Bankkrise?

Hva er et urfolk?

Når Høyesterett legger til grunn at samene på Fosen er urfolk med særlige rettigheter som ikke kan utfordres uten at menneskerettene krenkes, er det noe som skurrer i mine ører. Er det en menneskerett å drive med hobby-basert reindrift (inntekt fra slakt i 2021 var ca. 275.000 kr, fordelt på 22 reineiere) her? 

Det er ikke slik at Norge eller Nord-Norge, eller i hvert fall ikke Namdal og Fosen, var befolket med samer som drev med reindrift før det norske folk kom og tok seg til rette. Ingen seriøse forskere hevder noe annet, etter det jeg forstår. Hvorfor er de da "urfolk" på Fosen? 

Norge ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 i 1990. Der defineres urfolk som:

Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som - uansett deres rettslige stilling - har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.

Begrepet "urfolk" oppsto i møtet mellom koloniserende europeere og de (ofte nomadiske) folkeslag som hørte til i disse områdene fra før. Om de ikke var nomadiske, var de ikke i alle fall opprinnelige (ab origine). Disse måtte jo, når erobringens blodtåke vek for en grad av sivilisasjon, ha rettigheter. Dette er altså opprinnelsen (sic) til urfolk og deres rettigheter. Dette bildet passer i beste fall bare delvis på samene på Fosen. 

Den geografiske regionen som Fosen hører til, Trøndelag, var bebodd lenge før samene kom hit. De nåværende statsgrenser - i alle fall for regionens del - var klare også da (selv om Jämtland og Herjedalen gikk tapt etter hvert). Reindrift, heller enn jakt på rein, er historisk sett en ganske ny virksomhet. Man antar at det begynte for mindre enn fem hundre år siden, og år 1500 eller 1600 er ikke urtiden akkurat. Hvorfor denne virksomheten da er omfattet av samme beskyttelse som, for eksempel, inuitters jakt på sel? 

Det samiske folk ble til for et par tusen år siden. Antakelig i områdene i dagens Karelen og det sørlige Finland. Over tid spredte folket seg, og hovedtyngden flyttet nordover og til det vi kaller Nord-Kalotten. De drev med jakt, fangst og fiske, men altså ikke med reindrift. Man trenger utrolig mye større arealer for å skaffe seg et gitt antall kalorier når man driver med fangst og fiske, enn om man driver med jordbruk og/eller dyrehold. Dette betyr at det ikke var så mange, akkurat som det i dag ikke er så mange mennesker innenfor et gitt område når man baserer seg på jakt, fangst og fiske. 

Men det er ikke slik at "det norske folk" ravet nordover etter iskanten (a-la Odd Børretzen i Det norske folks bedrøvelige liv og historie), og har vært her siden. Av de første jegerne er det ikke genetiske spor. Det er i all hovedsak to store bølger av innvandrere som er vår "genetiske base." De som kom med jordbruket, og hadde opprinnelse sør, og sør-øst ved Middelhavet, og særlig en stor bølge som tok med seg hestehold og kvegdrift for ca. 4500 år siden. Samer kom i første runde inn i områder som i dag er Norge som jegere og fangstfolk, og i andre runde ble de bønder, fiskere (sjøsamer) og altså drivende med tamrein. Det er særlig denne oppdelingen av "storsamfunnet" som bønder og fiskere, og samer som drivende med tamrein, som er grunnlaget for denne oppdelingen i "urfolk" og "storsamfunn." Denne oppdelingen er, som vi ser, ikke presis. 

Det som er hevet over tvil, er at Sørsamisk språk og kultur er sterkt truet (som også Lulesamisk, Umesamisk og Pitesamisk). Tallene varierer, men et par tusen sørsamer er det, men bare omtrent tre hundre på hver side av svenskegrensen snakker språket daglig. Uten at jeg vet det, tipper jeg at mange av dem er aldrende. Noe annet som er hevet over tvil, er at samene har vært undertrykt, diskriminert, utsatt for rasisme og overgrep. Fornorskningsbestrebelsene har ofte vært brutale, og gjerne basert på rasistiske forestillinger. Dette er en tidvis grusom og skammelig historie, og mye av den er heller ikke særlig gammel. Grunnlovens §108 om særlig beskyttelse av det samiske folk, er absolutt på sin plass. 

Dersom den globale oppvarmingen fortsetter, og det vil den gjøre på grunn av tregheten i det atmosfæriske systemet selv om vi stopper alt utslipp av drivhusgasser i dag, så vil fjellene på Fosen være nedgrodd om femti år. Vindmøllene som står på noe av området vil selvsagt ikke stoppe dette, men de er en liten del av alt det som MÅ gjøres for å stoppe en katastrofal økning i temperaturen på jorda. Ikke alt det som må gjøres er konsekvensfritt for andre verdier vi holder høyt - heller ikke naturmangfoldet. Det grønne skiftet betyr elektrifisering, og den kan ikke skje uten kopper - for eksempel. Og kopper vokser ikke på trær, men må mines ut i stadig tynnere forekomster. 

