Marx er relevant!

Bildet: De to Huangene

Jensen Huang, sjefen for verdens nest mest verdifulle selskap, har gått i en honningfelle, sies det. Han har vært utro med en vesentlig yngre kinesisk kvinne (med samme etternavn) som mistenkes for å være spion. 

Da er Marx relevant. Groucho Marx, selvsagt, som sa: "A man is only as old as the woman he feels." 

Gjenkomsten av dødelig ideologi - eller bare frustrerte ungdommer?

I tilfelle du lurer - bildet er KI generert

Spørsmålet i tittelen kan vel besvares både med "både og" og "ingen av delene" - og flere andre muligheter. Illustrasjonen over fanger inn absurditeten i at protester som visstnok ble utløst av protester mot forholdene i Frankrikes skolevesen utartet til plyndring av blant annet luksusbutikker, mens illustrasjonen under fra humorsiden Themossadil får fram det smått absurde i at enhver protest eller demonstrasjon i vestlige land - uansett sak eller hensikt - straks fylles av palestinske flagg. I de første rundene med demonstrasjoner var det ingen franske flagg å se i demonstrasjonene - bare palestinske, mens nå i det siste har jeg faktisk sett en og annen Tricolor. Kanskje det er et godt tegn, og kanskje det skyldes at fagforeningene nå har tatt en mer aktiv rolle?

Det som synes hevet over enhver tvil, er at hvem du enn er og hva du enn er opptatt av så finner du at det som har skjedd i Frankrike og andre land passer som hånd i hanske for din egen agenda. Det betyr ikke at dette (hva det nå enn er) ikke har noe med demonstrasjonene å gjøre, men fenomenet har trolig et bredt sett av årsaker. La meg ta for meg noen av de aktuelle kandidatene. 

Bernard-Henri Lévy skriver i The FreePress og mener at deler av den franske venstresiden har gjenopplivet en romantisering av revolusjonær vold. Det farlige er ikke bare opptøyene i seg selv, men den politiske og intellektuelle legitimeringen av dem. Han ser dette som en trussel mot den demokratiske republikken, noe det åpenbart er. Han er polemisk, og tar utgangspunkt i de verste aspektene av demonstrasjonene, men har rett i at volden ikke på noen måte har en moralsk eller politisk rensende kraft. Historisk har denne tankegangen snarere bidratt til terrorisme, totalitarisme og politisk katastrofe.

For min del brukte jeg deler av tenårene på å kjempe for frigjøringsbevegelser i fjerne verdensdeler, bare for å se de fleste som lyktes etablere seg som en ny herskende klasse - bare med mer rødt i flaggene og med en mer effektiv undertrykkelse. Volden renset ingenting, men satte seg som en norm i sinn og strukturer. 

Daniel Finkelstein, Baron Finkelstein of Pinner, viser til opptøyene i England (mest London) i 2011 og flere andre steder og til andre tider, og viser til at mønsteret alltid er det samme selv om "saken" er forskjellig. Det som skjer er at mens politiet er opptatt med å styre voldelige opptøyer, så er det fritt fram for å plyndre. Motivasjonen er, som et kapittel fra den amerikanske sosiologen Edward Banfields bok fra 1970: "Rioting Mainly for Fun and Profit." Det hele er et lov og orden problem, mener Finkelstein, og må løses på den måten. Opptøyer er ikke noe veltalende argument med molotov-cocktail, men et pøpelvelde. Det er en forbrytelse utført av skurker med forbrytersk hensikt, og uten at man har det klart for seg blir det heller ikke noen løsning på det. 

Nora Bussigny

Den fransk-marokanske journalisten Nora Bussigny har gått grundigere til verks. Med bakgrunn som under-cover journalist i den ekstreme venstresiden har hun avdekket hvordan internasjonale jihadistnettverk har ikke bare infliltrert protestene, men også organisert dem. De palestinske flaggene dukket nok ikke opp bare fordi de sto laglig til da protestantene gikk ut av døra. 

Dagen før de store protestene 17. oktober publiserte Contre Attaque de presise adressene til franske nyhetsmedia til sine 400.000 følgere på Instagram. Neste dag stormet ca 100 maskerte folk CNews, et av media på listen. Forbudte og jihadistiske organisasjoner har også vært aktivt med i planlegging og gjennomføring. Bussigny dokumenterer og argumenterer meget overbevisende. Blant andre har vi Shahin Bazamy, en Iraner dømt for terrorstøtte som åpent sprer propaganda fra diktaturet til sine 200.000 følgere og har et iransk pressekort. 

Bussigny konkluderer med at det ikke var elevene og studentene som vant 17. oktober, men de som brukte dem til å fremme sin voldelige og ekstreme ideologi. 

Så hvordan bør vi forstå det som skjer? Hvem av disse tre, for ikke å snakke om alle andre kommentatorer og forståsegpåere, har rett? 

