Burgunderslipp

En kort liten observasjon fra dagens burgunderslipp på Spesialpolet i Valkendorfsgaten i Bergen. 

Det blir stadig vanskeligere å se forskjell på prisene og varenummeret.

Et godt tips for å navigere: varenummeret ender som oftest i "01" (for 75cl flaske) mens prisene ofte ender med "99,90".

Det var travelt og hektisk inne på kjølerommet (også kjent som "lukket avdeling"), men litt mindre hektisk og fullt av folk enn i foregående år. Jeg tror prisene og årgangens blandede kvalitet har gjort sitt. 

For min del kjøpte jeg to flasker til meg selv av det jeg tror er en "rimelig men god" vin (i den grad disse vinene kan kalles rimelige), og betydelig flere til en smaking jeg organiserer. 

Eldre Côte-Rôtie

Flere dobbeldekanterte viner fra en smaking i november 2021, og denne gangen tar vi de eldste vinene i smakingen. 

Brun Côte-Rôtie Terres Rôties 2006

Litt oksidert stil, kanskje. Duft med kaffe og dadler. Har noe frukt, men også buljong og er i overkant langt kommet. Den ville nok vært klart bedre fem år tidligere. ★★

Guigal Côte-Rôtie La Mouline 2004

Litt lys i kanten. Dufter integrert og harmonisk av blomster, geranium, og litt edel forråtnelse. Sødme, friskhet, godt fokus og god lengde - men ikke svært god lengde. Den har ikke bare Syrah, men også 11% Viognier. Dette var en svært god vin, og en motvekt til de mange vinene på denne smakingen som ikke innfridde forventningene. Vi hadde betalt 1.600 kroner for vinen. I utlandet selges den fra noe over 3.000 kroner og oppover. Stjernene er målt ut etter prisen vi ga. Nyere årganger er på polet for rundt 4.000 kroner. (Bildet over er av denne vinmarken.) ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Fornuften rømmer når posørene poserer

Hvorfor fortsetter folk å si ting som åpenbart er falske? Kort sagt fordi overdrivelser virker. Det skumleste er kanskje hvorfor overdrivelser brer om seg: vanlig språkbruk har mistet sin emosjonelle kraft. Å kalle noe urettferdig skaper lite respons, mens å kalle det fascisme eller folkemord stopper debatt og mobiliserer følelser. Utfordringen ligger i denne moralske inflasjonen. Som med enhver utvannet valuta må hver påstand være mer ekstrem enn den forrige for å ha effekt. Når alt fremstilles som katastrofalt mister ord mening, og de virkelige katastrofene blir blasse.

Mønsteret er tydelig: politiske motstandere blir Hitler og at sivile dør i krig blir folkemord. Noe mindre fungerer bare ikke. Emosjonelle snarveier vinner over argumenter, motargumenter, og nyanseringer. I stedet for å argumentere låner man historiens moralske tyngde og griper til det verste man kan tenke seg. Noe annet vil jo ikke duge. Hvis motstanderen kan fremstilles som nazist slipper man også å forklare eller forsvare sin egen posisjon. Det er retorikk brukt for å vinne følelser, og da blir argumenter overflødige.

I dagens medielandskap, også kjent som "klikkøkonomien," belønnes denne atferden. Raseri gir klikk, ekstreme ytringer gir sendetid, og nyanser forsvinner. Der har du medielogikken. Også psykologisk, i det enkelte sinn, gir dette gevinster. Dramatiske påstander fungerer som statussignaler: se hvor moralsk alvorlig og opplyst jeg er. Ingen prisutdeling slipper unna. Rolig realisme sprer seg aldri, mens apokalyptisk retorikk fyker verden rundt på null komma svisj. «Anti-bullshit is doomed never to go viral,» som Niall Ferguson sier. Resultatet er en konkurranse om å fremstå mest mulig opprørt, og da har man ingen insentiver til å undersøke grunnlaget for denne følelsen særlig nøye. Raseriet og opprørtheten begrunner seg selv. 

Bak dette ligger også dypere psykologiske drivkrefter. Verden er kompleks og vekker uro. Verden har alltid vært et skummelt sted, men kjente mønstre er nå i rask endring. Mange håndterer ikke kompleksiteten og søker enkle fortellinger med klare skurker og der man kan gå inn i rollen som helt. Rettferdig harme føles godt! Dermed blir protest en identitet og raseri blir en livsstil. Vestlige samfunn som tidligere forsto grader av alvor hopper nå gjerne rett over på «katastrofe» først som sist. Når emosjonelle reaksjoner erstatter analytisk tenkning blir nyanser og motforestillinger grader borte og polariseringen brer videre om seg.

Det vi ser er ikke lenger reell politisk debatt men teatralsk moralposering. Folk forsøker ikke en gang å overbevise. De signaliserer. De argumenterer ikke, men deler ut roller der de selvsagt er heltene og «de andre» er skurkerne. Overdrivelser blir nødvendige når sannheten ikke passer inn i ideologien. Og det burde bekymre oss alle. 

Kjellerviner i januar - del 2

2017 Lucien Muzard Santenay 1er Cru Maladière

Litt bruning, faktisk. Ser det tydelig når den slås i glasset. Dufter tyttebær mer enn noe annet. Mer fjell enn skog i aromatikken. Velintegrert vin som mangler finessen til mange andre burgundere, men som fungerer godt til mat. Helt klart moden nok. Godt kjøp, for denne fikk jeg for 348 kroner i 2020. 