Jeg håper og tror at både tamrein og vindturbiner vil kunne sameksistere på Fosen, og at sørsamene vil overleve som folkeslag. Men håp er ikke alltid nok. 

Muscat fra Alsace

Muscat er en drue som for det meste går til søtvinsproduksjon, men noen tørre utgaver lages for eksempel i Alsace der druen i sine to utgaver utgjør kun 3% av vinmarksarealet. Druen brukes i spisedrueproduksjon, men det er bare den hvite utgaven som brukes til vin. Vinene er kjent for å være svært aromatiske, og at de dufter søtt selv om de smaker tørt. Eksperter, som David Schildknecht, liker å hevde at druen er underkjent til tørrvinsproduksjon. Det er ingen erstatning for å prøve, så her er resultatet fra i fjor høst: 

Dirler-Cadé Muscat Grand Cru Spiegel 2017

Vin innkjøpt av klubbmedlem "on site" i Alsace. Dufter blodappelsin, noe som ikke helt gir mening. Vinen har en del kvasse kanter, med noe bittert (appelsinskall) oppe i det hele. Ikke helt vellykket. Omtrentlig innkjøpspris var 300 kroner. ★★

Zind-Humbrecht Roche Roulée Muscat 2017 kr 340

Duft av eksotisk sitrus - liksom litt krydret og søt. I munnen først bløt og rund - Muscat er jo ikke spesielt syresterk. Men så kommer det mer syre utover i smakskurven, og den henger lenge på den. I forhold til den neste vinen, er denne litt blass. ★★★

Zind-Humbrecht Muscat Goldert Grand Cru 2017

Veldig lys. Dufter muscat-nøtt (seriøst, ikke bare en fiks assosiasjon), rund men likevel med god spenst. Frisk og flott. Nydelig balanse. Svært tydelig den beste av disse tre, og selvsagt utsolgt. ★★★★★

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Bankkrise?

Be afraid. Be very afraid!

Kollapsen til en bank eller to i USA har ført til litt turbulens i finansmarkedene, men det synes ikke å vare. USAs president har gått ut med garantier, og den påfølgende krisen for Credit Suisse har ført til at landet Sveits har lånt banken over 540 milliarder kroner. Da er vel alt i orden?

Her er det mange lag med utfordringer, men den grunnleggende er den grunnleggende utfordringen for alle banker: Dersom alle skal ha pengene sine samtidig, så får de ikke det og banken går konkurs. Banken har ikke pengene, for de er lånt ut. Det er slik den tjener penger. Bankvesenet er et confidence trick som tjener oss alle. Så lenge ingen får panikk, eller trenger pengene samtidig, er bankvesenet blodomløpet i den økonomiske kroppen. Det sier også noe om hvor vitalt et fungerende bankvesen er. 

Nå er det en bank i Silicon Valley (SVB) og et par andre mindre banker som har gått under. Credit Suisse er et større dyr, men Sveits er jo solvent så da så. Men det var på denne måten Finanskrisen også startet; med et par Hedgefond og Northern Rock i 2007. Alt var i orden. Nye bandasjer ble satt på. Men i 2008 var det tomt i medisinskapet og Lehman Bros. gikk under med alt som fulgte fra det. 

Alt er ikke som i 2008. Bankene (de som ikke Trump fritok fra reglene i hans presidentperiode) har større reserver, for eksempel. Men slike kriser er sjelden over når myndighetene sier at de er det. Stress avslører svakheter, og når svakhetene vises er det best å ta ut pengene før alle andre prøver det samme - og bankvesenets confidence trick blir synlig igjen. 

President Biden bestemte seg for å redde SVB. Antakelig siden Silicon Valley er en betydelig bidragsyter til partiet hans. Og at det å la den gå under ville føre til at innskytere i andre banker på samme størrelse ville rykke ut og prøve å få ut pengene sine. Fra bank run og til stampede er det en kort vei og en kort tid. 

Det grunnleggende problemet denne gangen er økende renter. Siden Finanskrisen har rentene vært svært lave, og det har gått mange år. Noen har kommet til å tro at dette er normalt, og at det ikke kan endre seg. SVB satt med en haug med statsobligasjoner til lav rente, og når rentene gikk rett opp gikk verdien på disse rett ned. De er neppe alene om dette, og det er hovedgrunnen til at dette vil rulle og gå. 

Lave renter fører til inflasjon. Lenge har den husert på børsene og i eiendom - og eierne har vært glade for det, men nå har den kommet til butikken og noe må gjøres. Alle som har basert seg på at rentene ikke ville øke kommer i trøbbel. 

