onsdag 26. januar 2022

Har Toska gjort opp for seg?


Nokasraneren David Toska har vært gjest i TV2s sjakkprogram, og det har dratt med seg mye oppmerksomhet. Gjengangeren fra de som mener det var helt på sin plass at han ble invitert til å delta i programmet er at "han har gjort opp for seg." Senest sist helg var det oppslag i avisene om hvor urimelig det er at noen reagerer på at han får plass i et TV-program med behov for mer oppmerksomhet. Og det er riktig at fengselsstraffen er ferdig sonet, og at mannen har begynt et fredelig og lovlydig familieliv etter soning. 

Men "gjort opp for seg"? Etter det jeg forstår er fremdeles 51 millioner kroner av ransutbyttet fortsatt ikke gjort rede for. Rent pekuniært og konkret har ikke Toska og ransgjengen gjort opp for seg. 

Men det viktigste og for meg avgjørende argumentet for at TV2 ikke burde invitert Toska til programmene, er at det etablerer en kjendiskultur rundt forbrytere. En aura der berømmelse og det å være beryktet og fryktet flyter over i hverandre. For de aller fleste er det attraktivt å være på TV, og det var ingen annen grunn til at TV2 inviterte mannen enn at han var beryktet som "mesterhjernen" bak et spektakulært ran med drap og posttraumatiske lidelser i sitt farvann. 

Det er det motsatte av å la fortid være fortid. Det er å la forbrytelser lønne seg og bli en vei inn i kjendislivet. Det klandrer jeg ikke Toska for, men TV2. 

Rehablilitering og kjendiseri bør fortsatt være to forskjellige ting. 

mandag 24. januar 2022

Champagne


Pierre Gimonnet Collection Blanc de Blancs Brut 2009

Vinen var dekantert, og fargen var lys, blek sitron. Dufter glassepler. I munnen er det nesten ikke mousse, og vinen er svært tørr med en kort og litt bitter ettersmak. Bortsett fra nesen, er dette en ganske mislykket vin.*

Lemaire Père & Fils Extra Brut - Mont d'Hor NV kr 440 

Klar aroma av sitrus med litt hasselnøtt. En virkelig friskhet og driv i denne vinen, med svært godt grep i munnen med godt fokus hele veien gjennom. Blandingsvin med 45% Pinot Noir, 35% Pinot Meunier og resten Chardonnay.**

Lemaire Champagne Rosé Reservé Brut NV kr 500

Dette er en snillere og mer fruktig vin enn broren over, men også her biter den godt fra seg i munnen. Duft av roser og røde bær over en grunntone av sitrus. Nesten mer tannisk enn syrlig, kan det virke som, men den er for all del frisk. Burde være et svært godt egnet matfølge. Drueblandingen er ikke så forskjellig som på vinen over, med 52% Pinot Noir, 21% Meunier og 27% Chardonnay. Faktisk mer Chardonnay i Rosé enn i den lyse.**

*Smakt fra Riedel Chianti Classico i privat lag 25. september 2021

** Smakt fra arrangørens standardglass på VP smaking i oktober 2021. 

lørdag 22. januar 2022

Bakte sitroner anyone?


Paul Prieur Sancerre La Pieuchaud Silex 2019 kr 370

Denne vinen får man ikke kjøpt over alt siden Nafstad, som er importør, bare har viner på spesialutvalg eller tilleggsutvalg. Det er synd, for dette er strålende greier. Glem kattepiss på en stikkelsbærbusk eller opulent og senhøstet Sancerre. Dette er mer som Chablis var på sitt beste, men uten batterisyren. Presis og fokusert på nesen, med bakt sitron og et snev av høy. Det samme preget fortsetter i munnen, der det er frukt som foreløpig er litt uforløst men likevel i fin balanse med den presise syren. Jeg hadde vinen i glasset hele kvelden, og den tapte seg ikke selv om temperaturen etter hvert ble romtemperatur. Til middagen, bakt skrei med søtpotetmos, stekt bacon, søyasmørsaus og sukkererter satt den som et skudd. Jeg vil vel ruge på vinen i minst fem år før jeg tror den kommer i den optimale sonen - men det er helt klart en skikkelig kvalitetsvin som også nå er en fornøyelse.*

