tirsdag 20. februar 2024

Begår Israel folkemord?


Det hører man stadig vekk, fra Lindmo på NRK og fra flere andre som burde vite bedre. Et opprop ved universitetet OsloMet fastslår at "vi kan ikke bidra til å legitimere universiteter som uttrykker aktiv støtte til et pågående folkemord." (Foto: Flash90)

Det burde ikke vært krig i Midt-Østen. Det burde vært fred mellom jøder og palestinere. I en ideell verden levde disse, og alle andre, side om side med respekt og toleranse. Men sånn er det ikke.

Palestinere dør i krigen på Gaza, der befolkningen er på omtrent 2.300.000. Myndighetene (Hamas) hevder 28.000, og Israel hevder å ha drept 12.000 Hamas-soldater. Om vi aksepterer begge disse tallene, blir det 16.000 sivile - og med en så ung befolkning som på Gaza blir en svært stor andel av disse barn. Det er all grunn til å være rystet og opprørt over dette. Noen hevder at bortimot halvparten av bygningsmassen er ødelagt. 

Men folkemord? Det er en svært alvorlig anklage, og enda mer alvorlig å kaste det ut som et faktum. Som jeg har påpekt her tidligere kan dette ses på som et forsøk på å alminneliggjøre noe som er svært grovt, og det er det virkelig brutale regimer som tjener på. For at noe skal være et folkemord må man bevise «intensjon om å ødelegge» helt eller delvis en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe. 

Dersom Israel skulle ha denne intensjonen, så er deres handlinger virkelig talentløse. Ikke bare er det ca. 20% av israels borgere som er arabere og ikke jøder, men IDF driver ikke med mord eller overgrep mot disse. Selv om arabere i Israel (det er flere arabere og muslimer i Israel som regner seg som arabere enn som palestinere) har fritak fra militærtjeneste, er det også flere som er aktivt med i IDF. Det skulle tatt seg ut om disse var med på folkemord på sin egen etniske og religiøse gruppe. Altså kan ikke dette påstått "pågående folkemordet" være noe til suksess. 

Gazas befolkning utgjør, som nevnt, godt over to millioner mennesker. Etter flere måneder med krig, og kanskje så mye som halve bygningsmassen ødelagt, har altså 16.000 sivile blitt drept. Virker det som et folkemord? Et land som virkelig var ute etter folkemord, som Tyskland mot jødene og Hutiene mot Tutsiene i Rwanda, ville sørget for en helt annen type krigføring og ganske andre tapstall. At mange dør er ikke "et folkemord." 

Var Israel ute etter å ramme sivile ville de ikke ha bedt sivilbefolkningen dra fra områdene de kom til å rykke inn, de ville ikke ringt opp folk i områder som skal angripes, sendt flygeblad med informasjon om krigføringen, og så videre. Dødstallene ville sett helt annerledes ut. 

At de er såpass høye likevel skyldes jo i stor grad at Hamas har plassert sin militære infrastruktur i eller tett på boligområder, skoler, sykehus og så videre. De har bedt befolkningen om å ikke høre på Israel og oppfordringene om å flytte ut av kampområder, og de bruker bevisst og kynisk sivile dødstall for å skaffe seg sympati. 

Likevel kan det være at Israel har begått brudd på krigens folkerett. Det blir også etterforsket, og vil bli forfulgt både under og etter denne pågående krigen. Men folkemord er noe helt annet, og jeg er villig til å vedde at Den internasjonale straffedomstolen i Haag ikke kommer til å dømme Israel for folkemord. 

søndag 18. februar 2024

Michael Auer


Michael Auer Syrah 2021 kr 255

Mørk på fargen. Klokkeren duft og smak av mørke bær. Fruktig stil, fokusert, og solid skrudd sammen. Henger lenge i munnen. En skikkelig kvalitetsvin, plukket godt ute i oktober, og som ikke er inne på noen pol. Skandale! Dette er en meget kul vin som fortjener et stort publikum. 70% nye fat, og her er det brukt naturkork. ★★★★★

Her har jeg notert meg "dyr rødfarge." Altså her er det en vin med klasse, noe man kan oppdage med det blotte øye. Fruktig vin som sitter fint i munnen, og gir god lengde. Lagret på brukte fat. Tross at dette jo er Østerrikes egen rødvinsdrue, så klarer jeg ikke å bli like begeistret for denne som vinen over. Skrukork. ★★★★

Dette ble de siste notatene fra smakingen i Grieghallen i oktober. 

Begge vinene ble smakt fra arrangørens glass på VP smaking i Grieghallen i oktober. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

fredag 16. februar 2024

Tysk GG 2015 - del 2


Ratzenberger Bacharacher Wolfshöhle Grosses Gewächs 2015
Dufter mest fennikel, og den obligatoriske sitrusen. Men mest fennikel. Mykt og fruktig anslag, men den skarpe syren gjør seg fort gjeldende. Fremdeles litt sukker-søt, og derfor ikke så integrert. Framstår litt endimensjonal - særlig i selskap med Dönnhoff. Kanskje tiden kommer til unsetning? (Bildet: Rhinen, Bacharach og Wolfshöhle i bakgrunnen)

Dönnhoff Felsenberg Riesling Grosses Gewächs 2015
Klassisk sitrusduft. Myk, harmonisk og ganske lavmælt. Typisk en vin som kan bli litt "borte" i en stor smaking, men som har så mye eleganse og nydelig harmoni å by på for den som tar seg bryet med å være oppmerksom. Jeg var glad for å oppdage at jeg har denne i kjelleren. Det er neppe noe hastverk med å ta den. Meditasjonsvin, som så mange av de GG'ene jeg har lagret i bortimot ti år eller mer. 