85/100

2015 Les Graves de Paul Cahors Malbec 

En helt fabelaktig vin som dessverre nå er utsolgt alle andre steder enn i Søgne. Jeg kjøpte det jeg kom over på polene innen min rimelige rekkevidde, og nå har jeg bare en flaske igjen. Denne kom etter vinen over, og overskygget den fullstendig. Nydelig duft med friske bær og urter. Dyp og kjølig fruktighet med svært god lengde. Ulempen med denne vinen er at man vil drikke mer og mer, og det har man jo ikke godt av. 

Importøren Heyday Wines AS vil ikke ta inn nyere årganger. Det er forjævlig. Andrew Jefford i World of Fine Wine er en stor fan. Det er jeg også! 

91/100 

2015 Massolino Barolo Margheria

Dyp rubinrød med ørlite vandig kant. Ikke typisk Baroloduft, og dyp rødfrukt dominerer. Kanskje moreller? Flott frukt og velintegrerte tanniner. Den bærer og brer seg ut. Munnfølelsen er bedre enn duften per i dag. Svært matvennlig, og det er jo til middag jeg helst drikker vin. Min første omtale av vinen var her blant annet etter en smaking med produsenten Franco Massolino her i Bergen, og jeg fikk etter hvert kjøpt et par flasker. Harmonisk vin som er i drikkevinduet allerede. Jeg har fulgt med på omtaler på Cellar Tracker, og for et knapt år siden fikk den 18+ poeng på JancisRobinson.com og et drikkevindu på 2023 - 2045. Jeg tviler på at den lever godt så lenge, men den drikker godt nå. Nyere årganger koster rundt 1000-lappen. 

Dette er vel et eksempel på ny Barolo? Vi kan jo alltids sørge over den gamle typen, men denne typen er også en svært god type vin.

89/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i januar - del 1

2002 Joh. Jos. Prüm Graacher Himmelreich Riesling Auslese

Svært lys. Det er ingenting kromatisk som antyder alder i det hele tatt. Nesen, derimot, er typisk for en moden Moselvin med restsødme. Ofte merker man sukkeret i disse vinene. Det er liksom ikke fullstendig oppløst, men her er det virkelig det. Endelig hadde jeg tålmodighet til å lagre ut en så lagringskrevende vin. Den forrige flasken drakk jeg for snart fire år siden, og disse årene har gjort den godt. Her er det harmoni, og den er en flytende definisjon av delikat med en fin tørrhet i slutten av smakskurven. Denne tørrheten er et avgjørende kriterium. Da har den nådd toppen på kurven. Nydelig og enestående vin.

90/100

2008 Domaine Ghislaine Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras

Fortsatt frisk farge. God intensitet på duften, der bringebær dominerer. I munnen er det kirsebær som tar over. Ganske detaljert i duften. Klar og rettlinjet i både duft og smak, men ganske brutal i syren. Her henger ikke frukten med, og totaliteten blir ganske nådeløs. Kanskje til og med brutal. Men aromatikken trekker opp, så den lurer seg inn i kategorien "utmerket" (se under). Men bare så vidt. Jeg hadde en god slant igjen, og den var fortsatt like brutal etter en dag. Etter to dager, og siste døgnet i romtemperatur, var munnfølelsen på plass og duften borte eller kraftig forringet. 

87/100

2018 Faiveley Monthélie 1er Cru Les Champs-Fulliot

Mørk på farge, noe som ikke overrasker i et såvidt varmt år som 2018. Duften er også på den mørke siden med mørke og saftige bær. I munnen følger den opp, og med fin friskhet - som vel er det elementet man lurer mest på gitt årgangens rykte. Det er ingen grunn til å frykte den i denne vinen. Stilen er på den fruktige siden, men vinen er lekker og frisk også. En meget tilfredsstillende vin som ga betydelig høyere drikkeglede enn vinen over. Om poengene er naboer, skyldes det som sagt duften på Chambolle-vinen. Denne vinmarken er nabo med Volnays Clos des Chénes, men med en eksponering litt mer sørvendt. 

88/100

2013 Prager Grüner Veltliner Smaragd Ried Achleiten

Ganske lys på farge fortsatt. Framstår på mange vis som en hvit burgunder, men med mindre framtredende syre. Velintegrert, harmonisk og med god lengde. En utmerket vin. (Mitt drive-by bilde av Achleiten fra 2021 får pryde innlegget.)

88/100

2006 Wongraven Unione Barolo 2006

Streng, tøff og konsentrert som ung. Jeg dekanterte for å få unngå bunnfall. Klar vin, med litt vandig kant. Knapt noe bruning, til tross for at et brunskjær er vanlig i Nebbiolo. Nesen begynte litt oksidativ - altså duft og smak av rust. Det er slik oksidasjon manifesterer seg i rødvin - ikke som epleskrott. Men det gikk seg til med litt tid. Vinen ble ganske harmonisk og velintegrert, men noe moderat på duft. Ikke særlig merkbare tanniner, men klart på den syrlige siden. Den fungerte greit, men ikke mer enn det, til biffen. En slant i karafelen til neste dag hadde fin bæraroma, men hadde mistet all attraksjon i munnen.

