Vin, estetikk og filosofi

Jeg ble nettopp intervjuet av Studentradioen i Bergen om tematikken i tittelen på dette innlegget, og det har blitt en podcast som jeg lenker til her. Serien heter Bærtur (og druer er jo bær). 

Jeg var faktisk ganske fornøyd med det hele, og det hjelper at intervjueren har peiling. 

Dette er lenken på Spotify. 

De som sliter med Spotify kan ta kontakt med meg. Jeg fikk også en lydfil. 

Bokpanel om "Aesthetic Expertise"

I dag skal det være et bokpanel om min siste bok i Graz, Østerrike. Boka kom i fjor omtrent på denne tiden. Det blir stas - håper jeg!

Det hele er en del av forskningsprosjektet Perception: Episteme, Aesthetics, Politics.

Book Panel "Aesthetic Expertise"

13.11.2025, 14:30 – 17:00
Universitätsplatz 3, 8010 Graz
ground floor GEWI meeting room

14:30 – 14:40
Welcome & Introduction

14:40 – 15:00
Book Presentation – Aesthetic Expertise by Ole Martin Skilleås

15:00 – 15:10
Comment: “Three Kinds of Expertise” – Denis Džanić

15:10 – 15:20
Comment: “How Singular Are Aesthetic Judgments?” – Daniel Neumann

15:20 – 15:35
Break

15:35 – 15:45
Comment: “Artworks in and through Interpretive Spaces” – Julia Kaidisch

15:45 – 15:55
Comment: “Dwelling with the Beautiful: Aesthetic Competence from Hopper’s Nighthawks to the Age of Immediacy” – Stefan Brandt

15:55 – 16:05
Comment: TBA – Susanne Kogler

16:05 – 16:35
Response by Ole Martin Skilleås and Panel Discussion

16:35 – 16:55
Audience Q&A

16:55 – 17:00
Wrap-Up

Kommer i oktober

- og da uten stempelet på bildet. Dette var en prøve som jeg skulle godkjenne. 

Om å møte seg selv i døra

Prøv disse påstandene. Passer de på moderne kunst og kunstopplevelse, og tror du unge norske kunstnere vil slutte seg til dem? (Foto: Olav Olsen i Aftenposten.no)

• Kunst skal ikke utfordre eller provosere.
• Det skal ikke være kunstens oppgave å speile sin samtid på godt og særlig ondt.
• Det har lite for seg å stille spørsmål ved etablerte sannheter.
• To mennesker opplever selvsagt samme kunstverk på nøyaktig den samme måten.

Bildet over viser et foto av kunstneren Vanessa Beecroft som er utstilt i lokalene til Kunsthøyskolen i Oslo. Flere av studentene ønsker verket fjernet. De mener det er rasistisk, at det er provoserende, og mener derfor at det er forstyrrende. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal mene om verket. Jeg har bare sett det reprodusert i Aftenposten og i Subjekt der brevet fra stipendiater ble publisert. Jeg forstår at det utfordrer og provoserer. Sex, utnyttelse og etnisitet er åpenbart tematisert i bildet. Jeg forstår at man blir plaget av det.

Men en gang, for ikke så veldig lenge siden, mente "alle" kunstnere at kunsten skulle provosere, problematisere, og at den skulle utfordre - gjerne på en måte som ble oppfattet som ubehagelig. Uten at jeg har undersøkt noe særlig tipper jeg at mange som har underskrevet dette brevet også har ment det. 

Men det gjelder åpenbart bare for kunst som de liker, og som de slipper å omgås på daglig basis. Ironien er komplett! Moderne kunsts selvforståelse er provokasjon og utfordring. Det å skape ubehag har vært et mål på suksess. Men nå er det slutt. Kunststudenter vil i alle fall ha seg frabedt en sånn utfordring og provokasjon. Den vil de kanskje helst at andre skal oppleve - så lenge de har skapt den selv?

Det løfterike er at de inviterer til debatt:

Derfor ber vi Khio om å opprette et offentlig forum, som skal være en plattform der vi som helhet vil holde en serie arrangementer for å diskutere eventuelle temaer som dukker opp rundt spørsmål om rasisme, sexisme, forskjeller, inkludering, maktmisbruk, og alle de ismene vi står overfor i akademiet og vårt sosialkulturelle politiske samfunn. … Det første arrangementet som blir holdt av dette offentlige forumet som vi foreslår, omhandler Vanessa Beecrofts kunstverk. 

Anti-anti Aesthetics

Tirsdag 26. februar kl. 16:15, på seminarrom P på Sydneshaugen Skole, holder jeg et innlegg med tittelen "Anti-anti Aesthetics." 