Acham-Magin Kirchenstuck Grosses Gewächs 2015 
Litt stum på nesen. Sødmefull frukt i retning drops. Syren melder seg på, men ikke så voldsomt som på Wagner-Stempel i forrige flight fra årgangen. Den mangler nok litt raffinement. 

Her var det Dönnhoff som stakk av med seieren, ganske klart. 

onsdag 14. februar 2024

Til den bitre slutt?


The Times reflekterte i en lederartikkel 9. februar om hva som kan bli slutten på elendigheten i Gaza. Dessverre deler jeg avisens konklusjon: Det er ikke noe annet enn en total ødeleggelse av Hamas som trussel som kan sette punktum. (Foto: Muhammad Hajjar, Associated Press)

Hovedårsaken er at Hamas gjør det klart at terrorangrepet 7. oktober i fjor bare var starten. Så sent som 30. januar gjorde Ali Baraka det klart at Hamas bare vil fortsette med sine angrep til Israel kollapser. Dette er mer enn nok til å forklare det som skjer, og hvorfor det bare vil fortsette i månedsvis. Ingen stat kan trekke seg tilbake og vente på det neste overfallet a-la 7. oktober. En stat som ikke kan forsvare sin befolkning slutter å være en stat, så Israel ved IDF må fortsette til Hamas er nedkjempet. Hamas, på sin side, er ikke noe organ for en nasjon. Da ville de ikke ha 'invitert' IDF inn med innbyggerne på Gaza som menneskelige skjold, mens de selv gjemmer seg i tunellene. De er en islamistisk terrororganisasjon som ikke bare gladelig maltrakterer jøder, men også ofrer egne sivile til "martyrdøden."

Hamas har ikke bygd mer enn 500 km med tunneler under Gaza bare for å overgi seg nå. Med over to millioner sivile som skjold over disse anleggene, vil verdens avsky bare øke på jo lengre denne krigen mot Hamas pågår. Det islamistene taper militært, vinner de i sympati, og det IDF vinner i kampen mot Hamas taper de i sympati. Grusomhetene 7. oktober blir fort glemt for grusomhetene Gazas sivile opplever, og av dem er svært mange barn siden fødselsratene på Gaza bare blir matchet av Afrika sør for Sahara. Svært mye av bygningsmassen er, som vi vet, pulverisert, og selv om tallene fra Hamas neppe er helt til å stole på er det opplagt at flere titusener er drept på Gaza siden i høst. 

Selvsagt skjønte Hamas at Israel ville invadere Gaza etter overfallet 7.10.23, så det var ett av målene med grusomhetene. Hamas er altså ikke ute etter fred, og heller ikke ute etter å spare sivilbefolkningen på Gaza. Det er Gazas sivile som bærer de største og mest brutale tapene. Men kan IDF vinne over en terrororganisasjon på denne måten? Lite trolig, men sett fra Israels side så må de prøve. Å tillate Hamas å samle seg og regruppere under en våpenhvile av noen særlig varighet, er ikke aktuelt. Og Hamas ønsket seg dette som skjer nå, ellers hadde de ikke angrepet 7.10.23. Hvis de brydde seg om Gazas barn ville de frigitt gislene, og overgitt seg mot fritt leide til Iran eller Syria, men Gazas sivile er bare midler for islamistene. Målet er utslettelse av Israel. 

Det er vanskelig å være optimist. Lys i tunnelen er trolig motgående hurtigtog. Dette vil rulle og gå til den bitre slutt. Og den blir veldig bitter for alle parter! På den annen side er dette området stedet for flere mirakler, i følge hellige skrifter som har sitt opphav her. Det er på tide å rulle ut noen flere. Fort. 


mandag 12. februar 2024

Tysk GG 2015 - del 1


Schäfer-Frölich Felsenberg Riesling GG 2015
Lys som vann. Svak duft av bakt sitron, kanskje også et hint av ost. I munnen er den lett og ledig som regnvann. Ren og klar, og her er det lite som stikker seg ut. På alle måter transparent, lekker og elegant. Vil den noen gang springe ut som en blomst, eller vil den fortsette i det samme sporet? Jeg har ingen i kjelleren, så det spørsmålet får stå åpent. Denne produsenten ble fort ganske dyr, og jeg fant andre gode viner å kjøpe. 


A. Christmann Königsbacher Idig Riesling GG 2015
Sødmefull blomsterduft med innslag av rødt eple. Kanskje et drag av petroleum? Intens vin med oljete tekstur og stort avtrykk. Lang ettersmak. En klar kontrast til den forrige vinen, og for så vidt også til den neste. 