Lourens "Lindi Carien" 2018 kr 310

Denne sør-afrikaneren er en blanding av fire drueslag som også står prominent på etiketten. Det er mest Chenin Blanc (som sør-afrikanerne ikke lenger kaller Steen) med nesten halvparten og 31% Verdelho. Resten er Grenache Blanc og Roussanne. Druene kommer fra forskjellige lokasjoner i Stellenbosch (landets eldste beplantning av Verdelho blant annet), Zwartland og Voor-Parderberg). Men det viktigste er jo hvordan vinen smaker. Fargen er lys gul. Stilen er ganske bløt og harmonisk. Fin aromatikk med bakte sitroner og mandler. **

Men hvem er Lindi Carien? Jo, det er Franco Lourens kone. Etter sigende skal han la laget og solgt denne vinen i 2016 for å få råd til å kjøpe forlovelsesring. (Foto: Ole Martin Skilleås)

*Smakt fra Zalto Universalglass i heimen.

** Smakt fra Zalto Universalglass 25. september i privat smaking med mange menn og mange viner.

torsdag 20. januar 2022

John Le Carré - Silverview


Har du lest noen bøker av Le Carré vet du hva du får: Det dreier seg som oftest om spionasje og fungerende men likevel skakkjørte sjeler. Stilen er gjerne antydende, og leseren får sjansen til å tenke selv og liksom trekke strekene fra punkt til punkt og se et bilde som forfatteren selv overlater til leseren å skape. Som leser blir du skjerpet, og kan komme til å føle deg smart. 

Denne romanen var ikke ferdig da Le Carré døde for over et år siden, men den er i all hovedsak fullstendig i den forstand at handlingen kommer i mål. Med bare 207 sider er den betydelig kortere enn hva som er vanlig fra den kanten, og ofte kan man komme over korte avsnitt som bare antyder noe som i en vanlig roman fra denne kanten ville tatt en side eller fire.

Vår hovedperson er en relativt ung "flyktning" fra livet i The City, i London. Han etablerer en bokhandel i en døsig kystby på nordsjøkysten nord for London, og her møter han en sjarmerende og litt eksentrisk eldre mann som blir involvert i bokhandelen men som gjør en del påfallende ting. 

Uten å røpe for mye, så er handlingen i nåtid i denne lille byen og i London. Både Balkan og Midt-Østen kommer inn i handlingen som bakgrunn for personene, og som (nesten) alltid kaster også andre verdenskrig og den kalde krigen lange skygger inn i denne boka. 

Men det blir aldri særlig spennende. Det er i grunnen det viktigste ankepunktet. Man kan ganske tidlig se hvor dette bærer, og det er tynt med overraskelser. Som fan av forfatteren, og særlig den sentrale Smiley-trilogien, må man jo få dette med seg. Men jeg ble skuffet, og jeg er slett ikke sikker på om forfatteren ville ønsket at denne boka kom ut. 

Konklusjon - For blodfansen. 

tirsdag 18. januar 2022

Tre hvite burgundere


Latour-Giroud Bourgogne Blanc 2019

Dufter voks og blomster. I munnen rund og fyldig med bra trøkk og ditto lengde. Meget god vin til prisen, men ser dessverre ut til å være utsolgt allerede.*

Jean-Louis Chavy Puligny-Montrachet 1er Cru Les Folatières 2016

Jeg møtte gamlefar Gerard Chavy da jeg var innom denne adressen i 2001. En meget beskjeden og hyggelig kar (tross at jeg vekket han fra middagsluren) med svært gode viner, og jeg kjøpte med meg denne vinen i 1996-årgangen tror jeg. I 2003 delte sønnene eiendommen mellom seg. Denne vinen er fortsatt ganske stum og reduktiv. Det er mest røyk og svovel, og syrenivået er det ingenting å utsette på. Med tid i glasset kommer også mer fruktsødme. Om noen har denne vinen i kjelleren, så vil jeg tilrå minst fem og helst ti år til før den serveres. Mye tyder på at det ikke er noen overhengende fare for prematur oksidering. **


Henri Germain Meursault 1er Cru Les Charmes 2015

Dette er som en parodi på en Meursault slik de liksom skulle være i henhold til læreboka. Outrert aroma av smør, nøtter og røyk. Godt i overkant av hva som godt er - som en tivoliversjon av Meursault. I munnen er det mye sødme samt mer av det som nesen indikerte. Det er sikkert noen som mener dette er gode greier, men jeg er svært uenig. **

*Smakt på VP smaking i oktober fra arrangørens standardglass.

