torsdag 19. mai 2022

Rosévin til vår og sommer


Jeg avskyr egentlig den sesongbetonte vinjournalistikken - "Bobler til nyttår" og "Vin til påskelammet" og alt det der. Men på ett område lar jeg kalenderen og termometeret styre vinvalget: Rosé. Det blir knapt drukket rosévin utenom terrassesesongen. So here goes!

Allram Blauer Zweigelt Rosé 2021 kr 150

Ikke så aromatisk: Svak duft av røde bær og gress. Men i munnen gjør den mye mer av seg. Den fyller hele munnhulen, er smidig og behagelig og henger lenge igjen. Meget anvendelig, for denne går også godt til et bredt utvalg mat. Og prisen er svært god. I bestillingsutvalget, men en god del pol har klokelig tatt den inn. 

Heidi Schröck Biscaya Rosé 2020 kr 200

Fin og nypepreget farge. Det er både nyper og urter på nesen også. Lekker munnfølelse med god balanse mellom frukt og eleganse, men det er litt gummi i ettersmaken som ikke helt passer inn. Men totalinntrykket er en meget interessant rosé i den seriøse delen av markedet. 

Il Palagio New Day Rosato 2021 kr 200

Dette er artisten Stings vinprosjekt i Toscana. Vi gikk på samme universitet Sting og jeg, men ikke akkurat samtidig. Anyway. Litt reduktiv på nesen. Solid frukt og godt grep i munnen, så her har ikke bare druene passert i full fart. Skikkelig grep i munnen. Solid vin til rosé å være. Duft av markjordbær. Dette er definitivt ikke noe tull, og en melding med ettertrykk i denne flasken. (Notat på "Message in a Bottle" - en hvitvin - kommer senere.) Roséen er dessverre også BU-vin som få pol har tatt inn. 

tirsdag 17. mai 2022

Hvordan bør det bli fred i Ukraina?


Hvordan kan det bli fred i Ukraina? Og framfor alt: Hvordan BØR det bli fred i Ukraina? På dagen der vi feirer frihet og selvstendighet er dette et aktuelt tema, dessverre. 

Jeg har tidligere ment at man må gi Putin noe. Krigen kan ikke opphøre på fredelig vis uten at Putins Russland oppnår noe, har jeg ment. Uansett hvor motbydelig den tanken er, så er alternativet verre: En såret despot med ryggen mot veggen tar lett til drastiske virkemidler med uoverskuelige konsekvenser. Men jeg har endret oppfatning

Det må være opp til Ukraina hvordan dette skal ende. Det er de som er angrepet, og de som må veie offer opp mot offer. Min endrede oppfatning har også mye med situasjonen på bakken å gjøre: Ukraina gjør det mye bedre enn noen hadde sett for seg. Og Russland mye dårligere. Å stanse en aggressor med å gi ham noe, er noe annet enn å unngå et forsmedelig nederlag for den samme ved å gi ham noe. 

Russland bør lide nederlag i Ukraina. Putin har malt seg inn i et hjørne, og alt han har sagt og skrevet de siste årene tyder på at han vil ha alt. Ukraina har ingen rett til å eksistere som nasjon for det er ingen nasjon. Ukraina er Russland, og Russland har rett til å ta det tilbake. Ingen våpenhvile eller fredsslutning der Putin får noen smakebiter av Ukraina vil endre på det. Han vil ha alt, og det vil ikke endre seg. 

Bare et totalt nederlag for Putin og Russland vil være noe å bygge fred på. Den vel 70-årige etterkrigsordenen som har gitt oss i Europa fred fram til februar (eller egentlig 2014) er basert på en orden der angrepskrig ikke har noen plass. Det å endre på denne vil være å åpne portene for aggresjon som lønner seg. 

Resten av Europa kastet bort mye tid og krefter på å gjøre Putin til lags. Bare et totalt nederlag kan få slutt på de imperiefantasiene som driver dette vanviddet, og gi oss muligheter for fred og stabilitet. Det å gi etter for noen som truer med atomvåpen vil åpenbart gi oss flere trusler om bruk av atomvåpen. Det vil vi ikke ha! 

Men først og sist er det Ukraina som må ta denne avgjørelsen, og per i dag er det lite som tyder på at de tenker som den norske venstresiden om denne saken. Det er deres liv, land og eiendom. 

mandag 16. mai 2022

- eller kanskje champagne?


Tittelen henger sammen med forrige post der jeg spurte "Cramant til søttende?" Hvis prisen ikke betyr så mye, og kvaliteten betyr desto mer, så er svaret champagne. 