Det er ingenting som tilsier at ikke alle disse tre, i alle fall, har rett. Ikke som totalforklaring på fenomenet - som fremdeles utfolder seg ukentlig om ikke daglig, men som delforklaringer. 

Det jeg virkelig lurer på, og som ingen av dem tar opp, er hvordan det kan ha seg at ikke den franske offentligheten bryr seg mye mer om at statsfinansene står på kanten av et stup og står i fare for å ta et langt skritt framover. Skolevesnets forfatning har åpenbar sammenheng med at pensjonene suger til seg en uhorvelig stor del av statens inntekter, og underskuddene på statsbudsjettet er enorme. 

Men straks det kommer forslag om å heve den ekstremt lave pensjonsalderen går det alltid et nytt demonstrasjonstog. It's déjà vu all over again, som Yogi Berra sa. 

Jura Pinot Noir

Pinot Noir fra Burgund har en plass i de fleste vinelskeres hjerter, men det har blitt noen brustne hjerter rundt omkring når prisene har gått til himmels mens klimaendringene har endret betingelsene vindyrkerne opererer under. Men kanskje andre områder i Frankrike kan fylle hullet i våre hjerter? Det var i alle fall utfordringen vi i Vitis hadde da vi kjørte en smaking med dette tema 18. oktober i år. 

Tissot & Potel Cõtes du Jura Pinot Noir 2024 (kr 200)

Ikke særlig aromatisk. Nesten stum. Fint bitt. Grei vin, kanskje. Såvidt. Jeg tror vi sier den er litt under pari. Årgangen var jo vanskelig, så det er kanskje mulig at 2025 som nå står i listene er bedre. ★★

Le Clos des Grives à Bec Pinot Noir 2023 kr 389

Her er det duft som bærer tydelig preg av Pinot Noir. Jordbær er bærpreget, mens det kommer en del vanilje (eik). Dette preget blåser litt av. God og spenstig fruktighet, og en åpenbart mye bedre vin enn den over (noe prisen også bærer bud om). ★★★★

Jérôme Arnoux Révélation Pinot Noir 2022 (kr 390)

Duft med bringebær. Flott frukt og gjennomføring av smakskurven. Fin balanse, og lang ettersmak. Svært lang. Dette var det klasse over. Nå er det 2023 som føres i listene, og den er det definitivt verdt å undersøke. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Alsace Pinot Noir

Josmeyer Pinot Noir 2024 kr 420

Svært lys og klar. Lite duft. Lys frukt og ganske myk i munnen. Lettdrikkelig og saftig, men gjør for lite av seg. ★★★

Jean-Paul Schmitt Rittersberg Grande Réserve Pinot Noir 2020 (kostet kr 625)

Uventet mørk på fargen. Dufter litt vanilje og tung rødfrukt, noe som vekker mistanke om litt ambisiøst uttrekk. Den kommer seg i glasset, og frukten blir en styrke for denne vinen, men den mangler eleganse og var altfor dyr. Utsolgt nå. ★★★

Marcel Deiss Gruenspiel Rouge 2022 kr 650

Også ganske mørk, men mer i retning rubin. Her merker man flere instrument i orkesteret, men den framstår i dag som litt vel solid selv om den er saftig, og den tørrer en god del. Men jeg ser dette som et svært lovende lagringsprosjekt - og det gjør visst produsenten også som sier den har et stort lagringspotensiale. Mens polets siste sier 100% Pinot Noir, sier produsenten det også er en del Pinot Beurot - samt andre mutasjoner. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

De fire store?

Den siste flighten i Vitis Bergensis' blindsmaking 13. september i år hadde overskriften "De fire store". Siden det var den siste så regnet jeg som sikkert at det var snakk om rødvin her som på de foregående. Jeg gjettet også på at de tre B-ene måtte være med (Burgund, Bordeaux og Barolo), men hva kunne den fjerde være? Barbaresco? Nei, altfor for likt Barolo. I mitt hode var Toscana, og kanskje til og med Brunello, en kandidat. 

Notatene under her ble skrevet før vinenes identitet var avslørt, og det var ikke så vanskelig å plassere tre av dem. At de var fra samme årgang klarte jeg ikke å gjette. 

Château Gloria (St. Julien) 2010

Mørkest av alle fire. Avslepet og myk duft med sigarkasse, røde plommer og bjørnebær. Klart på den fruktige siden i munnen. Kanskje litt kort. 

Rossignol Volnay 1er Cru Tallepieds 2010

Frisk og syrlig duft av røde bær. Lett, elegant og fruktig i munnen med tydelig modning. At det var en burgunder var ganske opplagt (selv om det kan være lett å ta feil av noen Nebbiolo fra Piemonte også). 

Lopez Heredia Viña Tondonia Reserva 2010

Nest mørkest, og også her er det sigarkasse på duft, samt kokos og vanilje. Det burde ført meg mot Rioja, men jeg ble sittende fast i Toscana. 

