søndag 17. oktober 2021

Hawkeye

Alle som har sett tennis på TV de siste ti årene har lært at "Hawkeye" er et teknisk system som overdømmer linjedommere på store tennisturneringer. Inntil pandemien, sånn omtrent, var det et system som spillerne kunne appellere til. Dersom spilleren tok feil, bruket spilleren opp en av tre muligheter til å ta feil.

Men hvis systemet alltid har rett - hvorfor ikke bruke det hele tiden? Det blir gjort nå, på mange turneringer. 

Men hva hvis Hawkeye tar feil? Er ikke det mulig? Hvem kan overdømme Hawkeye?

Se på denne videoen og lær mye nytt!

fredag 15. oktober 2021

Smaking hos Weingut Prager i Weissenkirchen - del 3


Her følger de to siste Grüner Veltlinerne fra denne smakingen. GV er jo druen Østerrike (nesten) har monopol på, så det er ikke rart om produsentene setter den i fokus. På den annen side har den ikke samme market penetration som Riesling. 

Uansett. Her er to cuvéer med Grüner fra Prager som absolutt skiller seg ut fra mengden, men på forskjellige måter. 

Prager Grüner Veltliner Smaragd Wachstum Bodenstein 2020 (40 euro)

Fin duft med grapefrukt og eple, i munnen er det god fylde. Den er på 13%, og fremstår som svært lekker og særdeles fint balansert. Rankene står i det som internt kalles "Ried Himmelreich," og som er midt i Achleiten på vestsiden av vinmarken. Det spesielle er at parsellen består av 125 forskjellige kloner av Grüner Veltliner fra forskjellige deler av Østerrike. Bodenstein kommer fra "feil side" av Donau, og er kanskje mer villig til å eksperimentere enn de innfødte. Målet er å finne den eller de beste klonene. (Dette var den eneste Grüneren jeg kjøpte, og det var den fine balansen som utløste kjøpsimpulsen.)

Prager Grüner Veltliner Smaragd Zwerithaler Kammergut 2020 (60 euro)

Mer saftig enn de andre Grünerne. Fint lineær smakskurve. Den ligger godt og smidig i munnen, men den samme munnen blir litt nummen av syren. Nummenheten kan skyldes kumulert syre gjennom smakingen til nå, og er uansett ikke noen grunn til bekymring. Denne vinen både bør og bør kunne ligge en god stund. Dette er en vinmark Prager har leid fra Kirken siden 2015, og der rankene ble plantet allerede i 1906 og 1908. Druene har en tendens til å få tykkere skinn på gamle vinstokker, sier Sophie Hinterhölzl, og derfor tåler de også mer varme. 

Bildet viser Zwerithaler Kammergut. En vinmark ørlite lenger ned Donau fra Achleiten og Klaus, og litt lengre inn fra elven og opp i svingen. Den er på bare fem mål.

onsdag 13. oktober 2021

Hvem lager best vin fra Forst? - del 2


Denne siste flighten i smakingen gikk halvblindt med håp om at vi kunne identifisere produsentene på basis av de tidligere vinene, og kanskje kåre en vinner. Nå var vinmarken den samme som i forrige flight, men årgangen tre år eldre. (Bildet: Restaurant Ungeheuer i Forst.) 

von Buhl Forster Ungeheuer Riesling GG 2012

Bakt sitrus og sitronterte på duft, med litt kamfer. Det blir også litt bruspulver etter hvert. Ganske "stor" på duft, og det virker som syren er litt lavere enn på de to andre vinene. 

Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling GG 2012

Litt reduktiv på nesen med noe sitrus, men god intensitet gjennom hele smakskurven. Svært lang ettersmak. Moderne vinmaking her hos Mosbacher. 

von Winning Forster Ungeheuer Riesling GG 2012

Dufter korn og maling. Fin og rund i munnen, og eikepreget hele veien. Man kunne ønsket seg mer frukt, friskhet og presisjon. Men det er også et stilistisk valg. Dette er en tradisjonelt laget Riesling fra Pfalz. Hva liker man best? 

En av klubbens mer erfarne smakere spikret disse vinene helt presist basert på vinmakingsfilosofien, for ikke å nevne praksisen, til disse tre produsentene. 