Turgy Réserve Selection Blanc de Blancs kr 360

Det er litt svovel på nesen, og eple og kjeks i munnen. Flott grep og tilstedeværelse i munnen. En helt annen konsentrasjon enn Cramant-vinene i forrige post. Når man smaker disse vinene etter tur så merker man virkelig forskjellen til fordel for champagne. Her er en presisjon som man virkelig kan glede seg over. Litt kort i ettersmaken, men til denne prisen er det en flott vin som også finnes på de fleste større pol (kategori 6 og over). En av vinene jeg satte et kryss ved denne dagen på polsmaking. 

Brun Grande Reserve Brut kr 450

Grei mousse, god munnfølelse, og klassisk autolyse samt kjeks og epler. Men satt opp mot vinen over faller denne gjennom. Den er litt diffus, og har dårligere konsentrasjon og struktur enn Turgy. Så det gjør egentlig ikke så mye om denne vinen er utsolgt for de aller fleste. 

Charlemagne Blanc de Blancs Réserve Brut kr 370

Lys og sitrusfrisk. Noen snev av sukkerbrød (brioche) og nøtter. Finslige bobler og god intensitet. En fortreffelig all rounder som jeg også har servert i større lag. Tilgjengelig på de fleste pol av en viss størrelse, og sikkert noen til. Men nå har den fått seg en konkurrent i Turgy-vinen. 

* Vinene smakt på Vinmonopolets smaking 26.4 fra arrangørens glass. 

søndag 15. mai 2022

Cremant til søttende?


Delane Crémant de Bourgogne Blanc de Noirs kr 190

Duft av rødfrukt. Fruktig også i munnen, men lett. Fyller munnen og griper godt i gommene. Overraskende bra vin til denne prisen, som også finnes på mange pol. Gode bobler til grei pris, men ikke noen stor vin selvsagt. Finnes på de fleste mellomstore og store pol. 

Paul Delane Crémant de Bourgogne Brut Rosé kr 220

Denne utgaven er mer parfymert, der jordbær dominerer. Moussen er god i en lett stil. Den gjør ikke så mye av seg i munnen som vinen over. Det er litt gøy at det her - som i den første - er 10% Gamay, og ikke bare Pinot Noir, men det er også klart at denne vinen er hakket svakere enn den første. 

Begge er smakt på Vinmonopolets smaking i Grieghallen 26.4 2022 fra arrangørens smakerglass. 

fredag 13. mai 2022

Château Palmer 2017


Château Palmer 2017 kr 2657

Mørk på fargen, mørk rubinrød (se bildet). Dyp og energisk fløyelsfrukt på nesen med litt solbær og kirsebær. I munnen hersker en kjærlig fruktighet og harmoni. Frukten støttes av syren, og de modne tanninene holder seg fint men fast i bakgrunnen Jeg smakte den på Vinmonopolets smaking i Bergen i april, og denne vinen var en skikkelig kontrast til alle andre viner denne dagen - uansett hvor gode de ellers var. Her var det harmoni. Stille og ettertenksom harmoni i glasset. Årgangen er ikke av de store, men du store hvor greit det er med en vin som blir moden mens du fremdeles er i live. Denne ville jeg vel kanskje ha gjemt fem år, eller kanskje ti

(Bildet: Ole Martin Skilleås )

onsdag 11. mai 2022

Lequin-Colin - Tre hvite


Lequin-Colin Bourgogne Cote d'Or Chardonnay 2020 kr 240

Duft av sitrus og voks. Meget godt grep om munnhulen, med fin fylde og flott lengde. I munnen er det spor av både nøtter og fat, men i det store og hele er dette en "moderne" hvit burgunder der friskheten står i sentrum til tross for at fylden også er fin. God pris på denne biodynamisk produserte vinen. Jeg er usikker på om klassifikasjonen er i orden, men det er den veien de går. (Finnes på mange av de større polene.)

Lequin-Colin Santanay Les Hâtes 2020 kr 450

Her er vi altså over på en landsbyvin fra navngitt vinmark som koster 210 kroner mer enn vinen over. Er den verdt det? Det er forskjeller her, og de er til fordel for denne vinen. Framfor alt er det en høyere intensitet og presisjon. Ettersmaken er lengre. Det er ikke vanskelig å plukke en favoritt, for det er denne. Men vinen havner litt i limbo, for til et måltid vil man ikke merke all verdens forskjell om man bruker 210 kroner mindre. Til den store nytelsen vil man kanskje heller legge på litt mer, og få en vin som virkelig gjør noe av seg. En landsby-Santenay til 450 passer egentlig ikke så godt i noen av de to sammenhengene, og så er det da heller ingen pol som har tatt den inn (i skrivende stund). 