Roagna Barolo 2010

Ganske stum. Heftig syre og tanniner, og totalt sett ganske røff fortsatt. Ganske kort i ettersmaken. Det var ikke vanskelig å plassere denne i Piemonte, og første kandidat var ganske riktig Barolo. 

Det er sjelden å få disse fire områdene i en og samme flight, så lysten til å generalisere på litt tynt grunnlag melder seg. For min egen del ble det i alle fall klart at på basis av dette utvalget, så foretrekker jeg fortsatt klart Burgund om vinområde, fulgt av Bordeaux. St. Julien (på betydelig bredere basis enn denne flighten) har seilt opp som min favorittkommune, selv om jeg på ingen måte har gitt opp Pauillac. 

Rioja drikker jeg ganske lite av, men jeg bruker å sette stor pris på eldre viner fra Rioja Alta når de dukker opp på bordet. Barolo og Barbaresco liker jeg fortsatt meget godt, men jeg har nesten helt sluttet å kjøpe dem. De trenger såpass med tid til å utvikle de karakterene jeg liker best ved dem, at jeg ikke er så sikker på at jeg er på mitt beste når vinene er det. 

Kjellerviner i oktober

2009 Château Branaire-Ducru (St. Julien)

Dekantert en liten time, og drukket fra Spieglau Bordeaux og med oksekjøttgryte på tallerkenen. Mørk rød. Duften er rik og dyp, og det er lite som skiller seg ut. En mørk rødfrukt dominerer, og kan minne noe om tyttebærgrøt (et fast innslag i oppveksten) og bjørnebær (som jeg plukket ivrig da jeg bodde i England). Harmonisk vin, der frukten har et overtak over friskheten, uten at den andre på noe vis er fraværende eller i manko. Ettersmaken var litt kort, men den utviklet seg positivt med tiden og varmen og ble vel, når det bare var litt igjen av vinen, helt adekvat. Utmerket vin, men ikke enestående. 

89

2010 Domaine Rion Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos St. Marc

Den siste av mine fire flasker, drukket fra 2021 og fram til nå, framstod overraskende nok som den minst utviklede. Mørk rubinrød, som slett ikke er den fargen man forventer av en burgunder på denne alderen. Litt dempet på duft, men bare sett i forhold til den aromatiske rikdommen en burgunder kan og bør by på etter 16 år. Likevel lokket jeg fram noe møbelpolish og syrlige kirsebær. God energi i munnen, mer på den friske enn den fruktige siden, og god lengde. Den mest tilfredsstillende slurken fra denne flasken var, som så ofte, den siste. Den hadde en imponerende og vakker struktur. Jeg har vel med tiden kommet til å sette større pris på strukturen i vinene. (Bildet: Besøk hos Patrice Rion i 2011 - han så på Rugby på TV men ofret seg for å servere og diskutere vin med oss.)

87

2010 Giacomo Brezza e Figli Barolo Cannubi

Kort dekantering. Her råder harmonien, og bra er det. Fargen er mørk rubin, og det er ingen visuelle tegn til aldring. Likevel er vinen fint integrert og ganske smooth - særlig til Nebbiolo å være. Aromatikken trekker mot Burgund, og det er et godt tegn vanligvis. I alle fall tyder det på god modning, og at det ikke er noen røffe kanter å slipe vekk. Og det stemmer. Vinen er smidig og lekker, kanskje mer kirsebær enn bringebær - men bringebærene er ikke helt borte her. 

89

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Judgement of Paris

I 1976 sto Stephen Spurrier for en blindsmaking i Paris der, kort fortalt, svært mange av de inviterte smakerne av høy ekspertise tok californiske viner for å være viner fra Bordeaux med høy klassifisering. OK, det var litt mer sammensatt enn som så, men i hovedtrekk var det den Nye Verdens seier over den Gamle Verden. 

Dette var ikke en ny versjon av dette oppsettet, men tre flasker servert blindt under samme tittel. Det var derfor nærliggende å gå ut fra at de tre flaskene fordelte seg mellom California og Bordeaux. 

Notatene ble skrevet før vinens identitet ble avslørt. 

Ch. Chapelle d'Aliénor by La Gaffelière 2022 kr 210

Duft av sigarkasse. Kraftig syre. Tørr stil, men ikke trå. Mer tre-aroma og smak, men ikke brent. Klassisk stil. (80% Merlot, og resten Cabernet Franc.)

Clos du Val Yettalil Napa Valley Stags Leap District 2021 kr 1500

Fruktig duft. Solbær og litt karamell. Saftig, og litt søtlig stil. Smaker som om den prøver litt for hardt. (Druemiksen viser seg å være 66% Cabernet Sauvignon, 10-12% hver med Merlot og Malbec, og resten likt fordelt på Petit Verdot og Cabernet Franc.)