Og det er vel det som er den viktigste konklusjonen vår: Det er lettere å identifisere vinene ut fra vinmakingen enn fra grunnen. Praksis overdøver terroir. Det gjør også årgangene, som vi så i andre flight der fire årganger fra samme produsent og vinmark ble smakt i samme flight. 

Men det må også sies at vi her har smakt svært like viner fra en eneste landsby, så vi har i grunnen beveget oss innenfor et begrenset antall variabler helt fra starten. Likevel er det tydelige forskjeller. Men den viktigste erfaringen er kanskje den at dette er virkelig gode viner på et svært høyt nivå. 

mandag 11. oktober 2021

Hvem lager best vin fra Forst - del 1


Her prøver vi å finne ut hvem som lager best vin fra Forst gjennom å smake samme vinmark og årgang fra tre produsenter. Dessverre hadde vi bare to produsenter som gikk igjen i de to flightene, og en av dem igjen hadde en korket vin. Slik er livet. Denne årgangen er en av de mest modne og kraftige i de senere årene. Det viste første flight i smakingen der årgangen var den eneste variable variabelen. (Bildet: Fra Forst og Ungeheuer - med uhyret på toppen. Wikimedia commons.)

von Buhl Forster Ungeheuer Riesling GG 2015

Og her kom den oksiderte vinen. Epleskrott, flat frukt og bitterhet. Lite å lure på. 

Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling GG 2015  

Litt reduktiv på nesen, men det blåser bort med tid i glasset. Klar, solid og mye trøkk i denne vinen. Svært lang ettersmak. Her i denne vinen (men ikke i de to tidligere flightene) er Ungeheuer et uhyre. 

Acham-Magin Forster Ungeheuer Riesling GG 2015 

Mandarin på nesen. Litt blass og upresis i munnen. Grei syre og alt, men den faller gjennom i dette selskapet. 

Det blir vanskelig å finne noen statistisk pålitelig konklusjon på et så magert grunnlag. 

torsdag 7. oktober 2021

Hvor forskjellige er vinmarkene i Pfalz (Forst)? - del 2


Det første innlegget om vinmarkene i Forst ble publisert tirsdag 5. oktober. Nå følger vi opp med en flight viner som ble servert halvblindt, og der to av vinmarkene fra forrige runde også er med men fra en annen produsent. Det skal ikke spille noen rolle. Årgangen er den samme, og hvis det er slik at hver vinmark har en egen smaksprofil skal den trumfe produsentprofilen. Vi skulle derfor vært i stand til å plukke ut Pechstein og Ungeheuer uansett om det var 2016-utgavene fra Acham-Magin eller Mosbacher vi hadde i glasset. Nå var det Mosbacher sin tur. 

Mosbacher Forster Freundstuck Riesling GG 2016 

Dypest farge av disse fire. Dufter korn, litt maling (reduksjon) og grønt modent eple. Utmerker seg med svær god definisjon i munnen. 

Mosbacher Deidesheimer Kieselberg Riesling GG 2016

Her er det mest grapefrukt på nesen og i munnen. Mosbachers GG med mest restsødme (5,9 g/l) er også presis, klar og tydelig i smaksbildet og fremstår som mineralsk. 

Mosbacher Forster Pechstein Riesling GG 2016 

Litt reduksjon (gummi) på første nese. Så kommer syrin og hyllebær, solbærblad. Også her er det presisjon, og betydelig lengde. Fremstår som kraftigere enn de to foregående. 

Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling GG 2016  

Dufter sitrus og maling. Syrlig og presis. Skrinnest og mest mineralsk av disse fire, selv om likhetene mellom alle fire vinene naturlig nok (?) er større enn forskjellene. 

Det var ingen på smakingen som traff på de to vinmarkene som gikk igjen i de to flightene. Produsentprofilene var mye tydeligere, med Mosbacher som den produsenten som dyrker frem klarhet og presisjon i sine viner. Jeg satt med fasiten, men skulle jeg våge meg på en vinmark som man kanskje skulle kunne peile inn var det Pechstein. I begge flightene var det vinen som var "størst," den som ga det mest kraftfulle inntrykket. Det var den som var "uhyret," og ikke Ungeheuer. Smaksnotatene mine avspeilte også dette. 

tirsdag 5. oktober 2021

Hvor forskjellige er vinmarkene i Pfalz (Forst)?


