fredag 24. mai 2019

Line of Duty - Serie 5

Jed Mercurio er mannen bak både denne serien og Bodyguard. Sistnevnte er Storbritannias mest sette TV serie gjennom tidene, og Line of Duty er ikke langt bak.

Også i denne foreløpig siste serien er vi i AC12 - Anti Corruption division 12. De etterforsker korrupte politifolk, og det har de holdt på med en stund. Fortsatt er det ulidelig spennende, men kanskje er dette den svakeste serien til nå. Det betyr ikke så mye - den er fortsatt vesentlig mer spennende og oppslukende enn den nest mest spennende serien på TV - hvilken det nå kan være. 

Man leter etter hovedpersonen blant de korrupte politifolkene i byen - de som har sin hånd over en utspekulert OCG (Organised Crime Group). Mistanken går både hit og dit, men denne gangen faller den sterkt og tungt på lederen for AC 12 Ted Hastings. Sentral for handlingen er også en politimann som er dypt under cover i OCGen.

Mer tror jeg ikke jeg kan fortelle uten å ødelegge den stolkantspenningen Jed Mercurio alltid serverer. De andre seriene har jeg gitt "Klar befaling" - og de vurderingene står. Jeg tar det ned et lite hakk her, men start gjerne med den første serien om mulig. 

Konklusjon - Klar anbefaling

onsdag 22. mai 2019

Charles Heidsieck Champagne


Charles Heidsieck Brut Réserve kr. 440
Dufter eple og grapefrukt. I munnen er den fast og fin, med en kledelig tørr utgang. The real deal! 


Charles Heidsieck Rosé Réserve kr. 550
Mer jordbær enn over, og noe mer fruktig. God vin, men den har ikke samme grep og tilstedeværelse i munnen som vinen over. Spar pengene. 

mandag 20. mai 2019

Carlo & Malik (Netflix)

Dette er en italiensk krimserie lagt til Roma, og til å begynne med tenkte jeg at den var omtrent midt på treet. Pluss for å være verken engelskspråklig eller blå-grå og dyster, men ellers lite utenom det man kunne forvente når det gjelder spennende intriger. Men så tok det seg opp kraftig mot slutten av serien på 10 episoder.

Hovedgrunnen til det er at livet til hovedpersonene blir tema for kriminalintrigen. Som i så mange slike serier som baserer seg på en relativt høy grad av realisme, er hovedpersonenes liv den røde tråden mellom episoder der et mord eller slikt blir oppdaget og løst i løpet av en episode.

Far og datter har hver sin rolle i etterforskningen. Faren er etterforskningsleder, og datteren rettsmedisiner. Malik, til venstre i bildet, kommer inn i livene til begge.

Fortid, nåtid, og personlige relasjoner trekkes sammen av forbrytelser og etterforskning i nåtidens Roma. De siste episodene er virkelig gode, så jeg håper den får en ny sesong. 

Konklusjon: Klar anbefaling

lørdag 18. mai 2019

Jadot og Morey-Saint-Denis


Typisk pinot-nese. I munnen fruktig og litt fatpreget. Godt grep i munnen, men fremfor alt godt priset i dagens burgundermarked. Langt fra produsentens flagskip, men hva kan man vente til denne prisen? Finnes i 20 butikker. 

Lys, litt bruning. Dufter røde bær på en tørr måte. Litt fat og krydder, men svært nedtonet. Frisk og aromatisk også når den kommer i munnen. En fin tørrhet melder seg i slutten av smakskurven og godt utover i ettersmaken. En flott moden village-burgunder til en meget god pris. Jeg kjøpte og drakk denne i heimen nettopp, og den svarte absolutt til forventningene. Kanskje et av de aller beste burgunderkjøp på polet for tiden! Inne på tre pol - to i Bergen. På Sletten står også 2011 i hyllen. 

Svært lys. Blomster (fioler) og nype. Litt varm murstein og krydderier, men slettes ikke erketypisk MSD. Lett og saftig i munnen, men den griper godt også. God lengde. (Vinen er i følge importøren feilpriset i polets lister. Den skal koste rundt fem hundre. Nå står den på nærmere tusenlappen. 

torsdag 16. mai 2019

Realisme i klimadebatten

Det er ikke ofte jeg bejubler vedtak i MDGs ungdomsorganisasjon, men her har vi et unntak. Endelig er det noen på venstresiden som utviser en grad av realisme i klimakampen. Uttalelsen fra Grønn Ungdom har tittelen "Heller kjernekraft enn fossilt"

Jeg er ingen tilhenger av kjernekraft, men ved å være eksplisitt på at kjernekraft er bedre enn fossile kraftkilder tydeliggjør GU at den dyre og upopulære kjernekraften er de eneste alternativet til de fornybare kildene vindkraft og solkraft. I ett øyeblikk slutter man seg til Greta Thunbergs klimapanikk og sier myndighetene må gjøre mer NÅ, og i neste øyeblikk setter man seg ned for å hindre utbygging av vindkraft. Det henger ikke i hop! 