Château Haut-Bailly 2019 kr 1954

Sur-søt, litt mer kirsebær enn i vinen over. Litt vermouth-stil. Har alt, og mye tørt. Tørrer mye i munnen. Typisk lagringsvin, for denne er ikke så gammel. Mye på lager for lagring. (Druemiksen er 55% Cabernet Sauvignon, 35% Merlot, og resten likt fordelt på Cabernet Franc og Petit Verdot. Vi ga betydelig mindre for denne vinen, men det partiet er utsolgt.) 

Det var ikke så vanskelig å plotte dissse vinene, for de passet godt til stereotypene. Den første smakte betydelig dyrere enn prisen. Det var vel den største overraskelsen her, og det var en overraskelse av den velkomne sorten - selv om jeg hadde smakt den før i heimen.

Jeg har smakt bedre Napa-vin enn den vi hadde her, men den var uansett ikke så vanskelig å plassere. Haut-Bailly er åpenbart en kandidat til kjelleren for de som er yngre enn meg, men kanskje ikke til denne prisen. 

F. Cotat Rosé

En generøs venn og Vitis Bergensismedlem tok med seg, fritt og franko, disse sjeldne vinene til en smaking vi hadde med Pinot Noir Frankrike rundt - minus Burgund. Produksjonen er ganske liten, og min venn har en fast leveranse på tre kasser fra hver årgang som han kjøper på døra hos Cotat i Chavignol. Prisen er grei, tretten euro eller noe slikt, men når den kommer fram til forhandlere (det er vist to caves i Paris som får noen flasker), er prisen vesentlig høyere. 

Druene som går i denne vinen dyrkes på ganske flat mark øst for landsbyen. Grunnen er ganske steinete, og vinrankene er omtrent 20 år. Cotat er kjent for å høste sent, og druene får en kort maserasjon før de gjæres og lagres på gamle fat. Tapning skjer etter månefasene. Det får være som det vil, for det viktigste er jo hvordan vinene smaker. Eksperten, som tok med disse vinene, foretrekker å drikke dem sånn fem til seks år fra årgang. Her er de fra to til fem år. 

2024 Domaine François Cotat Sancerre Chavignol Rosé

Mørkest av disse fire, noe som vel har med alder å gjøre antakelig. Dufter svakt av jordbær, så kommer det litt bringebær. Så kommer rabarbra i større grad når vinen får stått litt. Lekker og smaksrik vin. 

2023 Domaine François Cotat Sancerre Chavignol Rosé

Mer utviklet enn vinen over. God friskhet, med tydelig rabarbra. Saftig vin. 

2022 Domaine François Cotat Sancerre Chavignol Rosé

Løsere i fisken enn de andre. Nesten litt lapp. I selskap med sine eldre og yngre søsken faller den gjennom. 

2021 Domaine François Cotat Sancerre Chavignol Rosé

Lysest av alle, og det er vel igjen et aldringstegn antakelig. Duften går først mot karamell og godteri, så blir det rabarbragrøt med sukker og kanel. Deretter, med mer tid og varme, blir det mest straight up rabarbra. Jeg tror denne vinen var bedre litt tidligere, men det blir spekulasjon. 

Blindsmaking - Chardonnay verden rundt

Disse notatene ble skrevet før jeg visste hva jeg hadde i glasset, mens poengene er satt etter at de ble identifisert. Pinlig nok plasserte jeg heller ikke disse vinene som Chardonnay til tross for at det ble opplyst at alle var laget på samme druetype. Jeg tilskriver den tabben at jeg tidlig avskrev Chardonnay fordi en av vinene så tydelig (mente jeg) ikke kunne være det. Det er mange muligheter for å ta feil vei i et slikt beslutningstre.

Denne gangen bruker jeg også poengskalaen, og mest for å kunne øve meg i å sette lave poengsummer. Som oftest smaker jeg bare kjellerviner basert på en grundig utvelgelse, så da vil det i et høyt antall tilfeller være mest aktuelt å bruke øvre del av skalaen.

Kumeu River Estate Chardonnay 2024 kr 460

Dufter reduksjon (plast/gummi) og litt sitrus. Det er mye av alt her, sødme og syre. I munnen kommer det blomster. Det hele henger ikke sammen i det hele tatt, og dette er etter min mening en riktig grusom vin. 

65/100

Roux Chassagne-Montrachet Les Morichots 2022 kr 790

Duft mot furunål (som jeg feilaktig trakk mot Sauvignon Blanc og dermed sporet av), fruktig og floral stil. Dette er en ordentlig vin, men kanskje litt vel lubben - noe avhengig av hva det er og skal være. 

88/100

Vini Noüe Marinic Attico 2022 kr 700

Ganske stum på nesen, men noen toner i retning blomster kommer. Først merkes noe sødme, men syren kommer og oppretter en balanse. Meget god lengde. Kvalitetsvin, som kanskje bør lagres noe mer. 

86/100

Gusbourne Guinevere Chardonnay 2023 kr 500

Til å begynne med er det en intens duft av potpourri. Overdrevent mye. Men det blåser av med tid i glasset. Ganske viskøs, og fremfor alt syrlig. Det er virkelig mye syre her, og den henger lenge på syrene. Jeg synes ikke den er helt i balanse, men det er høy kvalitet på råstoffet. 

