torsdag 18. august 2022

Chablis Grand Cru Les Clos 2010


Christian Moreau Chablis Grand Cru Les Clos 2010     
Dufter bakt sitrus og modent korn. I munnen blir et floralt preg mye tydeligere, sammen med vinens intensitet og dybde i smaksbildet. Virkelig en flott vin. (Bildet over er mitt eget, med landsbyen Chablis tatt fra Les Clos) 

Dom. William Fèvre Chablis Grand Cru Les Clos 2010

Dufter sitrus og svovel, samt noe gummi. Veldig reduktiv og på ingen måte god. Kanskje ti år til får svovelen til å fordufte? Eller kanskje ikke. Jeg er glad jeg har solgt det jeg hadde av denne vinen. 2018-årgangen, som ennå er å få noen steder, koster tett på tusenlappen. Imortøren beskriver den som "krydret og fruktig." Ikke helt Chablis etter gammelt. 

Dampt Chablis Grand Cru Les Clos 2010

Dufter fennikel og lit plommesyltetøy. Intens i munnen, men ikke så intens som Moreau-vinen over. Det er i grunnen ganske greit. Dette er en nydelig vin, og en av mine to favoritter denne kvelden. Men det er langt fra noen lærebok-Chablis. De blir det stadig færre av. 

Så hva er smaken av Les Clos? Det var ingen særlige fellesnevnere som meldte seg i denne flighten, i alle fall. En intensitet som man kanskje kan tilskrive det å ligge på den mest soleksponerte plassen i hele Chablis kan man kanskje anføre som fellesnevner, men noen smaksprofil har ikke manifestert seg som "Les Clos" i denne flighten heller. 

tirsdag 16. august 2022

Musserende fra begge sider av kanalen


Gusborne Blanc de Blancs 2016 

Frisk duft og heftig mousse. Sitrus-frisk i munnen, med en flott presisjon og en eterisk, lett følelse i munnen. Men likevel intens. Selvmotsigende og flott. Virkelig en av de lekreste aperitif-musserende vinene jeg har smakt på en stund. Nå er det 2018 som er inne, men kanskje noen av polene som har den inne sitter på 2016.

Gusborne Rosé 2016

Her dufter det friske markjordbær. Betydelig mer fylde og tyngde i munnen enn i vinen over. Intensitet og grep. Tørrer godt i munnen også. Overraskende god vin med 53% Pinot Noir, 41% Chardonnay og resten Meunier. Her er det også 2018 som er i listene, men kanskje pol med mange på lager har 2016 igjen. 

Diebolt-Vallois Blanc de Blancs Prestige Brut NV kr 460

I praksis noe samme prisnivå som vinene over, men dette er altså ekte champagne. Vinen dufter kjeks og frisk sitrus, og er svært intens og presis i munnen. Tørr. Også, som den første, en typisk aperitif-champagne. Rett skal være rett: Den første er ikke en champagne, men den dekker i grunnen samme behovet. 

Alle tre vinene var bedre enn man kunne vente til denne prisen - under fem hundre for alle tre. Den første - særlig - men også den tredje, plasserte seg som aperitifchampagner. Gusborne Rosé ville ikke gjort seg bort i denne rollen heller, men med en dybde, intensitet og grep som ville stått seg godt i en mer gastronomisk sammenheng. 

Vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking i Bergen i april 2022 fra arrangørens glass. 

søndag 14. august 2022

Chablis Grand Cru 2008

(Bildet: Ole Martin Skilleås, Chablis sett fra Les Clos)

2008 Louis Michel Chablis Grand Cru Les Clos 

Snev av sitrus på nesen, men litt stum og flat. I munnen er den klar, syrlig og lang. Kanskje i overkant syrlig. Jeg lurer på om den var helt korrekt. Man kan mistenke snik-kork, men lengden er en faktor som taler mot dette. 

2008 Christian Moreau Grand Cru Blanchot

Den ene av mine to favoritter denne kvelden. Dufter sitrus og vanilje. I munnen både myk og frisk med god fylde og et fint lite urtepreg. Men et snev av epleskrott sier meg at den ikke bør ligge særlig mye lengre. Først og fremst er den intens, men fyldig intens, og setter tydelig merke etter seg der den kommer. Virkelig en svært flott vin. Les Clos 2010 fra samme produsent kommer i et senere innlegg, og er - som denne - svært intens. Produsentpreget er tydeligere enn vinmarkspreget. 

fredag 12. august 2022

Zind-Humbrecht Riesling


Zind-Humbrecht Clos Häuserer Riesling 2019 kr 320

Duft av hvite blomster og sitrus. Klar og presis i munnen, med god intensitet og lengde. Denne vinen har blitt mye dyrere de senere årene, men er fortsatt et godt kjøp. 