Hva gjør myndighetene? Tar de kampen mot inflasjonen seriøst og holder fast på renteøkningene, eller feiger de ut og prøver å redde bankvesenet? Uansett betyr det trøbbel. 

Rød burgund 2020 - del 6 (Grand Cru)

Da var vi kommet til toppen av kransekaka, eller i alle fall av kvalitetshierarkiet. Men også her er det et hierarki, og Corton er nok noe nær bunnen av dette. Mazoyères-Chambertin, noen ganger også solgt som Charmes-Chambertin, er vel nær bunnen av hierarkiet i Gevrey-Chambertin, men tre tusen skal de ha! Ikke for det, den aktuelle vinen under til denne prisen fikk hele 95 poeng i Dagens Næringsliv. En av kveldens store spørsmål for mange var jo hvordan en vin som blir så høyt vurdert faktisk smaker. 

Drouhin Grand Cru Corton 2020 kr 1671

Klar, men dyp farge. Litt stum på nesen. Elegant, harmonisk og nesten eterisk i munnen. Her er det ikke noe av det grove og rustikke som har hengt ved Corton som Grand Cru. Etter hvert merkes strukturen noe mer, men samtidig slår en fin tone av rødfrukt gjennom. Det er ingen grunn til å tvile på at denne vinen fortjener nivået sitt, men desto større grunn til å glemme gamle sjablonger om vinmarkens karaktèr. Det jeg har smakt fra disse vinmarkene de senere årene har vært svært forførende, men en skal vel heller ikke glemme gammel visdom som sier at de skal lagre lenge. En god del flasker igjen av denne, både her og der, noe som sikkert skyldes at den hørte til de ca. 84% av viner som ikke ble smakt av de journalistene som slapp til. 20% ny eik. ★★★★★

Taupenot-Merme Mazoyères-Chambertin 2020 kr 3000

Denne ble smakt av journalistene, og derfor (og de 95 poengene) er vel at det bare er en flaske igjen (Trondheim). Nesten dobbelt så dyr som flasken over, altså. En god del mørkere er den også. Fruktig og myk. Svært myk. Det mangler litt bitt her, men det vil etter alt å dømme melde seg med tiden. Elegant og harmonisk vin, men den er ikke verdt nesten dobbelt så mye som vinen over. Ingen toppvurdering fra meg altså, og det får prisen ta mye av skylden for - og kanskje den implisitte sammenligningen med den mye rimeligere vinen over. ★★★

Så min konklusjon er at Corton er den beste vinen av disse to, og den klart billigste. Men fasiten får vi ikke på mange år ennå. 

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Dette er i hvert fall ikke "fake news"

I Bergens Tidende lørdag 11. mars. 

Rød burgund 2020 - del 5

Jeg hadde lenge lurt på forskjellen mellom de to vinmarkene under siden jeg aldri hadde smakt dem mot hverandre. De er naboer, og forskjellen i eksponering er noe mer sørvendt for Lavaux (men det motvirkes noe av vinmarken på motsatt side). I tillegg spiller det vel inn at den marken også ligger mer direkte i sidedalen (Combe) Lavaux med kjølende vinder. Ingen ulempe, skulle man tro, i klimakrisens tidsalder. Hos Rosseau, for eksempel, er dette den siste vinmarken de høster. Den gir mer eleganse enn dybde, sies det også. Muren rundt Clos St.-Jacques kan jo også spille en rolle i forskjellene mellom dem. Kvaliteten til de fem produsentene som eier vinmark her er konsistent siden alle eier striper fra topp til bunn av vinmarken.

Prisforskjellen er på 700 kroner, og Clos St.-Jacques har en tyngre flaske og en noe lengre kork enn Lavaux St. Jacques. Flasketyngden er irriterende og vinbransjens verste klimasynder, men det er en av produsentens muligheter til å kommunisere til kunden at dette er en vin der man har gjort sitt ytterste. 

Prisingen på Clos St.-Jacques, når man ser på alle produsentene der, viser at de anser dette for å være en vinmark med Grand Cru kvalitet (eller eksepsjonell Premier Cru - som vel er "Grand Cru by any other name"). Jasper Morris helgarderer på akkurat dette spørsmålet, men forteller også en historie som tyder på at det kun var tilfeldigheter som gjorde at det ikke ble Grand Cru Clos St.-Jacques.  