84/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Alsace Grand Cru

Dette er det siste innlegget fra Alsace smakingen i Vitis Bergensis 23. august i år. Her var det klassifiserte Grand Cru hvite som var basis for en flight, mens jeg også hekter på Deiss sin røde Burlenberg også, for den er jo helt klart av Grand Cru kvalitet. Alle disse vinene er biodynamisk dyrket. (Bildet over er fra Burlenberg.)

Marc Kreydenweiss Kastelberg Grand Cru Riesling 2020 kr 1073

Vinmarken i Andlau har mye skifer og et relativt kjølig mesoklima. Vinen er likevel rik og intens, med litt sødme i smaken. Frukten og fargen er mer gul og moden enn vinen under, og lengden er eksepsjonell. Den blir liksom ikke ferdig. Herlig vin, og den forsvarer den høye prisen. 

Zind-Humbrecht Clos Saint Urbain Rangen de Thann Grand Cru Riesling 2022

Litt lysere enn vinen over, og vinmarken har jeg observert selv. Vi tok en avstikker fra ruten vår for tre år siden for å ta den i øyensyn. Den er, som få vinmarker i Alsace, rett sørvendt og områdets mest sydlige vinmark. Den ligger midt i en bratt helning (se bildet over) vendt mot landsbyen Thann, men tross alt dette er den sent moden og kjølig i stilen. Det er lite nitrogen i den steinete og vulkanske grunnen, og selv om det regner mer her enn i det meste av Alsace (som ligger i regnskyggen til Vosges-fjellene) er det lave avlinger. Vinen framstår som ganske lukket og litt rediktiv, og stilen er slank, elegant og lekker. Konsentrert, og meget lang ettersmak. På Jancis Robinsons side angis 2027 til 2042 som drikkevindu (og den får en eksepsjonelt høy score), og jeg ville vel selv ikke åpnet den på denne siden av 2030. Jeg har hatt flere årganger av denne i egen kjeller, og de har alltid vært en opplevelse. Nå ser det ut som denne årgangen dessverre er utsolgt. 

Deiss Burlenberg 2018

Litt uklar (ufiltrert går jeg ut fra) rødfarge, men det er ingenting uklart med verken duft eller smak. Litt dropspreget, men klar og lineær i munnen. Ganske saftig, med god lengde. Det er Pinot Noir som oppgis på polets side, men Deiss oppgir at det er andre Pinot-druer med på laget også. Det er nå 2019-årgangen, som importøren mener er mye bedre enn denne, som er inne i Polets lister til 800 kroner. 

115 år gamle vinstokker

Carignan er en drue som gir mye vin per plante, og modner sent. Den finnes nesten utelukkende i blandinger. Jancis Robinson er en av de som ikke er så begeistret, og mener at det kun er en håndfull viner på bare Carignan som det er verdt å drikke, og fellesnevneren er gamle vinstokker. En av disse vinene har vi her. 

Clos du Gravillas Lo Vièlh Carignan 2024 kr 335

Jeg har smakt, og skrevet om denne vinen før på bloggen, og denne årgangen skiller seg ikke ut fra de tidligere. Det er bra! Dette er en type vin du bør prøve minst en gang i livet. Vinstokkene på 115 år sikrer lav avkastning fra en druetype som er svært produktiv. Røttene på disse plantene må gå skikkelig dypt. 

Mørkt rubinrød på farge. Ikke utpreget klar. Fruktig på duft og i munnen, med urter som timian og laurbær, og bær som bjørnebær. Den er frisk også, bevares, men det er den sunne frukten som gir den særpreg. Tanninene er tydelige, men fine. Det er en særlig grad av integrasjon i denne vinen som skiller den ut fra selv andre Languedocviner av høy klasse. Jeg kommer til å bestille flere flasker. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Marcel Deiss "Premier Cru"

I Alsace har de ikke "Premier Cru". Bare Grand Cru, og den er til gjengjeld ganske omfattende og (mener vel de fleste) altfor løst regulert. Marcel Deiss utfordrer dette ved å ha cuvéer som tydelig, men ikke eksplisitt, deler seg inn i de samme kvalitetsnivåene som i Burgund. I forrige innlegg fra smakingen i Vitis Bergensis i slutten av august så dekket jeg nivået under Premier Cru, og jeg har også skrevet om vinene som tydelig er hans Grand Cru cuvéer. Så det er ikke bare tradisjonen med endrueviner tydelig merket som sådan han utfordrer, men også selve kvalitetshierarkiet. 