Zind-Humbrecht Riesling Brand Grand Cru 2020 kr 390

Ligner mye på vinen over, med hvite blomster og sitrus. Syrlig og frisk. Intens og lang. Det er vel særlig på de siste to kvalitetene at denne vinen overgår den første, og samtidig er det de som inviterer til lagring. Fortsatt har jeg til gode å smake mine 2015-årganger av denne vinen. (Bildet fra vinmarken Brand)

Smakt på Vinmonpolsmaking i Bergen i april 2022 fra arrangørens standardglass. 

onsdag 10. august 2022

Kjellerviner drukket og fordelt på produsenter


Jeg husker ikke når jeg tastet inn vinkjelleren min på CellartrackerTM, men det begynner å bli noen år siden. Men ikke før nylig sjekket jeg hva jeg har drukket (og solgt!) på disse årene. Da jeg sjekket hvilke produsenter som var representert kom disse fem på topp. Det var i alt 200 produsenter representert.

Jeg har ikke solgt noen viner fra disse produsentene, så alt dette er drukket. Fellesnevneren er vel value for money innenfor hver sine kategorier. Chevillon har nettopp tatt et kraftig byks opp i pris, men for de vinene jeg fortsatt har i kjelleren er denne produsenten fortsatt innenfor samme kategori. (Jeg beklager kluss i overføringen av CT-formatet til bloggen.)

Georg Mosbacher (31 bottles, avg. kr 250,48, kr 7 765,00)
Jean-Yves Devevey (26 bottles, avg. kr 231,46, kr 6 018,00)
Produttori del Barbaresco (23 bottles, avg. kr 295,61, kr 6 799,00)
Louis Jadot (22 bottles, avg. kr 468,09, kr 10 298,00)
Domaine Robert Chevillon (21 bottles, avg. kr 526,29, kr 11 052,00)

Av disse fem er tre på topp også når det gjelder kjellerbeholdningen. I rekkefølge: Mosbacher, Chevillon og Jadot. Produttori har jeg sluttet å kjøpe, og Deveveys prisgunstige hvite burgundere er innom kjelleren i kun kort tid eller de sneier innom kjelleren uten å bli loggført. 

mandag 8. august 2022

Amnestys rykte er skutt i filler


Jeg var medlem av Amnesty International fra tidlig 90-tall til 2001. Jeg bidro fast med et beløp hver uke fordi jeg støttet arbeidet for samvittighetsfanger og fokuset på ytringsfrihet. Grunnen til at jeg meldte meg ut i 2001 var at lederen for Amnesty i Norge, SV'eren Petter Eide, på vegne av Amnesty gikk ut mot NATOs svar på angrepene mot USA 9. september 2001. Jeg hadde ikke meldt meg inn i et Amnesty som skulle ha et standpunkt til om land som var angrepet av terrorister ikke skulle ha rett til å gå etter terroristenes ledere og treningsleire. Det ble Adios, Amnesty og farvel til de tusenlappene jeg sendte dem hvert år. (Jeg meldte meg ut av Røde Kors da deres norske leder på lignende vis gikk ut over RKs formålsparagraf. Jeg er med igjen nå, når den mannen er vekke.)

Noen retur til Amnesty tror jeg ikke det blir. Til det har organisasjonen altfor tydelig vist at den har blitt et redskap for bandittstaten Russland. AI har blitt et redskap for russisk propaganda. Det er ikke mine ord, men ordene til lederen for Amnesty International i Ukraina, Oksana Pokalchuk. AI har gått rett på den russiske limpinnen ved i en rapport fra 4. august å gjengi deres beskyldninger om at styrkene til Ukraina setter sivile liv i fare ved å kjempe fra sivile områder. Oksana Pokalchuk er ikke lenger med i Amnesty. 