** Smakt i privat lag 25.9.2021 fra Riedel Burgund. 

søndag 16. januar 2022

Novaks deportasjon


Det burde nå være kjent hva jeg mener om vaksineskepsis, alternativ "medisin," og lignende. Jeg er også fortsatt fan av Novak Djokovic tross hans svært lite kloke avgjørelser og handlinger. Men i saken om hans utvisning fra Australia kommer vi også i stor grad inn på noe vesentlig som ikke har med vaksiner, tennis og juksemedisin: Liberale prinsipper og maktens tredeling.  Der kommer ikke Australia særlig bra fra det. (Foto: Al Jazeera)

Det er nemlig helt vesentlig å få med seg at retten ikke hadde noen mulighet til å overprøve Alex Hawkes avgjørelse om å deportere Novak Djokovic. Rettens domene er satt ut av spill, og immigrasjonsministeren har eneveldig makt til å utvise personer på hvilket grunnlag som helst. Glem maktens tredeling, liberale prinsipper og gode begrunnelser. Hawke kan tuppe ut hvem han vil, omtrent på linje med Kim Jong-Il. 

Den eneste grunnen Hawke har oppgitt var at Novak hadde gitt uttrykk for oppfatninger Hawke mente var utålelige, og kilden han oppga var uttalelser fra Novak tidlig i 2020. The Australian Lawyers’ Alliance uttalte dettei sakens anledning:

“One of the most dangerous aspects of the Djokovic matter is the preparedness of the federal government to deem someone a risk to public order simply on the basis of what it perceives that person’s views might be. This is Orwellian and it is deeply troubling in a society supposedly committed to freedom of speech and freedom of thought”.

Det er ikke bare ryktet til Novak som lider under denne saken, men også ryktet til et land som en gang var blant de mest liberale i verden. En pandemipolitikk som har stengt grensene også mellom stater i Australia og har vært den mest drakoniske utenfor Kina, har vist seg mislykket. Raseriet har blitt rettet utover, og verdens beste tennisspiller har fått rollen som syndebukk. Nå er han jaget ut i ørkenen. Det gjør neppe noe fra eller til, for også Australia får sin runde med omicron. Jeg tipper Australian Open blir pepret med positive tilfeller blant spillerne - som alle andre idretter disse dager. 

Til å begynne med hevdet Scott Morrison, statsministeren, at Novak var en helserisiko. Det er latterlig. Novak har hatt covid19 to ganger og er dermed bedre rustet enn de 93% av Australias befolkning som har fått to stikk. I Melbourne, der Australian Open skal gå, er det nå ca. 40.000 positive tilfeller hver dag. Novak testet negativ ved innreise. 

De to siste årene har jeg også hatt et litt nærmere forhold til Australia enn før. 27.1 2020 fikk jeg vite at min morfar hadde bodd mesteparten av sitt voksne liv i Australia, i all hovedsak i Adelaide. Australiere jeg kjenner har gitt meg status som australsk (i alle fall nesten), men med avgjørelser som denne og på dette grunnlaget er jeg ikke så sikker på om jeg vil ta i mot den statusen. Landet fremstår som en bananrepublikk styrt av paranoide og populistiske politikere bortenfor lov og orden. 

lørdag 15. januar 2022

Champagne


Launois Grand Cru Réserve Brut Blanc de Blancs kr 350

Duft av lys sitrus og gule plommer. Frisk og elegant i munnen, velbalansert, men gjør i grunnen ikke så mye av seg. Det er lav dosage. Ganske tam vin, i grunnen. Jeg hadde ventet meg mer karaktér og substans. Basevinen er fra 2016, med 60% av totalen. Produsenten hører hjemme i Le Mesnil sur Oger i Côte de Blancs, og må vel nesten holde seg med Chardonnay. 

Launois Cuvée Maxime Grand Cru Blanc de Blancs Brut 2015 kr 420

Om vinen over skuffer, så tar Launois det igjen med denne. Her er det mye mer grep og substans. Solid, ren og med god mousse. Kremete i munnen, og en virkelig flott vin som er verdt påslaget over vinen over. Den er også grei å skaffe, med nærvær i polets butikker i kategori 6 og over. Bare i Bergensområdet er det omtrent ti butikker. 