Jadot Gevrey-Chambertin 1er Cru Lavaux St.-Jacques 2020 kr 1095

Ganske stum på nesen til å begynne med. Så kommer det krydder og rødfrukt. Klart lysere både på farge og smak enn naboen under her. Friskere også. Konsentrert, men elegant, og med en utrolig lengde. ★★★★★

Jadot Gevrey-Chambertin 1 er Cru Clos St.-Jacques 2020 kr 1795

Dufter høy, samt lys rødfrukt. Litt spicy. I I munnen er det harmonien som hersker. Stor men godt kontrollert intensitet, og meget lang ettersmak. Utrolig vin. Dette er helt klart Grand Cru kvalitet. ★★★★★

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Rød burgund 2020 - del 4

Da var turen kommet til de dyrere Côte de Beaune vinene i smakingen. 

Jadot Beaune 1 er Cru Boucherottes 2020 kr 595

Litt avdempet generell burgunderduft. I munnen litt jordbær og vanilje. Fin balanse gjennom hele smakskruven. God vin, med svært god pris i denne konteksten, som jeg ellers har brukt å kjøpe. Men ikke denne gangen. ★★★★

Jadot Volnay 1er Cru Clos de la Barre 2020 kr 795

Duft med snev av blomster og vanilje. Mer struktur og kjøligere frukt her enn i vinen over, og også mer eleganse. Åpenbart et lagringsprosjekt. Fortsatt å få på flere spesialpol. ★★★★

Dom. Bouchard Pere Et Fils Volnay 1er Cru Les Caillerets 2020 kr 910

Litt mørkere enn de to andre. Dufter blomster og modne bringebær. Litt kjølig, men også myk, frukt som kanskje er litt diffus på dette stadiet. Godt grep i munnen. Dette er et lagringsprosjekt fra en respektert vinmark, men alt i glasset tyder på at dette går seg til og blir en virkelig flott vin om noen år. Fortsatt å få. ★★★★★

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Rød burgund 2020 - del 3

Så var turen kommet til en flight med "mindre dyre" 1er Cru fra Côte de Beaune. "Mindre dyre" er en direkte oversettelse fra fransk, der man ikke bruker "billig." Det som er billig er "mindre dyrt," noe som gir Woke-bevegelsen mindre å gjøre går jeg ut fra. 

Jadot Monthelie 1er Cru Champs Fulliot 2020

Lysest av disse. Virker lett i munnen, men med god dybde i frukten. Her er det ingen kanter, i en saftig stil. Litt mer avdempet på både frukt og smak enn de to andre. Kostet 449 kroner, men er sluttsolgt. De to tidligere årgangene er å få på noen pol (som "the ususal suspect" Hamar). ★★★

Parigot Savigny-les-Beaune 1er Cru Les Vergelesses 2020 kr 510

Klar, men litt mørkere enn vinen over. Kjølig og lekker frukt med god dybde. Saftig og harmonisk vin. Virkelig flott. Tre flasker igjen på Aker Brygge i skrivende øyeblikk. ★★★★★

Maratray-Dubreuil Pernand-Vergelesses 1er Cru Ile de Vergelesses 2020 

Svært mørk. Nesten ugjennomsiktig - noe som ikke er vanlig med en rød burgunder selv i denne årgangen. Dufter bringebær - hagebringebær. Flott i munnen. Lekker og saftig og alt det der, med litt lakris helt i slutten av smakskurven. Men: Jeg merker alkoholen litt. Er den kanskje litt i overkant ekstrahert tross saftighet? Sluttsolgt, men kostet 518 kroner. 2019-årgangen, som neppe er noe dårligere, er ennå å få på Valentinlyst i Trondheim. ★★★★

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Rød burgund 2020 - del 2 (Village Côte de Nuits)

Bruno Clair Marsannay Longeroies Rouge 2020 kr 518

Mørk på farge. Først litt stum på nesen. Den finslige og høytonede frukten kommer først i munnen. I munnen er vinen dessuten påtagelig myk, selv om det er bra med syre også. Ganske feminin stil. Sluttsolgt. ★★★ 

Forey Vosne-Romanée 2020 kr 652

Denne var også mørk, men klarere enn vinen over. Frisk og floral duft, men også lær og jord i en svært så elegant sammenføyning. Syre, frukt og tanniner i en harmonisk presentasjon. Kunne gjerne vært lengre i ettersmaken, men dette var en usedvanlig flott vin som jeg ser fram til å smake om noen år. Sluttsolgt. ★★★★★

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

The Face of Battle - John Keegan

Denne boka er ikke akkurat ny (fra 1976), men den er sjelden. Sjelden fordi den tar for seg krigen som den fortoner seg for den som faktisk utkjemper den. Det er sjeldnere enn man kan tro. Ikke minst fordi det er så få kilder. Keegan setter det hele i en sammenheng som er til å få forstand av. 

