tirsdag 15. januar 2019

Labour og Brexit

Det har åpenbart vært en god idé for Labour å sitte stille og se på at de konservative maler seg i stykker over Brexit. Men det er ikke til gavn for landet de så gjerne vil styre. 

Labour har hatt to år på seg til å komme opp med et forslag til hvordan UK skal gå ut av EU, og de har presentert absolutt null og nix. Det er en skandale, og det er bare den enda større skandalen som heter The Conservatives som har gjort at den ikke har kommet i fokus. 

Når sluttspillet for overgangsavtalen nå er i gang så vet vi hva som er Labours alternativ: politisk spill, og ingenting annet. De har ikke noe annet å by på. Nå er håpet å manøvrere seg slik at de kan få nyvalg, og snu Storbritannia i en radikalt annen retning

søndag 13. januar 2019

Utmelding av Røde Kors

Røde Kors har statutter. Der står det klart og tydelig:

"For å kunne bevare alles tillit skal Røde Kors ved konflikter ikke ta parti eller på noe tidspunkt la seg engasjere i uoverensstemmelser av politisk, etnisk, religiøs eller ideologisk karakter." (Uthevelsen er ikke min)

Deres Generalsekretær i Norge, pensjonert Generalløytnant Robert Mood, har åpenbart ikke fått med seg det. Han skriver et politisk innlegg i Morgenbladet  som man kan være enig eller ikke enig med. Men det er det som er poenget. Man skal ikke, på vegne av Røde Kors og uten noe vedtak, bruke sin posisjon til å fremme politiske synspunkt. 

Jeg er medlem i Røde Kors, og han skriver ikke på vegne av meg. Han engasjerer seg i uoverensstemmelser av politisk art og overskrider sitt mandat og setter Røde Kors i forlegenhet. 

Det vil si: jeg var medlem av Røde Kors. Nå har jeg stanset betalingen av medlemskapet mitt, og jeg blir ikke medlem igjen før de skaffer seg en Generalsekretær som har lest og skjønt sine egne statutter. 

Det er mye annet han ikke har skjønt også, men dette ble dråpen som fikk begeret til å flyte over. 




torsdag 10. januar 2019

Slow Horses (krim)

Her går det ikke fort i starten, og det kan være lett å gi opp. Jeg holdt ut og det er jeg glad for. 

Denne boka ble begynnelsen på en serie, der den sjette boka kommer i løpet av dette året. Vi befinner oss i London, men veldig langt fra James Bond og hans like. Vi er i etterretningens personalmessige søppelbøtte der anti-heltene er svært så anti. Men det tar seg veldig opp.

Vi får en grundig innføring i karakterene som befolker Slough House, the "slow horses" som de blir omtalt av etterretningen forøvrig. Hit blir tjenestens fiaskoer flyttet for at de skal forstå at de er ubrukelige og si opp, men det er ikke alle som er like raske i oppfattelsen, eller som rett og slett pønsker på å finne en veg tilbake.

Jackson Lamb leder avdelingen, og han har vært i aktiv tjeneste under den kalde krigen. Uten ambisjoner om å komme tilbake i varmen, men med en suveren forakt for pult-rytterne og en sluhet av en annen verden, blir han etter hvert den sentrale karakteren i denne romanen - og i hele serien. Lamb er ikke lett å like, men han blir likevel en anti-heltenes anti-helt. 

Forbrytelsen som står i sentrum i boka er at en ung muslimsk mann blir bortført, og kidnapperne skal hogge hodet av han i løpet av et par dager sier de. Kan han reddes? Har etterretningens søppeldunk noe å bidra med? Hvem skal få æren av å lykkes, og hvem vil sitte med svarteper om det går til helsike?

Som skrevet: til å begynne med gikk det litt tregt, men etter midten var det full gallopp. Jeg skaffet meg kvikt neste bok i serien. 

Konklusjon: Klar anbefaling. 

søndag 6. januar 2019

To californiske Pinot Noir fra Hirsch


Pinot Noir fra Sonoma Coast. Den er ganske stum - både på nesen og i munnen. Minner litt om burgunder, men smaksprøven var ganske liten. Vinen er dyr, men gjerrig representant for importøren bidrar ikke til å øke sympatien for produktet. Jeg hadde i hvert fall ikke våget å betale så dyrt for en vin som ikke sier meg så mye, og som jeg ikke har erfaring med. 

Myk i alt sitt vesen. I munnen har den et ganske så ferskt preg. Men her merker man også godt tanninene. Alt i alt en meget lekker vin, en flott pinot. Men prisen er gruelig stiv. 

fredag 4. januar 2019

Corbyn i nummer 10 Downing Street

Jo nærmere vi kommer Brexit, jo mer rotete ser det ut til å bli i britisk politikk. Ett av de mulige utfallene av situasjonen i parlamentet, er et nyvalg. Det er det Labour satser på framfor noe, og det er slettes ikke umulig at Labour vil vinne det valget. (Tegningen: mogusrus.org

Norske media ville da snakket om "det britiske arbeiderpartiet," som forsåvidt er rett siden det er britisk og heter Labour. Men partiet under Corbyn har en ganske annen politikk enn vårt hjemlige Arbeiderparti (DNA). Labour er mer som Rødt i Norge, enn Arbeiderpartiet i Norge. 