84/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Minnedagen for Holocaust

- er i dag. For bare noen dager siden skrev jeg om Nürnbergprosessen og mangelen på et dypt oppgjør med de skyldige. 

Bildet over er fra museumet til utryddelsesleiren Belzec helt øst og langt sør i dagens Polen. Om du ikke har hørt om den før, så er ikke det så rart. Selv om ca. 430.000 jøder ble myrdet her, så overlevde bare to. Dette var ikke en arbeidsleir, eller en kombinert arbeidsleir og utryddelsesleir som Auschwitz. Hit kom jødene for bli drept, og det tok bare noen få timer fra ankomst til død. I Sobibor, nord for denne leiren, overlevde bare 56 mens ca. en kvart million ble myrdet. Der var gjennomslittlig tid i leiren før døden tre timer. 

“It has long been known that those who perform great acts of kindness are rarely forgiven. The same is true of those who suffer irreparable wrongs. When will Jews be forgiven the Holocaust?” – John Gray in Straw Dogs.

Dette var et folkemord. Folkemord betyr ikke bare «for mange sivile dødsfall» – et hjerteskjærende faktum i nesten alle kriger. Det betyr å forsøke å utrydde en gruppe mennesker uten annen grunn enn at de tilhører denne gruppen: nazistene og deres partnere drepte jøder i Holocaust fordi de var jøder, og hutuer drepte tutsier i folkemordet i Rwanda fordi de var tutsier. Målet var å "bli kvitt dem" som folk. 

På denne dagen er det viktig å minne oss selv på at hvis folkemord – et begrep som først ble skapt på 1940-tallet – skal beholde sin status som en unik og forferdelig forbrytelse, kan ikke begrepet brukes i hytt og pine på enhver krig med mange sivile dødsfall. Kriger er forferdelige nok. Krig er virkelig helvete på jord, og det er ingen klisje men en brutal og bloddryppende virkelighet. Det misbruket vi ser av begrepet «folkemord» risikerer å gjøre oss blinde for de virkelige folkemordene når de finner sted, og å gjøre den kalkulerte utryddelsen av millioner av jøder til et hendelig uhell. 

Bernhard Huber

Bernhard Huber Bresigau 2023 kr 385

Navnet forteller deg ikke dette, men det er en hvitvin med like deler Grauburgunder og Weissburgunder (eller Pinot Gris og Blanc). Den har en svært interessant duft med røde epler og gule epler samt hønsesuppe. Ja, hønsesuppe. Fin balanse, og lang ettersmak. En svært god og interessant vin som er på BU, men også inne på noen pol. ★★★★★

Bernhard Huber Malterdinger Chardonnay 2023 kr 599

Ganske lys på farge. Elegant duft som faktisk trekker litt mot rødfrukt og flint, men vinen er myk og velintegrert. Den oser kvalitet, men vil ikke tippe noen av stolen. ★★★★

Huber er jo først og fremst kjent som en av de virkelig ledende produsenene av Spätburgunder. Tyskland er jo verdens tredje største produsent av Pinot Noir, og kvaliteten er på stødig vei oppover. Ledet av Huber og noen flere. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Nürnbergprosessen og de skyldige

Jeg er sent ute, men jeg har trengt tid til å tenke på dette. (Bildet: Skede i Latvia desember 1941 der 2.700 jøder ble skutt og drept på tre dager. De på bildet har sekunder igjen å leve.)

20. november var det nemlig 80 år siden Nürnbergprosessen mot Nazi-toppene begynte. Denne er grundig dokumentert, filmatisert og omskrevet. Men det som har krevd tid å tenke gjennom er omfanget og hvor mange som virkelig var skyldige, og som slapp så lett fra det. Ikke alle var tyskere heller, for den første fasen av Holocaust var en dugnad mellom tyskerne og lokale befolkninger i Øst-Europa. 

Jeg var i konsentrasjonsleiren Majdanek utenfor Lublin i 1992. Det var en dyster og rystende opplevelse. Noe av det mest rystende var kartene over det østlige Polen. Der var det tegnet inn de byene og landsbyene der alle jødene ble robbet og så drept. Gjerne ved å bli jaget inn i Synagogen som så ble påtent, men svært mange ble også skutt. Kartet var så tett av markerte massakre at det knapt var noen del av det til overs. 

Auschwitz har blitt et navn som oppsummerer det industrielle og systematiske mordet på millioner jøder og flere hundre tusen romfolk, men bruken skjuler den systematiske utryddingen av jøder i Øst-Europa som startet lenge før gasskamrene tok over. Dette var "The Holocaust by Bullets." Skissen under er fra et tysk dokument med oppskrift for å lage massegrav for jøder.

Dette illustrerer i grunnen poenget mitt: Det var uhorvelig mange som var involvert i massemord og massakre og som aldri så innsiden på en rettssal. 

Historiker Mary Fulbrook i Reckonings — Legacies of Nazi Persecution and the Quest for Justice:

“Perhaps 200,000 people and possibly closer to a million were at one point or another actively involved in killing Jewish civilians. And the ranks of those who made this possible were far wider.”

Dominic Lawson i The Times kommer inn på hvorfor: Myrderiene var så effektive at det var få eller ingen vitner igjen. Fra Belzec, for eksempel, ble ingen dømt. Om du ikke har hørt om denne leiren der en halv million ble myrdet, er det trolig fordi det bare var to overlevende herfra - hvorav den ene døde under mystiske omstendigheter før det kom til noen rettssak. Bare en ble dømt. Dømte vs døde er altså 1:500.000. 