Det er ett av vinverdenens evige spørsmål: Kan man smake forskjell på vinmarker? Ja, mener mange. Vinene smaker jo forskjellig, så det er åpenbart slik. I Frankrike, og etter hvert i videre kretser enn det, snakker man om terroir. Det er en hel ideologi, der unike betingelser - særlig i grunnen - visstnok gir hver vinmark en unik smaksmessig signatur. 

Men dette kan vi ikke bare ta for god fisk. Det må prøves ut. Skal vinmarken tale til oss må den si det samme, eller gi en gjenkjennelig signatur, uansett produsent og årgang. I denne sammenhengen holder vi årgangen fast men varierer produsentene. Neste flight (og neste innlegg i serien - det forrige var her) har to vinmarker til felles med denne men fra en annen produsent. Dersom vinmarkene har en signatur burde vi kunne plukke dem ut blindt - og det er det vi skal gjøre i neste flight (som kommer som innlegg etter hvert).

Acham-Magin Forster Jesuitengarten GG 2016 

Myk duft med litt sitrus. Klar både på farge og i aromaprofilen. Relativt mild i munnen med litt sødme og lang ettersmak. En gentleman. 

Acham-Magin Forster Ungeheuer GG 2016 

Ørlite karamell over sitrusen på duft. Slank i munnen, solid vin, og betydelig fruktsødme i ettersmaken. Det negative er at den svir litt på syrene i ettersmaken, men den er ikke noe "uhyre" som navnet skulle tilsi. 

Acham-Magin Forster Pechstein GG 2016 

Det er heller denne som best passer til "uhyre" beskrivelsen, men også det er relativt. Den er syrlig og tydelig med god presisjon. I munnen er det et stort avtrykk, og også ettersmaken fortjener adjektivet "stor." I denne sammenhengen er dette en meget solid og "stor" vin. 

Acham-Magin Forster Kirchenstuck GG 2016

Dufter korn. Et stor og solid avtrykk i munnen, med en klar smaksprofil, god balanse og stor harmoni. En slags mellomting mellom Pechstein og Jesuitengarten, kanskje? 

Neste flight, der Pechstein og Ungeheuer også er med, ble servert blindt. Kunne man plukke ut disse to fra en annen produsent i samme årgang? Dersom vinmarkene betyr mest, altså terroir, burde dette være mulig. Følg med, følg med

søndag 3. oktober 2021

Oksidert (med overlegg) vin fra Jura


Domaine Macle Château Chalon 2003
Vin som dette er det ikke ofte jeg smaker. En grunn til det, er nok at jeg har ganske lav toleranse for oksidasjon. Tørr sherry her heller ikke helt min greie. Og dette er oksider. Grundig oksidert. Men det er ikke hele historien, for i munnen er det mye frukt. Aromaene er nøtter, honning, popkorn, aprikos og valnøttskall. Den er helt klart den beste vinen i denne stilen som jeg noen gang har smakt, men oksidasjonsaversjonen må settes på pause. Den bør drikkes noe nær 18 grader, og kan gjerne åpnes dagen før. 

Vinen vinifieres en cuvée i ett år, og deretter er det seks år på store eikefat sous voile - under et lag med gjær. "Flor" kaller de det i Jerez. 

Ikke innkjøpt for egne penger. Her er det venners sjenerøsitet som gir anledningen. Flasken er 62 cl, der de overskytende 13 cl har blitt englene til del. 

fredag 1. oktober 2021

Burgund 2021


I år ble Burgund rammet av den verste vårfrosten noen gang; en litt paradoksal effekt av klimaendringene. 

Men det som ikke var så paradoksalt var at planteveksten hadde kommet så langt fordi det var sommervær i slutten av mars. Når så frost ned til 7-8 kuldegrader rammet noe senere, var det særlig Chardonnay som fikk støyten siden denne druetypen kommer tidligere i gang enn Pinot Noir.