Det er Estetisk lesesirkel ved UiB som arrangerer, og tema deres i vår er Anti-aesthetics - derav min tittel.

Jeg vil imøtegå kritikken både fra anti-estetikken og fra den naive romatikken, og forsvare det syn at esteiske opplevelser er en egen og meningsfull kategori, og at kunnskap og ferdigheter typisk er nødvendige elementer. 

Innlegget er på ca. 45 minutter, og med en påfølgende diskusjon. 

Ekskursjon med estetikkstudenter

Fredag 8. februar var jeg med en gruppe av estetikkstudentene mine på Kirsten Keegans utstilling "The Urgent, Slow Gaze" på Hordaland Kunstsenter. 

Studentene tar Estetikk 218/318 med meg, og det er viktig for oss å knytte den filosofiske estetikken til konkrete eksempler. 

Fra høyre på bildet: Jeg, kunstneren Anthony Morton (Sør-Afrika) og Kirsten Keegan (Canada). Og noen av studentene som tar kurset. 

Kunst og vin (og filosofi)

I går kveld var jeg igjen i Kunstgarasjen. Sammen med Ove Svendsen og Heidi Jæger sto jeg for programmet da Bergen Næringsråds Nettverk for unge profesjonelle hadde sin kick-off samling. 

Det er krevende å si noe fornuftig om billedkunst knyttet opp mot viner, men jeg øste av min kunnskap (kremt, host) og knyttet vinene og kunsten til sanser (at vi også hører musserende viner, og kan skille dem fra hverandre bare basert på hørselen), hvordan kreativitet hos vinmakere og kunstnere kan sammenlignes, hvordan det som står på etiketten kan trekke en videre sammenheng inn i opplevelsen av vinen - og mye annet. 

Framfor alt er dette også lærerikt for meg, jeg treffer hyggelige og interessante mennesker og får satt meg mer inn i samtidskunsten fra nærområdet mitt.

Tusen takk til Anniken England for bildene!

Nordic Society of Aesthetics' Annual Conference 2017

I lang tid nå har vi planlagt en stor estetikkonferanse i Bergen. Jeg tok på meg oppdraget i Århus i 2015, og nå har vi kommet så langt at vi har ute en Call for Papers (følg lenken).

Tema er "Aesthetic Experience", og vi har fått tak i fire eksperter på området:

• Dominic McIver Lopes, University of British Colombia
• Rita Felski, University of Virginia
• Angela Breitenbach, University of Cambridge
• Peter Lamarque, University of York

De Gustibus Non Est Disputandum?

Smak og behag kan ikke diskuteres? Dette latinske ordtaket kan absolutt diskuteres, og bildet over er ett av flere eksempler på uomtvistelig dårlig smak. Flere eksempler ligger på denne lenken - men klikk ikke på den uten å ha lest denne advarselen: sett inn tannbeskyttere, for ellers risikerer man å skjære tenner og pådra seg en betydelig tannlegeregning.

Hvis dere ikke tror meg, så ta en titt på dette bildet:

Ellers er jo svensken "Herr Dryck" en foregangsmann på området skrekkelige skiveomslag på sin blogg "Katastrofala omslag". I sakens anledning lenker jeg til et av hans beste innlegg; om Jokkmokks-Jokke och Hildur. 

Weblog

En blogg er en forkortelse for Weblog - en loggføring av ens liv som foregår på nettet. Jeg har holdt ganske så fast på å bare skrive om seriøse saker, vin og annet interessant. Det har vært svært lite om mitt liv - med mindre det har noe med seriøse saker å gjøre. Som for eksempel klaustrofobi.

Men nå falt jeg for fristelsen til å fortelle at jeg har vært i Paris der det var opp mot 26 grader i helgen. På bildet over sitter vi ute lørdag og spiser lunsj på Minipalais. En parisisk restaurant i grandiose omgivelser er min naturlige habitat.

Foranledningen er den workshoppen jeg har organisert hvert år siden 2008 (med unntak av 2011 da det var en konferanse i stedet) med tittelen "Wine between Science and Aesthetics". På årets workshop hadde jeg et innlegg med tittelen "The Future of Tasting Notes."

Skilleås om vin i Salongen

I dag ble en liten tekst jeg har skrevet postet på nettstedet Salongen - "Nettstedet for filosofi og idehistorie".

Ingressen sier: "FORSKNING: Verdsetting av vin fremstilles ofte som jålete og uvitenskapelig, men vinsmaking kan lære oss om alt fra oppmerksomhet til estetisk ekspertise. Gjør deg klar for et vinestetisk åpenbaringsøyeblikk!"