Marcel Deiss Engelgarten 2019

Dyp gyllen på farge, og dyp og fyldig også i smaksbildet. God friskhet, særlig i ettersmaken. Denne vinmarken i Bergheim har mye grus og blir lett utsatt for vannstress i det tørre klimaet i Alsace. Druene i blandingen er Riesling, som merkes, Pinot Gris, Pinot Noir (som vel vises også i fargen), Pinot Beurrot, og Muscat. Herlig vin, som jeg har lagt i kjelleren i en annen årgang. Den som nå er på polet er 2023 til 530 kroner. ★★★★★

Marcel Deiss Langenberg 2020

Druene som er med her er de samme som i vinen over. I alle fall har vinen en no vegetal duft og et innslag av sjø. Lineær stil, ganske lett. Terje Meling mener den trenger lagring, og Deiss sier den egner seg i starten av et måltid som appetittvekker og til myke geitoster. Jeg opplever den som å mangle den konsentrasjonen jeg finner i de andre vinene til Deiss. Det er 2022 som nå selges til 550 kroner. ★★★★

Marcel Deiss Schoffweg 2017

Sauestien som leder til Grasberg i Altenberg de Bergheim. Dette ble den eldste av Deiss-vinene vi smakte denne kvelden. Elegant og lekker vin med både dybde og substans. Aromatisk og rik. Vinmarken er østvendt og holder godt på vannet selv om det er skrint, og vinmarken er usedvanlig godt ventilert. Virkelig en flott vin, med Riesling og alle Pinot'ene, samt noe Chasselass og Muscat. Også her er det 2022 som figurerer i listene, og prisen er 610 kroner. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Alsace blandingsviner 2

Vi i Vitis Bergensis hadde smaking av Alsace-viner i slutten av august, ledet av Terje Meling (og arrangert av meg). Noen av vinene denne kvelden hadde Terjes selskap, Natural Selections, importert, men ikke alle. Deriblant disse som vel alle er biodynamisk dyrket også. 

Zind-Humbrecht Zind 2022 kr 390

Vinmarken her er Clos Windsbühl. I følge polets nettsted er dette en vin uten druer, for det står 0% på både Auxerrois og Chardonnay. Det riktige er 50/50. Duft av sitrus, og det blir mer tydelig grapefrukt i munnen. Ganske fyldig vin, men litt vel anonym av seg. Til denne prisen venter jeg litt mer personlighet. ★★★

Marc Kreydenweiss Clos du Val d'Éléon 2020 kr 360

Vin fra Andlau, der produsenten holder til, og på skifergrunn som holder godt på vannet. Blandingen er her halvt om halvt med Riesling og Pinot Gris - begge druer med et godt forhold til Alsace. Frisk duft og smak av søt sitrus, med noe fiskekraft. Svært syrlig og intens. God lengde på syren. Herlig vin til en grei vin i denne konteksten. ★★★★★

La grange de l'oncle Charles La Danse Des Corbeaux 2023 kr 600

Ikke bare er denne vinen biodynamisk laget, som de andre, men her har vi bikket over i oransjevin selv om den er klassifisert som hvitvin. Den har både noe bitterhet og fasthet, uten at dette bryter harmonien. Intens og superinteressant. Den har vært to år på fat. 

Bildet over er fra denne eiendommen i Ostheim i Alsace, som har to hester - Sirus og Fastochex. Hvilken av dem vi ser her vet jeg ikke. Halvparten er Riesling, og resten likt fordelt på Sylvaner og Chasselass. Årgangen lenken fører til er 2024. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Gigi L'Amour

2025 Clos du Gravillas Gigi L'Amour kr 275

Muscat fra Languedoc har nesten alltid vært søt, men det markedet er dødt. John Bojanowski, vinmakeren, sa at menn brukte å drikke Pastis som aperitif, mens damene tok en Muscat. Disse generasjonene er så godt som utdødde nå,og markedet med dem. Selv har han en nesten oransjevin på Muscat som jeg har skrevet om før, blant annet her, men som ikke selges i Norge for tiden. Den har jeg kjøpt noen flasker av, og den er en stor favoritt. Senere kommer mitt inntrykk av den nye versjonen, som er laget litt forskjellig fra den årgangen som har vært til salgs i Norge. 

Nylig fikk John og kona Nicole - som har ansvaret for vinmarkene og arbeidet der - kjøpt en ny vinmark med Muscat i nærheten, en de hadde hatt i kikkerten lenge. Den ligger rett ved en canyon, men sist jeg var der var det som vanlig for varmt til å ta en tur dit. Kanskje vi neste sommer kan ta en liten utflukt til den delen av nasjonalparken? 

Navnet på denne nye vinen fra denne vinmarken, som ikke kan sertifiseres som Vin Bio før konverteringen er komplett, viser til sønnen Sasha (også kjent som Gigi) som nettopp kom hjem igjen etter å ha bodd og arbeidet i sin fars hjemland USA. 

En utfordring med å lage tørr Muscat de Petit Grains (den mest eleverte versjonen av denne druetypen), er fylde. Med À Fleur de Peau (den nesten-oransje) var det nettopp den lange tiden med skallkontakt som ga fylde og dybde nok, mens med denne er det lang tid på bunnfallet som gjør susen. 

