Gigi L'Amour

2025 Clos du Gravillas Gigi L'Amour kr 275

Muscat fra Languedoc har nesten alltid vært søt, men det markedet er dødt. John Bojanowski, vinmakeren, sa at menn brukte å drikke Pastis som aperitif, mens damene tok en Muscat. Disse generasjonene er så godt som utdødde nå,og markedet med dem. Selv har han en nesten oransjevin på Muscat som jeg har skrevet om før, blant annet her, men som ikke selges i Norge for tiden. Den har jeg kjøpt noen flasker av, og den er en stor favoritt. Senere kommer mitt inntrykk av den nye versjonen, som er laget litt forskjellig fra den årgangen som har vært til salgs i Norge. 

Nylig fikk John og kona Nicole - som har ansvaret for vinmarkene og arbeidet der - kjøpt en ny vinmark med Muscat i nærheten, en de hadde hatt i kikkerten lenge. Den ligger rett ved en canyon, men sist jeg var der var det som vanlig for varmt til å ta en tur dit. Kanskje vi neste sommer kan ta en liten utflukt til den delen av nasjonalparken? 

Navnet på denne nye vinen fra denne vinmarken, som ikke kan sertifiseres som Vin Bio før konverteringen er komplett, viser til sønnen Sasha (også kjent som Gigi) som nettopp kom hjem igjen etter å ha bodd og arbeidet i sin fars hjemland USA. 

En utfordring med å lage tørr Muscat de Petit Grains (den mest eleverte versjonen av denne druetypen), er fylde. Med À Fleur de Peau (den nesten-oransje) var det nettopp den lange tiden med skallkontakt som ga fylde og dybde nok, mens med denne er det lang tid på bunnfallet som gjør susen. 

For duften er som alltid besnærende i denne typen vin, men kanskje ikke så "over the top" som den kan være noen ganger. Floral, ja, kanskje mer sitruspreget enn jeg hadde ventet også. Urter er det definitivt, og et fint lite bittert drag som kontrollerer sødmen fint. I munnen er det total harmoni som gjelder, og det hadde jeg egentlig ikke ventet. Lekker vin med meget god lengde, og perfekt til fiskesuppe og hjemmebakte baguetter. Men det var også en fornøyelse å meditere over den sydfranske harmonien fra de ville og karrige heiene under Montaigne Noir med resten av flasken. ★★★★★

John sa han sendte fem kasser til Norge, og jeg vil definitivt kjøpe flere!

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Folkemordet?

Hva har skjedd med et land som har verdens sterkeste befolkningsvekst, eller noe i nærheten i alle fall. Eller et land der nivået på feilernæring hos barn er det samme som i Tyskland? Hva om det også fikk inn mat tilsvarende over 3.000 kalorier per person per dag? Og der UNICEF fant at de hadde mindre feilernæring hos barn enn i nabolandene?  Det gjelder Gaza. Ikke noe land, men en enklave og en krigssone med enorme ødeleggelser. (Innledningen har jeg delvis tatt fra denne artikkelen.)

Skal man tro noen, faktisk ganske mange, har det ikke bare skjedd et folkemord, men selve Folkemordet. Bestemt form entall. Åpenbart en løgn, og en løgn som blir bevisst spredd. 

En liten sammenligning for de som stiller likhetstegn mellom Holocaust og krigen på Gaza: 

Får du øye på Gaza? Ikke så lett, for flere av disse punktene representerer faktiske folkemord. Helt nederst til venstre finner du Gaza. Det var dette FNs generalsekretær sa var det verste han hadde opplevd av død og ødeleggelse i sin tid som generalsekretær, ja hele hans livstid. Han hadde visst glemt både Sudan (hundretusener drepte, og 1,3 millioner på flukt), Ukraina (kanskje en million døde og pulveriserte byer a-la Gaza), og i Etiopia/Eritrea er det snakk om mellom 300.000 og 800.000 døde. Alle disse i de siste årene av Generalsekretærens tjenestetid. Men det spiller vel ingen rolle. Når man kan anklage Israel er det ingen grenser for hva man kan lyve om og hvilke overdrivelser man kan komme med. Som generalsekretær i FN kan man visst glatt overse hva organisasjonen selv dokumenterer, blant annet om de konfliktene jeg har nevnt her, når målet er å hetse Israel. 

Mønsteret er tydelig, også når en minnes den rapporten om krigen på Gaza som Fredsprisvinner 2026 Navi Pillay satte sitt navn på. Der forsvant Hamas totalt som krigførende part, og det var visst ingen legitime militære mål på Gaza i det hele tatt. Hamas' og Islamsk Hellig krigs brigader, bataljoner og titusener av krigere ble også helt borte. Det ble også de titusener av raketter de har skutt ut mot Israel (også den betydelige andelen som landet på Gaza). Flere åpenbare og til dels himmelropende feil og mangler finner man i den rettslige analysen i lenken. 

Målet med slike grelle utelatelser er opplagt: Det bidrar til å fremstille Israel som å drive krig mot sivile, og ikke mot en (eller flere) jihadistisk(e) dødskult(er) som ikke skyr noen midler for å spre død, ødeleggelse og frykt - også blant sitt eget folk. 

Denne rapporten overså alt som kunne tale til Israels fordel, og rasket med seg alle tenkelige og utenkelige sitat (ofte forfalskede og/eller uten kontekst) som kunne tale for skyld. Israel hadde tre mål for krigen: å få gislene tilbake, slå ned Hamas, og sørge for at de aldri kom til makten igjen på Gaza. Alle tre var og er helt legitime krigsmål, og Hamas kunne stoppet krigen når som helst ved å oppfylle dem. Rapporten til Pillay var en parodi. 