Teksten burde interessere alle som lurer på hva jeg har drevet på med de siste årene - det er mest på overskriftnivå, men kan likvel være opplysende.

Toner og noter i vin

Jeg har av og til følt meg litt utilpass når jeg her på bloggen legger ut smaksnotater der jeg skriver ting som "helt klart dypere enn vinen over", eller "høytonet stikkelsbærduft". Jeg har halvt ventet meg syrlige (sic) kommentarer, eller blaute (sic) vitser basert på valget av vokabular for å formidle inntrykkene jeg har av vinen.

Det bildet de fleste av oss har av sansene og av hvordan for eksempel viner gjør inntrykk på oss er at synet (se på vinen først), duften (lukt på den) og smaken (når den kommer i munnen) er adskilte sanser, og at det er både mulig og ønskelig å holde disse fra hverandre.

Folk som ikke har tenkt over det, eller hørt nerder som meg legge ut om det, får noe å tenke på når de blir gjort oppmerksomme på at svært mye av det vi kaller smak - fra inntrykket av vinen eller maten i munnen - faktisk er duft formidlet til nesen via den retronasale passasjen fra munnhulen og opp til nesehulen. Men det stopper ikke der.

Sansene jobber ikke isolert fra hverandre; de modulerer hverandre på ulike vis. I boka vår, The Aesthetics of Wine brukte vi blant annet til studier som viser til hypo- og hyperadditivitet. Vitenskapen om sansning har forlengst tatt inn over seg at vi sanser en totalitet, og at ulike sansninger påvirker hverandre.

Charles Spence ved Oxford Universitys viser at folk bruker sin musikalitet til å fange inn og beskrive dufter og smak, og ikke bare det: ved å endre musikken i bakgrunnen oppfatter folk matens smak forskjellig. Styrt av vårt vanlige forestillinger vil vi konkludere med at de blir lurt til å tro at maten smaker annerledes, men det er en feilaktig slutning. Smaken er en representasjon i oss, og den er ikke bare hektet på impulsene fra smaksløkene men på hele registeret av informasjon fra våre sanser.

Akkurat det kan det nok ta litt tid å fordøye (sic), men jeg føler meg i alle fall styrket i troen på at det gir mening for flere enn meg å beskrive inntrykkene fra en vin ved hjelp av musikalske og andre metaforer.

Caves Legrand I

På bildet: OMS, filosofen Barry C. Smith (London), filosofen Ophelia Deroy (London og Paris), Neil Beckett (red. i The World of Fine Wine), filosofen Jonathan Cohen (San Diego), filosofen ?? (New York ?) og filosofen Jerrold Levinson (U. of Maryland). (Foto: Gunnar Karlsen)

For en uke siden holdt jeg et innlegg på en konferanse i Paris med tema "Wine and Expertise". Kort fortalt var mitt emne en drøfting av hvorfor man, som ikke-ideell kritiker, skulle ønske å oppgi det man liker til fordel for det som blir verdsatt av ideelle kritikere. Humes essay er naturlig nok sentralt her, og det var også Jerrold Levinsons artikkel "Hume's Real Problem". Jeg presenterte en kritikk av Levinsons artikkel, og ble ganske paff da jeg hørte at Levinson skulle være tilstede. Det gikk bra, og han takket med for fremstillingen av hans syn, og sa at han så på mitt bidrag som en evolusjon av hans perspektiv. Puh!

Nok om konferansen. Etter ni stive timer med innlegg og diskusjon var det en smaking i Caves Legrand (se bildet) der også Roger Scruton var tilstede, og det var også verdens beste sommeliér. Nok name-dropping. Her kommer de hvite vinene fra smakingen.

Legrand Champagne NV
Fin men ikke spesielt imponerende egen-champagne.

Caillou Blanc de Château Talbot 2008
Talbots hvite, som dyrkes på bare 5ha av den 102ha store eiendommen, er ganske utviklet allerede i denne årgangen. De 20% av Semillon gjør mye av seg, for det mest merkbare her er bivoksen som jeg gjerne forbinder med Semillon (selv om den kommer igjen i ettersmaken til en av de andre vinene under). Den får etterhvert litt svovelpreg like før ettersmaken begynner. Tross alt: en vin jeg gjerne skulle hatt i kjelleren.

Mâcon-Villages Les Tâches 2008 (Robert-Denogent)
Mango og rabarbra - frukten overvelder her ved første inntrykk, men når man konsentrerer seg litt merker man en flott struktur og klar definisjon i denne vinen. Både crowd pleaser og noe for entusiastene (et finere ord for nerdene).