Den fokuserer på det rent praktiske ved det å krige i tre ulike epoker, og fokuserer på tre slag innenfor det samme geografiske området men med flere hundre år mellom dem: Agincourt 25. oktober 1415, Waterloo 18. juni 1815, og Somme 1. juli  til 18. november 1916. Mange myter om krigføring fikk sine banesår i møtet med Keegans strålende analyser. Han går også mye dypere enn tidligere samlinger av sitat fra overlevende soldater, og gir et tydelig bilde av hva som møtte den enkelte soldat som møtte opp til slag på disse dagene - og ikke minst hva som drev dem dit, hva som gjorde at de ikke stakk av, og hva disse slagene gjorde for krigføringen i tiden etterpå. 

Jeg skal ikke avsløre hva jeg lærte av denne boka, men det er nok å si at det var mye. Ikke minst om hva det er som holder troppene samlet og hva de egentlig kjemper for. 

Keegans bok, som har forfattet en lang serie svært gode bøker  i ettertid (mange anmeldt her), kan bedre enn de fleste andre kilder forklare hva det er som skjer øst i Ukraina mens du leser dette. Hva er det som gjør at krigen der ligner så mye på første verdenskrig? 

Klar anbefaling.

Rød burgund 2020 - del I

Jadot Cotes de Nuits Villages Le Vaucrain 2020

Lys og litt stum. Ikke helt klar ennå. Frisk bærfrukt er det dog, i retning bringebær. Hardest i kantene av disse tre, og trenger nok noen år. Det er en village-vin fra Comblanchien (som ikke figurerer som egen landsby i klassifiseringen), og vinmarken ligger ved J.F. Mugniers monopol 1er Cru Clos de la Maréchale helt sør i kommunen Nuits-St.-Georges (Premeaux-Prissey). Den kostet 400 kroner, og fikk god omtale. Derfor er den blåst vekk. (Bildet: Comblanchien er kjent for sin kalkstein som ligner mye på marmor.)  ★★★★

Lamarche Bourgogne Haute-Côtes de Nuits 2020

Dette er på mange måter motsetningen til vinen over - gitt at de begge er av samme type og klasse. Ingen harde kanter, og mer utviklet. Den er betydelig mer "feminin" i stilen, og har mye sjarm. Floral og søtlig på duft, med litt vanilje. God frukt. Til 408 var dette det beste kjøpet av disse tre selv om man merker vinmakingen mer her enn hos de andre (noe eik). ★★★★★

Chevillon Bourgogne Rouge 2020

Litt stum, og klart mørkest av disse tre. Dyp rubin. Frukten bikker i retning bringebær, men er ikke veldig tydelig på duft eller smak. God fylde og myk frukt, men med godt feste. Dyrest av disse til 468 kroner, men for lengst sluttsolgt. ★★★★

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i februar

2010 La Rioja Alta Rioja Viña Ardanza Reserva Selección Especial

Dyp rød, men lagt fra svart, på farge. Duft av mørke bær, lær, snev av lakris og noe eik. Eiken er ikke påtrengende, og glir heller inn i kompleksiteten. I munnen er det et merkbart løft fra syren, men den dominerer ikke på samme måte som jeg har opplevd på tidligere årganger. Fin balanse mot frukten, og den er helt fri fra skjemmende alkohol, men gir derimot fin lengde. Flott matvin, og prisen var meget gunstig (260 kr). 20% Garnacha, og resten Tempranillo. Nå er det 2015 årgangen som er inne, og den koster bare 300 kroner og fås på mange pol. 

87/100

2014 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly Blanc

Ikke dekantert, men sto et lite kvarter i glasset først. Fortsatt ganske så lys på fargen. På duft er det mest frisk sitron, litt hasselnøttskall, og et lite sniff fra fat. I munnen er den klart på den friske siden, selv om det er noe fylde i midtpartiet, og grei lengde. Den balanserer klart i retning årgangens syre, og aromatisk er den ganske uforløst. Den neste flasken skal få ligge noen år til, selv om en 2014 fra en annen fra en annen produsent nettopp viste at noen viner fra denne høyt vurderte årgangen for hvite burgundere nå har truffet planken. Denne flasken viste ikke noe ut over potensiale, så den får ingen flere poeng enn det "god" kan rettferdiggjøre.

84/100

2017 A. Vajra Barolo Albe

Dekantert et par timer. Ganske mørk på farge. Ganske generell duft, der det kommer litt kirsebær etter hvert. Grei fasthet og frukt, men det er ingenting som virkelig utmerker seg her. Ganske skuffende.

83/100

2004 Fritz Haag Brauneberger Juffer-Sonnenuhr Riesling Auslese Goldkapsel

Dekantert, men uten å stå særlig lenge. Litt dybde på fargen, men det er lite som sladrer om nesten tyve år her. Duften er fruktig, med sitrus, blomster, og et lite anstrøk av honning som blir tydeligere med tid i glasset. Frisk, fruktig og med restsukkeret fint integrert. Helt perfekt til et utvalg ganske forskjellige oster, godt brød og ymse condiments. Det som er urettferdig mot denne flotte vinen, er at jeg for ikke så lenge siden drakk en Joh. Jos. Prüm Spätlese fra samme årgang. Den var så elegant og rettlinjet at denne fremstår som litt klumpete i sammenligningen. Den havner likevel i grenseland mellom meget god og utmerket.