Lequin-Colin Santenay Sous La Roche 2020 kr 460

Dette er også en landsbyvin fra Santenay, og bare ti kroner dyrere enn den over. Mye de samme vurderingene må gjøres i forhold til den langt rimeligere regionalburgunderen, og det faller ut på samme vis. Sammenligningen med Les Hâtes er meget relevant. Det som taler til fordel for denne cuvéen er en enda litt bedre presisjon og en fin balanse. Lengden, derimot, er ikke fullt så god. Men forskjellene er ikke større enn at du neppe hadde hengt deg opp i det med mindre du smakte dem side om side. (Denne er det heller ingen pol som har tatt inn.) 

Regionalburgunderen er skikkelig bra til prisen, og de to andre er også riktig gode viner. Men, som skrevet, de faller litt mellom to stoler for de fleste konsumenter. 

Vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking 26. april fra arrangørens smakeglass. 

mandag 9. mai 2022

De to siste


Det er en stund siden oktober 2021, og endelig har jeg kommet til de to siste notatene fra dagen for min personlige rekord med 71 smakte viner. Jeg har klart å dytte alle de andre inn i ett eller annet tema, men har glipper det. Tema må bli "de to siste." Begge er smakt fra arrangørens standardglass. 

Lisini San Biagio Rosso 2016 kr 350(?)

Vinen jeg smakte var en 2016, men det er 2014 som står i listene. Det er ingen pol som har denne i listene, så det er kanskje en liten forsinkelse enten i oppføringen eller i gjennomstrømmingen på lageret. Dette er 100% Sangiovese, men utenfor Brunello så det er en IGT. Klassisk stil på nesen med merkbart innslag av lær og krydder. Frukten er definitivt mer jordbær enn kirsebær. Myk og fruktig i munnen med stor fylde, men også fasthet i slutten av smakskurven. Det er ingen fatlagring. Spennende vin som godt og vel forsvarer prisen. 

Girardin Meursault 1er Cru Les Genevrières 2017 kr 996

Det er et mer åpent spørsmål om denne forsvarer den ganske friske prisen på nesten tusenlappen, men jeg heller i retning av et positivt svar på det. Dufter voks, sitrus og stor fylde. Klassisk både på duft og smak, men klassisk etter den nye Meursault-normen med friskhet og presisjon. Finnes "fyldig duft"? Ta en sniff på denne vinen og prøv å benekte at den har fyldig duft. Det vil du slite med! Den tar også et skikkelig grep i munnen, og ettersmaken er solid og flott. Den siste vinen jeg smakte denne dagen i Grieghallen var kanskje også den beste. Fantastisk vin, som fortsatt er å få på noen små pol i triangelet Vinterbro, Vestby og Drøbak. Tilfeldig? (Bildet fra vinmarken)

torsdag 5. mai 2022

En helskrudd virkelighetsoppfatning


Spiller journalisters politiske oppfatninger noen rolle? 

Det er et kjent fenomen at journalister svært mye større grad enn befolkningen hører til på venstresiden politisk, og det er særlig på to måter at det kan spille en rolle i politikken. For det første kan politiske oppfatninger komme til uttrykk direkte eller i hvordan saker blir vinklet. Men en mye oversett påvirkning ligger i hvilke typer saker som får oppmerksomhet. Det kan man også måle på hvordan oppmerksomhet skrur virkelighetsoppfatningen. 

Test deg selv: Hvor stor andel av befolkningen i Norge tror du er muslimer? Hvor stor andel er samer? Hvor stor andel av befolkningen snakker samisk til daglig? (Svar nederst på siden)

I USA tror de som blir spurt i gjennomsnitt at 41% av befolkningen er svarte. Blant svarte amerikanere (African Americans som folkegruppen kalles til tross for at nesten ingen av den noen gang har vært i Afrika) er den gjennomsnittlige verdien 52%. Altså, svarte amerikanere tror at flertallet av befolkningen er svarte. Det riktige tallet (for i USA holder de rede på slikt gjennom folketellinger der folk blir bedt om å oppgi "rase") er 12%. Black lives matter, men andelen i befolkningen øker ikke av den grunn. 

Flertallet tror også at USAs asiatiske befolkning utgjør 29%, mens det egentlige tallet er 6%. Og at urinvånerne (som vi fortsatt ofte kaller indianere) utgjør 27% - mens det riktige tallet er 1%. Det må bety at landets hvite har blitt utsatt for et plutselig og omfattende folkemord. 

