Holocaust i Midt-Østen?

Nazistene planla å utrydde også jødene i Palestina under andre verdenskrig, men ble stoppet av Montgomery ved El Alamein. Godt hjulpet av "ørkenrottene" i SAS, som jeg før har skrevet om på bloggen. Hovedmålet deres var åpenbart Suez-kanalen og oljetransporten, men det sekundære målet var den halve millionen med jøder som hadde rømt til Palestina. SS hadde en tropp utstasjonert i Athen som skulle følge Rommel inn i Palestina og gjøre det av med jødene der. Dette mordet på jøder i Palestina var bare uker unna, og det skulle omfatte både de som hadde bodd i området i tusener av år og de som var mer nylig ankomne flyktninger fra forfølgelsen i Europa. 

Skuffelsen ble stor da Rommel gikk på det avgjørende nederlaget ved El Alamein, men troppen gikk til verket i Tunis og 2.500 jøder der omkom i konsentrasjonsleire. Alt dette kommer fram i boka Nazi Palestine av de tyske historikerne Mallmann og Cüppers basert på kilder som ble frigitt først for omtrent 20 år siden. 

Amin al-Husseini, Stormuftien av Jerusalem (se bildet over), var svært entusiastisk da han fikk høre om planene. Felles jødehat forente dem, og dette fellesskapet skulle vare krigen gjennom med Muftiens sendinger fra Berlin med ufortynnet jødehat blandet med Koransitat til Midt-Østen på kortbølgeradio.

Gruppene skulle operere i Palestins på samme måte som Einsatzgruppene i Ukraina med massiv nedskyting av den halve millionen jøder som hadde flyktet dit, og mulig bruk også av mobile gasskamre. 

Det er all grunn til å tro at Midt-Østen, såvel som mye annet her i verden, hadde sett annerledes ut om ikke de allierte hadde vunnet ved El Alamein. 

Cabernet Franc fra Chinion

Breton Chinon Les Picasses 2004

Dufter varm murstein, litt rose og sopp. Finslig tørrhet og litt nype når den kommer i munnen. Skikkelig snerp i munnen. Åpenbart på tur ned, men en OK vin. ★★★

Olga Raffault Chinon Les Picasses 2009 kr 639

Duft av mye rå eik. Først virker den saftig i munnen, men eikebruken er merkbar. Det er mye struktur også, og den tar overhånd etter hvert og gir en dårlig balanse. 10 - 0 til strukturen over frukten. Synd, siden det ikke er så ofte man kommer over såpass gamle viner i polets lister. ★★

Baudry Chinon Les Grézeaux 2015

Frisk, fruktig og saftig. Men også her er det mye struktur, og den trenger nok noe tid til å finne seg til rette i vinen om helhet. Lovende vin, men som den smaker i dag er det ikke noe mer enn et greit kjøp. ★★★

Baudry Chinon Les Grézeaux 2019

Mørkere enn de andre vinene i flighten. Litt blod på duften. Kjøttfull, solid og rund fruktighet. Mye substans, og åpenbart for lagring selv om den også er god å drikke nå. Merkbare tanniner, men mye saftig frukt under. Sist denne vinen var inne på polet, i 2021-årgangen, kostet den 325 kroner. ★★★★★

(Vinene smakt i 2022)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

How is that working for you?

Jeg har kanskje postet denne før, men på åtte minutter sier han egentlig det som må sies om denne konflikten. Den er definitivt verd å se igjen.

Så PLO og andre palestinske grupper har i 75 år prøvd å fjerne Israel. 

Hvordan har det gått for palestinerne? Kanskje velge et annet mål og en annen strategi? 

(Dobbelklikk, eller trykk på Youtube ikonet)

Baden Grauburgunder

Salway Grauburgunder 2022

Dufter banan og eple. Lett i munnen, med noe tre-aktig i siste del av smakskurven. Ikke attraktivt. En vin som er for lett og løs. Kostet 249 kroner, og er utsolgt. ★★

Wagner Grauburgunder vom Löss 2022 kr 199

Dufter grapefrukt og hvite blomster. Frisk, spenstig og fast i munnen. God intensitet og lengde. God vin, som har gått ned en hundrings i pris - men som til gjengjeld bare finnes på to pol og ikke på BU. ★★★★★

Salwey Henkenberg Grauburgunder GG 2019

Første nese er flint og gummi, men med tid i glasset kommer mer burgunderske toner med sitrus og nøtter tydelig fram. Men også modent korn. Myk og fyldig stil. Minner mye om en hvit burgunder, men uten spensten og nerven. Litt stiv pris (2020 selges til 575 nå). ★★★

(Vinene smakt i oktober 2023 fra Riedel Riesling-glass)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Begrense innvandringen?