En sammenstilling av tallene fra Hamas' Gaza Ministry of Health (dødstall med alder og kjønn) og USAs Census Beureau (demografisk profil) (se over) viser at de døde i krigsårene på Gaza fra oktober 2023 og til mai 2025 har en solid overrepresentasjon av menn i kampfør alder, og en underrepresentasjon av barn og kvinner. Stikk i strid med det propagandaen antakelig har fått deg til å tro. (Men hvis du protesterer og sier at det er overrepresentasjon av gutter mellom 15 og 19 blant de døde, så skal du sjekke fra hvilke aldersgrupper Hamas rekrutterer. Barnesoldater, kalles det.)

Ikke noe av dette overser at krigen på Gaza har vært grusom. All kriger er grusomme, og derfor bør man ikke starte dem. Det er barn på Gaza som aldri har vært i et hus, for eksempel, og landstripen er i stor grad ødelagt. Forferdelig! Derfor må man heller ikke gi insentiver til de som gjerne vil gjenta dette om og om igjen. De heter Hamas, og ennå er de ikke avvæpnet.

 

Landsbyviner fra Marcel Deiss

Tittelen er kanskje litt misvisende siden den første vinen vel må kunne kalles en regionalvin siden landsbyen, som er Bergheim der Deiss holder til (se bildet over), ikke er navngitt på etiketten. 

Marcel Deiss Complantation 2021 kr 310

Laget på yngre vinstokker i, som nevnt over, Bergheim. Det er harmonien som dominerer vinen, for det er lite som skiller seg ut. God fylde, balansert av fin friskhet, og en i hovedsak floral aroma. Herlig, rett og slett, og til en relativt grei pris. Importøren, som også ledet smakingen for oss i Vitis Bergensis, oppgir at det er 13 druetyper i denne vinen: Pinot Blanc, Riesling, Pinot Gris, Pinot Noir, Muscat à Petits Grains, Gewurztraminer, Sylvaner, Auxerrois, Pinot Beurot, Muscat Blanc et Rose d’Alsace, Traminer, og Chasselas Rose. Den gjør derfor ikke skam på navnet. Min erfaring med vinen i heimen tilsier at den er en perfekt match til fiskesuppe med fløte i sausen. ★★★★★

Marcel Deiss Ribeauvillé 2021

Fra landsbyen i navnet, fordelt på tre parseller. Her er druetypene betydelig færre. Det er Riesling, Sylvaner og Pinot Blanc som gjør jobben, i en vin der syrligheten er den fremste kvaliteten. Klimaet er merkbart kaldere i denne landsbyen, sa Terje Meling, og det preger vinen som fremstår som utpreget lineær gjennom hele smakskurven. Den aktuelle årgangen er 2024, og den er i basisutvalget for større pol til 370 kroner. Den årgangen er ikke av de beste, sånn generelt i Nord-Europa, så jeg har ligget unna innkjøp. ★★★★★

Marcel Deiss Riquewihr 2021

Står fram i en tydelig rikere stil enn vinen over. Flint på nesen, konsentrert, god fylde. Rett og slett ganske feit og rik, men uten å miste fokus. Meget god lengde. Fra to parseller, og med to druetyper: Pinot Gris og Riesling. Gjeldende årgang også her her 2024, og den koster 400 kroner. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Klassiske rødviner fra Herault

Her kommer flere smaksnotater fra Clos du Gravillas i sommer. Det var andre sommeren på rad at vi var der, og også denne gangen var det så varmt at det ikke fristet med noe besøk i vinmarkene (36 heller enn 41 grader, men likevel). Dessverre. En nylig innkjøpt vinmark kommer jeg tilbake til, og den har jeg virkelig lyst til å se. Den ligger rett ved en canyon i Nasjonalparken Montaigne Noir. Vinen på Muscat derfra er nå på Vinmonopolet, og den kommer det notat på når jeg får smakt den på ny her hjemme. 

Clos du Gravillas Une Ìle 2023

Cabernet Sauvignon er det ikke vanlig å bruke her i Languedoc, men her har vi 100% av sorten på en "øy i skogen." (Et unntak er Mas de Daumas Gassac ved Aniane som i sin røde vin har rundt 80% Cabernet Sauvignon.) Vinen er mørk, som man kan vente, og både saftig og fruktig på et vis som man gjerne assosierer med økologisk dyrket vin. En nydelig rødvin som koster 20 euro på døra hos familien Bojanowski. 

Clos du Gravillas Gatsby (le magnifique) 2023

Syrah dyrkes mer enn Cabernet Sauvignon på denne kanten av verden, og her utgjør den hoveddelen. Gatsby illustrerer godt hvordan John og resten av familien Bojanowski tenker om vinproduksjon. Denne vinen har så langt bare vært laget i denne årgangen, og de vil se hvordan den utvikler seg både i flasken og ute på markedet før de tar noen avgjørelse om det vil bli laget nye årganger. Fra jeg smakte den i fjor har den blitt friskere og lettere, men også da var den saftig i stilen heller enn trå og tannisk. En solid vin i en både frisk og solmoden tolkning av Syrah, men den er også den dyreste vinen de har laget med en utsalgspris på 28 euro. Kanskje det er derfor det har blitt med bare en årgang så langt? Eller rekker det å gjenoppleve de gale 20-årene en (år-)gang? (Se bak-etiketten under).

