusert og med god mousse. God lengde. Jeg kan rett og slett ikke finne noe ved denne vinen som jeg ikke liker svært godt. ★★★★★

Duft av grønne epler. Godt fokus i munnen med fin fruktighet. Intens vin, men litt for kort i ettersmaken. ★★★★

Malt og sitrus på nesen. Lineær med mye sitrus også i munnen, men det er altfor lite som balanserer dette. Egner seg best som aperitif, men som det er den god. Også i denne er det 100% Chardonnay. ★★★

Med unntak av den første, er alle disse vinene å få på de største polene. Prisene er svært like. Som man vil se er de to jeg likte best begge fra England. Dette var litt uventet, for jeg har før opplevd mange av disse vinene som for syrlige og for preget av dosage. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

lørdag 4. april 2026

Hvitviner fra Savoie og Aosta


Dom. des Ardoisières Silice Blanc 2024 kr 270
Fin duft av sitrus. Syrlig, mangler fylde, og henger ikke helt sammen. Overdrevent syrlig i ettersmaken. Druetypen er produktive, hardføre og sentmodnende Jacquère, som i tillegg til i Savoie også dyrkes i Rhônedalen med IGP-klassifisering. Jeg har smakt en del Savoie-vin under opphold i området, men uten å ha fått noen ny favoritt akkurat. ★★

Her er vi i rent fysisk forstand på høyeste nivå i Europa. Vinmarkene ligger på mellom 900 og 1200 moh ved den italienske foten av Mont Blanc/Monte Bianco. Vinen dufter grapefrukt og gress. I munnen er den slank, men ikke skrinn. Stilen er frisk, med god gjennomføring av smakskurven. Druetypen er Prie Blanc, som jeg ikke har hørt om før. Om den står det i Oxford Companion to Wine: "rare but genetically important Aosta white wine grape that has close relatives in both Switzerland and Spain." ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

torsdag 2. april 2026

Noen langsiktige konsekvenser av krigen i Midt-Østen


Krigen i Midt-Østen durer og går. Utfallet, om og når det kommer, er høyst usikkert. Hva Trump vil gjøre er også, som alltid, høyst usikkert. At noen fortsatt tror på det han sier forbløffer meg. TACO? Eskalering? Hvem vet. Men jeg vil våge meg til å påstå at noen konsekvenser av denne krigen allerede er klare, og også lite påaktet. Du leser sannsynligvis om disse for første gang her. 

Før det første har denne krigen gjort det overtydelig at det har en betydelig risiko å basere sin energiforsyning på olje og gass fra Midt-Østen, og på olje og gass i sin alminnelighet siden prisene er så knyttet til den kortsiktige tilbudssiden. Så betydelig har denne risikoen nå blitt at dette vil forsterke satsingen på fornybar energi i så godt som alle land. (Bortsett fra i Norge, selvsagt, der nesten ingen tåler å se en vindmølle til tross for våre enorme vindressurser.) Vind og sol er rimeligere som energikilder enn noen andre og finnes i alle land. Hovedutfordringen ligger i energilagring, men også der skjer det en rivende utvikling. 

For det andre har krigen tydeliggjort idiotien i et slagord som "Just Stop Oil!". Tilgangen på olje og gass er ikke bare livsnødvendig for varme, elektrisitet og produksjon i verden, men også for matproduksjon. Gass, særlig, er en hovedkomponent i produksjonen av kunstgjødsel. Uten kunstgjødsel vil matproduksjonen i verden omtrent halveres. Men de mest ensporede miljøaktivistene kan kanskje fryde seg over at om milliarder av mennesker døde av sult så ville utslippene gå drastisk ned. 

Gulfstatenes forretningsmodell står for fall. Forsøkene på å utvikle næringer, som turisme og pengevasking, har fått seg et skudd for baugen. Hvem vil nå fly via Gulfen når de skal til eller fra Asia og Australia? Hvem vil føle seg sikker i Abu Dhabi etter dette? Det er derfor ikke overraskende at kilder hevder at Gulfstatene presser på USA til ikke å gi seg før Iran er nøytralisert som aggressor. Alt annet betyr ruin for de nye næringene i området. Så kan vi lure på hva som er det mest sannsynlige utfallet av krigen. Det gjør nok også disse landene. 

Dronenes betydning for krig i det 21. århundre er allerede tydeliggjort av krigen i Ukraina. Her på bloggen har jeg lenge spådd at de kommer også i terrorangrep her i vesten, men så langt har jeg heldigvis ikke fått rett. Men det er nå tydelig at det er vanskelig å forsvare også sivile verdier, som oljeraffineri og desalineringsanlegg, mot droner. Listen over sivile verdier som står laglig til for utpressing med droner er lang, svært lang, og organiserte kriminelle lærer fort. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...