Vilmart & Cie Cuvée Rubis Premier Cru Brut NV kr 643

Roséchampagne som er antikkrosa på farge. Tørr i munnen, med godt grep og med god lengde. Likevel lekker og elegant. Virkelig en flott vin. Klart best (og dyrest) av disse tre. Pinot Noir, med 10% Chardonnay i miksen. 

Smaktested og tilstand

Kanskje jeg skal begynne å ta det med? Som Terry Theise skriver, så har nesten ingen smakere med dette. Men det er virkelig relevant. Skjer det i fred og ro i heimen, og over en lengre tidsperiode? Eller er det i hui og hast, stående, og med en større mengde viner som skal smakes innen en viss frist? Hva slags glass brukte du?

Her: Stående i Grieghallen (dvs. en underjordisk garasje), ganske tidlig i en runde med over 70 viner, og smakt ut av et glass supplert av stedet. Tulipanformet, men ganske bredt. Notater for hånd på blanke ark jeg tok med. 

torsdag 13. januar 2022

Novaks forklaringsproblem


Jeg er fan av Novak Djokovic. Det betyr ikke at jeg støtter alt han står for eller sier, og nå kan det synes som at han har rotet seg opp i det største problemet så langt i karrieren. Nei, ikke visumproblemet - selv om det er relatert. Problemet er sannheten, og det er et problem som ikke så lett lar seg lobbe bort. 

Den positive covid-19 testen 16. desember i Beograd var meget beleilig. Mistenkelig beleilig. Det åpnet muligheten for å søke dispensasjon fra kravet om å være fullvaksinert for å spille Australian Open. En offentlig opptreden dagen etter kan forklares med at han ikke visste at prøven var positiv siden selvtester viste negativt resultat, men et intervju med en fransk sportsavis dagen etter det igjen kunne ikke bortforklares bare unnskyldes. 

Som sagt var det meget påfallende at denne positive prøven kom på dette tidspunktet. Det var det ikke bare jeg som mente, og Der Spiegel har undersøkt saken nærmere. Kort sagt viser deres undersøkelser det som på fint kalles inkonsistenser. På ikke fullt så fint kan det sies at mye tyder på juks med prøver. 

Dersom dette skulle stå seg vil det være fatalt for Novaks navn og rykte. Uansett om han vil stå igjen som tidenes beste mannlige tennisspiller (noe han er i øyeblikket), vil det hefte et kraftig "men" ved den statusen. Og hva er den verdt da?

onsdag 12. januar 2022

The King's Man (film)


Jeg hadde sett minst en av de to foregående Kingsman-filmene, og hadde ventet mye det samme formatet i denne filmen: Spenning, eleganse, usannsynlige dingser, humor og en lett tone. Ikke helt ulikt James Bond under Roger Moore, men litt mer lekent og mye mer moderne. I grunnen den filmatiske versjonen av en tegneserie dette egentlig er

Det vi får stemmer over ens med forventningene. Av og til. Men vi får også sorg, alvor, blodig alvor og (dermed) sjangerforvirring. Det er som om to-tre filmer har blitt sveiset sammen på en ikke helt heldig måte. At plottet er usannsynlig gjør ikke noe. Det er egentlig forventet, men det mangler en tydelig sammenheng og en tydelig hensikt. 

Her virker det som om motivasjonen er den heller dårlige idéen å gi dette tegneserieuniverset en historisk og seriøs bakgrunn, og siden vi lever i disse tidene må man i det minste knytte det til kolonialisme. Første verdenskrig kommer selvsagt også inn, og vi får en betydelig del av filmen med søle, blod og meningsløshet som stilistisk og stemningsmessig henger svært dårlig sammen med usannsynlige hendelser med primitive fly og like usannsynlige hendelser på en fjellknaus. I denne serien med filmer er det de usannsynlige og spennende/morsomme hendelsene som passer inn. Ikke blod, søle og meningsløshet. 

Vi er også i Russland, der Rhys Ifans (Notting Hill) i Rasputins skikkelse kanskje er filmens høydepunkt. Kanskje nok i seg selv til å forsvare billettprisen. Ralph Fiennes kan vel ikke spille dårlig om han så prøvde, og det gjør han ikke her. Søskenbarna på tre troner før første verdenskrig blir spilt av samme mann, og det er jo et herlig grep. 

Filmen er ikke dårlig. Skuespillet er til dels svært godt. Men det er en svært forvirrende film som ikke vet hva den er. 