Når man legger sammen hva folk tror om folketallet i New York City (30%), California (32%) og Texas (30%) - så er det knapt folk igjen til resten av landet. Forklaringen er trolig medienes dekning og oppmerksomhet om disse to statene og den store byen med alle skyskraperne. Akkurat som med dekningen og oppmerksomheten rundt etniske minoriteter skrur det virkelighetsoppfatningen. "Alle" de ser på TV eller film bor jo i New York City eller i California, og Texas er jo en stor stat. 

Det samme slår inn på seksuelle minoriteter. Oppmerksomheten er det lite å si på. Med "woke" på dagsorden er det fullt fokus. Andelen homoseksuelle anslås til 30% - omtrent ti ganger så høyt som det reelle tallet. Transseksuelle anslås til å omfatte hele 21% av befolkningen (egentlig 0,6%). 

Det er mye annet gøy å lese ut av dette, men før man lar seg overmanne av det humoristiske bør man kanskje tenke over hva det sier om hvordan mennesker danner seg oppfatninger. Det er egentlig ganske lite av det vi tror om verden som er dannet gjennom entydige erfaringer og grundig gjennomtenkning. Og disse funnene er gode eksempler på dette. Eksponering danner grunnlaget for oppfatninger om forholdsmessig betydning og størrelse - som ved mye omtalte etniske minoriteter og befolkningen i høyt eksponerte byer og delstater. 

Løsning på selvtest: Ca. 4% er muslimer, 0,8% er samer, og 0,3% snakker samisk daglig. (Eller så nært som det lar seg gjøre å definere disse kategoriene.)


tirsdag 3. mai 2022

Produttori Barabaresco Riserva 2017


2017 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano kr 579

Jeg har allerede postet notat på 2017 Ovello, og her følger to til. Denne cuvéen er hakket mørkere, heftigere og med mer grep i munnen enn Ovello. Det er også mer tjære, og per i dag er den ikke i så god balanse og så god å drikke som Ovello. Men M'ene til Produttori bruker å bli best etter femten til tyve år. (Muncagota og Montefico, i tillegg til denne.)

2017 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà kr 579

Her er det fremfor alt mer fylde enn i de to andre Riserva'ene. Strukturen er merkbar her også, men den er ikke så brutal som i Montestefano. Her er mer rødfrukt, og mindre lakris og tjære enn i de to andre. 

Skulle jeg drukket en av disse i dag eller om fem år, ville jeg kjøpt Ovello (om jeg fikk sjansen i morgen). Er perspektivet heller 15 - 20 år, er det denne jeg ville valgt på grunn av frukten. Men det er også andre cuvéer som slippes, og en skal heller ikke glemme den solide og pålitelige kvaliteten til standardvinen til Produttori. For oss som har levd en stund, eller som ikke får kjøpt noen av cuvéene når de slippes, er denne vinen en god trøst. Men det er også mange andre som lager vin fra Barbaresco og Barolo, og som gjerne lager vel så god vin. 

mandag 2. mai 2022

Tre milde viner


Det er ikke alltid like lett å sette sammen viner til et innlegg. Særlig ikke når du har viner som den første her. Jeg smakte ikke mange andre viner fra Østerrike i denne stilen - eller ingen for å si det rett ut, og druetypene er ganske spesielle. Men jeg fant notater på et par andre viner som hadde et lignende tema - mildhet og fruktighet. Hva er vel bedre enn å sette sammen viner som ligner i smak til tross for ulikt opphav? 

Natural Selections Hoch & Obenaus Le Vin des Amis 2020 kr 250

Overskriften her kunne vært "Beaujolais look-alike." Lys fiolett, mild og utrolig fruktig i Beaujolais-stil med rimelig bra avtrykk i munnen. Den skiller seg ut i mengden på en meget fin måte, og jeg har notert meg at den bør prøves. Blandingen er typisk Østerriksk: 75% Zweigelt, og mindre deler St. Laurent, Muscat Ottonel og Blauer Portugieser. Virkelig gøy vin på bare 11% alkohol. 

Fiorenzo Nada Dolcetto d'Alba 2019 kr 235

Dufter skosbær og litt lakris. Mild i munnen, og også i munnen er det mye lakris. Merker mer grep etter hvert, men hovedinntrykket er av en fruktig og mild vin. Fra Treiso og laget på stål hele veien. 

Oleg Bondino Barbera d'Asti 2020 kr 320 (1 liter!)

Floral duft. I munnen bløt og fruktig. Meget fruktig. Forekommer meg litt løs i strukturen, men det er kritikk på et høyt nivå. Gøy med en liter, men meg passer det dårlig. Halvliter ville passet mye bedre. 