Meursault 1er Cru Les Charmes 1995 (Dom. de Bellene)
Nicolas Potel kjøper inn viner fra kjellere og selger under eget domenes navn. Han holder identiteten til produsenten hemmelig. Stikkordene mine var mange: sitrus, frisk, dyp, nervøs, honning, litt skjør. Intens og lang - litt bivoks i ettersmaken. Kveldens vin for min del.

Condrieu 2007 (Pierre Gaillard)
Det som falt meg inn med en gang var: fruktkake med vaniljekrem og nøttebunn. Et mer seriøst notat ville hatt dette: aromatisk, søtlig duft, fruktig i retning aprikoskjerne og floral - som en vårmorgen. Den moderate syren på disse vinene skiller oppfatningene klart fra hverandre. En fransk venninne sier "je déteste Condrieu!", mens Berry Bros & Rudd sier at "decadence and joie de vivre lie at the heart of this wine!" Jeg? I can love it and leave it.

Wine 2030 - Future Perfect?

Så kom artikkelen til Douglas Burham og meg på trykk i The World of Fine Wine 32 (2011), sidene 88 til 95. Den er et tankeeksperiment om en tid, 2030, der man ikke bare (som i 2015) kan finne ut hver enkelt lille bestanddel i en vin, men også reprodusere dem til en billig penge. Alle viner som har blitt laget noen gang kan gjenoppstå - forutsatt at de har blitt analysert etter 2015.

Dette muliggjør analyser av viner som utvikler seg, slik at man kan lage Musigny 2005 (Roumier) som den var i 2015, 2020 og 2025 - og alle andre stadier av dens utvikling. Disse kan selges i butikken til greie priser.

Man kan spekulere hva dette vil gjøre for vinindustrien, men det er ikke vårt hovedpoeng. Det er heller hva en slik mulighet klargjør av våre forestillinger av i dag som er interessant for oss. Ikke minst hva det har å si om hva vi verdsetter ved vin, og hvilke forutsetninger kunnskap og erfaring har for vinforståelsen.

Artikkelen vil også utgjøre en vesentlig bestanddel i kapittel to i vår bok The Aesthetics of Wine som vi regner med kommer neste år på Wiley-Blackwell i USA. Vi har deadline til forlaget 1. oktober, og får det nok travelt fram til da.

Vin, pris og preferanser

Mer enn to år etter at artikkelen ble publisert i Journal of Wine Economics har Aftenposten konklusjonene som nyhetssak på nettsidene i går (og i økonomiseksjonen av den trykte utgaven). Hva det dreier seg om? Jo, om dyre viner smaker bedre enn billige. Hvem er dommerne? 506 "vanlige" mennesker som har smakt 523 viner blindt, og uten å vite hvor mye de kostet.

I overskriftene er det mest fristende å bruke snobberi som tema, og "vise" at dyre viner "egentlig" ikke er bedre enn billige. Men data viser ikke dette. For å kopiere fra forskningsartikkelen:

"For individuals with wine training ... we find indications of a non-negative relationship between price and enjoyment".

Eller sagt på norsk og uten rare konstruksjoner som "non-negative" (som betyr "positiv"): dyrt er best såfremt du kan noe om vin. Men hovedkonklusjonen står: hvis du ikke kan noe særlig om vin, så vil du like de billige vinene bedre enn de dyre.

Men kunnskap og utvidet erfaringsgrunnlag endrer preferanser, og framfor alt endrer det hva man legger merke til. Hvis man ikke bryr seg noe særlig om hva man drikker eller spiser så er det man kjenner det beste. Det er det som gir gjenkjennelse og trygghet ("dette liker jeg").

Vin oppfattes multi-modalt, det vil si gjennom flere sanser samtidig. En av de viktigste er luktesansen, og skal man ha utbytte av den i vinsmaking må man gjøre mye med vinen. Skvulpe den i glasset, stikke nesen nedi, blande den med luft i munnen - og så videre. Det er grunn til å tro at mange uten trening i vinsmaking ikke får dette med seg, og dermed har de tilgang til et annet og mer forringet objekt enn de kunne hatt. Dette tar den forskningen som Aftenposten viser til ikke hensyn til.

Jeg og min medforfatter Douglas Burnham skriver nå om dette og mange andre relaterte spørsmål i forbindelse med skrivingen av en felles bok som trolig vil hete The Aesthetics of Wine (flere artikler har vi publisert, og andre er underveis).