Bildet over viser noe som er tankevekkende: Fra 1990 til i fjor økte befolkningen i Norge med 30%, og det skyldtes ikke fødselsoverskudd - for det har vi ikke. Av Europeiske land (og jeg regner ikke Tyrkia som det) er Norge av de som har aller høyest innvandring i denne perioden. Jeg vokste opp med at Norge hadde 4 millioner innbyggere, noe som kun økte med noen få tusener hvert år. Nå er det over 5,5 millioner. Danmark og Finnland hadde klart flere innbyggere enn oss, mens nå er det likt. 

Nå må det sies at dette bildet, med Island, Sveits og Irland i noe samme liga som Norge, også speiler hvilke økonomier som har hatt gode kår i samme periode. I 1990 var Norge fortsatt inne i bankkrisen, og den begynte vel ikke å gi seg før et par-tre år senere. Finanskrisen som rammet verden ble ikke så hard i Norge som i andre Europeiske land, for Kina (særlig) hadde høy etterspørsel etter noe vi produserte mye av: olje. Kort sagt: Mye av dette som kartet viser fram er arbeidsinnvandring fra andre EU/EØS-land. Fra 1993 ble Island, Norge og Sveits i praksis med i samme arbeidsmarked som hele EU - som i sin tur ble utvidet østover rundt et tiår senere. 

Det meste av denne innvandringen har vært uproblematisk. Til tross for at man har måttet lære seg å snakke polsk i byggebransjen, så har kulturelle likheter gjort integreringen mellom øst-europeere og innfødte ganske grei. Like greit er det visst ikke mellom muslimske miljø og hovedkulturen, skal man tro liberaleren Abid Raja. Det er ikke lenge siden han harselerte med de som var innvandringskritiske, men nå er han visst skremt. 

Dette gjør også meg bekymret. Utviklingen mot parallellsamfunn har visstnok gått langt, særlig i Oslo. Faren er der for at svenske tilstander også skal bli norske, for ghettofisering er visstnok på gang også i Oslo og Drammen. I følge demografen og økonomen Dag Flater Hwang ved OsloMet, er det ekstremt høy innvanring i Norge. Samlet for perioden 2010 til 2023 var antall innflyttere 18,5% høyere enn fødselstallene, og dette at innflytting er høyere enn fødselstall berettiger bruken av uttrykket "ekstrem høy innvandring." Mengden innvandring fra kulturer med æreskultur og klanstrukturer er en kritisk faktor. Disse danner lettere parallelle samfunn enn for eksempel polakker eller svensker, og dermed blir integreringen bortimot umulig. 

Selv i land med mindre relativ innvandring enn Norge, er det politiske bevegelser som bruker innvandringen og frykten for innvandrere for alt det dette er verdt - og mere til. Flere av disse, som AfD i Tyskland som har gjort bemerkelsesverdig gode valg i det siste, er avskyelige. Kan man gjøre noe mer enn å vedta avskyresolusjoner og danne til dels rare konstellasjoner for å holde disse ute fra politisk makt?

Katja Hoyer, historiker født i DDR, skriver i The Guardian at vi (det liberale sentrum, leser jeg dette som) må bry oss om det velgerne til disse innvandringsfientlige populistiske partiene (på høyre og venstre side) bryr seg om. Store velgergrupper har mistet tilliten til de gamle massepartiene som CDU og særlig SPD. Det er i all hovedsak arbeiderklassen som har forlatt SPD og gått over til AfD og andre. Det samme har skjedd i andre europeiske land. Ikke så rart, kanskje, for arbeidere uten fagbrev er de fremste konkurrentene på arbeidsmarkedet med fremmedkulturelle innvandrere, og de bor også mer sannsynlig i de rimeligere strøkene der innvandrere gjerne blir boende. Presset på arbeids- og boligmarkedene merkes mindre av den høyt utdannede middelklassen der sånne som jeg holder til, og det samme gjelder gjengkriminalitet og annen forbrytersk virksomhet. 

