En Haut-Médoc

Château Saint Ahon 2016 (Haut-Médoc)

Mørk som natten. Helt ugjennomtrengelig, tross ti år for å klarne litt. Duften er nyvasket tøy, høy (og ikke for at det rimer på tøy), samt solbær. I munnen først og fremst frisk og spenstig, for her venter vi fortsatt på noe utvikling. Den ble drukket til et ekte fransk måltid i den leide heimen rett under Mont Blanc massivet, med confit de canard, røstede poteter og grønne bønner. 

Blandingen er 60% Cabernet Sauvignon, 30% Merlot, og resten jevnt fordelt på Cabernet Franc og Petit Verdot. Prisen var ca. 12 Euro. Dersom jeg hadde denne i kjelleren (og den er etter det jeg kan se ikke solgt i Norge), så ville jeg ruget på den i minst fem år til. Kanskje mer. 

Produsenten driver også med turisme, og det er sikkert en sikrere virksomhet enn bare vin. 

★★★★ GODT KJØP

Château Camensac 2019

Château Camensac Haut-Médoc 2019 kr 501

Jeg må med en gang bryte sammen og tilstå at jeg ikke betalte fem hundre kroner for denne vinen, for jeg kjøpte den for noe over halvparten på supermarkedet Carrefour i landsbyen Les Houches i de franske alpene i juni. Men ulikt de andre vinene jeg smakte i Frankrike i sommer så er den er å få på BU, og det er dit og ikke til Frankrike lenken tar deg. 

2019 er et av de etter hvert ganske mange store årene i det siste, og det er ikke så rart. Historisk har de store årene i Bordeaux som oftest vært de varme årene, som for eksempel 1945 og 1947. Nå kommer disse tett som haggel, og det er noe nytt. Nytt er det også at disse vinene er gode å drikke som ganske unge, og dette gjelder den foreliggende vinen også. Før var det galskap å åpne selv viner på dette nivået før ti år var gått. Minst. 

Fargen er mørk, og det er bare noe litt lysere helt ytterst. Blandingen er "myk" til Haut-Médoc å være med hele 45% Merlot og resten Cabernet Sauvignon. På nesen er det friske urter og et lite hint av mint over passe moden rødfrukt. Smidig munnfølelse, med et tydelig friskere spark helt mot slutten av smakskurven. Den vil tåle å ligge i kjelleren i sikkert ti år til, men få eiere vil klare å la den ligge så lenge når den smaker så godt nå. 

Min vurdering er at vinen er Utmerket, men den når ikke opp til Enestående. Den er et topp kjøp på polet til fem hundre kroner. 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Bordeaux 2015

Château Gruaud Larose 2015 (St. Julien)

Sødmefull duft. Eleganse og harmoni dominerer her. Litt nedtonet på alle plan, men best in flight. ★★★★

Château Haut Batailley 2015 (Pauillac)

Rød bærfrukt med litt vanilje. Definitivt mer tydelig struktur enn på vinen over, og henger godt på tanninene. God å drikke nå. ★★★

Château d'Issan 2015 (Margaux)

Duft av tobakk og sigarboks. En del eik med en del toast - som tar vel mye over. Tar godt tak i munnen. Ser ikke bort fra at den kan bli bra om ti år, men i dag var den svakest i flighten. ★★

Disse vinene, i alle fall den første og den siste, kostet rundt 800 kroner da de ble kjøpt. Stjernene må forstås på den bakgrunnen.  

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Vanning av vinmarker

Berømte Château Lafleur annonserte 24. august at de forlater Pomerol. Ikke sånn at de røsker opp vinplantene og flytter til andre marker, men de forlater AOC Pomerol med hele regelverket som hører til. Årsaken er klimaendringer og vannstress, og det de mener er for strenge regler tilpasset et annet klima. Fra neste år er deres vin ikke lenger en Pomerol, selv om det er der eiendommen ligger, men en Vin de France - fransk bordvin, altså. Jeg tipper de vil selge på navnet, så noen krise blir det ikke. 2015-årgangen går for over 16.000 kroner på polet, og den mye svakere 2021 for omtrent det halve. (Bildet: vannstresset Merlot i Bordeaux i august 2022 - årgangen er i fokus for spesialslippet i november.)