Konklusjon? - Tja. Vel. Hmmm. 

mandag 10. januar 2022

Feil namn på vegskilt og mangler i kart - Verdalsøra og Stjørdalshalsen


Av  

søndag 9. januar 2022

Rosa boblevin fra England


Nyetimber Rosé NV kr 440
Svært lys. På duft litt floral med et hint av røde epler. I munnen mangler det grep og fokus. Det er sjelden mangelvare på de andre versjonene fra Nyetimber, både basisblenden og Blanc de Blancs. Det kommer et hint av tørring etter hvert, men likevel er det mest fargen som utmerker denne vinen. Det blir for lite, til tross for at den er å få på mange pol landet rundt. 

Dette blir noe helt annet. Her er det konsentrasjon, duft av markjordbær og et godt grep i munnen. En skikkelig seriøs rosé champagne-lignende vin fra nordsiden av kanalen. Denne må de fleste av oss bestille, men det er den verdt. 

torsdag 6. januar 2022

Novax Djokovic i australsk limbo


Novak Djokovic kommer ikke til å la seg vaksinere mot covid19. Det er synd, men det har dype røtter i hvem han er og hvorfor han har blitt verdens beste mannlige tennisspiller. 

Nå sitter han i et slags fangenskap mens han venter på at hans appell mot bortvisningsvedtaket skal behandles. Det har åpenbart gått politikk i denne saken. En håndfull spillere av i alt 26 som søkte fikk unntak fra fra kravet fra Australian Open om å være vaksinert mot covid19, og Novak var en av disse. Søknadene ble behandlet av hele to uavhengige medisinske panel, og søkerne ble totalt anonymisert.

Når Australia likevel ikke slapp han inn - i motsetning til de andre søkerne går vi ut fra - så var det fordi han hadde forsøkt å komme inn på feil visumtype. Så var det bare å søke på den rette typen og vente på at den ble behandlet? Nei. Novak måtte UT, krevde politikere på jakt etter popularitet. For Australia, og særlig Melbourne der AO går, har vært i hard lockdown. Å finne en uvaksinert og profilert person som lynavleder og syndebukk er gefundenes Fressen

Det enkleste for Djokovic er å vaksinere seg - som 95% av topp 100-spillerne på ATP rankingen. Jeg har håpet på det, men det er nok ganske nytteløst. Det som har gjort Novak til verdens beste spiller og til anti-vaxer er nært forbundet. Vi må til 2011 for å forstå hvorfor.

Han vant en Grand Slam tittel i 2008, i akkurat Australian Open. Men ellers vant han ikke de store titlene mot datidens store: Nadal og Federer. Han hadde mange allergier, pustevansker, blokkerte bihuler og så videre. I 2010 ble han på latterlig og anti-vitenskapelig vis diagnostisert med glutenintoleranse og la om dietten, og i 2011 ble han verdensener og vant sine 43 første kamper det året. Problemene var borte, og de neste 10 årene har vært Novaks festforestilling der bare en downperiode grunnet en skadet albue har vært en brems. Han har vunnet mer enn Federer og Nadal til sammen på nær alle relevant parametre! 

Novak er tvers gjennom alternativ. Etter albueoperasjonen som han til slutt tok gråt han i flere dager  fordi han da gikk på akkord med sin tro på at kroppen er en selvhelende organisme og alt det tullet som hører hjemme i hans ikke-vitenskapelige verdensanskuelse. Men snart var han på vinnersporet igjen, og er nå likt med Federer og Nadal med 20 Grand Slams. På alle andre relevante statistikker er han foran de to, til dels langt foran (se under - den er fra september, og viser ikke at Novak også er foran på Master 1000). Det som mangler er flere Grand Slams, og nå står det om sjansen til å vinne den 10 i Australia og 21 totalt. 

21 og flere kan det bli, men ikke nå og ikke i Australia. 



onsdag 5. januar 2022

Ymse røde italienere


Cornelissen Susucaru Rosso 2020 kr 290

Lys, lys rødvin. Sart duft med hibiscus og rips. Ganske bløt og saftig i munnen, men med passe frisk syre. Lengden er moderat. Mest Nerello Mascalese, men noen små prosenter Nerello Cappuccio og Carricante. Fint leskende vin drukket i i heimen, men neppe noe jeg kommer til å kjøpe igjen med mindre det oppstår en anledning som krever det. 