Amnesty fordømmer altså styrker som forsvarer sitt land og sin sivilbefolkning mot en provosert aggressor som vil fjerne Ukraina fra kartet fordi det ikke har rett til å eksistere. At styrkene står i sivile områder er selvsagt fordi de sivile områden blir angrepet av russiske styrker. Russland myrder, torturerer og voldtar ukrainske sivile, og det er opplagt at landets forsvar må ta dette på alvor og forsvare sin egen befolkning der de er! Dette nekter altså Amnesty å innse. Amnesty Ukrainas innvendinger til utkastet til det som ble rapporten, ble helt oversett. 

Russland har selvsagt tatt imot rapporten med glede. Ambassaden i London tvitret dette: 
@Amnesty confirms #Ukraine tactics violate international humanitarian law & endanger civilians... exactly what #Russia has been saying all along. #StopNaziUkraine

Som så mange andre organisasjoner har også Amnesty blitt overtatt av ytre venstre og et verdensbilde der vestlige liberale land står bak alt som er ondt i verden. Da havner de i kompaniskap med land som Russland, Iran og Kina før eller senere

lørdag 6. august 2022

Chablis med alder


I mai smakte vi i Vitis en del chablis. Her er første innlegget derfra. (Bildet: Ole M. Skilleås)

Defaix Chablis 1er Cru Côte de Lechet 2006

Dufter sitrus og eik med litt gummi under. I munnen syrlig og veldig frisk, men her er det også brukbar fylde. Tross alderen virker den litt kantete. Fordelen med denne produsenten er at de slipper viner med en god del alder. Per i dag er det 2007-årgangen av denne som er å få

Defaix Chablis 1er Cru Vaillons 2006

Duft av vanilje og bakt sitrus. Krystallinsk fruktighet i munnen. Her er det betydelig mer intensitet og særlig klarhet i smaksbildet enn i vinen over. Fin, men på ingen måte dominerende, fylde er det også. Den klart beste av disse vinene. 

Defaix Chablis 1er Cru Les Lys 2007

Nok et eksempel på Defaix's politikk med å slippe viner seint. Her dufter det svakt av sitrus. Frukten er klar og krystallinsk, og syren er solid. Den er ikke helt på samme nivå som vinen over, men er framfor alt mer integrert og fullstendig enn den første vinen. Per i dag er det 2008 som er å få

Fevre Chablis Grand Cru Les Preuses 2007

Korket

Raveneau Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre 2007

Dufter vanilje, sitrus og fennikel. Det siste kan også med en viss velvilje tolkes som sjø-duft. (Min erfaring er at denne sjøduften kan forekomme i unge viner, men at den så fordufter for kanskje å dukke opp igjen etter ca. 20 år.) Snill og myk i munnen. Virkelig slepen. Og ikke så lite kjedelig. Sorry! Auksjonsprisen jeg fikk for flasker som denne, men i 2006-årgangen, var ca. 2500. 

Raveneau er selveste kongen av Chablis. Sovepose, utholdenhet, tålmodighet og flaks må til dersom du vil kjøpe Raveneau nå, mens de sto og varmet hyllene på Valken på den tiden jeg kjøpte dem på 2000-tallet. Nå er de oppdrukket eller auksjonert bort. Been there, done that.


torsdag 4. august 2022

Skjevt bilde av virkeligheten - Storbritannia


Vårt bilde av verden er uklart og upresist. Kildene er minst like uklare og upresise. Bildet over viser antatte versus reelle andeler av befolkningen i Storbritannia som er ... (ett eller annet). (Klikk på bildet for å få det større. Kilden er her.) Undersøkelsen er gjennomført av YouGov - et svært anerkjent institutt. 

Poenget er å undersøke hva folk tror er forekomsten av ett eller annet samfunnsfenomen eller demokrafisk størrelse, for eksempel hvor stor andel av befolkningen som tjener over £100.000 eller hvor stor andelen av befolkningen som bor i London. 

Det siste, samt hvor stor andel det er som eier en bil og som har en universitetsgrad, er de eneste spørsmålene der avviket mellom oppfatninger og virkelighet ikke er svært betydelig. Avvikene ellers er til dels enorme. 

For eksempel trodde et gjennomsnitt av de spurte at jøder utgjør 10% av befolkningen, mens i virkeligheten er andelen under 1%. Andelen av alle minoriteter blir grovt overvurdert: Muslimer (15%/4%), asiater, svarte (20%/3%), biseksuelle, transseksuelle (5%/0,3%) og så videre. En nærliggende forklaring er at oppmerksomheten om antatt utsatte grupper gjør at flertallet i folket oppgraderer deres størrelse i samsvar med dette. 