Det monner svært lite å kutte flyreiser (som utgjør ca. 2% av de globale utslippene av CO2) eller gå over til vegetarkost. Lite monner det å trappe ned norsk oljeutvinning (vi har ca. 2% av verdens kjente oljereserver). Det som virkelig monner er å fase ut kraft basert på fossile kilder, og da er det bare vind-, sol- og kjernekraft som kan erstatte den. 

Store deler av miljøbevegelsen i Norge har ikke tatt inn over seg at overgangen til nullutslipp også vil føre med seg inngrep i naturen - enten det er kobbergruver eller vindmøller på land. Det eneste aktuelle alternativet er nettopp kjernekraft - som er kostbar, potensielt meget farlig, og som ikke er fornybar (med mindre fusjonsenergi skulle vise seg å kunne fungere). 

PS - det som virkelig ville monne, var om Kina kuttet kraftig ned på CO2 utslippene. De er vanvittige! 

tirsdag 14. mai 2019

Pinot Noir fra det sørlige Australia


Ochota Barrels A Forest Pinot Noir 2016
Lys, litt brun og grumsete. Heftig og småkjemisk duft av tyttebær og krekling (ikke typisk Pinot, akkurat), men litt mer slepen etter noe tid i glasset. I munnen er den frisk, fin og fruktig, men i ettersmaken blir det litt bittert. Stilen er litt grønlig og vegetal, if you see what I mean. 2017-årgangen går for 360 kroner. 

Penfolds Bin 23 Pinot Noir 2012
Fargen er dyp og klar. Duften har mørke bær og eik - og eiken blir hengende litt utenpå i duften. Men som eneste vin i flighten ligner denne på en Pinot Noir (som man kjenner dem fra andre deler av verden). 

Lucy Margaux Little Creek Pinot Noir 2016
Mørk og dyp farge. Grumsete. Dufter plommekompott, og smaker beiskt og plumpt. Herregud! Dette var vondt. 2017-årgangen finnes, og koster 360 kroner. Men brenn heller pengene. Det vil du ha mye større glede av. 

Lucy Margaux Village of Tiers 2016

Nest lysest på farge i flighten, men også litt grumsete. Dufter malingsspann og kirsebærstein - men mest maling. Neste nese (etter snurring av glasset) er mer bærpreget, heldigvis. Intens, men ikke på noen god måte. Smaker maling også. Blæ!

søndag 12. mai 2019

Shiraz fra det sørlige Australia


Klar og mørk. Dufter karamell. 

Mørk og litt grumsete. Rød og frisk steinfrukt på nesen. Robust stil i en høytonet utførelse. 

Ser ut som tynn saft. Dufter sats (forstadium til hjemmebrent). Smaker litt fyldig Gøy-saft. Latterlig pris på et slikt produkt. Bildet av dette produktet ("vin" passer ikke) får illustrere innlegget til skrekk og advarsel. 

Mørkesvart. Cabernet Sauvignon-stil. Høy kvalitet. Mer kjøtt og pepper kommer inn etter tid i glasset. Balansert og harmonisk, kjøttfull og solid. The real deal. (Eller var jeg overveldet over å smake en vin jeg kunne kjenne igjen som vin etter mye rart denne kvelden?)




fredag 10. mai 2019

William Downie Pinot Noir


William Downie har nærmest legendarisk status blant unge vinmakere i Australia. Han laget vin under fremstående navn i Burgund i flere år før han startet for seg selv i Australia i 2003.

Mørk og ugjennomsiktig. Dufter generell rødfrukt. Saftig i munnen i en gjenkjennelig naturvinaktig stil. I overkant syrlig og litt bitter. Ganske kort i ettersmaken. 


Lysere enn den over, men denne er også litt grumsete. Duften er løs og litt søtlig, og jeg savner fokus. Etter hvert blir det mer og mer sur rød steinfrukt. Frisk og sur i munnen. Lengden er mye bedre enn i vinen over. 