Her har vi en svært god og nyttig gjennomgang av årgang 2021. Dobbeltklikk for å få fullt utbytte. 

torsdag 30. september 2021

Kjellerviner i september


2018 Château Haut-Monplaisir Cahors Tradition kr 225

Dette må være en av de mykeste vinene både av Malbec og fra Cahors som jeg har drukket noen gang. På restaurant i Frankrike er det å velge viner fra Loire eller fra sør-vest som oftest nøkkelen til å få valuta for pengene. Også på polet i Norge kan dette være tilfelle, for denne vinen fra 2018 leverer varene. Den har ikke vært i min kjeller så lenge. Den ble kjøpt på "annen fransk-slippet" forleden, og prisen er virkelig bra. Her er duften mot røde plommer og solbær med et rikt tilfang av urter på kjøpet. I munnen er den først og fremst fruktig, men det ligger et lag av finkornede tanniner og hvisker om at lagring kan omgjøre vinen til et annet dyr, der fasthet og harmoni avløser fruktigheten. Men akkurat nå, til et herlig måltid med røstede poteter og and, fungerer dette helt perfekt. Og til en veldig grei pris.

Gjenkjøp? - Helt klart. 

2019 Antoine Sanzay Saumur-Champigny La Paterne kr 288

Heller ingen vin som har hatt noe langt opphold i kjelleren, men den var en tur der nede og ble ført inn i regnskapet. Men så god som denne vinen er nå, er det vanskelig å holde seg unna. Frisk Cabernet Franc uten den bitterhet og det vegetale preget som disse vinene fra Loire ofte byr på. Her er det herlig frisk frukt i hele smakskurven og akkurat passe med tanniner. Av andre gode ting med denne vinen må det nevnes at den er tilgjengelig på flere spesialpol og for levering på dør eller via posten. Den er vel verdt den innsatsen. 

Gjenkjøp? - Gjerne. 

2009 Nikolaihof Riesling Reserve Steiner Hund

Mellomdyp gyllen på farge. Såpass at også fargen sladrer om alder. På duft er det mandel og gule epler. Som den forrige flasken, er det også her mange nok berøringspunkter i aromaprofilen til at man med god grunn kunne våget å foreslå Chenin Blanc. Passe fyldig og syrlig, men optimum i smakskurven strekker seg ikke så langt i noen retning fra midtpartiet. Men for all del: Meget god vin.

Gjenkjøp? - Antakelig. 

2008 Château Sociando-Mallet

Fortsatt mørk. Aroma av røsslyng over de kjente tonene fra sedertre og blyantspiss. I munnen er den først og fremst meget fruktig til moden bordeaux å være. Det tipper på ingen måte over, men dette er det bare godt å drikke. Frisker godt opp i munnen og gir sjelen balsam. Denne kjøpte jeg for 367 kroner i 2014, men de siste årgangene går for rundt 700

Gjenkjøp? - Gjerne en kasse. 

2005 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Cailles

Ganske mørk fortsatt. Duft av bringebær og litt krydder. Solid anslag i munnen, god fylde og meget god lengde. Mer rik enn mineralsk. Noen påstår de får litt fjøs på nesen, men det merker ikke jeg. Intens vin med mye substans, og tørrer mer i slutten av smakskurven enn de fleste burgundere på dette nivået. Med solid frukt, god struktur og friskhet lover dette godt for fremtiden i kjelleren. Men det er på ingen måte for tidlig å drikke den nå. Det blir et spørsmål om hvor godt man liker den solide frukten versus mer tertiære aromaer av høstløv og edel forråtnelse. (Med noen flere timer i glasset får man bare mer klar og tydelig bringebær, denne gang med noe rabarbra i tillegg). Kostet 567 kroner i 2007. (Bildet: Bill Nanson)

Gjenkjøp? - Kassevis! 

onsdag 29. september 2021

Så SV gikk


Det overrasker meg ikke. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix)

Det har vært mildt overraskende å se hvor entusiastisk Lysbakken var for å være med, for det er mange gode grunner til å holde seg ute.

I løpet av de åtte årene siden Sentarpartiet og SV sist satt sammen i regjering, har Senterpartiet blitt betydelig mer populistisk. Det har slått seg opp på å stjele FrP-velgere, og å gjøre disse til lags samtidig som SV er med på laget ville være svært krevende for Senterpartiet. Sonderingene har åpenbart gjort dette ekstra tydelig for alle deltakere. 