Skal de populistiske ekstremistene miste oppslutning må de etablerte partiene ta disse problemene alvorlig og tilby løsninger, hevder Hoyer. 

Jeg tror hun har rett, og at Norge ikke bør være noe unntak i så måte. 

Østerriksk Riesling Årgang 2013

Prager Riesling Steinriegl Federspiel 2013

Svært lys på fargen etter alle disse årene. Myk duft med moden bakt sitron. Frisk og lett i munnen med moderat fylde, men med tid og en viss temperaturøkning blir det mer stuffing i smaksbildet. Men ettersmaken forblir like kort. Min vurdering er at Federspiel-Riesling ikke har godt av å ligge så lenge i kjelleren, men har mest å gi innenfor en kortere tidshorisont. ★★★

Prager Riesling Achleiten Smaragd 2013

Her er vi over på en vin som har hatt godt av tiden i kjelleren. Mer gyllen og dyp i fargen, men duften er noe mer dempet enn på lillebroren over. God fylde og spenst i munnen, og med lang ettersmak. Livlig men likevel harmonisk. Med tid i glasset kommer et tydeligere tropisk drag i duften. Denne svinger det av. ★★★★★

Bründlmayer Heiligenstein Alte Reben Riesling 2013 

Som inen øverst, er også denne en lys vin med noe dempet og mild duft, men denne er mer parfymert. Elegant, med grei lengde, og en mer floral aroma etter hvert. Når temperaturen øker litt blir den ganske daff. Som den første vinen her, har heller ikke denne hatt godt av så lang tid i kjelleren. Den burde vel vært drukket for omtrent fem år siden, tipper jeg. ★★★

(Bildet: Pragers pressesekretær da vi var der i september 2021. Jeg har fått klager på at det er for få damer med på bildene mine. Mitt bilde.)

(Vinene smakt i april 2024 fra Riedel Riesling-glass)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i august

Charles Ellner Séduction Brut 2007

Vinen har ikke vært lenge i min kjeller, men ble innkjøpt etter at jeg smakte den i april. Notatet fra det møtet leser du her. Jeg må si den ikke klarte å leve opp til forventningene. Den var rett og slett ikke helt i balanse, med en syre som ikke ble helt matchet av frukt og fylde. Sitrus på nesen, selvsagt, med små bidrag fra kjeks og honning. Men: Det siste lille glasset var betydelig bedre. Det skyldes nok at temperaturen kom opp såpass at syren ble noe utlignet. Nå er det 2008-årgangen som er inne på polet, og jeg er fristet til å prøve den - og jeg skal servere den på minimum 11-12 grader.  (70% Chardonnay og resten Pinot Noir) 

84/100 

2005 Domaine Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru Champans

Dekantert omtrent en drøy time, og den var svært aromatisk da den kom i karaffelen. Mørk til burgunder å være, men normal dybde i fargespekteret til 2005 å være. Noe mindre aromatisk da den ble drukket, men absolutt forførende dufter med både krydder og mørke bær. I munnen er den selvsagt solid, noe man venter seg gitt både produsent og årgang, men den er i balanse og utspiller en egen harmoni på den produsentgjenkjennelige skalaen. Meget god lengde. Denne vinen har jeg flere av i kjelleren enn noen annen burgunder, og jeg ser fram til å fornye bekjentskapet i mange år framover. (Bildet: Volnay)

90/100

2017 Muzard Santenay 1er Cru Maladière

Moden allerede, og det var det jeg først og fremst var ute etter å finne ut. Svært klar, men likevel med en viss dybde i rødfargen. Duft med kirsebær, noe møbelpolish og et snev av timian. Mellomfyldig, som det så nøytralt heter, men med god spenst som går godt til kylling og Serranoskinke i ganske solid saus. Drukket rett etter en meget god bordeaux i den rimelige prisklassen, og da er det elegansen i denne vinen som slår deg. Så mye kraft i en så lite brutal form. Meget god vin, og prisene til Muzard er hyggelige. Denne fikk jeg til 348 på Aker Brygge første pandemisommeren.