Wagner-Stempel Siefersheimer Heerkretz Riesling Trocken GG 2015 
Denne vinen, bare to år yngre, var i forrige innlegg fra denne smakingen. Denne utgaven er litt stum. I munnen er det mye frukt. Først er den myk, men så kommer syren i full fart. Stilen er mer firskåren, kantete kanskje en kan si, enn på de to første vinene i denne flighten. Solid vin, men jo lengre den står i glasset jo mer dominerer syren. Gjennom hele smakskurven, og i ettersmaken. Tydelig produsentstil, tror jeg vi kan si. Jeg er ikke så sikker på at jeg liker den så godt. 

lørdag 10. februar 2024

Tysk GG 2017


Jeg hadde en smaking for Vitis Bergensis i januar som jeg ga navnet Deutscher Riesling Länderkampf. En aldri så lite konstruert term, men med basis i at vi tidligere har hatt landskamp i Riesling mellom Tyskland, Østerrike og Frankrike. Smakingen var halvblind og noe av poenget var å se om vi kunne finne noen fellesnevnere for vinene fra en delstat (Land) eller fra de enkelte produsenter. En av deltakerne mente å ha funnet en fellesnevner for vinene fra Nahe (grønne epler), men selv fant jeg ikke noe slikt. Det var også det eneste forslaget om en fellesnevner for noen av vinene. Man kunne merke årgangsvariasjonene, men det var også alt. En samstemmig konklusjon fra smakingen var at dette var særdeles gode viner som holdt seg godt. (Bilde: Norheimer Dellchen)

Jeg starter med 2017, og vi skal helt tilbake til 2012 med siste flighten. 

Dönnhoff Norheimer Dellchen Riesling Grosses Gewächs 2017
Dönnhoff er en favoritt hos meg, og jeg er bare lei meg for at jeg en periode sluttet å kjøpe disse vinene. På duft er det et snev av petroleum og sitrus, med litt søt grapefrukt som melder seg i munnen. Frisk og spenstig med fin balanse. Ren og syrlig stil. Jeg har et par av denne i kjelleren, og har ingen hast med dem. 

Mosbacher Deidesheimer Kieselberg Riesling Grosses Gewächs 2017
Dette er den produsenten med størst avtrykk i min kjeller, men Kieselberg er ikke en av vinene jeg har kjøpt jevnlig. Her er det også kanskje, men bare kanskje, et snev av petroleum på nesen. Frukten er gulere, og det kommer også et floralt drag, og med litt innsats kan man kanskje til og med kjenne aprikos. Frisk vin, bevares, men balanserer nærmere frukten enn den første vinen. 

Wagner-Stempel Siefersheimer Heerkretz Riesling Trocken GG 2017 
Dette er en produsent jeg har klassifisert som blant de med en stram og tilbakeholden stil, men det var det litt vanskelig å få til å stemme med denne vinen. Den er mest myk og fruktig i første møte med nesen. Sukkerbrød - eller Brioche som mange liker å kalle det. Noen tropiske toner også. I munnen er den også myk, men så slår en ren og klar syre tydelig inn. Så veldig tydelig. Den kommer liksom dundrende. En ganske bipolar vin, og slettes ikke harmonisk. 

Hvilken likte jeg best av disse tre? Det må bli et ganske jevnt løp mellom de to første. Jeg har den første og den siste vinen i kjelleren, faktisk, men kunne gjerne byttet den siste mot Kieselberg. Jeg har drukket Heerkretz i 2011-årgangen (i 2021), og fant den lineær og streng. 

torsdag 8. februar 2024

المال السايب يعلم السرقة


Neida, verken Hamas eller noen andre arabiske krefter har tatt over bloggen. Ikke ennå, i alle fall. Overskriften skal være den arabiske originalen til ordtaket som har blitt oversatt til Engelsk med Loose money teaches theft. Det er en visdom som stadig viser seg treffende. 

Forskningsministerens juks med medlemstallene i Norsk Målungdom har nå nådd offentligheten, og hans forklaring - på spørsmål - omfattet blant annet påstanden om at "alle andre gjorde det." Flere andre som var aktive i politiske ungdomsorganisasjoner på samme tiden, inkludert Dag Håkon Myrdal som jeg kjenner fra Høyre, blir forarget over å bli mistenkeliggjort på denne måten. Det forstår jeg. 

Men konteksten er jo tydelig: Når en mistenker at "alle andre" gjør det, så er terskelen for å gjøre det samme selv betydelig lavere. Det er allmenn psykologi, dessverre. I denne sammenhengen er det klart at en ordning der ungdomsorganisasjoner - og andre - kunne finansiere seg selv ved å påberope seg medlemmer også lett ville kunne bli misbrukt. Det er jevngodt med å la pengene ligge på bordet, og da er det fristende å forsyne seg når ingen ser. 

Særlig når en visste at det ikke ble kontrollert, og også ville vise seg vanskelig å kontrollere. Det var bare å forsyne seg ved å føre opp noen tall på et skjema. All ære til Dag Håkon og alle som var ærlige, men fristelsene var nok for store for flere enn (senere) Professor Hoel. 