87/100

2002 Domaine de Montille Pommard 1er Cru Les Pèzerolles

Dekantert maksimalt en time, men jeg tror det var mindre. Ganske mørk, men klar, på fargen som går mot rubinrød. På duft er det en pågående revy med alle de mest ettertraktede duftene fra denne kanten av Côte'n, men hovedinntrykket er av den friske, intense og herlige frukten. Det er ikke det jeg har forbundet med denne produsenten. Sist jeg smakte en vin fra dem (ikke så lenge siden, faktisk), så var det en 1995 Volnay Tallepieds som smakte helt som en mye yngre Barolo - komplett med tanniner, lakris og tjære. Dette ble noe helt annet og mye mer tiltalende. Dyp, solid, men frisk, elegant og intens. Stor lengde, og en virkelig flott vin som antakelig ble drukket helt på optimalt tidspunkt.

93/100

2009 Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Emile

Fortsatt ganske lys. På nesen er det petroleum som dominerer, men under der har vi sitrus. I munnen er den både frisk og fruktig, på den stålaktige måten Trimbach lager sine viner. God gjennomføring, men det er ikke noe som løfter denne vinen ut av "veldig god" sonen. Den blir litt for alminnelig.

85/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Og denne tar jeg på alvor! 90 poeng, for eksempel, betyr "enestående" og ikke "utmerket."

Vindmøllene, reindriften og Greta

Så Høyesterett har bestemt at vindmøllene på Fosen skal rives, men regjeringen nekter? (Foto: Natur og Ungdom.)

Det blir fort inntrykket dersom man leser dagspressen eller hører på radio. Greta Thunberg er også på plass og protesterer - ikke mot klimautslipp denne gangen men mot - utslippsfri kraftproduksjon fra fornybare kilder. Dersom alternativet til fortsatt storproduksjon av klimagasser MÅ være helt uten negative konsekvenser, blir det svært lite å hente fra utslippsfri sektor. 

Men hva er saken? Jo, at Høyesterett IKKE har vedtatt at vindturbinene må rives. 10. januar 2022 presiserte Høyesterett at "dommen om vindmøllene på Fosen ikke betyr at de må rives, slik reindriftssamene har tolket den." 

Når det er sagt, så er den sørsamiske kulturen svært utsatt. Det er omtrent 1.200 i den etniske gruppen sørsamer, og omtrent et par - tre hundre mennesker til sammen i Norge som snakker sørsamisk. De færreste av disse driver med rein. Det er også uklart for meg i hvor stor grad vindturbinene hindrer reindriften, for studier som er gjort peker i ulike retninger. I Sverige er visst ikke vindturbiner noen hindring for reindriften, etter det jeg har hørt. 

Sentrale spørsmål er disse: Hvor stor betydning har reindriften på Fosen for sørsamisk kultur? Jeg har ikke undersøkt dette selv, men det hevdes at det er 32 involverte i driften og at disse i snitt har en inntekt på 17.000 kroner i året fra totalt 3.351 kilo reinkjøtt (2021-tall). Dette er med andre ord en hobby, som også drives med ATV og helikopter og betydelige subsidier. Er det sånn at sørsamisk språk og kultur står og faller med denne svært så moderate virksomheten på et enormt areal? 

Vindturbinene på sin side, produserer 20% av all vindkraft i Norge - noe som betyr ca. 2% av all fornybar kraft i landet. 

Et annet sentralt spørsmål er: Hvor skadelig er vindkraften for reindriften? Det hevdes med henvisning til statistikk at antallet rein på Fosen har gått ned med 5,5% siden 2015 (da vindkraftanleggene ble satt i drift) og 2% i hele Trøndelag. Det er ikke en gang klart om nedgangen har noe med vindkraften å gjøre. (Bildet: Heiko Junge, NTB, viser vel "rein energi"?)

For meg virker det derfor slik: Vindkraftens betydning for fornybarsatsningen i Norge er betydelig. Reindriftens betydning for sørsamene og sørsamisk kultur er relativt ubetydelig. Jeg kan ta feil, men sånn står saken med mindre jeg tar feil i det som står over her. 

For ordens skyld: Jeg kommer fra det sørsamiske området, og samer drev reindrift i Nordfjella like ved der jeg vokste opp i generasjoner før min tid. Flere samer gikk på omgangsskolen på Skilleås sammen med fars søsken (etter at Farmor døde av tuberkulose i 1919 var det slutt på skole der). Etter det jeg har lest meg til flyttet samene i Nordfjellet driften til Fosen rundt siste krig. 