86/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser*

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kamptal Grüner Veltliner 2013

Topf Grüner Veltliner Gaisberg Reserve Erste Lage 2013

Mykt fruktig duft. Hvit pepper på andre nese, og litt ost er det også. Litt bitt og litt salt i ettersmaken. Svir i munnen på syren, og ikke i balanse. Skuffende vin. Fra Topf til bunn, med andre ord. ★★

Loimer Grüner Veltliner Käferberg 2013

Dypere farge enn vinen over, og kjøligere duft med stikkelsbær - modne stikkelsbær, til og med. Frisk og klar med god munnfølelse. Elegant stil, men litt kort i ettersmaken. Vitner om hva Grüner Veltliner burde være, og stiller de to andre vinene i skammekroken. Denne vinen i årgang 2021 (se bildet over) kan man bestille, men da til 499 kroner. ★★★★

Gobelsburg Grüner Veltliner Renner 2013

Litt lysere enn vinen over, og ellers ikke helt i form. Myk, på eller over grensen til dvask, og mangler helt spenst i munnen. Lite mer å si, annet enn at den åpenbart er på tur ned. Dette med å lagre Grüner i ti år eller mer, er en "regel" som må forkastes. Denne var for gammel, men 2020 årgangen er å få til 425 kroner. ★★

Bildet over fra Heiligenstein i september 2021 er mitt eget, og vinmarken Renner er i bunnen av denne bakken. 

(Vinene smakt i april 2024 fra Riedel Riesling-glass)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Israelofobien og den norske offentligheten

Jeg hadde lenge tenkt å skrive noe selv om misforholdet i den norske offentligheten mellom det mange kilder, inklusive NRKs, får seg til å tro om de to hovedmotstanderne i Gaza-krigen: Hamas og Israel, men så kom Simen Sandelien, en lokalpolitiker fra Høyre i Aker, meg i forkjøpet. Noe av det under er hentet fra en post på hans Facebookside, mens annet er mine tillegg og utvidelser.

Selv om Israel er et demokrati som har en transparent strategi om å føre kamp mot Hamas, antar svært mange i norsk offentlighet - også fremstående politikere og tillitsvalgte - at Israel ønsker å begå folkemord på palestinerne. Dette er en drøy uhyrlighet jeg før har tatt for meg flere ganger før her på bloggen. 

Selv om Hamas har en erklært målsetning om å fortrenge alle jøder fra Jordanelven til havet, antar store deler av norsk offentlighet, inklusive Utenriksdepartementet, at palestinerne egentlig bare vil ha en tostatsløsning. 

Selv om den israelske hæren har et etiskrammeverk og engasjementsregler som israelske soldater historisk har værtstraffet for brudd på, antar de at dette regelverket "egentlig" ikke gjelder. At israelske (!) kilder nå hevder at IDF driver krig som bryter med disse reglene beviser at regelverket finnes, det er relevant, og at Israel har en fungerende og korrigerende offentlighet der slikt betyr noe. De skyldige kan stilles for retten og bli straffet for det, som andre før dem. 

Selv om det foreligger video av bestialsk tortur av sivile og overgrep den 7. oktober, er det utrolig nok noen som legitimerer det som en naturlig del av palestinsk motstandskamp. En massakre av denne art og omfang burde få rasjonelle mennesker til å forstå at Hamas og Islamsk Hellig Krig vil gjøre alt for å unngå en tostatsløsning og fredelig sameksistens med Israel - men nei: Dette siver ikke inn. 

Selv om israelske myndigheter fortsatt ikke har blitt tatt i å hevde noe usant under krigshandlingene, ignorerer man fortsatt alt som IDF eller den israelske staten sier. Det som er usant og ulovlig vil når støvet har lagt seg få konsekvenser i Midt-Østens eneste liberale demokrati. Trenger jeg si noe om den andre siden, om deres forhold til sannhet, rettsvern, fri meningsutveksling og slikt? 

Selv om palestinske kilder gjentatte ganger har blitt tatt i å snu hendelser på hodet, overdrive tapstall eller lyve om hvem som ble rammet, blir de fortsatt betraktet som en pålitelig kilde. Noen av oss husker fortsatt påstandene om at et sykehus ble angrepet tidlig i krigen, og at 500 var døde. Fordømmelsen var enorm. Så viste det seg at det var en palestinsk rakett som skulle skape ødeleggelser i Israel som hadde eksplodert på parkeringsplassen utenfor, og tapstallene var knapt en brøkdel av de påståtte. Jeg husker selv tydelig Morten Rostrup i Leger Uten Grenser i Dagsrevyen fortelle om en palestinsk kollega som hadde operert en pasient da taket kollapset på operasjonsstuen. Dette var åpenbart oppspinn, men jeg har ikke registrert noen dementi. 