Lærdommen er ikke at "nå må alle ta seg sammen"" eller at "husk du kan bli statsråd en dag!" Lærdommen er, som så ofte ellers, at ukontrollerte pengestrømmer korrumperer. Også når de ikke leder rett i egen lommebok, men brukes til støtte for en sak som alle dens forkjempere mener er mye viktigere enn å skrive riktig tall på et skjema. 

tirsdag 6. februar 2024

Hamas' plan


Endelig kom det et seriøst innlegg i norsk presse om hva Hamas gjør, har gjort, og hva planen deres er. Oberstløytnant Gunnar Gabrielsen yter i Aftenposten 31. januar endelig Hamas den respekt at han går ut fra at de har hatt en plan med det avskyelige terrorangrepet 7. oktober i fjor. De er selvsagt ikke idioter, og visste naturligvis at Israel ville slå til mot dem. Det er derfor de har brukt enorme ressurser på å lage verdenshistoriens tetteste militære tunnelanlegg under Gaza. Anslagene varrierer, men alt tyder på at de omfatter mer enn 500 kilometer - i lengde mer enn undergrunnen i London. 

Gabrielsens hovedkilde er John Spencer ved West Points Modern War Institute. En artikkel det er vel verdt å lese. Grusomhetene 7. oktober, med barn drept foran foreldre, foreldre drept foran barn, nakne unge kvinner med halve skallen borte paradert gjennom Gazas gater til vill jubel og så videre, var åpenbart gjort for å tvinge Israel inn på Gaza og til det Hamas hadde forberedt: En kamp gate for gate, tunnel for tunnel, med to millioner sivile som menneskelige skjold. Det er det internasjonale presset mot de sivile tapene som er Hamas' sterkeste våpen. Ikke en meter av dette enorme tunnelsystemet, som trolig kunne rommet hele befolkningen, er bygget for å beskytte liv. Tvert om er enhver sivil død en seier for Hamas' strategi. Særlig barn, og de er det mange av i en befolkning som har blitt firedoblet på tyve år. 

Hamas er mer enn villige til å ofre sivile - eller martyrer som islamistene så passende kaller dem. Det er disse, og disses ubetvilelige lidelse, som skal gi Hamas seieren og dermed kudos og ressurser til å fortsette kampen for å utslette Israel. De har ikke en strategi for tap, men bruker menneskeofring av egne barn for å oppnå seier. 

Et par hundre tusen tonn med sement har det krevd å bygge dette systemet, og stål nok til å bygge tre eifeltårn. Skal man tro norske medier innførte Israel (ingen nevner Egypt, som med nødvendighet må ha vært med på dette) i 2007 en blokkade mot Gaza. Sannheten er at de innførte grensekontroll da Hamas begynte krigen kjapt etter å ha tatt over på Gaza. Noen ganger har det også - særlig etter store rakettangrep - vært full stopp. Målet har vært å hindre at de brukte alle ressurser på krig mot Israel. Det har lyktes bare sånn passe. 

Tiden er på Hamas' side. Det enorme nettverket av tunneler er åpenbart laget for å gjøre det umulig for IDF å rulle opp og ødelegge den militære kapasiteten til Hamas før det internasjonale humanitære presset blir for stort. Hamas har også hjelp fra Netanyahu, som styrer en regjering som både har vært blinde for Hamas' planer samtidig som de har støttet videre bosetninger på Vestbredden. De gjør det ikke lett å stille seg på Israels side. 

søndag 4. februar 2024

Planeta


I 2008 spiste jeg frokost med Alessio Planeta i Pollenzo i Piemonte. Vi hadde hatt innlegg på samme konferanse, og bildet over er fra denne konferansen. Theobaldo Cappellano (som døde i februar året etter) til venstre, og Alessio Planeta til høyre. i 2008 var de henholdsvis tradisjonalisten og modernisten. Planeta inviterte meg til Agrigento på Sicilia, men har aldri vært der. Dessverre. I 2023 ble Alessio Planeta Wine Enthusiast Winemaker of the Year! Følg lenken og les om det. (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ) 

En av de forholdene Planeta tok opp var at når man går fra å levere druer til produksjon av Marsala og til å lage og tappe sin egen "vanlige" vin så må man sørge for at investeringene lønner seg. Da må man lage vin man vet folk vil ha (se under). Senere kan man, og bør man, undersøke historien og finne fram til druetyper og stilarter som området har vist seg å kunne lage. Særpregede viner som ingen visste om ville være den sikre ruin for et overbelånt selskap. Planeta har vist seg å leve opp til dette, for få ville vel ellers visst om druesorten Nocera? Denne vinen er 100% Nocera. Syv dagers masserasjon på ståltank. Duft av mørke bær og friske urter. Litt krydret også. Fruktig og saftig vin med godt grep i munnen. Definitivt verdt å prøve, og inne på alle større pol (kategori 6). ★★★★★

Dette var vel vinen Planeta ble kjent for. I alle fall var det den jeg ble kjent med først. En stor suksess som nå har lagt godt på seg i pris. Dette er den amerikanske tolkningen av Chardonnay. Fyldig og rik stil, men uten å bli dvask eller lapp. En vin man kan servere til de som ikke har peiling på vin, og de vil umiddelbart skjønne at dette er store greier. Også inne på alle større pol. ★★★

Begge vinene ble smakt fra arrangørens glass på VP smaking i Grieghallen i oktober. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

fredag 2. februar 2024

Tostatsløsningen


Jeg er tilhenger av en tostatsløsning i Palestina/Israel. Men det spiller ingen rolle hva jeg mener. Det som betyr noe er hva befolkningene i området mener, og der er det lite støtte for en tostatsløsning. Og den er synkende. 