Gjennomsnittet trodde også at 20% av befolkningen tjente £100.000 eller mer, men disse i virkeligheten utgjør ca. 3%. Det sier seg selv at det er lettere å tro at det å skattlegge de rike kan løse utfordringer når du tror de er så mange. 

Amerikanske Lionel Shriver (forfatter) tror det er den amerikanske venstresidens fanesaker som er forklaringen på disse misoppfatningene. Identitetspolitikken, også kjent som woke, kan jo være en faktor. I hennes eget land tror snittet av de spurte at andelen afro-amerikanere i befolkningen er 41% mens realiteten er 13%. 

Som nevnt tror jeg den viktigste forklaringen er en form for mere exposure effect. Denne viser egentlig til at folk begynner å like noe mer jo mer de blir eksponert for det. Her tror jeg at eksponering danner grunnlaget for oppfatninger om forekomst - jo mer du ser og hører om et fenomen, jo viktigere tror du at det er, og jo større tror du gruppene som som er involvert må være. Media og sosiale media er for tiden fokusert på identitetspolitikk, og dette får stor oppmerksomhet. Veien er ikke lang derfra og til å tro at gruppene som blir eksponert i disse sakene er større enn de egentlig er. 

Jeg tror jeg er bedre orientert enn hva som kommer fram i denne undersøkelsen, men også jeg trodde andelen vegetarianere i Storbritannia var høyere enn 4%. Men ikke på noe nær 20%. 

tirsdag 2. august 2022

Côte de Beaune Premier Cru med Diam


2017 Louis Jadot Savigny-les-Beaune 1er Cru Clos de Guettes kr 460

Frisk på duft og smak, med tydelige og klare elementer. Duft av kirsebærstein og jord. Virkelig lekker vin i fin balanse til en grei pris i dagens burgundermarked. Fortsatt å få, og produsenten bruker Diam-korker. 2017 er etter min mening en undervurdert årgang som har den fordelen at den ikke må lagres i evigheter. 

Bouchard Père et Fils Beaune 1er Cru Clos du Roi 2019 kr 645

Frisk rubinrød på fargen. Duft av jordbær og litt fat. Saftig og bærpreget med god balanse mellom elementene. Myk og nydelig. Også denne produsenten bruker Diam. Her er det Diam 10 det går i. 2019 er nok etter alle kjente parametre en bedre årgang enn 2017, men også varmere og mer lagringskrevende. Men min erfaring er at de varme årgangene i Burgund ikke er noe stort problem. Alle vinene jeg har smakt fra 2003-årgangen har vært vellykkede og uten varmeplager, mens knapt noen fra 2004 har vært noe særlig mer enn middels i beste fall. Og heller elendig i noen tilfeller. 

Begge vinene er, etter min mening, svært gode kjøp. Og trygge kjøp grunnet Diam-korkene. Faren for prematur oksidering (som også kan ramme rødvin), kork-problemer og ikke minst snik-kork problemer, blir svært mye mindre. 

Begge vinene ble smakt på VP-smakingen i Bergen i april 2022 og med arrangørens smakerglass. 

søndag 31. juli 2022

Kjellerviner i juli


Dette er som vanlig en ørliten kategori. I år var det mulig å dra på ferie utenlands igjen, og jeg/vi benyttet sjansen til å være borte over halvparten av juli. Da blir uttaket fra kjelleren deretter.

2018 Château La Tour-Martillac Blanc kr 429

Lys gyllen på farge. På duft er det litt våt hund, men også tydelige tropiske elementer som sier noe om årgangen. Solid frukt i munnen, og nok kraft til å tåle lang lagring. Litt kantete per i dag, men meget lovende. Veldig god pris i dagens marked. Omtrent halvt om halvt med Sémillon og Sauvignon Blanc.

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 Château des Estanilles "Le Clos du Fou" (Faugères) kr 301

Dyp rød, på grensen til svart. Stor tyngde og dybde også i duften, med mørk frukt og velhengt kjøtt. Stor fylde og god lengde. En solid vin som passer smaksrike retter som for eksempel grillmat. 

Gjenkjøp? - Definitivt. 

2016 Château Blaignan (Medoc) 

Dyp rødfarge. Duften er mest i retning modne bringebær, og frukten er fint balansert mot en fast struktur når den kommer i munnen. God lengde. En svært god vin til prisen på 204 kroner. For to år siden var den litt preget av alkoholen, men det har nå gått seg fint til. Blandingen er omtrent halvt om halvt med Merlot og Cabernet Sauvignon. 