Selv om Israel har ytringsfrihet, en kritisk og gravende presse, og motforestillinger mot at militær praksis får utvikle seg uten politisk kontroll, antar man at offentlig tilgjengelig informasjon i Israel er helt upålitelig. Selv om Gaza er autoritært og ytringer der er strengt kontrollert av Hamas, antar man at uverifiserte påstander som siver ut fra Gaza er sanne.

Selv om Israel har sterk egeninteresse av å holde sivile tapstall nede og føre presisjonskrig, blir de ikke trodd på denne praksisen, og selv om Hamas har en erklært og helt åpen politisk strategi om å fremstille egen lidelse som et blodbad for å vinne sympati, finner man ingen grunn til å tvile på Hamas-kilder.

Det vil være usannsynlig at ikke overtredelser, drap og elendighet følger IDFs krigføring inne på Gaza, men der er i deres egen interesse at de samtidig gjør militære grep for å skjerme sivile for å beskytte eget omdømme. Det innebærer at Hamas gjør alt de kan for å gjemme seg bak sivile som skjold.

Hamas har egeninteresse i å gjøre sivile tapstall så store som mulig for å vinne sympati, og Israel har på sin side interesse av at disse blir så små som mulig for å begrense internasjonal fordømmelse. Dette er rasjonelt. Det eneste som kunne gjøre Israel-haternes fortelling rasjonell var om Israel og dets jødiske majoritetsbefolkning egentlig er onde, svært gode på konspiratorisk hemmelighold og med en morbid tiltrekning mot barnedrap. Jødehat av gammelt merke, med andre ord. Ulekkert. Det finnes i overflod blant islamistene på Gaza, og den eldste og mest rotfestede rasismen smitter svært lett over på de som av gode hensikter ønsker at lidelsene for den palestinske befolkningen skal ta slutt. 

La meg til slutt bemerke at jeg var medlem av Palestinafronten på tampen av 70-tallet, på en tid da norsk offentlighet generelt var ekstremt pro-Israelsk og nyansefri. Jeg leste Johnathan Dimblebys Palestinerne, og marsjerte i Oslo mot fredsprisen til Begin og Sadat (fordi jeg var i byen da). Hva endret seg fra da til nå? Først og fremst at det gikk opp for meg (altfor sent, men bedre sent enn aldri) at PLO og andre representanter for palestinerne ikke var interessert i sin egen stat, men i Israels ødeleggelse. Men først og fremst er det den oppsiktsvekkende ensidigheten i norsk offentlighet som har opprørt meg - særlig siden massakren 7. oktober 2023, og i den påfølgende krigen. 

Grüner Veltliner fra Wachau

Hirtzberger Grüner Veltliner Axpoint Smaragd 2015

Dufter litt pære. Høy sødme og syre, der syren stikker seg ut. Det svir litt i munnen. Dette er ikke bra, for vinen er langt fra å være i balanse. Virkelig et syremonster som gir ettervirkninger i munnen lenge etter, og det er ikke åpenbart hva som har gått galt (i form av vinfeil eller slikt). God er den i alle fall ikke. ★

Dom. Wachau Grüner Veltliner Achleiten Smaragd 2015

Dufter, forskriftsmessig, litt hvit pepper og sitrus. Svært velbalansert, med særlig fin frukt og lengde. Litt tropisk etter hvert, uten at dette er noe å trekke for. Koster ca. 470 for siste årgang som er å få på polet (2022), og det er etter hvert en god pris for denne vinen. Pragers siste årgang (2020) koster ca. 150 kroner mer. ★★★★

Prager Grüner Veltliner Hinter der Burg Federspiel 2013 

Noe duft av litchi. Lysest av disse, nesten som vann, og så er den da også et knepp ned i nivå fra de to andre. Myk duft som peker mot hvit nektarin. Dessverre er den ikke helt i balanse, og sødmen er ganske dropspreget. Litt klissete, faktisk, til tross for at denne har et utgangspunkt med mindre sukker i druene enn de to andre i denne flighten. (Vinmarken er på bildet over, med Donau i bakgrunnen.) ★★★