Corbyn i nr. 10 ville være en aldri så liten revolusjon i vårt nærområde, og her er noen av de mer vesentlige omkalfatringene som ville skje:

  • Labours årsmøte ville styre landets politikk på alle områder, og ville være overordnet parlamentsgruppen. Dette vil være brudd med en flere hundre års tradisjon i Storbritannia, og langt på veg undergrave det parlamentariske demokrati. 
  • Jernbanen, vannverk og annen infrastruktur vil ikke bare bli overtatt av staten, de vil også bli styrt (og ikke bare kontrollert) av staten (eller les: The Labour conference). De ville nok også sikre seg lojale folk på alle kommandopostene. 
  • Journalistene i de store nasjonale avisene og BBC skal velge sine redaktører. (Journalistene er i all hovedsak venstreorienterte.)
  • Alle lovene som begrenset fagforeningenes makt fra 80-tallet og utover, ville bli fjernet. Sjansene for en renessanse for 70-årenes streikekaos ville øke.
  • Proteksjonismen ville komme tilbake big time. Mens de konservative Brexit-tilhengerne ser for seg et nytt Singapore i Nordsjøen, er det helt andre modeller Labour ser for seg. 
  • Nye skatter, og høyere skatter, er selvsagte. Mye av inntektene ville gå til å fjerne skolepenger i høyere utdanning og et ambisiøst boligbyggeprosjekt.
Endringene ville ikke bare være innenriks, men også utenriks. Her vil kanskje endringene være mer radikale.
  • Storbritannia ville bli meldt ut av NATO.
  • Anti-terror kampanjer utenlands, som mot IS, ville bli stoppet.
  • Corbyn ville søke vennskap med Iran, og et tøvær med Russland.
  • Storbritannia ville, helt uten avtaler med andre land, oppgi sine atomvåpen. 
Alt dette avhenger av et tydelig flertall i et valg, så klart. De konservative har det travelt med å male partiet sitt i stykker, så det er slettes ikke sikkert de vil klare å utgjøre noen motvekt. 

onsdag 2. januar 2019

To umake


Jeg prøver så godt jeg kan å finne interessante viner å sette sammen i disse innleggene, men av og til blir det et umake par igjen. Dette er ett av dem. 

Duften går i retning nøtter og lyng. Frisk i munnen, men mangler noe på fylden mener jeg. Det er ikke så lett å vurdere en vin som denne, for hva er målestokken? Den kommer fra Napa, California, og er laget av 60% Ribolla Gialla, 31% Friuliano og 9% Chardonnay. Den skal i alle fall ha for interessant druemiks, men prisen blir for stiv til at det er aktuelt å eksperimentere med innkjøp. 

Ganske lukket på duft, men en kan ane epler, muligens også nøtter. Ganske smal i anslaget. Frisk, men også uforløst. Mixen er 60% Pinot Noir og resten Chardonnay. Jaquesson gikk denne vinen en høy gang da jeg smakte dem på samme dag, men jeg har troen. Pol Roger kjøper jeg i alle årganger som kommer (nesten), og produsenten mener 2009 er klart bedre enn 2008. I øyeblikket har jeg fem årganger i kjelleren. 

mandag 31. desember 2018

Kjellerviner desember - del III

Mange andre måneder klager jeg over at jeg ikke får beitet i vinkjelleren, men desember måned er ikke kandidat for denne vanlige klagesangen. Med det tredje innlegget veier det litt opp for de andre og tørrere månedene. Mange av vinene ble drukket på evenementet med flaskene på bildet. Etter min mening var det Bollinger 96 og Chasse-Spleen 96 som toppet et meget sterkt felt. 

Wiston Estate Cuvée Rosé NV
Svært lys rosa. God mousse, men kunne vært litt fyldigere. Likevel, til aperitif denne romjulskvelden passet den fint. Den ble servert blindt, og alle gikk til Champagne. Duften er mest i retning blimster og kanskje aner man også litt jordbær - om det nå ikke er fargen som spiller inn. Grei vin, som ikke er merkbart preget av den heftige dosagen på 10 g/l. Denne er fortsatt i salg til 309 kroner - derfor lenken. 

Gjenkjøp? - Kanskje ikke.


1996 Bollinger Champagne La Grande Année
Dufter meget vellagret. Dyp duft med tørket aprikos, treverk, sopp og røyk. Ikke så ulik en madeira, egentlig. Serical. Fyldig i munnen. Svært tilfredsstillende. Kanskje kveldens vin for min del - i et meget kvalifisert felt. 

Gjenkjøp? - You bet! To kasser til.

Duft av våt ull, aprikos og et snev av honning (med litt godvilje). Meget smaksrik, mellomfyldig og et godt valg til sesamfrøpanert torsk på soppstuing. Fremdeles å få, og den anbefales!

Gjenkjøp? - Ja. 

2002 Domaine Michel Lafarge Volnay 1er Cru Clos des Chênes
Fremdeles meget mørk på farge etter alle disse årene. Produsentens rykte lever videre! Ganske tilbakeholdende på duft, men det er jord og mørke kirsebær. Godt grep i munnen, der syren dominerer over tanninene - men den er klart på den strenge siden. Åpenbart den strammeste 2002'eren jeg har drukket noen gang. Og en av de få jeg mener må få leve lengre i kjelleren. Kanskje jeg prøver den neste om fem år eller så.

Gjenkjøp? - Tja, kanskje. 

2006 Fattoria di Fèlsina Berardenga Fontalloro
Svært mørk. Dufter stramt og tett av mørk rødfrukt. Ingen overraskelser i munnen, med en solid fruktkjerne og fin syrlighet. Tanninene er ganske myke. En fast og flott Sangiovese!

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Weingut Allram Grüner Veltliner Eiswein
Kanskje den siste av min kasse. Den har alltid vært en nydelig vin, og det er den fremdeles. Honning, syrlige frukter, marsipan, osv., osv. Kompleks og herlig. 

Gjenkjøp? - Kassevis!

Ikke så ille

Gode nyheter, og stødig utvikling, når ikke så ofte opp i nyhetskampen. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...