Gjenkjøp? - Definitivt. 

2008 Château La Louvière Blanc

Svært lys på fargen. Svakt gyllen med et grønnskjær. Dufter friske epler og våt hund, med et underliggende drag av urter. Urtepreget blir tydeligere i munnen. Fin balanse i munnen mellom det friske og intense, og en fruktighet som har dukket opp siden sist jeg drakk denne vinen. Da var den definitivt grov og kantete. Knapt utviklet under skrukorken. Nå har den utviklet seg fint - bortsett fra på fargen. Det sies at de har benyttet korker med oksygenoverføring fra og med årgang 2010, og min erfaring med den årgangen er meget god. (Her er det 15% Semillon og resten Sauvignon Blanc)

Gjenkjøp? - Kanskje, om jeg visste hvor lenge den MÅTTE ligge. 

fredag 29. juli 2022

Rødt til stryk


Rødt, partiet altså, er ute og gjør politisk mynt på de høye strømprisene. "Svaret," i den grad noe svar er å finne i dette innlegget, er prisregulering og eksportreguleringer. Det gir ikke så mye som en watt mer strøm. Det å kutte eksporten er å drive resten av Europa enda et hakk nærmere favnen til Putin, og en invitasjon til å få lyset slukket når tørrårene rammer oss i fremtiden. 

Rødt er det eneste partiet på stortinget som er mot alle former for vindkraft. Den ressursen vi i Norge har aller mest av. De er mot vindkraft til havs, i fjæra og på land. Sikkert "i lufta med" dersom det var mulig. Partiets andre forslag går på sparing og for øvrig er det mye magisk tenkning. 

En skulle ikke tro Rødt hadde fått med seg at verden er på kokepunktet og at det faktisk haster å gjøre noe som monner. Og klimakrisen er global - ikke noe som bare rammer Norge. Derfor er våre ressurser, også de som er "blowing in the wind," en del av løsningen for hele planeten. 

Skal klimakrisen avverges må fossile energikilder bort og erstattes av fornybare kilder. Det er ikke et "enten eller" men et "både òg." Få har klart å begripe hvor mye kraft som trengs for å erstatte de fossile kildene. Å gjøre strømmen billigere og å stenge ned kablene til utlandet er verken egnet til å løse noen umiddelbar krise som er utløst av nedbørsmangel og krig, eller den store krisen som er utløst av klimagasser. 

Rødt er kanskje det mest populistiske partiet vi har. 

tirsdag 26. juli 2022

Østerrikere


Nittnaus Selection Grüner Veltliner 2020 kr 160

Fruktig, balansert, lekker med sine 12%, og ikke minst rimelig hvitvin som bare to pol har tatt inn. Vinen fra Burgenland burde sitte som et skudd til salater, for eksempel. 

Nittnaus Pinot Noir Selection 2020 kr 170

Litt reduktiv til å begynne med, men så kommer det fine røde bær på nesen - og litt lakris. I munnen er den bløt og saftig, og bare 12,5%. Denne er å få på en bråte med pol, og et funn dersom man vil ha en saftig rødvin til en grei pris. 

Rabl Langenlois Kamptal Grüner Veltliner 2021 kr 170

Dufter hvit pepper, som seg hør og bør, sitrus og et fint urtepreg. I munnen er den fint balansert. En meget matvennlig vin til en grei pris, som også er å få på svært mange pol (kategori 4, såvidt jeg kan se. Polets kategorier har blitt svært kryptiske og er umulig å forstå for publikum. I alle fall finner jeg ikke "SB4L" forklart noe sted på polets sider.)

Rabl Grüner Veltliner Käferberg Kamptal Reserve 2020 kr 260

Denne vinen er ikke så veldig forskjellig fra den over, men her er den hvite pepperen mye mer tydelig, og den fremstår mer harmonisk, fyldig og frisk og intens. Meget interessant vin som er på BU, men som flere pol også har tatt inn i eget utvalg. 