Aller helst ville de endret reglene for AOC Pomerol slik at de kunne plante mindre tett, at det ble lov til å dekke bakken med organisk materiale, lavere plantehøyde, og ikke minst: tillate begrenset og kontrollert vanning med ressurser utenfra det etablerte vannsystemet. I Bordeaux har vanning vært tillat de i flere årganger i de senere årene, men tillatelsene kommer sent og ofte for sent. 

Det er selvsagt vanningen som er det mest kontroversielle punktet. En vinmaker og en planteforsker fra Israel argumenterer for at Burgund og Bordeaux bør bite det i seg, og tillate vanning. Argumentene er gode, for plantene ødelegges gjennom vannstress, og de som dyrker vindruer i Midt-Østen vet alt om vannstress. 

To briter argumenterer for at det ikke er så enkelt å legge inn vanning for vinmarkene i Bordeaux og Burgund. De minner om at en suksessformel i Bordeaux har vært tett planting på veldrenert jord. Dette tvinger røttene lengre ned, og konsentrerer druene og fører til høyere kvalitet. Men de er helt åpne om at det er et behov for vanning. 

Kostnadene er ett argument mot vanning. De eneste systemene som kan være skånsomme mot vannressursene og gunstige for kvaliteten leverer vannet under bakken og der det gjør best nytte. Disse systemene er så dyre at bare slott som Lafleur kan ha råd til det. 

Men vannressursene er det sterkeste argumentet. Å bruke vannressurser fra elver og annet vil kreve store reservoar. Disse vil i sin tur kreve at vannet ikke bare siger sin veg gjennom bakken, og både i Burgund og i Bordeaux er det porøs grunn. Det å tette reservoarene er igjen svært kostbart. Siste alternativ, å bore etter vann, vil senke grunnvannspeilet. Det er akkurat det man ikke skal, for da vil vinplantene streve ennå mer med å finne vann i grunnen. 

Det skal visst ikke være enkelt. 

En av hver farge fra Bordeaux

Ch. Picque Caillou Blanc 2018 kr 300

Klar, lys gul farge. Duft av blomster og litt voks. Ikke så vanskelig å identifisere som hvit bordeaux. God og fyldig frukt, med lang ettersmak. Holdbar, men det er ikke noe barnerov å drikke denne nå. 80% Sauvignon Blanc og resten Semillon. Eiendommen på 26 ha ligger i Pessac-enden av Pessac-Léognan innenfor la Rocade.  ★★★★

Ch. Couronneau Bordeaux Supérieur 2018 (MAG) kr 500

Saftig vin med duft av solbær - selv om dette er 100% Merlot. Frisk i munnen, men med et fint bitt som gjør den kjøttvennlig. Et alkoholblaff i siste del av smakskurven trekker ned. Utgaven i vanlig flaske har kommet til årgang 2021, og har lavere literpris. (Bildet: Gironde 30. juli 2023) ★★★

Begge smakt på Vinmonopolets smaking i Grieghallen i oktober fra arrangørens glass. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kunstig intelligens og terroir

Nå har kunstig intelligens (KI) blitt brukt på gasskromatografiske målinger fra vin, og forskere mener de kan trene maskiner til å gjenkjenne viner fra samme område/produsent. KI kan i analysene av viner finne mønstre man tidligere ikke har vært i stand til å se. 

Algoritmen kunne med 100% nøyaktighet bestemme hvilket av 12 forskjellige slott en vin var. De 12 omfattet det helt øvre kvalitetshierararkiet i Bordeaux. Sjansen for å gjenkjenne en årgang på tvers av slott var mye dårligere, 50%, men dette er fremdeles meget imponerende. 

Fram til nå har man i analysene av viner fokusert på noen få molekyler som man har tenkt har vært av særlig stor betydning, men slike forsøk og slik forskning har ikke ført til noen særlige innsikter. Det har vært litt som å lete etter nåla i høystakken. Nå er det derimot maskinlæringsalgoritmer som finner mønstre i den gasskromatografiske profilen til vinene, og ser at disse mønstrene gjentar seg fra årgang til årgang. Disse mønstrene er unike for hvert slott som har vært med i undersøkelsen publisert i Nature Communications Chemistry 6 (2023). 

Men hva er det som vises? Noen hevder at dette gir begrepet terroir en vitenskapelig basis, men det er slettes ikke så åpenbart. Bare hvis jorden der drueplantene vokser er avspeilet i den kjemiske sammensetningen av vinen, vil forestillingen om voksestedets sensoriske avtrykk på vinen i glasset ditt få en styrket posisjon. Det er langt fram dit.