Det vi må merke oss er at det er nesten ingen palestinere, altså arabere i områdene som defineres som palestinske, som vil ha en tostatsløsning. Når Harald Stanghelle i Aftenposten 25. januar skriver at "Helt siden Madrid-forhandlingene i 1991 har palestinerne håpet på en fremforhandlet tostatsløsning," så er det helt feil. Miff.no har i åtte år uten hell etterlyst en palestiner som går inn for to selvstendige stater

Palestinerne har fått tilbud om sin egen stat i Palestina flere ganger, helt fra 1937 (80% til arabere, og 20% til jøder - omtrent i pakt med befolkningenes størrelse på det tidspunktet) og fram til 2008, og forkastet det hver gang. På Camp David fikk Arafat i 2000 tilbud om et suverent Palestina med Gaza, 95% av Vestbredden og Jerusalem som hovedstad. Det forkastet han. Trolig fordi han ikke hadde støtte for det. Majoritetssynet blant palestinerne er at Israel må vekk. Ikke en eneste palestinsk leder har noen sinne gått inn for en løsning med to stater der den ene er jødisk. Palestinerne vil gjerne ha sin stat, den 22. arabiske staten og den 59. muslimske. Det er det de ikke vil ha som har stoppet dem. De vil ikke ha den eneste jødiske staten i verden. Slik sett er ikke Hamas ekstremister men mainstream. Det ekstreme er alle de uskyldige sivile, muslimer såvel som jøder, de er ivrige etter å ofre i kampen mot den jødiske staten. 

Også i Israel er tilhengerne av en tostatsløsning på vikende front, og ikke bare i regjeringen. Det hjelper selvsagt ikke at bosettingene på Vestbredden brer om seg og at Netanyahus regjering er den mest ytterliggående noen gang. De israelske araberne, ca 20% av befolkningen, har gått fra å ha vært store tilhengere med 74% i 2013 og til heller lunkne med 41% i 2023. Det viser en undersøkelse fra Pew Research. Jødiske israelere har i samme undersøkelse gått fra 46% for i 2013, og til 32% i 2023. Og dette var før Hamas' barbariske overfall 7. oktober. Jeg tipper det skal godt gjøres å finne noen i Israel som mener en tostatsløsning er realistisk nå, men antakelig noen flere som fortsatt håper på en slik løsning et stykke fram i tid. 

Da Israel trakk seg ut av Gaza i 2005 tvang de også de ca. 8.000 jødiske bosetterne ut. Man kan kanskje se det som et eksperiment på palestinsk selvstyre. Det var ikke særlig vellykket. I løpet av et par år hadde islamistene i Hamas vunnet (det første og siste) valget, og overtatt. De startet fort med å forberede krig, har har ikke gjort noe for å beskytte sivilbefolkningen. Rakettene begynte å fly mot Israel, og blokaden (den strenge grensekontrollen) ble innført for å stoppe (eller bare begrense, som det viste seg) våpenforsyningene til islamistene. 

Massakren 7. oktober, som i råskap overgår SS sine Einsatzgruppens framferd i Polen og Ukraina under andre verdenskrig, har neppe vært noen reklame for tostatsløsningen. Heller tvert om, noe som antakelig er tilsiktet. Men det har neppe skadet Hamas noe særlig på Vestbredden. Støtten til "militæroperasjonen" (som meningsmålingene kaller terroroperasjonen) var større på Vestbredden enn i Gaza. Dette gir neppe de i Israel som ønsker to stater noen gode argument. 

Den som ser noen lyspunkter i denne brutale konflikten må være mer skarpsynt enn det jeg er. Eller mer hallusinerende. 

onsdag 31. januar 2024

Kjellerviner i januar


2005 Domaine Alain Burguet Gevrey-Chambertin Mes Favorites Vieilles Vignes

Fortsatt mørk, men kanten er litt vandig når man ser nøye etter. Virkelig mørk for en rød landsby-burgunder som er atten år. Men den er også enestående god for dette nivået - uansett alder. Dufter edeltre, tørkede urter og litt søt lakris. Myk og sømløst harmonisk i munnen. En Grand Cru ville nok ha gitt mer fylde og trykk utover i smakskurven, men dette er en svært tilfredsstillende lagringsvin. En landsbyvin som holder i 20 år minst. Heldigvis gikk noen toneangivende vinanmeldere i en rosa norsk avis ut og advarte mot denne strålende årgangen, så det var lett å få tak i mye god 2005. Dette er den siste av fire flasker, og jeg tror ikke den har noen oppside nå. Jeg kjøpte den i mars 2009 for 490 kroner. Nå selges 2021-årgangen for 836 kroner, og det er vanskelig å se for seg at dette er et godt kjøp. 

89/100

2020 Domaine Faiveley Mercurey La Framboisière

Denne flasken ble vel liggende lenge nok i vinskapet til at den kan gå inn i denne kategorien. Rubinrød. Duft med friske jordbær og i overkant mye eik. I munnen er den som vanlig lekker, frisk og lang. En virkelig flott vin som er svært populær i Norge - og med god grunn. Men eika skjemmer i overkant mye. Med mer tid i kjelleren blir den sikkert mer integrert, men det som er det store med denne vinen er friskheten og den lekre strukturen. Begge er faktorer som ikke har noe å vinne med alder. 