Dette er, uten kommentar til saken i Høyesterett, Fosen vinds utlegning om "fakta på bakken." 

Fransk variasjon

I serien rare sammensetninger har vi kommet til tre svært ulike viner som har det til felles at de kommer fra Frankrike. Kanskje ikke så rart, og her har vi dem som forrett, hovedrett og dessert. 

Louis Jadot Meursault Narvaux 2020 kr 560

Dufter nøtter og sitrus. I det hele tatt en meget typisk Meursault, og mer etter den gamle og noe rike skolen. Fin fylde. Det står "naturkork" i oversikten, men det er Diam i alle nyere Jadot-viner. Dette er en klar og tydelig fordel. Dessverre utsolgt, men inne på noen mindre pol. ★★★★

Guigal Saintes Pierres de Nalys Châteauneuf-du-Pape Rouge 2019 kr 479

Fruktig og fin duft. I munnen fine tanniner som biter seg godt fast, men det er rett og slett litt for mye eikepreg, og alkoholen skjemmer også. ★★★

M. Chapoutier Bila-Haut Banyuls 2020 kr 180

Så en søtvin til dessert. Banyuls er søtvinsområdet helt på grensen til Spania sør-øst i Frankrike. De tørre vinene herfra har navn etter den lille byen Collioure (der jeg har feriert). Vinen er lys, skikkelig søt og med mye omph. Artig vin, som er inne på nesten alle polene i Bergen til tross for at den er en BU-vin. ★★★★★

Vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking i oktober, og fra arrangørens glass. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Piemonte

Trediberri Barbera d'Alba 2021 kr 220

Mørk men klar, dufter litt moden banan og rødfrukt. Grei fylde og friskhet. I munnen er rødfrukten også merkbar, men dessverre så er også alkoholen det. ★★★

Vajra Barbera d'Alba 2021 kr 228

Dyp rødfrukt i retning kirsebær, myk og veldig saftig vin. Det er et lite bitt her også, men først og fremst saftig og myk. Virkelig god vin, rett og slett, og da er det greit at den også finnes på mange pol av en viss størrelse (kategori 5). ★★★★★

Ioppa Ghemme 2015 kr 250

Lys og frisk vin. Ingen spesielt dominerende faktorer i duften, men det vanlige spekteret i en ung (tross alt) Nebbiolo (men med 20% Vespolina). Biter seg veldig fast i gummene, men det er ikke for ille. Men ille nok til at det vil være en prøvelse å drikke denne uten matfølge av (helst) litt polstret art. Vil både tåle og ha godt av noen år i kjelleren. En fin vin å lagre for de som vil bygge seg opp en kjeller uten å gå konk. Ganske kort i ettersmaken, men det kan være både temperatur og alder som gjør det. BU-vin, men inne på mange pol. ★★★★

Ioppa Ghemme 2006 kr 340

Overraskende mørk for en såpass gammel Nebbiolo (men også her med 20% Vespolina). Duften er moden Nebbiolo: høstløv og noe jordlig. Også veldig fast til denne alderen å være - faktisk mer fast enn den mye yngre utgaven over. Flott matfølge, og med vesentlig mer interessant duft enn den yngre utgaven. Svært solid vin, men usedvanlig god pris for en bortimot moden vin av denne klassen. BU-vin, men å få på mange gode pol (derav fire i Bergen) rundt omkring. ★★★★★

Vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking i oktober, og fra arrangørens glass. Bildet: Ioppa vinmark. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Outliers

Smaksnotater uten en egen større kategori må også ha et hjem, og da er viner fra Slovenia og Libanon greie å slå sammen som, om ikke uteliggere, så i alle fall "outliers." 

Chateau Kefraya 2017 (Libanon) kr 250

Svært mørk vin. Krydret duft med blant annet nellikspiker (drikk til Nøkkelost?). Både myk og tannisk, og virker solid med høy kvalitet. Velegnet til både vilt og annet kjøtt. Jeg er ikke så glad i dekantering for å "luftes," men denne tror jeg må luftes et par timer per i dag. Men en kan også legge den vekk noen år (3-5?) for å slipe tanninene noe. Finnes på en del pol, deriblant to i Bergen, og på BU selvsagt. ★★★★★

Vipavska Rebula Ribolla Gialla 2018 (Slovenja) kr 220

Dette er, for alle praktiske formål, en oransjevin. Gøy nese med gule og også tørkede frukter som oransjevin ofte får. Fin fruktighet i munnen, der den også biter seg fast med ganske fine tanniner. Mellomfyldig, med grei lengde. Inne på tre pol. ★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tre røde italienere