Dette er i grunnen dekkende for hele oppgjøret. Da jeg var i Øst-Tyskland i 1982 kom representantene for SED stadig inn på nazistene som fortsatt hadde høye stillinger i Vest-Tyskland. Mangelen på oppgjør med Nazismen i Vest var en vesentlig del av legitimeringen av DDR. 

En annen grunn til at oppgjøret uteble er at rettssystemet og statsadministrasjonen fort ble fylt av de som nyss var nazister. Konrad Adenauers stabssjef var Hans Globke som også var en av nazistenes viktigste og mektigste jurister og formulerte "Loven for beskyttelsen av det tyske blod".

Denne samme Globke skrev også lovteksten som i 1951 fastsatte kvoter for nyansettelse av Nazi-jurister på samme nivå som de før hadde jobbet. Ganske raskt var dermed 3/4 av de øvre embetene i rettssystemet besatt av gamle nazister. 

Amnestier og løslatelser fulgte - uten at de allierte blandet seg inn - av noen av de mest grusomme forbryterne som fortsatt satt i fengsel. 

Noe av det mest vesentlige med Nürnbergprosessen er altså alt som ikke skjedde etterpå. Men det skal de ha: Noe av det beste ved Haus der Wannsee-Konferenz (jeg var der i april 2023 - se bildet) er de siste rommene der de åpent og bramfritt tar fram hvor grunt oppgjøret etter Holocaust var. 

Det nye Tyskland er i grunnen forbilledlig når det gjelder oppgjøret med (det manglende) oppgjøret. 

Langheviner

Carretta Campofranco Langhe Riesling 2023 kr 315

Dufter moden og søt grapefrukt, med et drag av friske nykuttede urter. I munnen er det et grep av tanniner - særlig i slutten av smakskurven. Matvennlig vin du må bestille. ★★★★★

Progetto Non Dos Vino Rosso 2023 kr 240

Dette er et prosjekt som satte seg som mål å lage en lettdrikkelig men kompleks Nebbiolo på "ærlig" vis uten tilsettinger og greier. Et element i lettdrikkeligheten synes å være Barbera, som utgjør 30% av blandingen. Dette er første årgangen av dette prosjektet, og importøren har vært involvert hele veien. Nebbioloen kommer fra vinmarkene Rocche og Arborina i La Morra, og Barberaen fra en vinmark like ved den siste av disse. Alle disse har ganske gamle vinstokker, så det er ikke noen nyplantinger her som slippes inn i en billigere vin i påvente av å bli voksne. Aromatikken er ganske mørk. Vinen er saftig, men har godt grep. En solid vin til en meget god pris. En BU-vin inne på en del pol, blant annet Valken i Bergen. ★★★★★

Progetto Non Dos Barolo La Morra 2020 kr 400

Laget i et 40 hektoliter gammelt slovensk fat, og lagret tre år på fat og halvannet på flaske. Den har friskere farge enn det meste annet som selges som Barolo. Som ventet griper den godt fast i munnen med fine tanniner som dekker godt. Flott struktur og matvennlighet. Denne er i kategori 6, og lett å finne på de største polene. Mye Barolo for pengene. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Ytre høyre?

"Philosophy is a battle against the bewitchment of our intelligence by means of language,"* skrev Wittgenstein. Språket, eller den måten vi bruker det på, har i alle fall forhekset mange til å tro at politikere som Trump er ytre høyre. Det er feil. 

I vår politiske tradisjon og historie er det å være på høyresiden i politikken særlig kjennetegnet av en idékonstellasjon med sunn pengepolitikk, finanspolitisk tilbakeholdenhet, tro på markeder og respekt for loven. Videre har den utenrikspolitiske linjen vært klart i favør av et sterkt forsvar og motstand mot diktatoriske regimer i øst. Sentrale figurer fra 80-tallet, for eksempel, med Reagan og Mrs. Thatcher i spissen var regnet som "ytre høyre" i sin tid, og kjennetegnene nevnt over passet dem som hånd i hanske. 

Men The Donald? Finanspolitisk tilbakeholdenhet? Trump legger billioner til statsgjelden. Sunn pengepolitikk? Presidenten har satt i gang en skinnetterforskning av sentralbanksjefen i håp om å presse rentene kunstig ned. Frie markeder? Avtaler sektor for sektor (for ikke å snakke om tollpolitikken) viser en administrasjon som ønsker at kapitalflyten skal styres av The Donald, ikke gjennom markedets kollektive visdom uttrykt i priser. Når det gjelder rettsstaten? Det er en vits! Han har trampet (eller kanskje Trumpet?) på nesten alle institusjonelle normer. Lover, regler, og særlig sedvane (som ekte konservative elsker) viser han den ytterste forakt. 

Alt dette er ytterliggående, men det er ikke ytre høyre. Det er ikke en ekstrem variant av de kjennetegnene jeg har vist til over, men det stikk motsatte. Derfor er det meningsløst, og en forhekselse av vår kollektive forstand, å fortsatt omtale og regne Trump og hans like som "Ytre høyre". 