For duften er som alltid besnærende i denne typen vin, men kanskje ikke så "over the top" som den kan være noen ganger. Floral, ja, kanskje mer sitruspreget enn jeg hadde ventet også. Urter er det definitivt, og et fint lite bittert drag som kontrollerer sødmen fint. I munnen er det total harmoni som gjelder, og det hadde jeg egentlig ikke ventet. Lekker vin med meget god lengde, og perfekt til fiskesuppe og hjemmebakte baguetter. Men det var også en fornøyelse å meditere over den sydfranske harmonien fra de ville og karrige heiene under Montaigne Noir med resten av flasken. ★★★★★

John sa han sendte fem kasser til Norge, og jeg vil definitivt kjøpe flere!

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Folkemordet?

Bildet over er trolig KI-generert

Hva har skjedd med et land som har verdens sterkeste befolkningsvekst, eller noe i nærheten i alle fall. Eller et land der nivået på feilernæring hos barn er det samme som i Tyskland? Hva om det også fikk inn mat tilsvarende over 3.000 kalorier per person per dag? Og der UNICEF fant at de hadde mindre feilernæring hos barn enn i nabolandene?  Det gjelder Gaza. Ikke noe land, men en enklave og en krigssone med enorme ødeleggelser. (Innledningen har jeg delvis tatt fra denne artikkelen.)

Skal man tro noen, faktisk ganske mange, har det ikke bare skjedd et folkemord, men selve Folkemordet. Bestemt form entall. Åpenbart en løgn, og en løgn som blir bevisst spredd. 

En liten sammenligning for de som stiller likhetstegn mellom Holocaust og krigen på Gaza: 

Får du øye på Gaza? Ikke så lett, for flere av disse punktene representerer faktiske folkemord. Helt nederst til venstre finner du Gaza. Det var dette FNs generalsekretær sa var det verste han hadde opplevd av død og ødeleggelse i sin tid som generalsekretær, ja hele hans livstid. Han hadde visst glemt både Sudan (hundretusener drepte, og 1,3 millioner på flukt), Ukraina (kanskje en million døde og pulveriserte byer a-la Gaza), og i Etiopia/Eritrea er det snakk om mellom 300.000 og 800.000 døde. Alle disse i de siste årene av Generalsekretærens tjenestetid. Men det spiller vel ingen rolle. Når man kan anklage Israel er det ingen grenser for hva man kan lyve om og hvilke overdrivelser man kan komme med. Som generalsekretær i FN kan man visst glatt overse hva organisasjonen selv dokumenterer, blant annet om de konfliktene jeg har nevnt her, når målet er å hetse Israel. 

Mønsteret er tydelig, også når en minnes den rapporten om krigen på Gaza som Fredsprisvinner 2026 Navi Pillay satte sitt navn på. Der forsvant Hamas totalt som krigførende part, og det var visst ingen legitime militære mål på Gaza i det hele tatt. Hamas' og Islamsk Hellig krigs brigader, bataljoner og titusener av krigere ble også helt borte. Det ble også de titusener av raketter de har skutt ut mot Israel (også den betydelige andelen som landet på Gaza). Flere åpenbare og til dels himmelropende feil og mangler finner man i den rettslige analysen i lenken. 

Målet med slike grelle utelatelser er opplagt: Det bidrar til å fremstille Israel som å drive krig mot sivile, og ikke mot en (eller flere) jihadistisk(e) dødskult(er) som ikke skyr noen midler for å spre død, ødeleggelse og frykt - også blant sitt eget folk. 

Denne rapporten overså alt som kunne tale til Israels fordel, og rasket med seg alle tenkelige og utenkelige sitat (ofte forfalskede og/eller uten kontekst) som kunne tale for skyld. Israel hadde tre mål for krigen: å få gislene tilbake, slå ned Hamas, og sørge for at de aldri kom til makten igjen på Gaza. Alle tre var og er helt legitime krigsmål, og Hamas kunne stoppet krigen når som helst ved å oppfylle dem. Rapporten til Pillay var en parodi. 

En sammenstilling av tallene fra Hamas' Gaza Ministry of Health (dødstall med alder og kjønn) og USAs Census Beureau (demografisk profil) (se over) viser at de døde i krigsårene på Gaza fra oktober 2023 og til mai 2025 har en solid overrepresentasjon av menn i kampfør alder, og en underrepresentasjon av barn og kvinner. Stikk i strid med det propagandaen antakelig har fått deg til å tro. (Men hvis du protesterer og sier at det er overrepresentasjon av gutter mellom 15 og 19 blant de døde, så skal du sjekke fra hvilke aldersgrupper Hamas rekrutterer. Barnesoldater, kalles det.)

Ikke noe av dette overser at krigen på Gaza har vært grusom. All kriger er grusomme, og derfor bør man ikke starte dem. Det er barn på Gaza som aldri har vært i et hus, for eksempel, og landstripen er i stor grad ødelagt. Forferdelig! Derfor må man heller ikke gi insentiver til de som gjerne vil gjenta dette om og om igjen. De heter Hamas, og ennå er de ikke avvæpnet.