Monterinaldi Chianti Classico 2020 kr 250

Klar på farge, og her er det rødfarge uten noe brunt. Ganske saftig og myk i munnen. Her er det ingen rustikke eller grove elementer som trenger finsliping i kjelleren. Fin balanse i mellompartiet og god lengde. Inne på alle større pol. 5% Canaiolo, og resten selvsagt Sangiovese. ★★★★

Tascante Ghiaia Nera 2020 kr 260

Denne Etna Rossoen er svært lys på farge, med frukt i retning nype på nesen. Lett i frukten, men også finslig i tanninene. God lengde. Virkelig artig vin som ikke er på noe pol, men selvsagt på BU. ★★★★

Selvapiana Chianti Ruffina Bucerchiale Riserva 2019 kr 380

Elegant, lekker, og frisk. Noen ganger har denne mere frukt, og andre ganger er det elegansen som utmerker seg. En vin jeg burde satse på og kjøpe inn. Om det ikke var for at jeg har for mye vin. Min erfaring med flere årganger av denne er de beste, og prisen er det ingenting å si på i dagens marked selv om den gikk opp litt ved årsskiftet. Inne på noen gode pol, som Valken og Lagunen i Bergen. ★★★★★

Biondi-Santi Rosso di Montalcino 2019 kr 799

Vinen er svært lys på fargen. Duften er tørr og moden (selv om årgangen er fersk). Snev av modne kirsebær og noe mer møbelpolish. I munnen kommer det også et preg av pepper og litt jord. Den sitter godt i munnen og er i fin balanse. Virkelig god vin, men det må sies at dette er en stiv pris for en Rosso, men så er det også en legendarisk produsent. Druen er Brunello (en klone av Sangiovese), og vinen er utsolgt fra importør men på plass i en eklektisk samling med pol der Namsos inngår. ★★★★

Hvilken ville jeg kjøpt av disse? Den beste vinen er den siste, men den er også over dobbelt så dyr som den nest dyreste. Jeg har nok dyr vin. Bucerchialen er det klare og mest åpenbare svaret, ikke minst basert på egne erfaringer. Men vinen på bildet var en storsjarmør, og helt sikkert den vinen jeg ville kjøpt for å drikke i nær fremtid. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Brexit biter

Når Ford nå kutter 1.300 jobber i Storbritannia, skyldes det ikke bare en elektrisk fremtid for det tradisjonsrike bilmerket. (Foto: Fords anlegg i Dunton, Essex.)

Kuttet på 2.300 stillinger i Tyskland utgjør 15% av Fords arbeidsstyrke i landet, mens kuttene i Storbritanna utgjør 20% av totalen. Det sies ikke direkte, men Brexit er åpenbart en del av forklaringen. 

Kuttene kommer særlig på utvikling og stabsfunksjoner, og det er Dunton - der mange av Fords suksesser har blitt konstruert - som får smekken. Hovedkvarteret i Brentwood ble lagt ned i 2018 og flyttet hit. Motorfabrikken i Bridgend, Wales, er lagt ned sammen med andre produksjonsanlegg. Det er lenge siden Ford produserte biler i Storbritannia. Det har likevel vært produksjon av motorer, girbokser og annet. Særlig utviklingsavdelingen har vært stor, men nå skjer det store kutt der også. Totalt blir staben på bare 5.200 i Storbritannia, noe som er bare en tredjedel av hva den var for bare ti år siden. På 60-tallet arbeidet over 50.000 for Ford i Storbritannia, men den nedgangen har mest med automatisering å gjøre. Nå er det elektrifisering og Brexit som driver avgangen. 

Det er mye som har skjedd, skjer og skal skje i britisk bilproduksjon:

• BMW flytter produksjonen av elektrisk Mini fra Cowley til Kina.
• Jaguar har stengt sin fabrikk i Castle Bromwich, Birmingham.
• Honda har lagt ned sin fabrikk i Swindon.
• Det er også slutt med å produsere Vauxhall Astra i Ellesmere Port, Liverpool.
• Nissan i Sunderland jobber for halv maskin.
• Den foreslåtte Britishvolt batterifabrikken har gått konkurs.
• I 2016, året for Brexit-avstemningen, produserte Storbritannia 1,77 millioner biler. I 2022 var tallet en hel million biler mindre! 

Så alt er ikke bare bra, dessverre, selv om både Bentley (VAG-gruppen) og Rolls-Royce (BMW) går så det griner (men uten de store volumene). Elektrifiseringen - som fører til mer effektiv produksjon - og leveringsvanskene i komponent-kjeden er ikke hele forklaringen på elendigheten. 

Det å avskjære seg fra verdens største integrerte marked, som attpå til ligger rett utenfor døra di, må være etterkrigstidens største økonomiske selvskadingsoperasjon.