Som jeg vel har nevnt før, er Clos du Gravillas forbilledlige for å velge lette vinflasker heller en de glassmonstrene som så mange foretrekker for å fortelle kundene at dette er en påkostet vin. Det de heller gjør, er å bruke penger på Diam korker som gir vesentlig mindre risiko for at vinen er ødelagt av TCA og annet uhumsk. Korken ser du ikke før du har kjøpt og åpnet den, men den forteller deg at produsenten bryr seg mer om vinen du drikker enn statussymbolet du kjøper. 

Alsace blandingsviner 1

Da Terje Meling fra Natural Selections innledet om Alsace på smakingen i Vitis Bergensis 23. august, forklarte han hvorfor regionen er underrepresentert i det norske markedet. En grunn er at det er små produsenter med produksjonen fordelt på små kvanta ut fra druetyper. Dette gir for lite volum for å dekke det Vinmonopolet krever i sine anbud til hylleføring i butikk. Drueblandinger er en vei ut av dette, og Kreydenweiss sin vin under er et eksempel. 

Marc Kreydenweiss Lune à Boire Blanc NV kr 250

Lysest av disse tre vinene, såvidt. Duft av sødmefullt grønt eple, men kanskje litt kjemisk? Myk og smidig i munnen. Åpner seg opp med tid i glasset, og blir en fin representant for det nye Alsace. Pinot Blanc med 60% er den dominerende druen, men Sylvaner med 20% og Riesling med 10% er også med, sammen med fem prosent hver fra Gewürztraminer og Pinot Gris.  ★★★★

Denne hvite utgaven er en av en familie på fire med samme navn, der musserende, oransje og rød er de andre medlemmene. Druene er innkjøpte, men - som navnet vel antyder - er de økosertifisert. Her er detaljene. 

Jean Huttard Le Dandy 2022 kr 300

Her er det færre druetyper som deler på jobben. Riesling og Sylvaner deler likt på oppdraget. Den er lite aromatisk, noe som trekker ned. Jeg har drukket den i heimen tidligere, og da var den ikke så sjenert. Klart en kjøligere stil enn vinen over, og ganske så intens. Sitter godt i munnen, og den henger lenge på syrene. Prisen har gått opp noe siden jeg hadde den i heimen, så jeg trekker en stjerne på det. Inne på mange pol, for det er vel ikke så lenge siden den gikk ut av basisutvalget. ★★★

Vignoble du Rêveur Alsace Pierres Sauvages 2022 kr 300

Ganske gyllen på farge, noe som ikke overrasker når man vet at den er laget av like deler av Pinotene Blanc, Gris og Noir. Druene kommer fra Bennwihr, dyrket med østlig eksponering. Fruktig vin, men også frisk. Det eneste som trekker ned er at ettersmaken ikke er så lang, men den er klart min favoritt blant disse - og en vin jeg har smakt før, og også drukket i heimen. Den samlede erfaringen gir meg troen på å gå hele veien til ★★★★★.

Her kan du lese mer om vinen og produsenten på Natural Selections side. Under ser du en vinmark i Bennwihr. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Wasenhaus Spätburgunder fra Baden

Wasenahus Vulkan Spätburgunder 2019

Nydelig frisk og sødmefull duft av fioler. Saftig og lekker. Ganske parfymert, og med tiden kommer det hibiscus inn som en litt bitrere smak og duft. Mellomfyldig, men litt på den korte siden i ettersmaken. Den kostet 464 kroner da vi kjøpte den. ★★★★

Wasenahus Vulkan Spätburgunder 2016

Eldre enn de to andre her, og også mørkere. Mer generell og moden rødfrukt enn på vinen over. Smidig og fruktig i munnen, med litt røyk. Både litt steinete, og med et innslag av rosiner. Lengre ettersmak enn vinen over. 449 kroner betalte vi. ★★★★

Wasenahus Bellen Spätburgunder 2019

Duften er mye som på den første vinen, den fra samme årgang som denne. Klar og frisk duft, men ikke så floral som den første kanskje. Skrinnere i munnen, og noe på den korte siden vil jeg vel si. Vinen var også et par hundre kroner dyrere enn de andre, på 646 kroner. ★★

Vulkan koster nå 580 kroner, men er kun å få på et par pol - og ikke på bestilling. Produsenten er så naturlig og low-tech at de ikke en gang bryr seg om å vise mer enn dette på internet. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tre årganger av samme vin fra Chablis

Nylig hadde vi blindsmaking i Vitis Bergensis, og en av flightene viste seg å være tre årganger av Laurent Tribut Chablis 1er Cru Côte de Lechet. Notatene under ble skrevet før jeg visste hvilke viner dette var, men jeg visste det var tre årganger av samme vin. 

I ettertid er det pussig at jeg ikke tok dette som Chablis - særlig gitt den høye syren, men jeg sporet vel av ved å dufte solbærblader på den første vinen.

For ca 20 år siden var Chablis den best representerte vintypen i min kjeller. To tredjedeler av kjelleren var hvitvin, og Chardonnay fra Frankrike var den foretrukne vintypen. Av disse var Chablis jevnt over de beste kjøpene, og overrepresentert med god margin. Sånn er det ikke lenger, verken for hvitvinsandelen, for fransk Chardonnay generelt, eller for Chablis. 