 

Landsbyviner fra Marcel Deiss

Tittelen er kanskje litt misvisende siden den første vinen vel må kunne kalles en regionalvin siden landsbyen, som er Bergheim der Deiss holder til (se bildet over), ikke er navngitt på etiketten. 

Marcel Deiss Complantation 2021 kr 310

Laget på yngre vinstokker i, som nevnt over, Bergheim. Det er harmonien som dominerer vinen, for det er lite som skiller seg ut. God fylde, balansert av fin friskhet, og en i hovedsak floral aroma. Herlig, rett og slett, og til en relativt grei pris. Importøren, som også ledet smakingen for oss i Vitis Bergensis, oppgir at det er 13 druetyper i denne vinen: Pinot Blanc, Riesling, Pinot Gris, Pinot Noir, Muscat à Petits Grains, Gewurztraminer, Sylvaner, Auxerrois, Pinot Beurot, Muscat Blanc et Rose d’Alsace, Traminer, og Chasselas Rose. Den gjør derfor ikke skam på navnet. Min erfaring med vinen i heimen tilsier at den er en perfekt match til fiskesuppe med fløte i sausen. ★★★★★

Marcel Deiss Ribeauvillé 2021

Fra landsbyen i navnet, fordelt på tre parseller. Her er druetypene betydelig færre. Det er Riesling, Sylvaner og Pinot Blanc som gjør jobben, i en vin der syrligheten er den fremste kvaliteten. Klimaet er merkbart kaldere i denne landsbyen, sa Terje Meling, og det preger vinen som fremstår som utpreget lineær gjennom hele smakskurven. Den aktuelle årgangen er 2024, og den er i basisutvalget for større pol til 370 kroner. Den årgangen er ikke av de beste, sånn generelt i Nord-Europa, så jeg har ligget unna innkjøp. ★★★★★

Marcel Deiss Riquewihr 2021

Står fram i en tydelig rikere stil enn vinen over. Flint på nesen, konsentrert, god fylde. Rett og slett ganske feit og rik, men uten å miste fokus. Meget god lengde. Fra to parseller, og med to druetyper: Pinot Gris og Riesling. Gjeldende årgang også her her 2024, og den koster 400 kroner. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Klassiske rødviner fra Herault

Her kommer flere smaksnotater fra Clos du Gravillas i sommer. Det var andre sommeren på rad at vi var der, og også denne gangen var det så varmt at det ikke fristet med noe besøk i vinmarkene (36 heller enn 41 grader, men likevel). Dessverre. En nylig innkjøpt vinmark kommer jeg tilbake til, og den har jeg virkelig lyst til å se. Den ligger rett ved en canyon i Nasjonalparken Montaigne Noir. Vinen på Muscat derfra er nå på Vinmonopolet, og den kommer det notat på når jeg får smakt den på ny her hjemme. 

Clos du Gravillas Une Ìle 2023

Cabernet Sauvignon er det ikke vanlig å bruke her i Languedoc, men her har vi 100% av sorten på en "øy i skogen." (Et unntak er Mas de Daumas Gassac ved Aniane som i sin røde vin har rundt 80% Cabernet Sauvignon.) Vinen er mørk, som man kan vente, og både saftig og fruktig på et vis som man gjerne assosierer med økologisk dyrket vin. En nydelig rødvin som koster 20 euro på døra hos familien Bojanowski. 

Clos du Gravillas Gatsby (le magnifique) 2023

Syrah dyrkes mer enn Cabernet Sauvignon på denne kanten av verden, og her utgjør den hoveddelen. Gatsby illustrerer godt hvordan John og resten av familien Bojanowski tenker om vinproduksjon. Denne vinen har så langt bare vært laget i denne årgangen, og de vil se hvordan den utvikler seg både i flasken og ute på markedet før de tar noen avgjørelse om det vil bli laget nye årganger. Fra jeg smakte den i fjor har den blitt friskere og lettere, men også da var den saftig i stilen heller enn trå og tannisk. En solid vin i en både frisk og solmoden tolkning av Syrah, men den er også den dyreste vinen de har laget med en utsalgspris på 28 euro. Kanskje det er derfor det har blitt med bare en årgang så langt? Eller rekker det å gjenoppleve de gale 20-årene en (år-)gang? (Se bak-etiketten under).

Som jeg vel har nevnt før, er Clos du Gravillas forbilledlige for å velge lette vinflasker heller en de glassmonstrene som så mange foretrekker for å fortelle kundene at dette er en påkostet vin. Det de heller gjør, er å bruke penger på Diam korker som gir vesentlig mindre risiko for at vinen er ødelagt av TCA og annet uhumsk. Korken ser du ikke før du har kjøpt og åpnet den, men den forteller deg at produsenten bryr seg mer om vinen du drikker enn statussymbolet du kjøper.