For det første skjer det mye med en vin i gjæringsprosessen. Det vil si, det er den at vinen skapes ut av druejuice. Knapt et molekyl forblir uendret. Bare hvis man får de samme resultatene fra analyser av druejuicen som disse slottene bruker, eller fra for eksempel gulerøtter de har dyrket i sin jord, kan vi si at det er jordsmonnet som speiler seg i vinenes gasskromatografiske profil. På toppen av det, er det heller ikke noen enkel sak å hevde at det er akkurat denne profilen man kan smake i vinen. Det er en helt separat sak å begrunne eller bevise. 

Men gjæren kommer da vel fra vinmarken, og er en like stedegen faktor som selve jordsmonnet? Her er det viktig å huske på at det er i kjelleren gjæringen skjer, og der gjærstammer bor og formerer seg. Videre er gjærsporer noe av de mest robuste skapningene man kan finne. De har blitt funnet i prøver fra luften over Grønland blant annet. En av få studier som prøvde å etterspore de gjærstammene som var aktiv i en vin, referert i The Aesthetics of Wine, fant man gjærstammer fløyet inn til kjelleren av innsekter og fra andre siden av planeten der fatene brukt i vinproduksjonen var laget. 

En annen ting er jo at vinen endrer seg i flasken. Vinen er ikke ferdig laget før du drikker den, og det molekylære nivået endrer seg hele tiden. Nok et eksempel på at dette komplekse objektet - vin - unndrar seg enkle forklaringsmodeller. 

Men uansett: Kunstig intelligens, og dens evne til å behandle store mengder data og finne mønstre, vil trolig få stor betydning innenfor vinverdenen på en rekke områder. En slik anvendelse, som jo følger av funnene i den refererte studien, er forfalskninger. Uansett hva den gasskromatografiske profilen egentlig viser, så er den pålitelig for å identifisere viner fra samme slott - men gitt endringene over tid i flaske er det kanskje noe optimistisk å tro at dette vil holde seg over tid. 

Hvit Bordeaux

Château de L'Aubrade 2021 kr 135

Dufter litt voks og druer! Fruktig i munnen, men med godt grep. Enkel og grei, men også god. Usedvanlig god pris. Dessverre inne på bare ett pol. 

Le G de Château Guiraud 2019 kr 220

Lagret på fat det har vært Sauternes på før. Fersken og lime på duft. God fylde og gjennomføring av smakskurven. Meget god vin. Halvt om halvt med Sauvignon Blanc og Sémillon. Inne på en del pol, inklusive Valken. 

Smakt på Vinmonopolets smaking i Bergen, april 2022 fra arrangørens glass.

Kjellerviner i januar

2010 Château Fourcas Dupré

Fortsatt mørk. Også duften er "mørk", med noe grafitt (blyantspiss) og mørke bær med noe (velintegrert) fat. Grei lengde. Ga 314 kroner for den i 2017, og det er den helt klart verd. 

Gjenkjøp? - Ja, jo, jada, kanskje.* 

2002 Joh. Jos. Prüm Graacher Himmelreich Riesling Auslese

Lys på fargen, som om den var tappet i går og ikke snart 20 år gammel. På nesen mest sitrus over honning og høy - med et petroleumsanstrøk som damper vekk med tiden. I munnen er den perfekt balansert med en letthet som matcher intensiteten - og den lange finishen. Kjøpt fra Berry Bros. & Rudd, og levert til en venn i England i 2005. (Flasken står i midten i bildet over.)

Gjenkjøp? - Ja.** 

2010 Château La Tour de By

God dybde i fargen. Duften er preget av dyp fruktighet og litt blyantspiss. I munnen er den også fruktig, fint avrundet med god fylde og lengde. God vin, men selvsagt uten den klassen dyrere viner fra Bordeaux kan by (!) på. Kostet bare 210 kroner.

Gjenkjøp? - Ja.*** 

2010 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Dypere gyllen enn en giftering, med et lite snev av grønt. På duft er det tydelig moden Riesling, men uten noe særlig petroleum. Mest sitronterte med sitronskall over hard kumelkost. Viskøs i munnen som man kan vente av en vellagret vin som denne, men syren biter litt for mye til at man kan si at den er i harmoni selv om den er i balanse. God lengde. Bedre til middagen enn til å nytes solo etterpå.