Alle vinene smakt på Vinmonopolsmaking i Bergen 26. april, fra arrangørens smakerglass. 


lørdag 23. juli 2022

Støyende restauranter og appen SoundPrint


En av mine kjepphester når det gjelder å vurdere restauranter, er at det er helheten som avgjør. God mat og god drikke blir ofte ødelagt av elendig service, men den faktoren som oftest totalt ødelegger for resten er støy i følge Professor Charles Spence. Det hjelper lite om maten er nydelig og at resten er på stell om du må hoie for å bli hørt av de du har gått ut med, eller må anstrenge deg for å høre sidemannen. Kroppen reagerer på støy med å utskille stresshormoner som adrenalin og kortisol. Støy anses som forurensning etter forurensningsloven, og en kropp i alarmberedskap kan ikke nyte måltidet fullt ut. (Bildet: Getty Images)

Verst er det selvsagt for de som jobber der, men det er ille nok for gjester som får måltidet ødelagt. Et minstekrav må være at gjestene skal kunne samtale uten å anstrenge seg. Damen på bildet har neppe store problemer, for restauranten ser tom ut og har duker på noen av de harde flatene (bordene). Det skulle ikke forundre meg om det også er teppe på gulvet, og da er mye gjort. Men trenden er å ha strippede overflater, flislagte gulv og åpen kjøkkenløsning. "Bistro-stil" kaller noen det, men de beste bistroene jeg har spist på (i Paris for eksempel) har tykke duker og et akseptabelt støynivå. 

Nå er det endelig flere enn jeg som setter dette på dagsordenen. The Times har undersøkt 1.350 tilfeldig valgte restauranter i London. Det viser seg at ikke mindre enn 80% av disse har et støynivå som gjør det vanskelig å samtale - 76 dBA.* Over 80 dBA er skadelig for hørselen (og du må rope for å bli hørt), og halvparten av de undersøkte restaurantene lå over dette "skadelig for hørselen-"nivået på de travleste tidene.  Verstingene ser du her, og støynivået er skremmende:

85dBA tilsvarer lyden av en blender på kjøkkenbenken. Da ser i alle fall ikke jeg noen grunn til å prate, men den varer kanskje bare et halvt minutt. Ikke hele kvelden. De som jobber på restaurantene over har høy risiko for permanent hørselstap. Før i tiden var restauranter ganske stille og avdempede steder, med teppe på gulvet, tykke og stivede duker og draperinger. Nå er det mange restauranter som skal være som en fabrikkhall. Ikke rart de sliter med å rekruttere folk for tiden. 

Folk responderer automatisk på støy ved å snakke høyere og med et annet register, og bidrar dermed til å heve støynivået. Lombard-effekten kalles den. Noe så banalt som en espressomaskin i baren kan være en utløsende årsak. For min egen del ser jeg gjerne på bilder når jeg skal booke restaurant. Er det duker på bordene og teppe på gulvet? Da booker jeg heller den enn en hippere restaurant med bare harde flater og skarpe kanter. 

Jeg har nå også  lastet ned appen SoundPrint, og ser allerede steder i min nærhet på den. Nyttig! Man kan (og bør) bruke den slik at også andre kan dra nytte av dine erfaringer. Folk som går ut vil ha et godt og hyggelig måltid, og ikke hodepine og en hes stemme etterpå. 

* dBA måles i en logaritmisk skala, der å gå fra 70 til 80 dBA betyr en tidobling av lydnivået

onsdag 20. juli 2022

To franske


Av og til må man bare opprette en døll katgegori for å samle noen notater. Her har vi to som ikke passet inn noe annet sted.

Rhône by Roger Sabon 2021
Fiolett tone i fargen - noe som sier ung vin, men her er det ikke oppgitt noen årgang. Dufter bjørnebær og krekling. God balanse. 80% Grenache, og resten likt fordelt mellom Syrah og Cinsault. En høvelig vin til sine 160 kroner, men litt blass kanskje. Den er oppgitt å være på Tilleggsutvalget, men ikke å finne på polets sider nå. Le Sabounet med samme drueblanding (uten årgang og til 152 kr) er å få på tre pol

Beaujolais Rosé er for meg en ganske ny sjanger. Her er det frukt, mye rødfrukt i retning rips, men også mye lakris. Søt lakris. Absolutt mest lakris. Litt uvant å møte på så mye lakris, men gøy å smake Beaujolais rosé. Inne på to Oslo-pol, og ellers på bestilling.

Vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking i Bergen i april 2022 fra arrangørens smakerglass. 

søndag 17. juli 2022

Magnum på Apero


Jeg har en "rund dag" i sommer, og i den anledning hadde vi en del venner på "Apero" (en type forlenget aperitif: drikke (gjerne vin) og god men ikke overdådig spise - i dette tilfelle oster, spekemat, mv.) Dette var en sjelden anledning til å servere vin fra et mer festlig format - magnum.
(Bildet: Ole Martin Skilleås)

Alfred Gratien Grand Cru Brut 2007 (MAG) kr 1590
Lenken går til 2006 som står i listene, men på hyllen var det 2007 og en pris som var 90 kroner over den som står i polets lister. Dårlig gjort, men hva kan jeg gjøre? Jeg hadde skrevet meget rosende om 2006 magnum og ante en mulighet til å la handling (bokstavelig talt) følge ord. Anyway, det ble 2007 og det var ingen ulempe viste deg seg. Duft av glassepler og sitronterte. Heftig mousse, og den herlige blandingen av rikhet og presisjon i munnen. Lang ettersmak med mye substans. Den traff blink hos sitt publikum, samt hos innkjøperen. (Mest Chardonnay her med 68%, og resten omtrent likt fordel på de to Pinot-ene.)

Paul Prieur Sancerre 2011 (MAG)
Dette er foreløpig den eneste vinen jeg har kjøpt på auksjon hos Blomqvist. De andre budene mine kom til kort. Tenkningen min var at min erfaring med Paul Prieur sine viner tilsier at de er lagringsverdige, og at magnum er et lagringsvennlig format. Denne vinen ville derfor kunne si meg hvordan en mer alminnelig Sancerre kunne endre seg med lagring. Først var jeg ganske skeptisk, for den virket trå og lite fruktig (forsiktig sagt). Ja, ja. Kanskje den likevel passer til ost og spekemat? Heldigvis tok den seg veldig opp med mer temperatur og luft, og viste fram fin frukt av modne stikkelsbær. Kompleks både på duft og smak, og med tydelig struktur hele veien ut i ettersmaken. 

tirsdag 12. juli 2022

Hvit Jadot 2019


Det er særlig en grunn til at hvite burgundere fra Louis Jadot er mer interessante enn andre hvite burgundere: Diam. Alle viner under kork kan bli korket, men med Diam er sjansen nær null. Bruk av Diam senker også betydelig sjansen for at vinen er oksidert prematurt. Av de større produsentene i Burgund er det Jadot og Bouchard Père et Fils som bruker Diam. Det gir en ekstra trygghet. Visstnok koster en slik kork rundt ti kroner å kjøpe for en vinprodusent. Det er ganske marginalt for viner som disse, og noe alle burde følge opp. 

Louis Jadot Puligny-Montrachet 1er Cru La Garenne 2019 kr 795
Krydret og litt vokspreget duft under sitrus, og intens i munnen på en subtil måte. En slags indre kraft her, med trykk gjennom hele smakskurven. Vinmarken ligger ganske høyt i Puligny, mellom landsbyen St. Aubin mot sør-vest og husklyngen Blagny mot nord-øst. (Bildet: Blagny) 

Også her er det en del krydder over sitrus. Intens vin, men harmonien er den mest fremtredende egenskapen. Henger også lenge i munnen. Flott vin. 

De koster det samme disse to vinene, og produsenten er den samme. Hva skal man velge om man unner seg en så dyr vin for kjelleren? Det er ikke noen åpenbare eller tydelige forskjeller som ikke en fem-ti-femten år ikke vil endre betydelig. De strukturelle egenskapene avviker ikke så mye. Begge er intense med lang ettersmak. Vokspreget på den første vil man neppe møte etter noen år i kjelleren. Viktigst er det vel at den siste er utsolgt fra importørens lager, men den finnes på noen pol i Oslo i skrivende stund. Aker Brygge har mange. 

fredag 8. juli 2022

Faiveley


Faiveley Mercurey Vielles Vignes 2020 kr 310

Vanligvis kjøper jeg denne vinen, og jeg har fått sjansen de fleste av de siste årene. I år fikk jeg igjen sjansen, og sto over. Grunnen er at jeg har hatt flere flasker liggende fra foregående år. Jeg drikker ikke så mye vin som jeg tror jeg kommer til å gjøre. Eller rettere sagt: Hamstringsinstinktet trumfer drikkfeldigheten. Dufter jordbær og lakris. Som vanlig god frukt, og med merkbar eikebruk. Saftig stil, men henger også godt i munnen. Mer klassisk enn 2019 var. I skrivende øyeblikk er det tre flasker igjen i landet, men det kan da vel ikke vare så lenge?