Grunnene til endringene kan være flere. For fransk Chardonnay sin del som sådan er nok en viktig grunn oksideringsproblematikken som manifesterte seg i Burgund. Den var heller ikke borte fra Chablis, der flere av mine favoritter, som Dauvissat, hadde noen svin på skogen. Tribut gikk heller ikke helt fri. Viktigere har det kanskje vært at jeg har gått lei. Ja, dette med klimaendringer spiller vel en rolle, men først og fremst føler jeg at jeg har "been there, done that." Lagring av Chablis har hatt noe for seg, men det er først etter sånn bortimot 20 år at de får (eller gjenvinner siden det av og til dukker opp hos ganske ferske viner) sjøpreget som jeg liker så godt. Nå er jeg såpass gammel at 20 års lagring ikke er noe jeg prioriterer. 

Tribut Chablis 1er Cru Côte de Lechet 2014

Dufter litt solbærblader, syrlig men ikke overdrevent, saftig, god frukt og god lengde. Virkelig en flott vin. Best av disse tre vinene med tydelig margin. 

Tribut Chablis 1er Cru Côte de Lechet 2023

Lysest. Dufter voks og litt lakris. Nydelig duft. Lekker og lett relativt til de to andre. Solid syre. 

Tribut Chablis 1er Cru Côte de Lechet 2008

Litt grønnskjær på fargen. Duft med en porsjon reduksjon. Elegant stil, men syren er i overkant heftig. God lengde. Trolig den eldste vinen av disse tross fargen. 

Dachsrevyen i Paris

Til helgen kan man i Paris nyte Dachsrevyen. Denne paraden med lave men lange hunder på korte ben skal nå for første gang gå i hovedgaten, etter å ha funnet sted på en gate ved Seinen fra 2018 og fram til i år. 

Vi kom uforvarende over en slik parade i Bologna i mai 2022, og det var da jeg kom på å kalle den "Dachsrevyen" i videoen min fru la ut. Den som går i Paris på søndag er på Verdens Dyredag, som ikke helt tilfeldig også er dyrenes beskytter helgenen San Francesco d'Assisis festdag. 

Kjellerviner i september

2005 Domaine Robert Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Cailles

Ett år etter forrige flaske, men dette eksemplaret minner faktisk litt mer om flasken jeg drakk for fem år siden. Svært mørk for en burgunder, og sånn sett mer i tråd med årgang enn område. Harmonisk og energisk, men på en mer fruktig enn påtrengende frisk måte, med duft av syrlige kirsebær, møbelpolish og skogsbær. En solid vin, men på ingen måte rustikk eller i tråd med noen av de mer stereotype forestillingene om NSG. Årgangen er ikke til å ta feil av, og selv om min kjeller er tom for sorten vil denne vinen ikke rulle over og dø på flere tiår ennå. 

90

2010 G. D. Vajra Barolo "Bricco Delle Viole" 

Dekantert omtrent en halv time før servering og drukket av Spiegelau Bordeaux-glass (som jeg synes fungerer utmerket til så vel Pinot Noir som Nebbiolo). Mørk til å være en Barolo på denne alderen. Duft av søt tobakk, et hint av lær og mer fremtredende toner av syrlige kirsebær. Også i munnen er det de syrlige kirsebærene som dominerer ettersom syren utfolder seg i dette registeret. Munnfølelsen er imidlertid utsøkt – innenfor registeret til en Nebbiolo-vin. Harmoni er nøkkelordet her. Tanninene er fullt integrerte. De gjør jobben sin, men uten å virke påtrengende. Finslige og forbilledlig håndtert. Lengden er god, om enn ikke imponerende. Det er balansen – som når helt opp til harmoni – som er vinens største prestasjon. Den befinner seg klart innenfor drikkevinduet, men dette vinduet vil ikke lukke seg med det første.

91

De følgende fire vinene er på bildet over, og ble konsumert i et festlig lag med vinvenner 26. september. 

2012 Pol Roger Champagne Vintage Brut

God mousse og aroma, med mest sitrus. God balanse på den fruktige siden, mens den forrige flasken i 2024 var lettere og mer lineær i stilen. Dette kan være flaskevariasjon. Utmerket lengde. Flott vin som er vel inne i drikkevinduet. 

89

2013 Wittmann Westhofener Morstein Riesling GG

Ikke så veldig forskjellig fra flasken for fire år siden, men den er mer integrert og fremstår mer som en helhetlig fortelling. Frukten er fantastisk, med en duft og smak som minner om store, fullt modne sicilianske sitroner. Svært fint balansert, og alt i alt en svært integrert og tilfredsstillende vin. Lang. Min siste flaske, dessverre.

90

2009 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Frisk rubin på farge. Duften er mer fruktig enn røff og upolert, som jo kan skje fra Nebbiolo. Klart burgundersk, men det er syren og tanninene som peker klart mot Piemonte. En virkelig flott Barolo, og klart mer polert, harmonisk og integrert enn 2004-årgangen som ble servert like etter. Drukket av store Zalto Burgund glass. 

91

2021 Marcel Deiss Ribeauvillé

Ikke særlig forskjellig fra flasken i mai. Gyllen farge. Klart det friske og lineære innslaget i Deiss’ serie av «landsbyviner». Aromaer og smak ligger mer i eplespekteret enn i sitrusspekteret. En utmerket vin, men jeg nøler med å kjøpe den i den nåværende 2024-årgangen, gitt årgangens rykte for høy syre.

89

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Picpoul de Pinet

På Vinmonpolet er det bare fem viner med AOC Picpoul de Pinet, og ingen av dem er i Basislisten eller noen annen liste som fører dem inn på et pol. En av dem er til og med utgått, mens de andre er tatt inn av ett eller noen få pol. Det er en skam, for dette er en flott vintype som selges til svært greie priser. I stil ligner den ikke så lite på Chablis, og der ligger prisene gjerne på det dobbelte. Det er særlig kombinasjonen av frisk men moden sitrus, høy syre og en salin, mineralsk struktur som gjør den lik Chablis. Forskjellene ligger i at det av og til er et lite floralt anstrøk i Picpoul, og et sjøpreg i Chablis. At Picpoul er såpass lik klassisk Chablis er særlig imponerende i et såpass varmt klima som rett sør for Montpellier. Nå kan man hevde at Picpoul de Pinet er mer klassisk Chablis enn Chablis har blitt de senere årene. 

De siste par somrene har vi holdt hus på området for Picpoul de Pinet, ja bare en drøy kilometer fra landsbyen Pinet. De vi har leid husrom av dyrker også vin som selges til kooperativet, men Picpoul har de sluttet med for den er svært vanskelig å dyrke. Druene har en tendens til å ramle av når de blir modne, sier de. Sen modning, det som ellers ville vært en svakhet, blir en styrke her hvor klimaet er godt og varmt. De marine innflytelsene fra Middelhavet - eller mer spesifikt Étang de Thau - holder på druens høye syrenivå. Den har tynt skall, noe som gjør den utsatt for sykdommer. Men det tørre klimaet hjelper til med å holde særlig fungus på avstand. 

Ormarine er et kooperativ, eller rettere en stor organisasjon av det som har vært kooperativer. Jeg har lært dem å kjenne som svært kvalitetsbevisste, ja som en garanti for at man får en god vin for pengene. 

Ormarine Picpoul de Pinet Les Pins de Camille 2025

På nesen sitrus og litt jod (så jo, ganske Chablisaktig). I munnen frisk og mineralsk, med lang ettersmak. Bare 12,5% alkohol, noe som er et pluss. Den passer svært godt til all den sjømaten man kan få der nede ved Middelhavet. Den er mindre dyp og intens enn en 1er Cru Chablis fra 20 år siden, men Chablis fra 20 år siden finnes ikke i våre dager. Ikke minst er den rimeligere, og bruksområdet er mye det samme. 

Monarki eller republikk?

Jeg kom til å skrive de to avsnittene under som en kommentar i en tråd på Fjasboka for litt tid siden. Etter at en venn lånte den til et eget innlegg (med kredit til meg) kom jeg til å tro at det var en god og kondensert oppsummering av mitt eget syn på Norges statsform. Jeg ønsker Kong Haakon VIII lykke til med gjerningen! Men vil samtidig bemerke at: 

"Vi har et monarki på oppsigelse. Det er personavhengig og skjørt. Kongene våre fra 1905 har vært dyktige, folkekjære og på alle vis fortreffelige. Men den dagen monarken ikke er det, eller bestemmer seg for at det kan være nok, så vil vel ingen dra ut i Europa på jakt etter en ledig prins eller prinsesse? Som nasjon kan vi godt reflektere over hvilken type president vi vil ha den dagen det måtte bli aktuelt.

Alle monarkister kommer med en eller flere splittende ekspolitikere som fremste argument mot republikk. Men man kan også nevne skandaliserte konger, ekskonger, med videre som argument mot monarki. Forskjellen ligger i at presidenter kan man kvitte seg med ved valg, mens monarker kan man ikke kvitte seg med uten å kvitte seg med statsformen."

En liten utdypning: oppsigelsen kommer neppe i min levetid, selv om slikt gjerne skjer fort når det først skjer. Slutten på monarkiet kan skyldes infertilitet, alvorlige skandaler, utmattelse på grunn av det umenneskelige medietrykket, politiske rystelser, ulykker og mye annet. Men premisset mitt er at myndighetspersoner da ikke vil lete blant tremenninger på vestkanten eller i et annet land i Europa etter den nye kongen eller dronningen, og det fører oss til en situasjon der vi bør ha tenkt gjennom hva vi ønsker som alternativ. 

Svensken, dansken og ...

Vi i Vitis Bergensis hadde blindsmaking 13. september, og her følger første innlegg basert på de vinene vi smakte der. Jeg har selv vært vert for flere slike smakinger, men da har de i all hovedsak vært halvblinde - altså at vinene har vært kjent men ikke rekkefølgen. Denne gangen var det en høyere grad av synshemming, og det eneste hintet før denne flighten var "Svensken, dansken og ...?"

Notatene under er de jeg skrev før identiteten ble avslørt, med noen utfyllende kommentarer i et nytt avsnitt under. Denne flighten fikk også poenger, noe jeg vanligvis ikke bruker når jeg ikke har så mye tid med viner, men jeg ville plotte dem litt ut fra hvor de hører hjemme i det store bildet og ikke bare ut fra hvor gode kjøp de er - for to av dem er på ingen måte gode kjøp (viste det seg). Det var også greit å kunne bruke den nedre del av skalaen, for som oftest har jeg gjort en jobb som i utgangspunktet skjermer meg for de dårlige vinene. Poengene satte jeg også før jeg fikk identiteten på vinene. 

Kullaberg Gylleröd 2021 kr 461

Karamellfarget, og noe karamell også på nesen. Balansen er nesten OK, men den er ganske beisk. Kort ettersmak, heldigvis. 

68/100

Ikke bare er vinen ganske vond, den er også veldig dyr. Her skal man være svenskefan i stort format for å handle inn. Best å ligge unna. Druetypen bærer navnet Souvignier Gris. Navnet er i alle fall mye bedre enn vinen. 

Bründlmayer Zöbinger Heiligenstein Riesling Erste Lage 2023 kr 506

Lys med litt grønnlig skjær. Aromatisk, der noe av aromatikken går i gummi (reduksjon) og noe i retning grapefrukt. Fruktig både duft og smak, og det minner mye om Riesling. Sitter godt i munnen, med god lengde i ettersmaken. Trenger tid i kjelleren for å kvitte seg med reduksjonen. 

85/100

Absolutt en god vin, til og med meget god, men som den er i dag vil den ikke få mer enn 85 på grunn av det altfor tydelige reduktive preget. Bildet over er mitt eget og tatt fra Ried Heiligenstein med Schloss Gobelsburg i syningom. (September 2021)

Stokkebye Liva 2021 kr 530

Lysere enn vinen over, men ikke mye. Søtlig duft. Litt lapp (dårlig med friskhet), og ganske hul i midtpartiet. Bedre enn den første vinen, men også her er vi virkelig i vinverdenens laveste sirkler. Danskene kan gjerne konsentrere seg om design og slankemedisin. 

73/100

Solaris var druetypen her, en type som også brukes i Norge da den er ganske resistent mot frost og kan gi modne druer selv om sesongen ikke er av de beste. 

De to skandinaviske vinene tyder på at det er lenge til klimaendringene åpner for noen vinindustri å regne med nord for Kiel. 

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Forsoningspris til terrortilhenger

Noen ganger er bilder så gode at de nesten skriver saken selv. Over ser vi Erkebiskop av Canterbury Dame Sarah Mullally gi en forsoningspris til lederen for det pakistanske Ulemarådet, Hafiz Ashrafi. Denne fikk han visst for å ha grepet inn til fordel for en ung kristen kvinne i Pakistan som han mente var urettferdig tiltalt for blasfemi. (Om han hadde foretatt seg noe om hun var skyldig vet vi ikke, men han er en entusiastisk tilhenger av Pakistans blasfemilover, som også omfatter dødsstraff). 

I midten på bildet over ser vi ikke Spøkelseskladden, ei heller Ramses IIs mumie, men fru Ashrafi. Til høyre Erkebiskop Mullally. 

Dagen Erkebiskopen og hennes stab hadde valgt var 11. september, og det viste seg selvsagt at Ashrafi var en tilhenger av Osama bin Laden. I 2007 kom Ashrafi med bitre klager da Salman Rushdie ble slått til ridder av dronning Elizabeth II. Som gjengjeldelse erklærte han at Osama bin Laden, hjernen bak 11. september terroren i USA «måtte få islams høytidelige tittel, Saifullah» (som betyr «Guds sverd»). Andre tidligere uttalelser fra Ashrafi omfatter ros av Hamas-massakren 7. oktober i 2023, der mer enn 1000 israelske sivile ble drept. (Og her er mer dokumentasjon i denne saken.)

Tro det eller ei, men det ble faktisk vel mye for The Church of England. Utmerkelsen ble trukket tilbake på grunn av at Ashrafis tidligere uttalelser hadde "kommet for en dag". Det var ingen dype hemmeligheter som var kommet frem, men offentlige uttalelser som rene amatører gravde fram på kort tid. Man kan lure på hva slags forarbeid som var blitt gjort. 

"Forsoningspris" på selveste 11. september til en terrorforkjemper og Osama bin Laden fan. You couldn't make it up! Sketsjen med "The Devil - is he all bad?" er fortsatt relevant, dessverre. 

De fortreffelige bildene er det Neil Turner, Lambeth Palace, som har æren form. 

Hamas - is it all bad?

Det har kommet ut i offentligheten at norske representanter i NOREF, herunder Marte Heian-Engdal, har agert som lobbyister for den islamistiske terrororganisasjonen Hamas, og jeg fikk en kjapp assosiasjon til sketsjen over fra Not the Nine O'Clock News. Heian-Engdal minner ikke så lite om Rev. Mountjoy som mener den Engelske kirken burde kommer satanistene i møte. (Dobbelklikk og se en klassiker i Engelsk humor.)

Hamas’ charter fra 1988 har som mål å «frigjøre» hele det historiske Palestina, avvise Israels eksistens og forkaste enhver deling eller forhandlet løsning, opprette en islamsk stat styrt av sharia i hele dette området, og bruke væpnet jihad som det viktigste middelet for å nå dette målet. Charteret mobiliserer også muslimer mot Israel og inneholder eksplisitt antisemittiske konspirasjonspåstander om jøder. At dette ikke er svada men blodig alvor viste massakren 7. oktober 2023 til fulle. Hamas holder også hele befolkningen i Gaza i et jerngrep, torturerer over en lav sko, kaster homofile fra høyhus, og skyter det de påstår er svikere i nakken i all offentlighet. Og så videre. Man kan hevde, som for eksempel Ahmed Fouad Alkhatib (Palestiner fra Gaza), at Hamas ikke bare tok ca 250 Israelere som gisler i 2023, men at de holder over to millioner Gazanere som gisler. 

EU klassifiserer ganske riktig Hamas som en terrororganisajon, men NOREF tok altså på seg å hjelpe dem med å få kontakter i EU og blant Europeiske politikere. Kontakten startet på Gaza i mai 2021, og varte et år. Det er ikke galt å snakke med folk. Heller ikke terrorister. Men det som har kommet for en dag er ikke diplomati. Det å agere på vegne av en organisasjon for å fremme deres interesser er ikke dialog. Det er lobbyisme, og det til fordel for rasister og mordere som vil omgjøre også denne biten av Midt-Østen til et nytt Islamistan. Alt finansiert av deg og meg. NOREF kunne forsøkt å påvirke dem i en positiv retning, men nei. De var opptatt av å gi dem kontakter og innpass. "Lobbing", som det heter. 

Da kontakten på Gaza skjedde, var Hamas i krig med Israel og fyrte av over 4.000 raketter og granater på 11 dager. Under her viser jeg ett slikt rakettnedslag i Tel Aviv. Bildet er tatt av en venn som bor like ved nedslaget. Slike hendelser, hundrevis og tusenvis, hørte du aldri om. De passet aldri inn den store fortellingen.  

Rosé på Terret Noir

Her følger noen notater fra besøket hos Clos du Gravillas i St. Jean de Minervois i sommer. Jeg kommer tilbake med notater på vinene produsenten har i sortimentet på Vinmonopolet når jeg får smakt disse også i heimen og ikke bare på ferie. 

Først en rosé, for snart er vel en hver tenkelig tanke om tid på terrassen langt vekke. Det er en vintype som mer enn noen annen er væravhengig. 

Clos du Gravillas "Sur la Tête de Ma Mer" 2025 (13,75 euro på døra)

Navnet er et ordspill på Mer/Mère - hav eller mor. "På min mors hode" er en fransk besvergelse som betyr "jeg sverger på min mors liv". Kanskje det har med sønnen i husets retur fra USA for å delta i vinprodusjonen som er familiefirmaet - og ta over en dag? Det var i alle fall god stemning i fjor da han hadde bebudet sin retur, og enda bedre i år da han var tilbake. Dessverre fikk jeg ikke tatt noe bilde da han kom innom, men han er nevnt på baketiketten (bilde under).

Drueblandingen er 50% Terret Noir, og resten en blanding av alt annet de har av røde druer (som Clairette og Grenache) - men minus Syrah. Terret Noir lager lyse og syrlige viner med lav alkohol, og egner seg bra for rosé i et varmt klima som dette helt vest i Herault. Den er også en av det dusinet eller så av druetyper som er tillat i Châteauneauf-du-Pape (gitt klimaendringene har de kanskje godt av litt mer i blandingene sine der i Sør-Rhône enn det de ca. 8 målene med Terret Noir de har nå dyrker kan gi). 

Anyway, hvordan smakte vinen? Først må det påpekes at vinen er betydelig rødere, altså mørkere, enn det roséviner vanligvis er. Det til tross for den lyse fargen på Terret Noir. Duften går mot jordbær og kanskje særlig markjordbær, med innslag av rød grapefrukt. Det er ingenting blasst med denne vinen, og den har en både frisk og fruktig stil. Jeg hadde gladelig drukket den solo på terrassen, men den egner seg kanskje særlig som matvin. Vi koste oss med denne i varmen da vi var på ferie, men den er dessverre ikke å få på polet. Ennå. Vi lever i håpet. 

Inter-Midt-Østen-Rail?

Sånn kunne det sett ut, kartet over togrutene i Midt-Østen, dersom folk der hadde elsket barna sine høyere enn de hatet naboen. Dersom de bestemte seg for å bygge fremtiden heller enn å rette opp fortiden og gammel ære. 

Kartet kom til meg fra forfatteren av romanen The Grandson, Dror Burstein, via en venn i Israel. I følge min venn blir den neppe oversatt fra Hebraisk siden få som ikke lever i Midt-Østen vil kunne forstå den. 

Bildet er forsideillustrasjonen på romanen, og er et destillat av håp. Det er det lite av på den kanten, dessverre. 

Toppviner fra Deiss

Den nest siste søndagen i august hadde vi i Vitis Bergensis en smaking av blandingsviner fra Alsace ledet av Terje Meling, som er tidligere medlem hos oss og daglig leder og medeier i vinimportfirmaet Natural Selections. Jeg starter på topp, for dette er de dyreste vinene fra Deiss. At de heter Grand Cru betyr dessverre ikke alltid så mye i Alsace siden det er en ganske omfangsrik kategori med ingenting under, men disse vinene har alltid vært noe for seg selv så lenge jeg har hatt gleden av å smake dem. Schlossberg 2022 var det Terje som generøst donerte til oss.

Marcel Deiss Mambourg Grand Cru 2019

Fyldig, intens og svært lang. Utrolig lang! Vinmarken får tidlig modning, sørvendt som den er. Jordsmonn med mye kalkstein, som generelt sett er svært bra for alle druer som heter noe med "Pinot." Druetypene som oppgis på polets sider er da også Pinotene Noir, Gris, Blanc, Beurot, og Meunier, og de samme finner vi hos Deiss. Terje forteller at ikke alle oppføringene av druetyper i Deiss sine viner på polets sider er fullstendige. Nå er det 2022-årgangen som er inne på polets sider, og jeg er fristet til å gå til innkjøp tross den stive prisen på 1150 kroner. 

Marcel Deiss Schlossberg 2020

Veldig reduktiv på nesen, men med svært god fylde og god lengde. Ikke så god å vurdere nå. Vinmarken ble tatt over av Deiss i 2017, og har ca 90% Riesling. Marken er sørvendt og ligger på granitt, noe som vanligvis gir små druer. Den er også nært fjellene bak og får kalde vinder om nettene. Da jeg sist smakte den var den fortreffelig, men denne utgaven trenger i alle fall tid. Det er sikkert.

Marcel Deiss Schlossberg 2022 kr 1300

To år yngre, og betydelig mer tilnærmelig enn 2020. Strukturen ligner, men her har vi en vin som er mye mer ekspressiv og aromatisk på den gode måten med søtlig grapefrukt. 

Jeg har tidligere vurdert Schlossberg som det beste alternativet dersom jeg skulle legge en toppvin fra Deiss i kjelleren med håp for fremtiden, men jeg har revidert oppfatningen min og heller mer mot Mambourg. Det er en bredskuldret vin, og Deiss skriver til og med at dens kraft av og til er overdrevet, men en kan ikke bare holde seg med anemiske hvitviner heller. Her har en hele Pinot-familien samlet, så en får sikte seg inn på et juleselskap, eller kanskje Thanksgiving for de som driver med slikt. 

9/11 var ikke terrorisme

I en absurd verden, der særlig den amerikanske presidenten setter nye rekorder omtrent daglig, er de ikke borte vekk over grensen mot nord heller. 

Når dette innlegget postes har vi 25-årsjubiléet for Al Quaedas angrep med passasjerfly på flere mål i USA. Tvillingtårnene ble ødelagt, og over 3.000 mennesker ble drept. I en video i desember 2001 omtalte Osama bin Laden angrepet slik: "Our terror against America is blessed terror."

Det er like greit at han ligger på bunnen av det Indiske hav og ikke jobber i den statlige kringkasteren CBS i Canada, for da hadde han brutt deres retningslinjer for uavhengighet og folkelig tillit. I alle fall dersom den ansvarlige i CBC for hadde fått viljen sin. I et lekket notat skrev Basem Boshra at angrepene ikke skulle omtales som terror på grunn av retningslinjene om uavhengighet og balanse. 

Man kan lure på hvem Basem Boshra, med jobbtittelen man ser i bildet over, tror blir fornærmet over å kalle angrepene 11. september 2001 for terror. Osama vil i alle fall rotere der nede på havets bunn. Etter årevis med intens planlegging og trening, og så når de ikke en gang opp til terskelen for å bli omtalt som terror? Hva er det da som skal til for å oppnå frykt og skrekk?

Det er også påfallende hvor slemme biler har blitt, i alle fall i følge flere media som har omtalt terrorister som kjører biler, varebiler og lastebiler inn i folkemengder. Der er det ofte bilen som er subjekt i setningene som omtaler myrderiene. Som vi ser av bildet underst her forsvinner også terroristene som førte fly inn i skyskrapere. "Kapringene førte til at passasjerfly styrtet", skulle det hete. De som hadde planer og utførte dem med sikte på å skape frykt og angst i de vantro befolkningene, de blir borte fra setningene og dermed vår nære historie. Poff! - borte vekk. Retusjert, som bilder i Stalins Sovjet.  

Holocaustbenektelse er et kjent fenomen både blant nazister, fascister og islamister. Er 9/11 snart klar for å bli utsatt for det samme? Basem Boshra gjør i alle fall et forsøk. Så langt uten å lykkes, men hvem vet på litt sikt? 

F. Cotat Sancerre Mont Damnés i to årganger

Her forleden fikk jeg anledning til å smake to årganger av F. Cotats Sancerre Les Mont Damnés, som man ser på bildet over. En sørvendt ganske bratt helning (45 grader på det meste) over landsbyen Chavignol er vel det Decanter kaller Sancerres Grand Cru. Noen vil heller gi den betegnelsen til La Grande Côte, men jeg skal ikke legge meg opp i det. 

Fra 1998 ble også domenet som to brødre hadde drevet sammen, delt opp på deres sønner. F. Cotat holdt på vineriet i Chavignol, mens Pascal bygde et nytt. Vinmarkene ble delt likt. A tale of two cousins, med andre ord, men det er ikke den jeg skal fortelle her. 

Jeg tar vinene her i den rekkefølgen de ble servert - av to forskjellige eiere men i samme anledning en kveld med vinentusiaster. Begge årgangene regnes som svært gode i Loire, og det betyr ganske varme. 

2009 F. Cotat Sancerre Les Mont Damnés

Tydelig aromatikk med søt lakris i første duft. Så kommer det litt maling, eller i alle fall et kjemisk preg. Med tid i glasset blir det tydeligere revet limeskall på nesen. Høy syre, god fruktsødme, og en solid vin. Den er i drikkevinduet, men den tåler flere år på langs. Helt klart. 

2015 F. Cotat Sancerre Les Mont Damnés

Her er duften lysere, med mer grapefrukt. Etter hver blir det mer moden sitron. Elegant, velbalansert og en lekker vin. Klart yngre, og mindre fruktig. Litt kort ettersmak trekker ned. Men bare litt. 

To svært gode viner for de som liker stilen med sen plukking og godt modne druer. Jeg tåler flere stilarter Sauvignon Blanc, og dette er en av dem. Dessverre er de vanskelige å få tak i her i landet, og det er i øyeblikket bare fetteren Pascal som har viner til salgs i Norge.