Gjenkjøp? - Ja. * 

2005 Domaine Pavelot (Jean-Marc et Hugues) Savigny-lès-Beaune 1er Cru La Dominode

Dyp farge, som ventet fra denne eksepsjonelle årgangen. Duften er også dyp, med et krydret, kjøttkraftbasert rødfrukt-drev som holder hele smakskurven gjennom. Dyp fruktighet herlig balansert av friske, knuste bær som man bare blir sittende og smatte på. "Dyp" og "dybde" er de begrepene man tyr til når man skal forsøke å beskrive denne vinen. I dag er det helt latterlig at man betalte bare 325 kroner per flaske for dette vidunderet. 

Gjenkjøp? - Flere kasser!****

* Smakt fra Zalto Universal

** Smakt fra Riedel Riesling/Chianti Classico 

*** Smakt fra Spieglau middels stort (kjenner ikke navnet)

****Smakt fra Riedel Burgund

Kjellerviner i desember - del 1

2010 Château Sociando-Mallet (Haut-Medoc)

Ørlite vandig i kanten, med mørk rød kjerne. På duft er den utpreget fruktig med lite sedertre og lær, selv om det finnes. I munnen er det også frukten som dominerer. Dette er ingen trang og stram bordeaux, heller tvert om. Man kunne godt gå til andre bredd om man fikk denne blindt. Den gikk meget godt til solid kost, så det er lite å klage på selv om den kanskje var litt atypisk. 2008 hadde en balanse som denne manger. (Begge bildene: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine Louis Boillot et Fils Gevrey-Chambertin 1er Cru Cherbaudes

Ganske fiolett på farge, tross at det har gått 16 år. Frisk også på duft, med høstløv og lakris under frisk rødfrukt. I munnen er det også friskhet og presisjon som dominerer, men over denne grunntonen av dypere toner som likevel gir eleganse og presisjon. Alt i alt en virkelig nydelig vin som står seg godt til landkylling fra Stange og roast potatoes.

Gjenkjøp? - Ja. 

Veuve Clicquot Ponsardin Champagne Extra Brut Extra Old NV

Dette er en NV som består av viner så gamle som 1990, og med den yngste som 2012. Bare erklærte årganger. Vinen er svært lys til å være til dels meget gammel. På nesen er det kjeks og sitrus, ikke noe autolyse å spore, og moussen er meget begrenset. Men den har dette dype draget med en diskret intensitet gjennom hele smakskurven som sladrer om at dette er noe mer enn en vanlig NV champagne. Men det slår liksom ikke gjennom, og vinen skuffer litt når en tar prisen på 676 i betraktning.

Gjenkjøp? - Nei. 

Domaine de Chevalier 2005 (Pessac-Léognan)

Mye mørkere og mindre klar enn broren (se under). Duften går i retning mørke bær over sedertre og lakris. I munnen er det mye mer grep her enn i 2000-årgangen, men det er på ingen måte brutalt eller grovt - bare tydelig. God lengde og stuffing. Klart en vin med mer å gå på, men den er for all del moden. Dette var ikke noe barnerov. Betalte 600 kroner i 2008.

Gjenkjøp? - Javisst. 

Domaine de Chevalier 2000 (Pessac-Léognan)

Lys og klar på fargen. Nydelig aroma der det florale er mest tydelig, men der dypere toner også kan merkes. I munnen er den leskende elegant, der ingen elementer stikker seg ut. Harmonien hersker, og det er en tydelig driv gjennom hele smakskurven. God ettersmak. Kanskje den beste vinen jeg har smakt fra denne produsenten. Virkelig ypperlig. 

(Kjøpt hos Berry Bros and Rudd i England sommeren 2004 for 475 kroner.)

Gjenkjøp? - Gjerne hele kassen

2009 Prager Riesling Beerenauslese "Achleiten" (zum Schwarzen Kameel)

Denne vinen fikk jeg hos produsenten 2. september 2021. Den selges kun på en delikatessebutikk/restaurant i Wien (derav navnet), men de hadde noe til overs som vi fikk. Dufter mango, papaya og særlig honning. Stor friskhet og intensitet, uendelig ettersmak. Herlig vin! 

Gjenkjøp? - Den var jo gratis, så jeg sier ikke nei takk.