Vinene ble smakt i Grieghallen i oktober 2021 fra arrangørens standardglass. 

lørdag 30. april 2022

Kjellerviner i april - del II

Denne gangen prøver jeg meg med poeng på vinene, men jeg vil bruke den originale skalaen til Parker heller enn den betydelig oppblåste de fleste nå bruker der nesten alle vinene er "enestående" (90-95 poeng). For de fleste vinenes vedkommende er disse de aktuelle betydningene til poengene jeg kommer til å gi:

80-85 -     God
85-90 -     Meget god til utmerket
91-95 -     Enestående
96-100 -   Eksepsjonell!

2012 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Ganske mørk til denne type vin å være. På nesen er det sure kirsebær, våt vårjord og litt møbelpolish. I munnen er den frisk og tørr, og til å begynne med - særlig - mangler den frukt i siste halvdel av smakskurven. Med tid i glasset, og varme, blir den skrinne avslutningen noe mer folkelig. Og det siste glasset er også det mest harmoniske, der tanninene blir finslige, de sure kirsebærene blir lekre, og frukten holder mye lengre ut i smakskurven. Men denne Cru'en har hittil aldri innfridd, dessverre. De unge utgavene jeg har smakt - helt tilbake til 2008-årgangen - har vært svært lovende, men ti år senere eller mer har det vært for lite dybde og trykk i frukten til å holde balansen mot den tydelige strukturen. 

Gjenkjøp? - Kanskje, men under sterk tvil.* (87/100)

2008 Château Bouscassé Madiran Vieilles Vignes kr 449

På mange vis er dette antitesen til mange av de rødvinene jeg ellers drikker, som burgundere og Nebbiolo. De kan med en viss rett kalles neseviner mens dette definitivt er en munnvin. Nesen gir litt kull/våt asfalt og et snev av bjørnebær, men er ikke spesielt meddelsom. Ikke helt stum, men slettes ikke pratsom. I munnen er dette virkelig en åpenbaring. Ikke at det skjer noe mer på duft/smak, for det er i teksturen denne vinen åpenbarer seg. Som Andrew Jefford skrev om Madiran: This is the wine you open when the four horsemen of the Apocalypse are on the way. Og det kan det jo hende at de er, med alt som skjer i Ukraina for tiden. Det er en dybde, et fast men finslig grep, og en flott lengde. Det er som et varmt håndtrykk fra en kjær venn som også er turner. Den musikalske analogien går til Arvo Pärts "Fratres" spilt av 12 cellister. Dypt, harmonisk, mykt, insisterende og intenst. Når man svelger denne vinen - og jeg var glad jeg ikke var på en smaking for her ville det vært nesten umulig å spytte - føler jeg en stigende besluttsomhet og viljestyrke. Send en kasse til Zelensky!

Gjenkjøp? - Ja. Den er til og med på polet! (89/100)

* - Drukket fra Zalto Burgund. 

torsdag 28. april 2022

Produttoris Ovello i tre årganger


Produttori del Barbaresco Barbaresco Ovello Riserva 2017

Frisk og lys på fargen. Finslig nese med lakris og friske bjørnebær. I munnen er det god balanse, med god frukt. Slippes 4. mai, og prisen er visst 579 kroner (eller noe slikt).*

Produttori del Barbaresco Barbaresco Ovello Riserva 2007

Ti år eldre, altså, og smakt to dager før vinen over. Dufter varm murstein og litt rødfrukt. I munnen er det litt fylde og tilbakeholden spenst i munnen. Av de tre i flighten (Muncagota og Rio Sordo fra samme årgang), var denne den som hadde mest struktur og minst konsentrasjon.** 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Ovello Riserva 2005

Enda et par år eldre, og dette er (som de to andre) en "mellomårgang." Svak, svak duft av generell rødfrukt. Fyller godt opp i munnen, men tanninene er av den grove sorten. Noen sier (selvsagt) at den er for ung, men frukten vil dempes og strukturen holde seg. Det har ikke denne vinen godt av.** 

Totalinntrykket fra Barbaresco-delen av Barolo/Barbaresco-smakingen i Vitis 24. april var at Produttoris viner falt gjennom mot de andre produsentene. Den siste årgangen jeg kjøpte inn var 2004. 

* Smakt i Grieghallen 26.4, 2022 fra arrangørens glass.

** Smakt på Vitis-smaking 24.4, 2022 fra egne Spieglau smakeglass. 

tirsdag 26. april 2022

Pinot Noir sør og nord for kanalen


Pierre Amiot Morey-Saint-Denis 1er Cru Les Blanchards 2018 kr 674

Klar og fokusert duft med mest bringebærfrukt. Kjølig fruktkarakter også i munnen, noe som må bemerkes i kontekst til den notorisk varme årgangen. Vinmarken har mye leire og store steiner, og tenderer mot å lage lagringssterke viner (sier Jasper Morris). Smaksprøven var litt knapp, men det lille representanten for Winehouse delte var meget lovende. Prisen er også lavere enn det jeg noterte meg på smakingen i Grieghallen i oktober 2021. 