Når det gjeler motstanden mot immigrasjon, som er en fellesnevner for Trump og hans kopister og likesinnede i andre vestlige land, så er det konservativt å være mot illegal immigrasjon. Det følger av respekt for loven - et klassisk trekk ved høyreorientert politikk fra Den franske revolusjon og til nå. 

I grunnen er det pussig at det er den selverklærte venstresiden som er liberal på dette med illegal immigrasjon, for det er den tradisjonelle arbeiderklassen som blir undergravd på arbeids- og boligmarkedet av ukontrollert og betydelig immigrasjon fra fattige land. Det ser venstresiden antakelig ikke selv, men det er nok en vesentlig grunn til at den hjemlige arbeiderklassen (i land etter land) vender seg mot dem, og at arbeiderklassen og prekariatet i sin tur blir omtalt og behandlet som "a basket of depolorables". Ukontrollert immigrasjon er i arbeiderklassens disfavør, mens (oss) høyt utdannede nyter godt av billigere tjenester og vi konkurrerer uansett ikke med disse på boligmarkedet.

Nei, det er heller grunn til å se Trump og hans likesinnede som ytre venstre.  Politisk styrt rente og slutt på frihandel? Typisk venstresidepolitikk. Finanspolitisk ønsketenkning og kunstige stimulanser gjennom lav rente? Klassisk venstresidepolitikk. Kontroll og detaljstyring med økonomien? Nøyaktig det Mrs. Thatcher og Reagan vant valg på å avvise da dette viste seg å være kontraproduktivt. 

Det er åpenbart tjenlig for venstresiden å være mot Trump, men Trump-politikk som det å være mot NATO, EU, frihandel og en uavhengig sentralbank er også tradisjonell SV-politikk slik jeg kjente den fra min tid i partiet. Å være, som Trump, positivt innstilt til dialog og avtaler med østlige despoter var vi heller ikke helt ukjent med. Dessverre. Og nå har Trump til og med gått inn i en joint venture med Maduro-regimet (minus Maduro) i Venezuela.

Min konklusjon er at det er grovt villedende å tenke på Trumpismen som ytre høyre. Det er i bunn og grunn det motsatte. 

* Philosophical Investigations (1953), § 109. 

Hvit januar?

Det er lite som gir mindre mening enn "hvit januar." Jeg tenker selvsagt på en måneds avhold og ikke snø på bakken. (Foto: Lene Skogstrøm)

Det kan være mange grunner til å slutte å drikke alkohol. Men da må man slutte og ikke bare holde opp en måned. Hva er vitsen med det? 

Kanskje noen er redd for at de er i ferd med å bli avhengig av stoffet? Er man det, er man ikke i ferd med å bli avhengig av stoffet. Det er nå så sin sak. Alkoholikere er alltid de siste som blir klar over at de er alkoholikere. Men bekymrer man seg for slikt likevel, så er det nok å holde opp en dag. Eller en uke, i alle fall. Men en måned? 

Det kan også være gode grunner til å drikke mindre, noe avhengig av hvor mye man drakk i utgangspunktet selvsagt, og man kan gjerne starte i januar for min del. Jul og nyttår har kanskje medført noe mer inntak enn ellers, så å kutte ned kan være en plan. Men å holde helt opp for så å begynne igjen 1. februar forstår jeg ikke vitsen med. 

Skal du holde opp en måned bør du heller velge deg april eller kanskje juni, og ikke årets nest verste måned.* På våren eller til sommeren kan du kompensere med turer med fuglesang og solskinn (hvis du ikke bor i Bergen), og livet har mye annet å by på enn god mat og god vin. I januar er god mat og god vin det som holder depresjonen på avstand. 

Nei, "hvit januar" totalt meningsløs dydsfremvisning, eller i beste fall dårlig gjennomtenkt. 

* November er verst, mener nå jeg. 

Rødvin fra Serbia og Italia

Temet Tri Morave Prokupac 2023 kr 250

Prokupac er ikke en drue jeg møter på så ofte, ei heller vin fra Serbia. Det er kategorier der jeg ikke har så mange referanser, så min vurdering må leses i den konteksten. Denne vinen, som finnes på svært mange pol, er fra regionen Tri Morave, der denne druetypen gjerne gir elegante viner. Litt kjølig duft med mørke bær. I munnen er den myk og saftig, og jeg fant den vel mer "lett" i betydningen for lite substans enn egentlig "elegant." ★★★

Planeta Etna Rosso Contrada Feudo di Mezzo 2023 kr 290

Helt og holdent Nerello Mascalese. Mørk, med litt fiolett i kanten. Dufter litt roser og kirsebær. Solid matvin, for den framstår som litt kantete i munnen. Jeg tror den trenger to-tre år på å integreres bedre, men den duger godt til middagen i dag også. Inne på de største polene. (Bildet jeg tok i 2008 i Piemonte [⒞ Ole Martin Skilleås]: Alessio Planeta (til høyre) i passiar med Theobaldo Cappellano.) ★★★★

Col d'Orcia Brunello di Montalcino 2019 kr 425

Rubinrød med litt bruning. Solid vin, som framstår som noe rustikk i dag og med et lagringsbehov.  Svært god pris til denne vintypen å være, og den får meget god omtale på JancisRobinson.com, for eksempel. Lenken går til 2020-årgang (som også får svært god omtale), men 2019 kan fortsatt være å få i noen butikker. God tilgjengelighet på alle pol fra kategori 3-4 og oppover. Jeg ville kjøpt noen om jeg ikke allerede stanget i innkjøpstaket mitt. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Trump og Grønland

Jeg er like rystet som de aller fleste når det gjelder Trumps utilslørte og aggressive uttalelser om å overta Grønland fra Danmark. Min avsky for Trump bør også være kjent for leserne av denne bloggen. 