86/100

2009 Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Emile

Lys farge, og skikkelig mye petroleum på nesen. Så mye at de som fikk den blindt gikk rake vegen til Tyskland. Det hadde jeg selv gjort også, mye på grunn av den solide syren. Det er frukt her, bevares, på sitrus-spekteret. God gjennomføring, men heller en god matvin enn en sofistikert og elegant drikk å dvele mye ved. Dette var nok min siste Freddy, for det er helt uaktuelt å betale 765 kroner for en flaske av denne vinen

85/100

2006 Ioppa Ghemme Bricco Balsina kr 500

Mørk til å være en så gammel Nebbiolo (men med 15% Vespolina) fra nord i Piemonte. Den er også "mørkere" på duft enn den forrige flasken jeg hadde i november (tror jeg det var). Her er det mer tjære og asfalt, og mindre frukt. Modne og smooth i munnen, for det er ingen røffe tanniner her. Frisk, javisst, for syren er merkbar men ikke påtrengende. Jeg smakte den før måltidet den fulgte, og den var behagelig å drikke også uten mat. Med matfølge gjorde den naurlig nok mindre av seg. God lengde er det også. I dagens marked er den faktisk også et godt kjøp. Ferdig modnet vin av dette kaliber er sjelden å få i utsalg.  

86/100


2018 Podere Il Cocco Brunello di Montalcino DOCG

Mørk rød, på grensen til svart. Duften inneholder noe i retning kirsebær, men det som virkelig treffer meg er kokos. Det kan jo være på grunn av produsentnavnet og en assosiasjon til den hårete palmefrukten, men en vel så sannsynlig grunn er eikebruken. Men det er lett å kjenne at dette er en vellaget vin - om enn kanskje litt mer modernistisk enn det jeg setter pris på. Virkelig fin fylde og god frukt i munnen, og lengden er det ikke noe å si på. Jeg fikk den i gave, og den er ikke å få i Norge. Flott matvin. 

85/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

mandag 29. januar 2024

Tre hvite fra Spania


12 Lunas Blanco 2022 kr 299

Aromatisk med litt tropisk duft. Fyldig i munnen, med skikkelig godt grep. God lengde. 90% Chardonnay, og resten Gewurztraminer. Inne på et par pol, ellers verdt å bestille denne! ★★★★★

Grillo y la Luna Canto Cri, Cri, Cri Chardonnay 2021 kr 579

Gyllen. Ganske dyp farge. Både eple og mango på duft. Tørr, men også fyldig. Litt på den tunge siden, kanskje. Sitter godt i munnen, og er nesten litt tannisk. Stilen er litt amerikansk, men eiken er mindre dominerende enn vanlig er fra den kanten. Vil nok trenge litt tid i kjelleren for å få elementene til å trekke i samme retning. Prisen har gått opp med en hundrings siden jeg smakte den, og det gjør utslag i stjernene. ★★★

Cueva del Monge Rioja Blanco 2010 kr 360

Sjelden å komme over såpass moden hvitvin i handelen. Denne er, som ikke helt ukjent i Rioja, laget i en oksidert stil. Dette preget er likevel ganske moderat. Dufter røde epler. Utviklet vin i en snill stil. Mild og moderat. 70% Viura. 20% Malvasia og resten Garnacha Blanca. ★★★★

Vinene ble smakt fra arrangørens glass på VP smaking i Grieghallen i oktober.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

lørdag 27. januar 2024

To uvanlige viner fra Piemonte


San Biagio Verduno Pelaverga 2022 kr 250
Nesten rosé på farge. Det vil si: Det finnes rosévin som er mørkere enn denne. Jordbær og litt jord på nesen, men ikke eik. Slettes ikke ulikt en burgunder fra Beaune. Finslig, elegant og i balanse. Dessverre på tur ut, men finnes på noen pol fremdeles. ★★★★★

Oransjevin på Arneis fra Roero i Piemonte som er klar (!) og dyp gyllen. Dufter litt drops, men tar godt tak i munnhulen uten å bli brutal. Lang masserasjon og gjæring på stål uten temperaturkontroll, og deretter lang lagring på små eikefat - som kanskje forklarer at den er så klar til tross for vinmakingen ellers. Spesiell vin som bør prøves. Jeg fornemmer at denne vinen ville passe helt perfekt til kremet fiskesuppe. På BU og noen mindre kjente pol. (Se også bildet) ★★★★★

Begge vinene ble smakt fra arrangørens glass på VP smaking i Grieghallen i oktober.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

torsdag 25. januar 2024

Preisinger - spennende østerriksk produsent


Claus Presinger Puszta Libre 2022 kr 220

Saftlig, lett, og nesten tanninfri. Sitter likevel fint i munnen med. Lettdrikkelig stil, og mer som kosevin å regne enn som følge til solid mat. Blanding av Zweigelt og St. Laurent. Inne på svært mange pol (kategori 4). ★★★

Claus Preisinger Bonsai 2022 (utsolgt)

Litt som vinen over: Lys, klar, lett og saftig. Lettdrikkelig - men altså utsolgt. 100% Blaufränkisch. 