Nudant Vosne-Romanée 2018

Mellomdyp farge, kompleksitet i duften, men litt varme fra alkoholen. Det siste gir jeg årgangen skylden for, for produsenten har vært upåklagelig så langt i mitt kjennskap. Fin dybde i frukten og lang ettersmak. Bra struktur med finslige tanniner. Den tåler nok fint ti år i kjelleren. Utsolgt, men i skrivende øyblikk tilgjengelig i 2019-årgangen, som antakelig er minst like god. 

Balfour Luke's Pinot Noir (Kent) 2020 kr 289

Det er lite engelsk rødvin inne på polet. Det merket jeg da jeg hjalp noen med å kjøpe inn engelsk vin til et vinlotteri for en drøy måned siden. I skrivende øyeblikk er det tre viner inne, og den ene er en magnum til 1200 kroner. Fargen på denne er klar rubin. Myk duft med jordbær. Overraskende bra struktur under den sjarmerende frukten. Den veldig sjarmerende frukten. En vin det absolutt er verdt å prøve ut selv for de som ikke er anglofile. Faktisk mer interessant enn den musserende vinen fra samme produsent. Finnes også på en del pol. 

Matrot Volany-Santenots 1er CRu 2018 

Mellomlys. God frukt og dybde. Mer jordbær enn kirsebær på duft. Lekker struktur og uventet fin balanse tross årgangens varme. Matrot tenderer mot å vinifiere også sine røde viner litt som hvitviner, med mindre skallkontakt enn andre. Kanskje det har gitt vinen den gode balansen tross årgangen? Denne finnes fortsatt å bestille, men kun i magnum. 2019-årgangen i vanlig størrelse er å få i et titalls butikker

søndag 24. april 2022

Champagne Gratien


Alfred Gratien Blanc de Blancs Brut 2015 kr 656
Denne har altså gått opp med nesten 90 kroner jeg siden jeg smakte den i oktober i fjor. Dufter hvite blomster og sitrus. Fokusert, både på nesen og i munnen. Finslig struktur, med stor smidighet. Klar og tydelig, og sitter godt i munnen med lang ettersmak. 

En Alfred Gratien Brut 2007 (kr. 666) var korket. Den er fortsatt å få tak i, og inne på noen pol. Prisen er litt stiv, men alderen bør gjøre den interessant. 

Kremete mousse og struktur. Dekker hele munnen. Flott frukt, og solid men elegant gjennom hele smakskurven. Dette var en virkelig strålende opplevelse, og det er verdt å merke seg at så gamle champagner fortsatt er å få på polet. Produsentene av champagne er særlig påpasselige med å bruke sine beste viner i magnumformatet. 

Gratien driver ikke med malolaktisk konvertering

onsdag 20. april 2022

Chandon de Briailles 2018


Denne produsenten i Savigny-lès-Beaune driver biodynamisk, og har gjort det helt siden 2005. Selv om 20% av produksjonen er hvitvin, tror jeg aldri jeg har smakt en hvit vin fra denna adressen. Disse tre rødvinene er fra 2018-årgangen og utsolgt, men de kan være interessante å få med seg likevel. I tillegg til de to landsbyene som er med her, har produsenten også en del av sine 130 mål vinmark i Aloxe-Corton, noe også i selveste Grand Cru Corton Clos du Roi. 

Chandon de Briailles Savigny-lès-Beaune 1er Cru Les Lavières 2018

Sammenlignet med vinen fra Pernand-Vergelesses, er det her mer rødfrukt og noe lakris. Også denne følger hus-stilen med å være på den slanke siden tross årgangen. Men det er ingenting å si på intensiteten. Med mer tid og kanskje også litt varme i glasset, blir vinen mer fyldig og man merker mer av frukten. Også av denne er det mer igjen av 2017-årgangen. Den selges til 500 kroner. 