Les Crêtes Valle d'Aosta La Sabla kr 269

Det er fristende å skrive at dette er en sabla god vin, laget på sement av Fumin (70%) og Petit Rouge (30%). Den er frisk på den lette og elegante måten, noe som imponerer gitt at det er 14,5% alkohol. Godt grep i munnen, men litt kort. Ikke noe mindre interessant enn vinen under (eller over for den del). Og nei: Jeg har ikke glemt årgangen, for det er ikke oppgitt noen årgang. Den er visst laget utenom alle regler og forordninger, og de har ikke lov til å oppgi årgang. Men importøren sier det er 2019. 

Les Crêtes Pinot Nero (Valle d'Aosta) 2020 kr 319

Lys, rubinrød. Kjølig jordbærfrukt på nesen. Frisk, og med godt grep i munnen der man får litt lakris og mørke toner. Meget interessant vin som jeg gjerne treffer igjen om anledningen byr seg. 

tirsdag 4. januar 2022

Omicron er svært smittsomt

Dette er tatt fra The Spectators dataside i dag. Grafen er ganske tydelig. En annen graf viser også at av de som legges inn på sykehus i England og Wales for ikke primært covidsykdom, så er hele 33% smittet!

I London kan det virke som om viruset er på retur, og det er jo naturlig. Når det ikke er flere igjen å smitte, så går det over. Det er et stykke fram dit for oss, men det blir nok verre før det blir bedre dersom vi følger England. Der er det heller lite med restriksjoner, så kurven hos oss blir neppe like bratt.  

mandag 3. januar 2022


Jeg skulle ønske vi hadde et miljøparti mer i sentrum i Norge, et parti som lignet litt mer på "Die Grünen" i Tyskland. Et modent, forstandig og styrkingsdyktig parti med dyktige politikere. Eller kanskje vi har det? Det må i så fall være Venstre, for MDG er langt ute på ytterste venstrefløy på økonomisk politikk i alle fall. Ikke særlig god sammenheng er det heller mellom målsettinger og virkemidler.

I sitt alternative statsbudsjett sørger de i alle fall for at staten blir stadig mer oljeavhengig - akkurat som for eksempel SV. Støres regjering gikk inn for å bruke 39 milliarder mer skattekroner enn i kriseåret 2021, og på toppen av det ønsker MDG å bruke 78 milliarder mer! Nå er det sikkert ikke så dumt å skattlegge noe man ikke liker (oljenæringen), men man gjør staten mer og mer avhengig av at noen gjør det man ikke liker. Sånn som å arbeide (skatt på inntekt) eller å unngå eller utsette forbruk (formue). For også dette inngår i MDGs forslag om å blåse opp statens andel av verdiskapningen med 78 mrd.

Staten Norge sitter allerede med et oljekorrigert underskudd på 300 milliarder kroner årlig. MDGs alternative statsbudsjett vil forverre dette betydelig, for staten skal bruke mye mer penger og også unngå å tjene så mye som nå. Innbringende virksomheter skal ikke oppmuntres, men bare skattes mere: Oppdrettsnæringen (900 mill), gruvedrift (425 mill) og turisme også. 

Derimot skal man gjøre en innsats for at vi skal jobbe mindre med utredninger for kortere arbeidstid og borgerlønn. 

Så ikke bare oljevirksomheten men også de lønnsomme næringene som kanskje kan fylle (noe av) hullet etter oljen skal straffes samtidig som inntektene til staten økes. Vi skal også jobbe mindre.

MDG står for noen upopulære men nødvendige saker, men når det gjelder å forberede økonomien og folket på virkeligheten etter at oljenæringen må stoppe helt i 2035 (etter MDGs ønske) er de helt bakstreverske. Ved å kjøre opp det offentlige forbruket på denne måten som deres alternative budsjett ønsker, vil alt krasje skikkelig når kranene skrus igjen. De vil sørge for at det vil være umulig å slutte med gass- og oljeutvinning etter dette. For MDG klarer heller ikke å bremse statens forbruksvekst. De klarer bare å gasse på. 

Hans Geelmuyden får siste ord:

Å lytte til MDG er som å bivåne et møte i studentsamfunnet på søttitallet. Partiets politikk er nasjonalistisk og rammer alle andre, bare ikke egne velgere; Full fart, og allting gratis!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...