Men jeg er glad i nyanser og å få mine oppfatninger utfordret. Christopher Rødsten på Fjasboka 8. januar bidro med informasjon og tanker som redaktørstyrte medier burde bidratt med om de var i nærheten av å løse det samfunnsoppdraget de har eller burde hatt. Innlegget har noen åpenbare svakheter, som for eksempel påstander om hva USA tror eller ikke tror, men bare blott og bar informasjon om historie og faktiske forhold gir i det minste grunnlag for noe ettertanke.

For det første er ikke Grønland noen suksess, og Danmarks koloniale oppførsel har gitt grunnlag for sinne på Grønland og skyldfølelse i Danmark. Selvstyreloven av 2009 kan godt forstås som et utslag av denne skyldfølelsen. Den anerkjenner Grøndlendere som et eget folk i folkerettslig forstand, gir Grønlendere rett til selvstendighet gjennom en folkeavstemning, og setter dermed Grønland i spill i geopolitisk sammenheng. Det var kanskje ikke så illevarslende i 2009, men i 2026 ser dette helt annerledes ut. 

Grønland kan derfor sette seg selv fri fra det danske åket uten å ha forutsetninger for å klare seg selv som et selvstendig domene i en sentral geopolitisk posisjon. En kan også godt tenke over om Danmark med sine knapt seks millioner innbyggere er i stand til å ta vare på Grønland nå når den geopolitiske situasjonen har blitt såpass prekær. 

Kina forsøkte å finansiere flyplasser, gruvedrift og havner på Grønland, men dette grep Danmark inn og stanset i 2019. Men ikke før USA hadde lagt betydelig press på danskene. Kan USA gå ut fra at Danmark vil stå imot i det lange løp? Kanskje Donald ikke er så sikker på det? Skepsisen til Europa er ikke akkurat på vikende front i Det Hvite Hus. 

Et nylig "frigjort" Grønland vil fort komme i spill, og det synes mer og mer klart at det er naturressurser i form av "sjeldne jordarter" som er i fokus. Her har både USA og kanskje særlig Europa sovet i timen. Kina, med sitt "Road and Belt initiative" og Russland med Wagner-gruppen og lignende bøller, har vært betydelig mer aktive og strategiske. Om bare Grønland kunne være en vekker for Europa på dette feltet!

Hvis Donald Trump og hans administrasjon agerer rasjonelt så er det et Kinesisk initiativ overfor et nylig frigjort Grønland som skremmer, men med Donald er det slettes ikke sikkert. Uansett er det å håpe at en forståelse mellom USA og Danmark kan finne sted, men faren er der for at det som egentlig ligger til grunn er at The Donalds ego må ha flere oppkvikkere. 

(Innlegget ble moderat redigert 11.1 kl. 13.06)

Kjellerrefleksjoner (og kjellerstatus) 2025

Årsskiftet blir gjerne et påskudd for å se seg tilbake, eller en påminnelse om å tenke over hva man driver med, og på denne bloggen blir det mye med og om vin, og det er som det skal være. Jeg skriver også om andre ting, noe som mine vininteresserte lesere kanskje ikke verdsetter så høyt, men et er en smal sak å bla seg videre til neste og trolig vinrelaterte sak. 

Anyway. 

Som vininteressert, eller sertifisert vinnerd kanskje, har jeg hele tiden en lang liste over viner jeg gjerne skulle hatt, gjerne skulle kjøpt inn, og som jeg er sikker på er strålende kjøp for senere konsum. Konsumet, derimot, står ikke i noe rimelig kvantitativt forhold til denne listen. Derfor holder jeg meg med et tak på innkjøp. Og til tross for at jeg er frisk og rørlig har jeg også kommet i den alderen at jeg begynner å få plagsomt mange spørsmål om når jeg har tenkt å ta pensjon. Det minner meg på at også jeg en dag kommer til å ligge der med nesen i været og være kald og stiv som en plank. Skal jeg forlate det jordiske liv med et hav av eddik i kjelleren? 

Nei, jeg skal ikke det. Av personlighet er jeg typen som bare overdriver moderasjonen, så jeg har en plan. Planen er å minske kjelleren med 20 flasker i året. Så hvordan har det gått i 2025?

Jo, helt etter planen. Beholdningen har krympet med 20 flasker siden forrige årsskifte (om jeg regner inn siste helg). Godt gjort, Ole Martin! 

Konsumet fra kjelleren har vært på 63 flasker i 2025, mens fire er satt på auksjon til våren og tre flasker har forduftet på ett eller annet tidspunkt siden de ble skrevet inn. Eller svinn, som det vel kalles. 

Det som konsumeres fra kjelleren får omtale her på bloggen i slutten av hver måned under rubrikkene "kjellerviner" og "kjellernotater." Noen få av disse har bare såvidt vært innom beholdningen, men de har fått plass likevel siden de er av interesse som høykvalitetsviner. 