SV har fått en klar og tydelig konkurrent på Stortinget: Rødt. Med SV i regjering kunne Rødt slått seg opp på å være røde, rene og ranke i motsetning til et kompromissgrått SV. Det er lett å se at dette ville være en ny og ytterst krevende posisjon for SV, som kom svekket ut av åtte år i regjering i 2013. 

Åpenbart hadde ikke Lysbakken utsikt til å få mange nok tydelige seire i regjeringsforhandlingene til at han kunne risikere å åpne venstre flanke. 

tirsdag 28. september 2021

Høye strømpriser


Den beste kuren for høye strømpriser er høye strømpriser

Det er i hvert fall ikke subsidier eller lavere nettleie. 

Prisen på strøm er høy fordi tilbudet er lavt og (forventet) etterspørsel er høy. Hvis man behandler symptomet, de høye prisene, så blir "sykdommen" bare verre. Insentivene fungerer. Særlig om man setter strøm på dem. Ved lavere pris sparar folk mindre på strømmen og bruker mindre alternativ energi. De som lager strøm sørger for å få mer strøm på nettet når fortjenesten er bedre (som nå), og motsatt om de får dårligere betalt.

De sosiale skjevhetene må man rette opp på andre måter enn gjennom strømprisene, akkurat som man heller ikke jekker opp prisen når strømmen er billig fordi de mer velstående privatkundene bruker mer strøm og dermed tjener mest på at de er lave. 

Av det vi betaler er det bare en tredjedel som går til det å lage strøm. En annen tredjedel går til nettleie, altså for å betale prisen for å formidle strømmen til veggen i huset, og den siste går som avgifter til staten (herunder moms). Om strømprisen dobler seg, så blir ikke regningen dobbelt så høy. 

Men uansett er prisen den viktigste beskjeden man kan få: Når den er dyr er det for mange som bruker for mye i forhold til hva vi har å lage strøm av (her i landet: vannmagasiner og vinden som blåser akkurat nå). Dermed vil prisen regulere forbruket ned, og vannmagasinene går ikke tomme. 

Å sette ned prisen er å bevisst tulle bort den beskjeden. Da blir det til slutt mørkt og kaldt!

Abruzzo hvitvin fra Valentini


Dette er sjeldne saker laget med ekstrem seleksjon. Malolaktisk fermentering skjer på flaske(!), og de blir håndtappet over på ny flaske. 

Azienda Agricola Valentini Trebbiano d'Abruzzo 2008

Dufter søte sitroner og jern. I ettersmaken er det litt eple. Flott vin, men litt kort. 2015-årgangen får man kjøpt i England for ca. 1200 kr flasken - såfremt du kjøper en kasse

Azienda Agricola Valentini Trebbiano d'Abruzzo 2009

Dufter gamle tøfler og litt sats (det man lager hjemmebrent av). Men alt dette på en god måte! Også her kommer de søte sitronene litt etter hvert, men så går det mer over til Sevilla appelsiner - marmelade, altså. Lekker i munnen, men også litt kort. 

Azienda Agricola Valentini Cerasuolo d'Abruzzo 2008

Antikkrose med litt bruning. Dufter kyllingkraft med urter. Elegant, lett og harmonisk i munnen. Selv om den hadde den lengste ettersmaken av disse tre, var den også definitivt på den korte siden. Er det en produsentsignatur?



Dette var det siste innlegget i serien "Frem fra skrivebordskuffen", og ble skrevet i april 2017. 

søndag 26. september 2021

Abruzzo hvitvin fra Emidio Pepe


Emidio Pepe er et ikon i italiensk vinproduksjon, og har drevet med størst mulig vekt på naturlige prinsipper i over 50 år. Vinene er distinkte, og det må de være når målet er å lage viner av svært høy kvalitet og til høy pris fra et område, 200 - 400 moh., som ikke er kjent for slikt. 

Hvitvinsproduksjonen blir knust i ca. 45 minutter med føttene i et kar som rommer 350 kilo druer. Slikt koster, selvsagt. (Foto: Pepes nettside)

Emidio Pepe Pecorino Colli Aprutini IGT Abruzzo 2012

Dufter av sats (grunnlaget for hjemmebrentproduksjon). Gjær og sopp, og gammel kommode. Grumsete, som naturvin gjerne er. I munnen er den svært tørr. Det er mye smak og god lengde. Uvant for de fleste av oss, men meget vellykket både som vin og som naturvin. Interessant. 