Chandon de Briailles Savigny-lès-Beaune Aux Fournaux 2018

Her er det mer fylde og frukt enn i de to andre vinene her, og også mer struktur. Tanninene bygger på seg på den tiden jeg smaker vinen. Duft av røde bær og urter. Solid vin med mer stuffing enn de to andre. Det står på polets sider at dette er en 1er cru, men mine notater (og andre kilder) sier at det ikke er en 1er. (Se også bildet!) Vinmarken er delt i en landsbydel og en 1er Cru del, og denne er en blanding men med mest fra 1er Cru delen. Også her har 2017-årgangen (med mye høyere produksjon) overlevd på polet, og selges til 515 kroner

Chandon de Briailles Pernand-Vergelesses 1er Cru Les Vergelesses 2018

Fruktig, mild og lys på både farge og smak. Griper fint tak i munnhulen, men på en litt forsiktig måte. Svært slank og lekker stil for en vin fra en såpass varm årgang. Det sier vel sitt om at man her har lært seg å håndtere årgangene bedre. Som oftest gjærer de mellom 50 og 70% som hele klaser. Det kan nok bidra til den lyse fargen. Det finnes mer igjen av 2017-årgangen i skrivende stund. Den klokker inn på kr 565. 

Det er altså den midterste vinen som skiller seg ut her, og det med at den i minst grad av disse følger husstilen. Har det med nivået å gjøre? 

mandag 18. april 2022


Scarzello Langhe Nebbiolo 2019 kr 320

Lys, i en ganske lett stil og ganske tannisk. Floral duft, med et lite anstrøk av lær. Nebbiolo-typisk på så mange vis, og relativt moderat fruktighet som vanlig er for dette nivået. God gjennomføring av smakskurven. Litt i dyreste laget for dette nivået, etter min mening. 

Fiorenzo Nada Barbaresco 2018 kr 395

Veldig lys på fargen. Duft av tjære og lær, og et anstrøk av rød frukt. Tett men lett, er en kort oppsummering av denne vinen. Finslig og sivilisert, en typisk vin som egner seg for kontemplasjon. Elegant stil, og en grei pris i dagens marked for Barbaresco. 

Scarzello Barbera d'Alba Superiore 2018 kr 350

Visstnok er dette produsentens hjertebarn. Bløt i munnen, med fin frukt og god fasthet utover i smakskurven. Godt grep i munnen, og en veldig Nebbiolo-lignende Barbera. Her er det mye uttrekk. Utsolgt, dessverre, men 2019 finnes å få i magnum

Scarzello Barolo 2015 kr 580

Nydelig og klassisk duft med høstløv og nype. Litt bruning i kanten er typisk Nebbiolo. I munnen finslige tanniner, og lekker og klassisk stil hele veien. Ikke en Barolo med trøkk, men en klassisk, harmonisk og finstilt Barolo. Denne hadde gått opp i pris fra 490 til 580 mellom det at jeg smakte den og at den ble utsolgt. Kanskje det var grunnen? "Storebroren" Barolo Vigna Merenda 2015er fortsatt å få, men til en stivere pris på 725 kroner.

Alle vinene smakt i Grieghallen i oktober 2021 fra arrangørens standardglass. 

Smak og behag er lik - verden over


Overskriften er ganske sensasjonell, og det er da også forskningen den viser til. Tilvenning og kulturell opplæring er sterke faktorer i estetisk smak. Enda sterkere er disse faktorene når det gjelder fysiologisk smak, får vi høre. Men en ny studie i tidsskriftet Current Biology viser at dette ikke er tilfelle. Alle - fra vestlige byboere til jegere i Asias jungel er enige om hvilke dufter som er de beste og de verste. 

Vitenskapsfolk fra Oxford University og Karolinska Institutet i Sverige presenterte ti dufter til 235 personer fra ni ulike kulturer fra verden over og ba dem rangere dem fra best til verst. Dette er et interessant spørsmål, for det er ikke kjent i hvor stor grad dette er bestemt av personlig smak, kulturelle forskjeller eller grunnleggende fysiologi. Denne studien gir den siste forklaringsmodellen overtaket. 

Our results demonstrate the perception of odor pleasantness is largely independent of cultural factors, such as subsistence style and ecology, and can be predicted from physicochemical properties of odorants. Critically, across cultures, the perceived relative pleasantness of odorants seems to be equally robust. (Current Biology 32, 1–6, May 9, 2022: 3)*

Respondentene lever i svært ulik duftunivers, fra regnskog via kyst, fjell og by, så svært forskjellige og langvarige duftunivers er bakgrunn for undersøkelsen. Likevel var enigheten påfallende. Det var den kjemiske strukturen som bestemte om en duft var behagelig eller det motsatte, og ikke hva de spiste og hva de ellers luktet i hverdagen. 

De ti ulike odørene var tatt fra et utvalg 500 forskjellige molekyler på basis av hva som finnes i verden, og omfattet sånt som sopp, lavendel, svette føtter og vanilje. Respondentene luktet på prøven, og ble bedt om å rangere duften i forhold til de ni andre. 

Vanilje, fersken og lavendel kom på topp. Verden over. På bunn fant vi molekyler som dufter som svette føtter, råtnende fisk og overmoden grønn paprika. Det var personlige forskjeller i rangeringen, men ikke kulturelle. 