Kjellerviner i februar - del II

Château Bertrand Braneyre Cuvée La Châtaignère 2001 (Haut-Medoc)

Klassisk bordeaux-duft med lær og blyantspiss. Ja, det er kanskje noe solbær her også. Fremfor alt en meget frisk vin, der smidigheten i munnen kommer av aldringen. Det har blitt dannet, regner jeg med, lange molekyler etter polymerisering. En meget fin vin til entrecôte, og den kostet bare 350 kroner for noen få år siden - den gangen spesialslippet i desember også hadde noen rimeligere viner med alder.

Gjenkjøp? - Helt klart. 

2008 Camille Savès Champagne Grand Cru Brut Millésimé Bouzy

Lys koppertone på fargen, som vel sier mer om de 80% med Pinot Noir enn om alderen. På nesen er det friske røde epler, med nøtter og noe tørket aprikos. Men det er friskheten som står som hovedinntrykket. Kanskje noe i overkant etter min smak. Den fungerer godt til mat, men den pågående friskheten gjør den også velegnet til aperitif.

Gjenkjøp? - Kanskje.

2006 Alain Hudelot-Noellat Clos Vougeot

Mørk til burgunder å være, men selvsagt transparent. Voldsomt aromatisk i Zalto burgundglasset. Noen viner blir borte i dette glasset, men denne Grand Cru'en var definitivt kommet hjem. Lag på lag med dufter, der jord, lær og syrlige kirsebær er tydeligst. Men det er også noen mørkere elementer her. Ikke helt tjære, men mer i retning nylagt asfalt. Det elementet er tydeligst i slutten av smakskurven. Det er vanskelig å få nok av denne vinen, for duften mye mer enn alkoholen er berusende. Virkelig fabelaktig, og helt klart en virkelig stor vin. Kjøpte den for 422 kroner i sin tid (nedsatt på grunn av importørbytte). Nyere årganger koster fort fem ganger så mye, men om man kunne være sikker på at de var like strålende som denne vinen var de verdt prisen. Tidligere flasker har vært variable, men denne var sentrumsblink. 

Gjenkjøp? - En kasse!

Lafarge Volnay 2005

Årgangens dype farge er det første som sladrer om året. Duften går i retning syltede kirsebær, våt jord om våren, og i munnen er det fioler som melder seg på i smaksbildet. Vinen er mellomfyldig, frisk, men først og fremst er det en eleganse og intensitet som sjelden er å finne på landsbynivået. Den bærer lineært gjennom hele smakskurven. Produsentsignaturen er først og fremst den litt tørre og tilknappede stilen, men årgangen balanserer dette ut på en fin måte. Rett og slett en flott vin godt over landsbynivået i kvalitet, og et vitnesbyrd om en av de flotteste årgangene noen gang i Burgund.

Gjenkjøp? - Oh yes! 

Saint-Julien 1989

Château Gruaud Larose 1989
Dufter tobakk og lær i klassisk stil. Deilig dyp i smaksbildet med søte hagebær, men likevel delikat. Det er det første inntrykket, men etter hvert får jeg inntrykk av at den kanskje er noe grov og rustikk i strukturen der tanninene ikke har smeltet inn i helheten på den måten man kunne ønske seg i en vin av denne aldersklassen. Kanskje ekstraksjonen har vært i hardeste laget? (På Valken er det i skrivende stund en 1988 igjen til dryge 1.500 kroner.)

Château Leoville-Barton 1989
Klart friskere i stilen enn vinen over. På duft og smak noe mentol i tillegg til tobakk og varm murstein. Med tiden syns jeg mentolpreget blir litt for tydelig, og at det skjærer gjennom smaksbildet på en lite kledelig måte. Dette er selvsagt kritikk på et meget høyt nivå. (Man kan skaffe seg 2014-årgangen på bestilling til 930 kroner.)

Château Leoville-Las-Cases 1989
Som de andre i flighten er dette også en Deuxièmes Cru - det høyste nivå for noen i denne landsbyen - men den selges til priser langt over de to andre. Det (uformelle) nivået viser den også i denne smakingen. Dufter varm murstein, tobakk og høy. Noe sopp kommer til etter hvert. I munnen fyldig, ren og frisk, og rett og slett nydelig. Harmonisk og kompleks vin. Dessverre gjør kaffepreget (litt overdreven eikebruk?) seg gjeldende ettersom temperaturen stiger, men det svekker ikke inntrykket av en herlig vin. Den gode nyheten er at den finnes å få kjøpt på Hamar! Den dårlige nyheten er at den koster over 2.500 kroner. Nyere årganger, som 2016, koster faktisk mer! 