Claus Preisinger Blaufränkisch Kalkstein 2022 kr 235

Saftig vin, som ikke er så lite burgundersk. Lekker i munnen, og dekker hele munnhulen. Dypere frukt enn de to over, frisk og meget attraktiv. I BU, men også inne på flere pol - blant annet i Bergen. ★★★★★

Claus Preisinger Fruit Loops Rot 2021 (utsolgt)

Lys, svært lys på farge, men overraskende godt atakk i munnen. Seriøs vin i en spøkefull pakke, der det også er en geip på korken. Tydeligvis utsolgt til tross for at den kostet 309 kroner. Halvparten Blaufränkisch, og resten likt fordelt på Syrah og Cabernet Franc. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

tirsdag 23. januar 2024

Problemet med tekstlikhet kan løses med ChatGPT


De påviste "tekstlikhetene" i masteroppgaven til Ingvild Kjerkol og medforfatteren må være en plage for dem. Mest for en minister med høy offentlig profil, selvfølgelig. I dag har VG vist åtte nye tilfeller av tekstlikhet i denne masteroppgaven

Men dette er så 2021 som det kan få blitt. I dag er det gammeldags å klippe og lime, og du slipper å bli tatt for dette. Du bruker bare ChatGPT eller en lignende tjeneste, og ber denne om å skrive om for deg. 

Dette var ett av utdragene fra en original som med et par ord i forskjell ble gjengitt (kan det se ut som) i nevnte masteroppgave:
Selv om velferdsteknologi har stor potensiell verdi, vil fordelingen av effektene være ulik for de involverte aktørene. Både tilsiktede og utilsiktede effekter kan gjøre at noen påvirkes både positivt og negativt når nye løsninger tas i bruk, og det kan være utfordrende å veie disse effektene mot hverandre.

Likheten (se VG over) var mer enn stor nok til å framstå som klipp og lim. Men, som nevnt, med en runde i ChatGPT (UiBs lisensierte bruk som jeg som ansatt har tilgang til) ble avsnittet seende slik ut:

Til tross for det betydelige potensialet velferdsteknologi representerer, vil konsekvensene variere for de forskjellige partene som er involvert. Introduksjonen av nye tekniske løsninger medfører en blanding av forutsette og uforutsette effekter som kan ha både gunstige og ugunstige innvirkninger på individene. Det kan by på utfordringer å nøye vurdere og balansere disse effektene mot hverandre. 

Nå er det slett ikke like opplagt et teksttyveri. I 2024 vil en teksttyv med enkle grep unngå å havne i så pinlige situasjoner som noen ministre har gjort i det siste. Det er godt nytt for teksttyver og late studenter, men dårlig nytt for redelighet og respekt i og til akademia. 

Foto: Esten Borgos, Borgos Foto AS

mandag 22. januar 2024

The Shortest History of England - James Hawes


Dette er den andre "shortest history of"-boka til Hawes, og den er like god som den første (om Tyskland) til tross for (eller på grunn av?) at den er om hans hjemland. Jeg kjenner bedre til Englands historie enn Tysklands, men det er av mindre betydning her. 

Serien rommer flere titler - som jeg ikke har lest, så jeg vet ikke om dette er seriens særpreg eller Hawes' særpreg, men det er tydelige likheter mellom de to bøkene. I boka om Tyskland la Hawes veldig stor vekt på at Romerrikets utstrekning også ble den romerske kirkens utstrekning i Tyskland når reformasjonen hadde gjort sitt. Dette ble også, stort sett, til de områdene der nazistene fikk minst gjennomslag - og som senere ble kjernen i Vest-Tyskland. Østover hadde vi Preussen med sitt dominante og militaristiske forhold til de slaviske folkeslag, og det var Preussen som i 1871 overtok Tyskland med de følgene dette hadde langt inn i forrige århundre. 

Et lignende geografisk-historisk narrativ finner vi i denne boka. Det er 'the north-south divide' som utgjør den lange linjen i denne spennende boka. Det er delvis grunnlagt i geologiske forhold, der en linje fra The Bristol Channel til The Humber Estuary angir grensen mellom den sør-østlige delen som er Jurassic og har vesentlig mer fertil jord, og den nordlige og vestlige delen som ikke har den samme fordelen. Klima spiller også inn, selvfølgelig, og med samme uheldige vekting for den nordlige delen, uten at Hawes tar dette med i betraktning. 

Fordelen med et så kompromert narrativ er at det gir plass til et tydelig fokus, og noen tydelige tema. Ulempene er åpenbare. Nyansene blir det naturlig nok mindre av, og motforestillingene har man ikke plass til å diskutere i særlig grad. Et annet aspekt av disse bøkene det er verdt å legge vekt på, er bruken av det som på engelsk kalles infographics - oppfunnet av filosofen, sosiologen og Wienerkretsmedlem Otto Neurath og hans kone (not a lot of people know that). Ikke bare kart og tabeller, men også andre grafiske fremstillinger av sentrale sammenhenger, som for eksempel under her.


Som i de fleste riktig gode sakprosabøkene er det mye å lære, og ikke minst mye å lære gjennom å få knyttet sammen ting man egentlig visste fra før. Et eksempel er at anglerne og sakserne, som andre folkeslag i folkevandringstiden, også trakk nedover i Europa og ikke bare over havet mot England. Men her endte de ikke opp med å ta over. Hvorfor denne forskjellen? Jo, fordi det var praktisk umulig å ta med seg hele familer, budskap og bestemødre, langs bakken. I skip, derimot, kunne man forflytte seg som en enhet over lange avstander. 