Emidio Pepe Trebbiano d'Abruzzo 2008

Gyllen og klar på farge. På duften er det noe smørmalt og møllkuler. I munnen er den skrinn og kjedelig, men heldigvis er ettersmaken kort. Mislykket vin etter alle tenkelige mål. 

Emidio Pepe Trebbiano d'Abruzzo 2013

Lys og litt blass. Litt skodde, men ikke direkte grums. Nøytral og svært kjedelig både på duft og smak. Ingen direkte usmak på denne, men heller ingenting av noen tenkelig interesse. 

Det hjelper lite å lage vin etter de mest høyverdige og interessante prinsipper hvis resultatet er direkte kjedelig eller vondt. Av disse tre, var den første den definitivt beste. Dessverre var den også den eneste som var akseptabel. 2017 årgangen av Trebbiano d'Abruzzo koster hele 750 kroner på polet. Skal jeg betale en sånn sum skal jeg helst være mer sikker på at vinen er verdt å drikke. 

Nest siste innlegg basert på eldre smaksnotater. Dette er fra 2017 og ledd i "Frem fra skrivebordskuffen". 

fredag 24. september 2021

Smaking hos Weingut Prager i Weissenkirchen - del 2


Her kommer andre del av notatene fra besøket hos Prager 2. september 2021. Forrige gang var det de mer basale vinene av Riesling og Grüner Veltliner som ble smakt, og nå er vi over på Smaragd-nivået av Grüner Veltliner. (Begge bildene: Ole Martin Skilleås)

2020 Grüner Veltliner Smaragd "Achleiten"

På nesen mest grapefrukt. I munnen er den svært lett på foten og kalkmineralsk i karakteren. Årgangen og vekstsesongen pekte i retning av en slik stil, men siden vinene ble tappet samme dag i juni i år har den heller ikke fått tid til å fylle ut smaksbildet i særlig grad. Prager dyrker Grüner-druene til denne cuvéen på de lavere terrassene ved Donau, som på bildet under. Det er ellers ganske gjengs i Wachau at Grüner plantes lavere i terrenget. 


2020 Grüner Veltliner Smaragd "Achleiten" Stockkultur

Denne vinen er laget på druer fra vinranker som er plantet omtrent som en høysåte, altså at en plante får en stokk å vokse på. Druene blir også hengende nærmere bakken og blir varmet opp av den. Det betyr mer varme, særlig om natten. Disse ble plantet i 1930, forteller Sophie Hinterhölzl, og de er i motsetning til vinen over plantet helt i toppen av vinmarken, på 390 meter over havet. Også denne er relativt "lett på foten," men det er likevel et helt annet dyr. Duften er rikere og mer krydderpreget. I munnen er det høyere glyserol, antakelig, for den er mer smidig og også intens. Den klokker inn på 14% alkohol. 

Jeg har etter hvert smakt disse vinene fra Prager i en del årganger etter hvert, og kan bekrefte at det er svært forskjellige viner. De blir vel bare mer og mer forskjellig etter som årene går i kjelleren. Stockkultur er det ofte vanskelig å kjenne igjen som Grüner Veltliner fra et tross alt kjølig vekstklima, for de svært rike aromaene dominerer. 


onsdag 22. september 2021

Landhaus Bacher (Mautern, Østerrike)


Det er ikke ofte jeg går på en topprestaurant. Jeg har vært på restauranter rangert med en, to og tre stjerner i Michelinguiden. Men det begynner å bli noen år siden. (Foto: Ole Martin Skilleås ©)

Landhaus Bacher besøkte vi 1. september i år sammen med tre venner, og fikk det runde bordet i hjørnet. Der fikk vi servert en meny med seks retter, som med de vanlige overraskelsene selvsagt ble langt mer. Vi valgte også, heldigvis, å gå for husets vinforslag.

Uten unntak var vinmenyen særdeles velvalgt, og besto nesten uten unntak av viner fra Østerrike som både var gode i seg selv og som traff blinken som match til de ulike rettene. Det jeg husker av u-østerrikske viner var en hvit burgunder og portvin til desserten for de som valgte sommermenyen. Vi andre befant oss helt utmerket i vertslandets vinverden. Noen produsenter og områder vi kjente godt, og andre som var overraskende og helt nye for oss. 