Det neste trinnet, i pakt med tidens hang til nevrologiske mønstre, er å finne ut om disse preferansene ligger nedarvet i hjernens strukturer. 

* - Studien er publisert tidligere på nett, og dette viser til papirutgavens publisering som er noe frem i tid.  

lørdag 16. april 2022

Kjellerviner i april - del I


2010 Lucien Muzard Santenay 1er Cru Maladière

Litt bruning kan merkes når den blir helt i glasset, men i glasset er dette ikke så lett å se. På duft er den først litt tilknappet, men åpner seg ganske fort med bringebær, litt våt jord og et ørlite snev av fat. I munnen er den på den litt strenge siden, men det er nok frukt til at dette bare styrker den som en matvin. Drukket til reinsdyrmørbrad, dampede mandelpoteter, god saus og ymse grønnsaker. Jeg har drukket flere flasker av denne, og tror den er omtrent på topp nå. Den siste flasken skal ikke leve så mange år til. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles

Etter at 2014-årgangen av denne viste klare tegn på oksidasjon, satte jeg alle Chidaine viner jeg har som er eldre enn fem år i "drikke snart kategorien." Denne er den første i den køen, men viste ingen tegn på oksidasjon eller andre tegn på forfall til tross for (eller kanskje på grunn av?) at 2015 var et varmere og mindre syrlig år enn 2014. Upåfallende strågul farge. Duft med gule epler, hvit pepper, og et syrlig lime-preg. I munnen frisk og senete, men den har også god fylde. Satt som et skudd til en mangfoldig fiskesuppe. (Flasken var kjøpt i Paris i 2017)

Chidaine er en av verstingene på flaskefronten. Flasken alene veier over 750 gram. Til gjengjeld er korken kort og kjip. Her bør produsenten omvurdere investeringene og heller gå for Diam korker og heller spare på glasset. Det er korkene som viser at produsenten bryr seg om produktet og om kundenes opplevelse, ikke en miljøversting som glassproduksjon og transport. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Litt vandig kant, og en liten aldersindikasjon på fargetonen også. Duften er dyp, med mange lag. Det er syrlige kirsebær, hibiscus og møbelpolish som dominerer. I munnen er den frisk, og ikke minst lang. Det er ikke elegansen eller harmonien som dominerer, men den matvennlige pågåenheten gjennom hele smakskurven. På ingen måte uferdig, men heller godt inne i drikkevinduet. 

Gjenkjøp? - Helt klart!

2005 Domaine Arlaud Gevrey-Chambertin 1er Cru Aux Combottes

Ikke dekantert - i likhet med de aller fleste burgunderne jeg drikker. Litt grumsete. Dyp duft av kjøttkraft, jord og orientalsk krydder. Den avslører også friskheten på duften. I munnen er den frisk og presis, og i begynnelsen er den litt tynn mot slutten av smakskurven. Men det bedrer seg med tid i glasset og høyere temperatur. Jeg kunne ønsket meg mer dybde i frukten og en lengre ettersmak, men dette er kritikk på et høyt nivå. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Alle disse vinene ble drukket i heimen med dertil egnede glass fra Zalto eller Riedel. 

torsdag 14. april 2022

Hvite lieu-dit landsbyburgundere fra Pascal Clement


Pascal Clement Savigny-les-Beaune "Les Vermots" 2017 kr 350
Lys på fargen og typisk hvit burgunder på duft: Kjølig sitrus over hvite blomster og blancherte hasselnøtter. Frisk og ren stil, med vintypens fylde. Flott balanse, og mye god burgunder for pengene. Med fem år på baken er dette et meget godt kjøp. De som er innom polet på Geilo finner i skrivende stund nesten tre kasser av denne.* 

Typisk duft også her. Flott fylde og god gjennomføring i smakskurven. God balanse. Virker ubetydelig ferskere enn vinen over. Mer harmoni i denne vinen enn den under, men også mindre kraft. Denne vinen er på flere pol enn den forrige.** 

Dette er fra eget domaine. Også en klart typisk hvit burgunder i stilen frisk og fyldig uten på noe vis å bikke over i noen retning. Skikkelig intensitet, frukt og fokus her. Ikke noe jalla. Mer pågående enn den forrige, og bør kanskje få noen få år på langs før den drikkes på sitt beste.** 

Bildet av Clement er tatt av min venn Jamie Goode, som var hos Clement i 2019 og 2020

* Smakt i heimen av Kosta Boda burgunderglass.
** Smakt på polsmaking i oktober av arrangørens standardglass
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...