For ca. 15-20 år siden hadde jeg 2/3 hvitvin i kjelleren (herunder Champagne), mens nå er det 2/3 rødvin. Mye av dette skyldes nok at jeg nesten helt sluttet å kjøpe hvite burgundere, herunder Chablis. Tysk GG ble ikke innkjøpt i stort nok monn til å fylle det gapet. 

Burgundere utgjør nesten halve kjelleren, men andelen er noe synkende. Det skyldes i all hovedsak prisene. De er brutale. Jeg kjøper nå ofte bare en flaske av de dyrere vinene, og jeg kjøper også totalt mye mindre av nye årganger. 

Bordeaux og Pfalz er de nest største regionene, og omtrent jevnstore. 

Den kategorien som har økt mest, er Languedoc. Jeg mener jeg skjønner regionen bedre og bedre, og vinene er vinnere på forholdet mellom pris og kvalitet. Selv om kategorien ikke er stor, har beholdningen min flerdoblet seg i løpet av 2025. Derfor får et vinkart over Languedoc og Roussillon pryde innlegget. (Det er Faugères, Pic St.-Loup og Terrasses du Larzac jeg kjøper inn.)

Trump, USA og Venezuela - del 2 (The Joint Venture)

Jeg var tidlig ute på lørdag og kommenterte den underlige forestillingen på andre siden av Atlanteren. Et av mine hovedpunkt var at det var vanskelig å gjennomføre kidnappingen av Maduro og fruen (og derfor en operasjonell bragd), men mye vanskeligere å skifte regime. 

Det har åpenbart Donald selv også funnet ut, så han har tenkt å holde på regimet men styre det gjennom trusler. Det er vanskelig å forstå det hele på noen annen måte ut fra det som er sagt og gjort så langt. 

Da er det bare å gratulere. USA er nå i en Joint-Venture operasjon med et gjennomkorrupt og forbrytersk regime. Kanskje er det litt mindre korrupt og forbrytersk når toppsjefen har blitt tatt, men det er ingen som en gang later som de tror de gjenværende medlemmene av regimet er noe annet enn forbryterske og korrupte. Det er lite igjen av det som en gang kunne kalles "Vesten" i betydningen en moralsk og juridisk standard. 

Trump kan tro han har vunnet en stor seier ved å kunne dominere de største kjente oljereservene i verden, men der tar han trolig feil. Det store Orinoco-feltet er enormt, men svært vanskelig tilgjengelig og utvinnbart. Det er tjæresand som det neppe er lønnsomt å utvinne med dagens oljepris ned mot $60, og stadig mindre interessant når fornybare kilder tar større deler av markedet. Resten av Venezuelas oljeindustri er ødelagt av sosialistisk vanstyre og drives med gaffatape og trusler. Produksjonen har stupt, og investeringer i vedlikehold og nye felt har stoppet helt opp. 

Det er dette Trump nå ser for seg å styre via det som er igjen (mesteparten) av det korrupte regimet. De har allerede stjålet det som er verdt å stjele. Å få oljeindustrien på fote vil kreve enorme investeringer. 

Regimeskifter i Irak og Afghanistan viste seg enormt dyre i både liv og penger, men å kuppe et kleptokrati kan fort bli minst like dyrt og minst like kaotisk. At Maduros "colectivos" (se bildet - Jesus Vargas/Getty Images) vil danse etter Donalds pipe kan vi se bort fra. Det er mer enn mange nok, bevæpnet nok, som gjerne vil sette merke etter seg som motstandsbevegelse mot denne nye formen for fjernstyre. 

Allerede nå ser vi at vinnerne er Putin og Xi. Vladimir Putin og Xi Jinping mister en strategisk brikke, men denne brikken var også en kostbar og inkompetent klient. Det de vinner er aksept for imperial overhøyhet i sine kjerneområder, og fremfor alt den galopperende undergravingen av USAs politiske troverdighet.

Cos

COS Frappato 2024 kr 250

Floral på duft, med rød bærfrukt og badeballong i mixen. Leskende, frisk og lekker vin i en lett og elegant stil. Utmerket vin i denne stilretningen. Plantet ca 1980, og med moderate 12 % alkohol. Finnes på de største polene, kategori 6. ★★★★★ 

Cos Cerasuolo di Vittoria 2021 kr 300

Ligner ikke så lite på vinen over, noe som burde være naturlig. Nero d'Avola utgjør 60%, og resten er Frappato som på vinen over. Den viktigste forskjellen sensorisk er at denne vinen har merkbart mer struktur, selv om den også er saftig og ganske lettdrikkelig og frisk. Alkoholen er høyere, på 13%, og aldersforskjellen skyldes delvis at den er lagret på gamle fat og amfora i nesten to år. Jeg ser at årgangen nå er oppgitt til å være 2022, men stoler på at vinen framstår ganske likt. Denne må du bestille, men den er inne på noen pol her og der. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Trump, USA og Venezuela

Jeg trives best som uglen Minerva som legger ut på flukt først i skumringen, men nå skal jeg for en gangs skyld være litt aktuell og skrive om USA og Venezuela. (Foto: fra en video sendt ut av Reuters)

Det er mye vi ikke vet i øyeblikket. Det jeg bygger på er at Maduro og fruen er på vei til eller allerede i USA etter en "smash and grab" i Caracas i dag. I New York blir han etter sigende tiltalt. 