Jeg skal ikke nevne alle rettene, eller noen av dem for den saks skyld. Hver eneste rett var ikke bare velsmakende, så godt ut og duftet nydelig. Hver og en var også utsøkt sammensatt for munnfølelse og tyggemotstand. Kort sagt tekstur. Dette er en undervurdert faktor i vurdering av mat, mener jeg. 

Lokalet og hele huset var svært smakfullt dekorert (som det nå, engelskinfluert, også heter på norsk). Fargevalgene innga ro og behag uten på noe vis å være kjedelige. Attention to detail gjennomsyret det hele. 

Min kjepphest når det gjelder restaurantbesøk er at det er helheten som teller. Det hjelper lite med god mat når du må inn på et bøttekott, for eksempel, for å henge av deg. Eller at betjeningen er uoppmerksom eller stive og på tå hev. Her hos Bacher var det en svært lett og behagelig stemning, med kunnskapsrike og trivelige personer som fikk oss alle til å føle oss vel og godt ivaretatt hele tiden. 

Restauranten har visst tidligere hatt to stjerner i Guide Michelin, men hoppet av dette kjøret som flere andre også har gjort. Basert på egen erfaring tror jeg sikkert de minst ville fått de to stjernene tilbake, og totalopplevelsen (det som virkelig teller, som sagt!) overgår mitt ene besøk på trestjerners restaurant (for etter hvert ganske mange år siden).

Når og hvis vi kommer på denne kanten av verden igjen, er det ingen tvil om at vi vil gjøre svært mye for å komme tilbake til Landhaus Bacher. Kanskje vi velger overnatting også. Eller denne ganske uimotståelige pakken

Konklusjon? - Klar befaling!

mandag 20. september 2021

Forster Freundstück vertikal


Pfalz Riesling smakingen jeg ledet 22. august 2021 var lagt opp for å utforske noen tema. I denne flighten var det årgangsvariasjoner som var tema, og med nødvendighet blir et annet tema modning. I klubbkjelleren hadde vi mange årganger av Mosbachers flotte Freundstück som så absolutt gjorde tjeneste som forskningsobjekt. Tidligere årganger har vært virkelig flotte og mineralske i stilen, med unntak av 2008 som var ukarakteristisk tropisk og kanskje overdrevent fruktig. Ingen av de andre vinene fra Mosbacher i denne årgangen hadde dette preget, så jeg tipper det var noe i produksjonen (kanskje gjæringsprosessen?).

Freundstück er den minste av vinmarkene i Forst med sine 35 mål. Mosbachers andel er 3,3 mål, og vinen bruker å ha det laveste nivået av restsukker av Mosbachers GGer. 

2017 Mosbacher Forster Freundstück Riesling Grosses Gewächs 

Dufter korn og bakt lime. Tydelig og presis i munnen, en særlig presisjon også i ettersmaken der det også kommer et preg av urter. Med nødvendighet også den vinen i denne flighten som er yngst og minst utviklet. Erfaringen tilsier at den vil legge på seg noe uten å miste presisjonen. 

2015 Mosbacher Forster Freundstück Riesling Grosses Gewächs 

På duft er det her sitronterte, og vinen er tydelig mer fruktig og opulent enn årgangen over. I denne sammenhengen fremstår årgangen som "big" med stor fylde, men den har også god syre så balansen er aldri i fare. Her er det grunn til å tro at videre lagring vil harmonisere vinen og gjøre denne mer aromatisk kompleks. 

2014 Mosbacher Forster Freundstück Riesling Grosses Gewächs 

Ikke særlig aromatisk, men det er krystallisert sitron og noe litt tropisk på nesen. Meget frisk, men også god frukt og høy presisjon. 

2013 Mosbacher Forster Freundstück Riesling Grosses Gewächs 

Som vinen over er også denne litt stum, men utmerker seg mer i munnen. Klar og kjølig stil med en fin, smidig og velintegrert frukt. Her hersker harmonien, og vinen nærmer seg etter min mening optimum. 