Klar på farge - som den eneste av disse, og mørkere enn den over. Dufter litt funky - som brukte, men ikke sure, sokker. Etter hvert blir det mer rød steinfrukt. Som vinene over er denne også svært syrlig og lite tilgivende, men den ligner mer på vanlig vin enn de to over. 

onsdag 8. mai 2019

Krenkorama

Det er knapt til å tro. Jeg har sett klippet med Siv Jensen der hun oppildner FrPs landsmøte og sier de nå så berømte ordene "knuse de jævla sosialistene". Man må ha både langt utviklet paranoia og en egen evne til å ta alt i aller verste mening for å ta seg nær av det, eller til å lage en stor sak av det. Selv en sosialist som var til stede der og da rykket ut og ba folk roe seg ned. Men hjelper det? Ikke i det hele tatt.  

Men det ble altså en stor sak. Har man virkelig ikke noe annet å stelle med? Proporsjoner og forholdsmessighet - antakelig fremmedord også for de mest utdannede. Eikefjord i BT trekker også frem en episode med Torbjørn Isaksen, statsråd, for et par år siden. Da skulle man også være langt ut i diagnosene for å ta episoden alvorlig i det hele tatt, men det ble den altså. Finnes det virkelig ikke rom for tull og tøys lenger? 

Det er grunn til bekymring for utskjellig, trusler og annet som skremmer folk fra å gjøre en tjeneste i politikken. Men det er også all grunn til å bekymre seg for at man må leve uklanderlig og ikke si noe som tatt ut av kontekst ikke kan blåses opp til noe det aldri har vært

Det bekymrer meg at folk har så høye skuldre. At nær sagt alt mulig tolkes i aller verst tenkelige mening, og hinsides alminnelige tolkningskriterier. Jeg har selv vært sosialist, og blitt skjelt ut og banket med paraply av gamle damer på gaten. Jeg tok det med fatning, men også fatning synes å ha blitt utradert fra folks reaksjonsreportoar

Jeg tror folk har et behov for å indignert. Skikkelig sinna. Føle den rettferdige harme bruse i kroppen. For den gode sak - nær sagt uansett hvilken sak det skulle være. Fordi det føles godt, og det føles ekstra godt å ha en god fiende. Ingen side i politikken har monopol på dette, og Listhaug/FrP- hatet er venstresidens svar på muslimhatet på Resett-siden. Det skal nesten ingen ting til for å trigge det, og begge ytterpunktene tjener på det. Ja, det er det som er selve drivkraften. 

Før noen rykker ut og påpeker alle Listhaug og FrPs mangler og at jeg forsvarer dem, må jeg minne om to ting: 1) Det å etterlyse nyanser og alminnelige krav til rimelig tolkning er ikke å ta side. 2) Det er faktisk mulig at det finnes flere sider ved en person eller et parti, og at man kan ta grusomt feil i en ting og ha rett i noe annet. 

Det så se alt i svart og hvitt, for og i mot, er et svært dårlig utgangspunkt for å kunne se noe som helst. Få av de som har lest Kahnemanns Thinking, Fast and Slow har gjort noe for å ta den inn over seg. Vi påpeker at amerikansk politikk er polarisert og nærmest dysfunksjonell, men mye tyder på at importen er i full gang. 

Det lover ikke godt!

PS: De som vil se hvor galt det kan gå når Twitterstormen bryter løs, og aktørene er kyniske nok, kan lære mye av å lese denne artikkelen. 

mandag 6. mai 2019

Chardonnay fra South Australia


Ochota Barrels The Slint Vineyard Chardonnay 2015 
Søtlig duft med et lite innslag av eik. Frisk og fin i munnen, og med en syrlig utgang. Men dette er ikke noe å slå stiften for, akkurat. Det er årgang 2016 som er inne nå, til en pris på 280 kroner. 

Penfolds Koonunga Hill Chardonnay 2015
Lurer litt på hvorfor denne ble servert som nummer to i flighten, men det får så være. Den er rimelig. Smaker litt som over, men uten eiken. Mellomfyldig og grei nok, men litt løs i frukten og uten tema og struktur. Men det er kanskje naboene i flighten som spiller inn, for hva kan man vente til ca. 140 kroner? 

Dette er, naturlig nok, et annet beist. Harmonisk og fin duft med litt vanilje. Eleganse og harmoni også i munnen. Svært lang ettersmak, men med litt for mye innslag av eik etter min smak. Moderat alkohol med 12,5%. Druene kommer fra Tasmania og Adelaide Hills. Om Tasmania kan regnes som "South Australia" er vel tvilsomt, men samma det. Flott vin, men stiv pris. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...