Jeg kunne fortsette, men det er nok bedre at du fortsetter på egen hånd. Her er det mye gøy, og mye å lære. 

Konklusjon: Klar anbefaling. 

lørdag 20. januar 2024

Allram 2021


Allram, i Strass i Kamptal, er en produsent jeg har erfaring med over mange år, og herfra finner man gjerne meget gode viner til en like god pris.

Allram Renner Grüner Veltliner Erste Lage 2021 kr 300

Dufter modent korn og et hint av sitrus. Delikat stil, og ganske lavmælt. Fin som matvin. Skrukork. ★★★


Allram Riesling Gaisberg Erste Lage 2021 kr 365

Fruktig duft av Riesling. Heller ikke her er det de store faktene, men når man dveler litt ved den kommer alt på plass. Virkelig god frukt, fin harmoni og svært god lengde. Her er det naturkork, noe som kanskje antyder at vinen er mer beregnet på litt lagring. Dette er en vin jeg har tenkt å kjøpe for egen kjeller, men jeg stanger fortsatt i et selvpålagt "tak" på antallet viner i kjelleren. ★★★★★

Bildet over er Gaisberg i nettopp september 2021, og jeg tok bildet selv fra Heiligenstein!

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

tirsdag 16. januar 2024

Deiss i reprise


I oktober fikk jeg igjen sjansen til å smake noen av de samme vinene fra Marcel Deiss som jeg smakte i april. Det var spennende å sjekke - i dag når jeg skriver dette - hvordan jeg vurderte vinene den gangen. Til min lettelse ser jeg at det var nesten helt likt med april, bortsett fra at Schlossberg denne gangen fikk en stjerne mer. 

Prisen er den samme som i vår, og her er vi på Deiss' village-nivå. Floral duft. Vinøs, fruktig og solid vin med lang ettersmak. Blanding av Riesling, Sylvaner og Pinot Blanc. Jeg kjøpte denne inn til kjelleren også. I mellomtiden hadde jeg til og med vært i Ribeauvillé (bildet over). Noen pol har tatt denne inn. ★★★★★

Her er vi på Deiss' Premier Cru nivå, med navngitt vinmark som er plantet med en god blanding av Riesling, Muscat, Pinot Noir, Pinot Gris og Pinot Beurot. Fruktig, som vinen over, men mer fokusert i smaksbildet og med et svært godt grep i munnen. Særlig velegnet som matvin. Tre pol har skjønt at dette er en vin som må ut til folket. ★★★★★

Alsace har et Grand Cru nivå, så her kan Deiss skrive nivået på etiketten. Denne vinmarken har en plantetetthet på 30.000 planter per hektar. Kraftig, fyldig og intens vin med ganske dyp farge (en del skallkontakt her). Sist mente jeg å merke noe skjemmende oksidasjon, men denne gangen var det alkoholen som skjemte vinen. Den ble for merkbar. Druetypene som inngår er alle Pinot-ene, inklusive Meunier og Noir. ★★★

Schlossberg er jo toppen på kransekaken, noe prisen også reflekterer. En utrolig konsentrasjon i denne vinen, og en flott fylde. Kraft i massevis, men også harmoni. Vinen tåler sikkert 20 år i kjelleren, men kan drikkes med den største fornøyelse allerede i dag. Sist mente jeg at den ikke helt hadde gått seg til, men et halvår har tydeligvis gjort susen. Druene er Riesling og Pinotene Gris og Blanc. Nydelig vin som glatt fortjener alle stjernene tross den stive prisen. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

lørdag 13. januar 2024

Er Israel skyldig i folkemord?


Israel kommer ikke til å bli kjent skyldig i tiltalen som nå er for den internasjonale straffedomstolen i Haag. Det tror jeg også Sør-Afrika, som har stevnet Israel, vet og forstår. Krigføringen i Gaza er hard og brutal, ødeleggelsene er store og de sivile tapene like så. Kanskje er noe av denne krigføringen i strid med krigens folkerett på ett eller flere vis. Å ettergå dette, også rettslig, har så klart noe for seg. Men de eneste som har folkemord som plan og målsetting, mer uttalt enn Hitler i Mein Kampf, er Hamas. Massakren 7. oktober hadde åpenbart som mål å få Israel til å gå inn i Gaza mens terroristene gjemte seg bak 2 millioner menneskelige skjold. 

Denne anklagen er derfor en avsporing, og Sør-Afrika vet helt sikkert dette. Så spørsmålet er bare hvorfor de allikevel gjør dette i en konflikt som er så langt unna og der de har svært begrensede interesser? 

Et svar ligger vel i deres nye venner: Russland, Kina, Nord-Korea og Iran. Da Russland invaderte Ukraina var Sør-Afrika ett av landene som forholdt seg nøytrale i FN. Da verdens ledere, minus Jonas Gahr Støre, ringte Israel etter massakren 7. oktober, ringte Sør-Afrika lederne i Hamas. 

Sør-Afrika går trolig et ærende for sine nye venner i en fornyet "ondskapens akse." Det er den mest rimelige forklaringen på dette initiativet. Det gjelder å relativisere og alminneliggjøre anklager om folkemord, slik at diktatorer og autokrater lettere skal kunne slippe unna. Ufarliggjøring gjennom alminneliggjøring. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...