Jeg hadde ikke på forhånd lest meg opp på årganger av den enkle grunn at de er generaliseringer som ikke gir oss noe annet enn fordommer. Heller smake hvordan årgangen har slått ut akkurat i denne vinmarken hos denne produsenten. 

Konklusjonen må bli at ja; det er tydelige årgangsvariasjoner. Ingen bombe akkurat, men det er først på et mer generert nivå vi kan konkludere hva som skyldes årets klimatiske forhold og hva som skyldes vinmaking.

Min egen forkjærlighet for denne vinmarken skyldes kanskje at Freund er etternavnet til en engelsk venninne av meg, og vinmarken har fått navnet etter en tidligere eier som het nettopp Freund. Antakelig ikke en slektning, siden hennes far kom til England som tolvårig jødisk flyktning fra Wien i 1939

lørdag 18. september 2021

Val McDermid - 1979 (Roman)


Val McDermid har skrevet noen av de mest spennende bøkene jeg har lest. Dette er slettes ikke en av dem. 

Vi møter en ny figur i McDermids univers her - Allie Burns. Hun har en grad fra Cambridge, og er nå journalist i Daily Clarion i Glasgow. Der møter hun Danny Sullivan som også er ganske ny. Sammen driver de fram noen spennende saker i grenseland, og over, til hva politiet er eller burde være interessert i. Internasjonal skattesvindel og terroristgrupper er ikke bare trivielt, og de skaffer seg fiender både på nært og fjernt hold. 

Advarsel: Plotspoilere følger!

Dette fører dem inn i flere dilemma og noen spennende situasjoner, men det er ikke mye til thriller og heller lite å lure på. Noe mord skjer ikke før mot slutten. Det er mest som en litt mer voksen bok i en serie som Hardyguttene eller Nancy Drew. Koselig nok, for all del, og grei tidtrøyte - men det blir ikke så spennende, og det er smått med overraskelser. Inkludert det at Allie oppdager at hun er lesbisk (som forfatteren), eller i det minste bifil. 

Også Val McDermid var journalist i Glasgow i 1979, og jeg hadde ventet meg litt mer frisk tidskoloritt - men slikt er det nok mye lettere å skape visuelt enn gjennom en bok. 

1979 skal etter sigende følges av 1989 og så videre, men jeg tror ikke jeg skal følge denne serien.

Konklusjon? - Ligg unna. 


torsdag 16. september 2021

Sonoma og Napa Chardonnay


Kistler  Sonoma Mountains 
Chardonnay 2014

Dufter grapefrukt. I munnen frisk, men den svir litt i munnen på grunn av alkoholen. Dette er en slags "regionalvin" men kostet 583 kroner i sin tid. Den siste utgaven som var inne på polet, 2018, kostet hele 729 kroner. Denne var god, tross kritikken, men det er ikke noen direkte stor vin så prisen er langt i overkant. 

Kongsgaard Napa Valley Chardonnay 2013

På nesen er det mandarin og litt sulfitt. I munnen er det fylde, friskhet og stor lengde. Skikkelig feit munnfølelse uten at det bikker over på noe vis. Dette var skikkelig bra, og det burde det vel også være til 889 kroner. Man kan fremdeles få 2018-årgangen til 959 kroner. 

Dette var siste runde med smaksnotater fra denne smakingen i 2017. Etter dette er det vel kun to runder til med notater fra skrivebordskuffen, og nå kommer det flere ferske notater etter hvert. 

tirsdag 14. september 2021

Valget i kulepunkt


Positivt

  • Ekstremistpartiene Rødt og MDG kom ikke på vippen. 
  • Venstre kom over sperregrensen.
  • MDG kom under sperregrensen.
  • Høyre kom over 20%. 

Negativt

  • Blågrønn regjerning ryker.
  • Rødt, med et i beste fall tvilsomt forhold til liberalt demokrati, kom over sperregrensen.
  • Anti-EØS partiene får flertall i ny flertallsregjering.*
  • Carl I. Hagen er tilbake på Stortinget. 

* Dette forutsetter noe som vi ikke vet, nemlig om Arbeiderpartiet gir fra seg et flertall av regjeringens medlemmer for å skape en maktbalanse de to andre trolig vil søke. (Lagt til innlegget etter publikasjon. Se kommentar under.)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...