(Vinene smakt i april 2024 fra Riedel Riesling-glass)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Den Svarte Madonna i Altötting

Jeg har skrevet litt - bittelitt - om ferien i år også på bloggen. I to uker var vi på steder som er godt kjent for den jevne turist: i Dolomittene og ved Gardasjøen, begge i Italia, og på utendørs opera (Aida) i Veronas Arena. På tur hjemover (det vil si til München dit vi fløy til og fra) kom vi nesten tilfeldig til Altötting (det er også en Neuötting) i Bayern, en sånn fem-seks mil øst for München. På hotellet der vi lå siste natten kom jeg over en bok der denne figuren på bildet over (som ikke er mitt) ble omtalt, og nysgjerrigheten ble vakt. 

Kapellplassen i Altötting oppsto på 700-tallet, og er dermed blant de eldste slike plasser i Tyskland. Midt i står Gnadenkapelle (Nådekapellet) der Den Svarte Madonna av Altötting befinner seg (følg lenken om denne fascinerende figuren og den betydning den har hatt). 

På kapellet og i svalgangen er det en utrolig mengde med maleri som er hengt opp som takk for Jomfru Marias vellykkede inngripen i kritiske situasjoner (se bildet over - slik ser absolutt hele kirkeveggen, svalgang og tak ut). Dette er litt fremmed for en lutheransk ateist og grunnfestet skeptiker, men også rørende. Det gir et innblikk i menneskers liv, tanker og ikke minst følelser, og vår felles menneskelige hjelpeløshet når katastrofen slår til. Rørende er det også fordi disse mulige katastrofene ble avverget, for selvsagt er det ingen som malte et bilde og hengte opp alle de gangene det ikke hjalp å be til Jomfru Maria via Altötting. Kanskje er det heller ikke alle som er like velkalibrert på hva som virkelig betyr noe, slik som han som takket for å ha bestått realskoleeksamen (selv om det kanskje opplevdes mirakuløst). Vi begynner på Realskolen, og beveger oss fort over i mer avgjørende livshendelser der små maleri forteller mange historier fantasien kan utfylle. Klikk på bildet for stor versjon. 

Wachau Riesling 2015 og 2017

Dom. Wachau Riesling Singerriedel Smaragd 2017 

Dufter sitronterte, og klar på farge. Dette er en friskus av en vin. Klar også i smaksbildet, lekker, men svært syrlig. Så syrlig at den svir litt i munnen, og det er vanskelig å hevde at den er balansert. Dette er en produsent med en vennlig prisprofil, men det blir bare et greit kjøp. ★★★

Veyder-Marlberg Riesling Bruck 2015 

Dufter litt stikkelsbær og kvae. Ligner mye på vinen over, med høy syre og spenstig profil. Ettersmaken er i grunnen syren som henger igjen. ★★★

Prager Riesling Smaragd Achleiten Smaragd 2015

Dufter litt dempet av sitron, og noen mer tropiske frukter melder seg etter hvert. Fin frukt, balanse og dybde. Feit og frisk. Den eneste av disse vinene som kan by på noe som balanserer syren, og her er resultatet vellykket. Prisene på disse har blitt mer forbrukeruvennlig de siste årene, og siste årgang som var inne kostet over 620 kroner. (Også omtalt i mine kjellerviner i april siden det var min flaske.) ★★★★

Bildet er fra et besøk hos Prager i september 2021.

(Vinene smakt i april 2024 fra Riedel Riesling-glass)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Etterlysning: Moderate palestinere

Det mye klaging på Netanyahu i norske medier, og ofte med rette, men den andre veien - mot det palestinske lederskapet - er det helt tyst. Eller i alle fall nesten. Når den myrdede lederen av Hamas, Ismail Hanyieh, ble fremstilt som "moderat" skjønner man at det er en dramatisk mangel på moderasjon på den kanten. 

Det er mye å utsette på den norske anerkjennelsen av Palestina, noe jeg har skrevet om før, og implikasjonene tas ikke alvorlig. Mye av skaden har skjedd, som at Hamas har innkassert en belønning for massakren 7. oktober i fjor. Incentiver virker og øker appetitten på det som har gitt gevinst. Begrunnelsen som gis for denne anerkjennelsen av en luftspeiling av en stat, er at det skal åpne for en tostatsløsning. Problemet er at denne staten skal være for et folk, palestinerne, som ikke ønsker den. 