Dette er etter alt å dømme det enkleste, til tross for at det ikke er noen triviell operasjon å rykke inn i hovedstaden og knabbe en diktator under nesen til landets sikkerhetsstyrker og militære. Det er et taktisk mesterstykke, men det er mye vanskeligere å få til et regimeskifte. Det er bare å bla bare litt tilbake i tiden og sjekke hva som skjedde i Afghanistan, Libya og Irak. Det er operasjoner som Trump har vært svært kritisk til - med god grunn - og derfor er dette en noe overraskende utvikling. 

Regimet til Maduro er råttent, korrupt, brutalt og inkompetent. Forsiktig sagt. Den folkelige støtten er deretter. Men det er ikke dermed sagt at valg- og Nobelprisvinner Machado bare kan flytte inn i Presidentpalasset og ta over. Det er heller ingen grunn til å tro at resten av regimet bare vil rulle over på ryggen og sprelle med beina.

Hvordan vil hæren innrette seg? Vil de snu på en femøring og støtte Machado? Vil de splittes, slik at man får en borgerkrig? CIAs kupp i Guatemala i 1954 som førte til flere tiår med borgerkriger og juntastyre er ikke noe godt forbilde.  

USA har trolig rett i at landet er en frihavn for organisert kriminalitet. Godt organisert kriminalitet med solid bevæpning. Hvordan stiller de seg til regimeendring? 

Dette taktiske mesterstykket var altså den enkleste delen, og graden og arten av lokal medvirkning er kanskje nøkkelen til hvordan dette videre utvikler seg. Det er ikke utenkelig at en del av det militære apparatet i Venezuela var delaktige i, eller i alle fall tilretteleggere for, operasjonen. De forholder seg neppe passive i tiden framover. 

To til 360 kroner

Ellis Premium Heathcote Shiraz 2020 kr 360

Fruktig duft med litt eik. Myk og fruktig i munnen med noe grep fra tanniner. Svir litt på alkoholen. Skikkelig kjedelig vin som ikke forsvarer prisen på noe vis. ★★

Colomé Auténtico Malbec 2023 kr 360

Dyp og mørk på farge. Duft med krydder og mørke bær. Også denne er myk og fruktig, men er mye bedre balansert enn vinen over. Fin struktur i tanninene, og gir et fast avtrykk som kvalifiserer den til matfølge. Dyrket på 2.300 meter over havet. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Boris Becker - Inside

Dette er kanskje den beste boka jeg leste i 2025 - kanskje også den beste innenfor et større tidsrom.  Boka handler i liten grad om tennis til tross for at det er som tennisspiller, -trener (for Novak Djokovic) og -kommentator (for BBC) Boris er kjent, men desto mer om å sitte i fengsel med desperate mordere og andre kriminelle uten skrupler, å bygge sin egen sikkerhet i en totalt ukjent og volatil virkelighet, utholde ensomhet, og samtidig holde dommedag over seg selv. Det er kanskje sjelden at fengselsopphold endrer fangene til det bedre, men denne boka kan leses som et vitnesbyrd om at slikt kan skje. I alle fall mener Boris selv det, og som leser blir man mer enn tilbøyelig til å være enig jo lenger ut i boka man kommer. 

Saken, som fikk dekning også i norsk presse, var at Boris ble dømt for å ha holdt unna verdier for boet i forbindelse med å ha gått konkurs. Han og Fordyce bruker ikke mye tid på saken eller bakgrunnen, for det er oppholdet at Her Majesty's Pleasure (og senere His - for ERII dør mens Boris sitter fanget) som står i sentrum. Sjokket over å bli fange i Wandsworth fra Victoriatiden (fem kilometer fra Wimbledon der Boris vant første gang som søttenåring) og Hunterscombe i Oxfordshire var enormt. Hyling og skriking, og du skal dusje med mordere. 

Teksten er gripende og velskrevet. Fengselslivets utfordringer står i sentrum men underveis kommer det innslag i teksten fra livet før oppholdet: Om tennis, rivaler, venner og fiender, damer, jobb som trener og kommentator. Det er også intense fortellinger om finaler - som den i juli 1985. 

Tom Fordyce heter ghostwriteren, og han er god. Men det er sannelig Boris også. Han framstår som svært intelligent og i stand til å gjennomføre solid selvkritikk. I både tanker, ord og gjerninger framstår han som et bedre menneske enn han var. 

Ikke bare sjelen, men også kroppen, har fått mye juling. Det skyldtes nok i stor grad tennisen. I 2011 påsto han i The Times at han ikke hadde noen langtidsskader fra tennisen, men i dag har han to nye hofter, en serie operasjoner på knær, vonde ankler og mye annet. Men sjelsstyrken har han beholdt, og den holdt - tross de betydelige påkjenningene - også gjennom fengselsoppholdene. 

Fangenummeret er ikke undertittelen på boka, men det står i svart mot mørkegrått på coveret (se bildet). Jeg oppdaget det ikke før jeg var kommet nesten til slutten. 

Boris fikk omsider arbeidet i fengselet, først som lærer i matematikk og engelsk (Boris fullførte tysk Abitur). Senere på treningsrommet, og så som elev i kurs om stoisisme - senere som lærer i det samme. 

Jeg bør vel ikke fortelle så mye mer. Det er en sterk leseopplevelse. 

Konklusjon - Klar anbefaling!