Faiveley Chambolle-Musigny 2014 kr 570

Chambolle er en dyr kommune, og det er vel bare Vosne-Romanée som overgår denne i pris? Så også med denne vinen, men Faiveley og deres produksjonsvolum tilsier at prisen relativt sett ikke er så ille. Lys på farge med et lite hint om bruning allerede. Lekker og elegant både på duft og i munnen. Her er det, ikke overraskende, også ganske merbar eik. God struktur i vinen, med kledelig tørring i ettersmaken. En ganske så moden landsbyburgunder til en ikke altfor heslig pris. Finnes på mange pol, og i bestillingsutvalget fremdeles. Årgangen er ikke av de største for de røde, men den er heller ikke noen katastrofe. 2014 i hvite burgundere er allerede legendarisk. 

mandag 4. juli 2022

Heidsieck champagne


Charles Heidsieck Brut Réserve NV kr 485
Dufter litt voks, eple og et underlag av lyse kjeks. Frisk og flott mousse, og lang ettersmak. Elegant stil fra en høyt ansett produsent. Basen er årgang 2015. 20% Pinot Meunier, og resten likt fordelt på Chardonnay og Pinot Noir. Finnes på mange pol, for den er kategori 5. 

Framstår tørrere og med bedre grep i munnen enn den vesentlig rimeligere vinen over. Her er det 2014 som er basevinen. Lett, elegant, men med skikkelig substans. Virkelig en herlig vin som forsvarer prisdifferansen. Omtrent like deler av de tre druetypene over. Denne er på bestillingsutvalget, men er også inne på en del pol, som for eksempel Bergen Storsenter. 

Vinene var smakt på VP-smaking i Bergen 26. april 2022 fra arrangørens smakerglass.

torsdag 30. juni 2022

Kjellerviner i juni


Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)
Average (75-79)

2009 Domaine Matrot Blagny 1er Cru La Pièce-sous-le-Bois

Min andre og siste flaske av denne, og den siste fra Matrot i kjelleren. Det er litt synd, for dette er en god vin som begynner å nærme seg enden på drikkevinduet. På farge er det tydelig at denne vinen er gammel, for det er bruning på gang. Meget tydelig. Duften starter veldig sous bois, med markjordbær og litt møbelpolish. Kuriøst nok kommer det litt senere en fase med friske bringebær også. I munnen starter den litt trått - som om frukten har sviktet, men stikk i strid med forventningene legger den på seg med tiden. Det kan ha med temperaturen å gjøre (noe mange overser når de omtaler vin). Men noen stor dybde i frukten har vi ikke her, men det er typisk for produsenter som hovedsakelig lager hvitvin (som Matrot). Samtidig er vel ikke denne vinen laget for å vare i all evighet. (Bildet: Thierry Matrot i sin kjeller i 2011 - mitt bilde fra besøket hos Matrot i Meursault.) 

Gjenkjøp? - Ja. (87/100 - altså en meget god til utmerket vin. Se Parkers beskrivelser over.) 

Château Cantemerle (Haut-Medoc) 2012

Relativt lys til bordeaux å være. På nesen er det solbær og tørket frukt som dominerer. Det er lite eller ingenting å merke til noe blyantspiss. Meget avrundet og behagelig. Kanskje i overkant behagelig og avrundet for min smak. Til å begynne med var den ganske hul og kort, men det kommer seg med mer temperatur i glasset. God vin, men ikke superlativ. 

Gjenkjøp? - Neppe. (84/100 - altså en god vin)

Robert Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru "Les Perrières" 2013

Litt bruning i kanten. Den ser eldre ut enn den er. Duft av jord, litt rødfrukt og møbelpolish. Stram og elegant, og litt på den strenge siden mye av tiden. Men med tid i glasset og dermed også høyere temperatur, blir den mer fruktig og fyldig. Det kler vinen. 

Gjenkjøp? - Ja. (87/100 - altså en meget god vin, helt på grensen til utmerket.)

søndag 26. juni 2022

Ferietid også på bloggen


Det nærmer seg min ferie, og bloggen går i over på en noe lavere publikasjonsfrekvens. 

Jeg regner med noe nær vanlig frekvens (annenhver dag i gjennomsnitt) fra ca. 20. juli. 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...