I sommer ble det også tydeligere hvem som ser for seg å styre denne anerkjente palestinske staten. Det er selvsagt bare de som allerede styrer delene den skal lages av, og som nå har underskrevet en forsoningsavtale i diktaturet Kina. I praksis har Norge anerkjent et styre som omfatter Hamas. Ikke at Fatah er så mye bedre, for det springende punkt er dette: Det blir ingen fred mellom Palestina og Israel uten at også palestinerne anerkjenner sin motpart og dennes rett til å eksistere. 

Etterlysningen går altså ut på å finne noen palestinere med noe som helst slags støtte i folket som aksepterer dette:

• Israel er og forblir jødisk, sekulær og liberal
• At i en anerkjent stat Palestina kan ingen lenger være "flyktninger fra Palestina"
• At det ikke er noen "returrett" til Israel for "flyktninger fra Palestina"

Fortsatt er det mange, svært mange, i Norge som tror at palestinere ønsker seg en egen stat og at det eneste som står i veien for det er et gjenstridig Israel. Saken er at det palestinerne, enten det er Fatah eller Hamas eller noen av de andre gruppene med noe som helst av oppslutning, kun er ute etter å utradere Israel. Massakren 7. oktober har gjort dette helt åpenbart.

Som jeg har skrevet om før, er tostatsløsningen en havarert idé i Israel av helt åpenbare grunner nå etter massakren. Hamas er på vikende front på bakken i Gaza, men de har vært vinnere i propagandakrigen. Kanskje er det nå et skifte på gang? 

Skal noe endres i denne bitre og blodige konflikten må i alle fall realitetene være grunnlaget, og ikke et fromt vestlig ønske om at palestinerne skal ønske seg noe de faktisk ikke vil ha. 

Israel på sin side, og ikke bare regjeringen men også så godt som hele opposisjonen, skjønner at fred er en fjern drøm. Det er sikkerhet mot massakre og Iran og dets medsammensvorne som gjelder. Sørgelig, men sant og forståelig. 

Drappier Grande Sendrée i to årganger

Drappier Grande Sendrée Brut 2008 

Lysere på farge enn vinen under. Så lite mousse at den nesten kan klassifiseres som stille-vin. Dufter søt pære, og det er litt i overkant med syre på denne. Den virker rett og slett for gammel. Slitt, sørgelig, og uten kvaliteter som gjør den interessant eller særlig god. ★★

Drappier Grande Sendrée Brut 2012 kr 765

Vinen er litt gyllen på fargen. Litt røff duft med gule frukter og glassepler. Tar godt tak i munnen også, og har god fylde og fruktighet. Lang ettersmak. En vin som framstår som frisk og på hugget, og som har alle kjennetegn på å kunne lagre bra - bortsett fra eksemplet over på en årgang som er bare fire år eldre. Drueblandingen er omtrent lik del Chardonnay og Pinot Noir, men med en liten overvekt for Pinot Noir. Ingen Pinot Meunier eller andre røde druer her. ★★★★

Min erfaring med denne cuvéen ligger noen år tilbake i tid. Jeg hadde en del fra årgangene 1996 og særlig 2002. Det var meget gode viner til en god pris, men nå har prisen gått opp til det skiktet der man finner mange andre gode viner fra Champagne - og forbi (med 200 kroner) en produsent jeg har meget gode erfaringer med: Camille Savès (se tidligere notater her). 

Dette var det siste innlegget fra smakingen av champagneårgangene 2008 og 2012 (med et par andre flasker også) i juni, og tid for noen forsiktige konklusjoner. Begge årgangene har vært svært høyt vurdert, men det som betyr noe er jo hvordan vinene framstår i møtet med deg. 

I begge disse årgangene har det vært svært gode og svært skuffende viner, noe som bare bekrefter to etablerte sannheter i vinverdenen: Det finnes ikke strålende viner, bare strålende flasker - og at champagne er en vin som lages i flasken i større grad enn stille viner. Caveat emptor! - men det hjelper lite gitt at man ikke kan vite hvordan vinen er før den er kjøpt og drukket. 

(Vinene smakt i juni 2024 fra Riedel Riesling-glass)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA