To roséviner

Domaine La Suffrene 2024 kr 210

Herlig duft av bringebær og nype. Myk og fyldig, med mye dybde i smaken. Mest Mourvèdre som seg hør og bør for en vin fra Bandol, men også mindre andeler av typisk Sør-Franske druer. Inne på alle pol av en viss størrelse (Kategori 5). ★★★★★

Langmann Ried Hochgrail Schilcher 2024 kr 260

Jeg var på tur ut av smakingen da jeg passerte standen der Stefan Langmann (bildet, med kona Dani) sto. Jeg måtte bare uttrykke min beundring for vinene før jeg gikk, og gikk med på å smake en vin. Bare en - og han kunne velge hvilken. Det ble denne, og mitt smaksnotat ble meget kortfattet: "Herlig!" Litt fordi jeg hadde det travelt med å komme meg ut, men mest for at det oppsummerer vinen helt perfekt. Den "vanlige" schilcheren deres er en favoritt, men da jeg prøvde å bestille Ried Hochgrail fikk jeg beskjed om at den var utsolgt. Et par uker senere fant jeg fortsatt vinen på Vinmonopolet.no, og da kom bestillingen ganske kvikt. ★★★★★

Smakt i Grieghallen i april fra arrangørens glass. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Annen musserende

Langmann Schilchersekt NV kr 228

Lekker rød-rosa. Visuelt mellomgod mousse, men den eksploderer og bruser i munnen. Duft av rødfrukt, og ganske mild uten å bli søtlig i munnen. Det er syre her, så klart, men ikke så dominant som jeg fryktet gitt at at den er laget på syremonsteret Blauer Wildbacher. 8,5 g/l balanserer ut syren fint. ★★★

PhD Pet Nat Bukettraube 2021 kr 274

Det er ikke ofte jeg føler meg kallet til å gå ut og advare mot en vin, men det gjør jeg nå. Dette var noe av det verste jeg har smakt på en polsmaking (Grieghallen i april i år, mitt foto over). Bare navnet var attraktivt (for oss med en akademisk grad "over ævne"). Dufter litt såpe og badesalt. Krevende og kantete i munnen. Beisk og über-funky. Rett og slett fæl. ★

Loimer Gumpoldskirchen Blanc de Noirs Brut Nature Grosse Reserve 2016 kr 400

Østerriksk champagne-kopi på Pinot Noir. Dufter sitrus. I glasset moderat mousse, men OK i munnen. Frisk i munnen med godt fokus. Tydelig autolyse. Også godt grep, men den mangler mye i midtpartiet og har ikke det trykket i smakskurven som jeg ønsker meg i en musserende vin i denne prisklassen. ★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i mars

2012 Louis Jadot Beaune 1er Cru Boucherottes Domaine des Héritiers Louis Jadot

Merker ikke alderen på fargen, i alle fall. Duften er røde hagebær (jordbær i overgangen til bringebær), et tydelig jordlig preg er det også. I munnen er strukturen merkbar, med flott og frisk syre og en tanninstruktur som sier fra uten å komme i nærheten av dominans. Den er i god balanse, uten å være i nærheten av harmoni. Virkelig flott vin til 511 kroner, og en meget tilfredsstillende vin til lørdagskveldens middagsmåltid. (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ) 

Gjenkjøp? - Javisst!

2007 Franz Strohmeier Blauer Wildbacher Ganz a' Siassa Schilcher Beerenauslese

Denne vinen er nå en sjeldenhet, for produsenten lager den ikke lenger, og produsenten har visst gått over til å lage "naturvin". Og den var noe av en sjeldenhet til å begynne med også, som Rosévin Beerenauslese. Vintypen er Schilcher - en svært frisk (for ikke så si gnistrende syrlig) rosé fra Steiermark i Østerrike. Dufter nyper, marsipan og ørlite honning. I munnen er den ikke på noe vis kantete, og selv om sødmen merkes fungerer den godt med brød og ost som en slags apero. Det er derimot laser-syren som kjennetegner smakskurven. Rett gjennom det hele, uten å bry seg om noe annet. Det er et fenomen i seg selv. Ikke vond, ikke plagsom. Bare svært presis og helt stødig. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Château La Louvière Blanc

Fortsatt lys og klar. Duften har selvsagt sitrus, men også litt lanolin/våt hund og eplekjeller. God fylde og presisjon i munnen. Sammen med den presise syren blir dette en vin som også matcher ganske kraftige matretter som Brandade - retter som ellers ville gått bra med en litt fruktig rødvin.

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2014 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles

Farge som løkskall. Ganske mistenkelig, men også den forrige flasken hadde dyp farge så det er ikke åpenbart noen katastrofe. Dufter mest sitrus, men har også et snev av eplestein så premox-faren er på ingen måte over. I munnen har den god fylde, aromatikken er konsistent og ettersmaken har grei lengde. Den er på grensen til premox, men heller litt aparte og spesiell enn direkte ødelagt. Var den en to år gammel vin ville jeg tatt den tilbake og krevd pengene igjen, men etter åtte år kan man diskutere om dette er prematur eller matur oksidering. Med disse vinene kan man også oppleve at de snur, og at vinen endrer karakter til det bedre neste dag. Men denne ble drukket opp med velbehag, så det fikk vi ikke testet. (Og retur var uaktuelt siden den ble kjøpt i Paris i 2015 til 220 kroner.) Uansett: Jeg setter mine Chidaine-viner som er eldre enn fem år i drikke-snart sonen. 

Gjenkjøp? - Neppe.

2017 Louis Jadot Saint-Aubin (Blanc)

En hvit burgunder helt etter boka. Flott balanse mellom fylde og fruktighet på den ene siden, og syre og presisjon på den andre. Til fire hundre er dette et godt og solid kjøp når man vil ha en hvit burgunder. Nå er det 2018-årgangen som er inne. Det er en varmere årgang.

Gjenkjøp? - Ja.

Vinene er drukket hjemme eller på privat besøk, og i dertil hørende glass. 

Kjellerviner i januar - del II

2012 Weingut Ökonomierat Rebholz Siebeldinger Im Sonnenschein Ganz Horn Riesling Großes Gewächs

Ingen kan beskylde tyskerne for å gjøre livet enklere for vininteresserte med korte og snappy navn. Men slike plager fordunster når man får denne vinen i glasset. Den dufter til å begynne med overraskende tydelig av petroleum, men det dunster vekk - eller blir mindre tydelig etter som vinen får varmet seg litt opp i glass og karaffel (dekantert kanskje et kvarter før). Den er delikat, finslig og harmonisk. Den minner ikke så lite om Mosbachers GGer som jeg har vært over meg av begeistring for her på bloggen, men denne har mer fruktsødme. Harmonien er den samme, men balansepunktet er noe forskjøvet i retning det fruktige i denne vinen. "Im Sonnenschein" heter det i navnet til denne landsbyen. Det kan jeg tro når jeg smaker denne virkelig flotte vinen. 

Gjenkjøp? - Oh yes!

2005 Patrice Rion Gevrey-Chambertin 1er Cru Lavaux St. Jacques

Fin struktur og sødmefull frukt også i denne nydelige vinen. Den har ikke så tydelig preg av orientalske krydder som jeg ofte får i Gevrey-viner, men det som skjemmer den litt er et noe for tydelig fatpreg. Meget god lengde. For stadig flere produsenter og til og med på 1er Cru nivået er 2005 virkelig inne i drikkevinduet nå, men det er på ingen måte noen hast med å drikke de opp. (Bildet: Patrice Rion hjemme i Primeaux-Prissy i 2011, tatt av Ole Martin Skilleås © )

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Emile

Tydelig aldringspreg på fargen, som ligner en tvilsom urinprøve. På duft er det utvilsomt petroleum, men også et streif av honning. Etter hvert noe sitrus og aprikos. Årgangen tro er den ganske tight, men har blitt langt mer finslig og harmonisk enn kombinasjonen av årgangen og produsenten skulle kunne lede til. Den er nok fint inne i drikkevinduet nå.

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains

Dyp rødfarge, men nærmere inspeksjon viser en klarhet og gjennomskinnlighet som tyder på Pinot Noir. Det er min vin, så det var ikke akkurat noen stor oppdagelse. På duft er det på grensen mellom rød og mørkere frukt/bær, og litt orientalsk krydder. Strukturen er det lite å si på, annet enn at den fremstår som litt på den harde siden. Chevillon er ellers gode til å få fram frukten i sine viner, men her er det nok årgangen som gir det strenge preget. Kanskje har vinene en lengre horisont som bør utforskes, men på den annen side er jeg langt fra sikker på at frukten vil holde følge. Ingen storsjarmør, men den står seg godt til en rik rett. Når det gjelder vurderingen under, er det vanskelig å ikke kalkulere inn at disse vinene nå har blitt dobbelt så dyre. Chevillon var den produsenten jeg passet på å få med meg fra alle årgangene. Det er det nå slutt med. 

Gjenkjøp? - Ja.

2007 Franz Strohmeier Blauer Wildbacher Ganz a' Siassa Schilcher Beerenauslese

Dette er sjeldne saker. På Cellartracker ser det ut til at jeg er den eneste som har denne rød/rosa søtvinen i kjelleren. Blauer Wildbacher er et syremonster av en drue, noe de ikke få nordmennene som kjøper rosévinen Schilcher vet godt. Når man så plukker tørkede druer av dette slaget får man godt med sødme med seg. Det er friskt og godt, og antakelig den eneste vinen som kan passe til riskrem med jordbærsaus. Akkurat det fikk vi testet ut. Herlig vin! Hvis den var å få skulle jeg kjøpt mer, men den er ikke å spore - og det ser ut til at produsenten har sluttet med slikt.

Gjenkjøp? - Ja! 

SN: Rosé i Grieghallen

Dette er første innlegg av flere fra Vinmonopolets smaking i Grieghallen 28. april. Jeg er inspirert av været, og starter med rosévinene - den kanskje mest "årstidssensitive" vintypen av alle. Den typen vinjournalistikk som på død og liv skal kjøre aktuelle viner (viner til lam, champagne til nyttår, osv.) avskyr jeg - men ingen regel uten unntak. Rosé drikker jeg sjelden utenom vår- og sommersesongen.

Cirò Rosato 2010 (Librandi) kr. 128 (BU)
Hvis man vil drikke bringebærdrops er dette måten å gjøre det på. Ganske fast i finish, det skal den ha, men ellers er det lite godt å si om denne. 100 % Gaglioppo.

Cerasuolo Montepulciano d'Abruzzo 2010 (Zaccagnini) kr. 134,50 (BU)

100% Montepulciano d`abruzzo. Her har det skjedd ting med vinmakingen. Den var kjedelig tidligere, men importøren til Norge - der de selger det meste av denne - fikk de til å lage og lagre vinen på 500 liters fat som var brukt til rødvin. Resultatet er en mer harmonisk og integrert vin.

Rosa di Azul y Garanza 2010 (Bodegas Azul y Garanza) kr. 139,90 (BU og store pol 7. mai)
Litt røff struktur på denne - mer en mat-rosé. Røde bær, litt anis, fin vin.

Schilcher Hochgrail 2010 (Weinbau Oswald) kr 146,90 (BU)
Schilcher, rosé laget på Blauer Wildbacher, er en favoritt for meg. Kommer utelukkende fra vinmarken Hochgrail som er en skikkelig solfanger. Druens syrestruktur sammen med moden frukt fra denne vinmarken blir en god kombinasjon. Rett og slett nydelig. Denne gangen fikk jeg ikke smakt min favoritt, Langmanns Schilcher Klassik, men det blir det vel en råd med senere. Den bruker å være svært bra til prisen.

Il Mimo 2010 (Antichi Vigneti di Cantalupo) kr. 148 (BU - men blir tatt inn av mange utsalg)
Denne vinen har vært inne i alle årganger siden 1998, og har vært en del av mitt vår-rituale. Med et par unntak har den vært ypperlig - ja, den innledet på mange vis revolusjonen i roséviner. Denne årgangen kommer også i fin klassisk stil. Røde bær, javisst - men ikke kjemisk og dropslignende som Cirò Rosato. Som alltid en fortryllende farge, og den har en fin og fast ettersmak. 100% Nebbiolo. Kommer først 7. mai.

Rosa del Rosa 2010 (Proprietà Sperino) kr. 149,90 (BU 7. mai)
I tillegg til 85% Nebbiolo har denne også 10% Croatina og 5% Vespolina. Den ligner mye på Il Mimo, men er et ørlite hakk over synes jeg. Den er litt mer lineær i smakskurven, og sitter lengre i munnen. Kommer fra Lessona, som er litt vestenfor mer kjente Gattinara, begge nord i Piemonte.

Rosa di Fonterenza 2010 (Campi di Fonterenza) kr. 179,90 (BU)
Det gode først: lys antikkrosa, intens og sitter godt i munnen. Flott stuktur. Det negative: den er reduktiv. Lukter klart og tydelig av kål, fjert og gummi. Ikke videre attraktivt. Dessuten er den dyr til rosé å være.

Selv om denne hadde vært helt uten reduktive aromaer ville den slitt på markedet. Det er ganske sikkert mulig å lage seriøs og interessant rosévin, men forestillingene og vanene våre når det gjelder rosévin tilsier en mer moderat prising. Det er derfor Langmanns Schilcher har figurert på mine innkjøp de siste årene.

Elatis Langhe Rosato 2010 (Burlotto) kr. 179,90 (BU 7. mai)
Men kanskje det blir en endring? Dette er kanskje det beste jeg har smakt av rosévin noen gang. Produsenten Burlotto holder til i Verduno i Barolo, og hans Barolo er som oftest ganske frisk i stilen. Denne vinen er elegant, har nydelig frukt og fremviser harmoni og eleganse i en sømløs stil. Rett og slett en ypperlig vin som viser seg å være rosé. BRAVO!