PS - Notatene er fra 2016. 

Bordeaux 1989

Årgangen var, for den tiden, meget varm. Det var min første sommer i England dit jeg hadde flyttet året før, og jeg husker sommeren som en sammenhengende herlighet av sol. Noe lignende var det nok i Bordeaux. Vinene sies å være rike og tilgjengelige. 

Château Branaire-Ducru 1989 (St. Julien)
Dufter varm murstein og litt undermoden nype. I munnen frisk og litt syrlig med meget godt grep, og i ettersmaken er den ganske grønn og frisk. Meget god vin. (Sjattået på bildet)

Château Pichon Longueville Comtesse de Lalande 1989 (Pauillac)
Et litt støvete og muggent preg ligger og lurer her i starten - noe som vitner om korkproblematikk (TCA). Tror den tar frukt og demper det hele. Den kan nok klassifiseres som snik-kork. Det vil si at konsentrasjonen av TCA er så liten at den mest alvorlige konsekvensen er at frukten blir drept, og at helhetsinntrykket er bedrøvelig. 

PS: Dette er også notater fra en smaking i 2016. Pandemien har ført til betydelig færre smakinger, og dermed en sjanse til å få noe opp fra skrivebordsskuffen. 

Merlot-dominert 2006 Bordeaux

2006 La Conseillante (Pomerol)
Nærmest svart på fargen, men litt rødlig i kanten. Dufter kokos, bjørnebær og plommer. Harmonisk i munnen, og det kommer også et snev av stikkelsbærgrøt og kirsebær. Fine tanniner som melder seg etter den lange ettersmaken. Flott vin, som koster godt over tusenlappen for de fleste tilgjengelige årganger. 

2006 Troplong-Mondot (St. Emilion)
Snev av kork på denne, så det hele blir ganske avdempet og kjedelig. Tørr, knoklete og lite generøs. Huff nei! 

(Frem fra glemselen: Smakingen var i september 2016)

Chateau Rochemorin (Pessac-Léognan)

Ch. de Rochemorin Blanc 2014 kr. 225

100% Sauvignon Blanc. Dufter våt hund (lanolin) og litt røyk. Bra tyngde og avtrykk i munnen. En vin som sier "kvalitet" i alle ledd. Inne på fem pol, inkludert Fyllingsdalen. Godt kjøp!

Ch. de Rochemorin Rouge 2015 kr. 240

Lenken går til en vin der årgangen ikke er oppgitt - det er en fryktelig uting! Men det er altså 2015 jeg har smakt. Det var en skuffelse etter den hvite broren. Generell rødvin, og skiller seg ikke ut som en bordeaux. Ganske skuffende, og heldigvis har ingen pol tatt den inn. 

(Bildet er fra Aperitif.no)

To gode rødvinskjøp

Ch. Roland la Garde Tradition 2015 kr. 180

Dufter edelt treverk og skogsbær. Fin struktur, men også saftig. Dette er skikkelige saker, en flott vin, og siste tapning hørte jeg fra importøren. Mest Merlot med 80%, resten Cabernet Sauvignon. Meget godt kjøp, og inne på mange pol! 

Ch. Musar Aana 2016 kr. 270

Dufter garrigue og urter, som man vel kan vente med mest Cinsault og Grenache (50% og 35%). Fast stil. Fiken i ettersmaken. Flott vin. God jul! 

Tre musserende

Ch. Rioublanc Crémant de Bordeaux Brut Nature NV kr. 200

Dufter korn og sitrus. Smaken er mest modne stikkelsbær. Bra mousse, og virkelig tørr i munnen. Ettersmak er det ikke mye av, men dette er en flott og fin vin til aperitif og terrassen. Finnes på 11 pol på Østlandet - og i BU, selvsagt. 20% Colombard, og resten Sauvignon Blanc. I realiteten er dette en 2017-årgang. (Bildet: Vivino.com.)

Gonet-Medeville Premier Cru Blanc de Noirs Brut NV kr. 370

Et steg opp både i pris og kvalitet. Dufter sitrus og bitter røyk. Det siste kan jeg godt klare meg uten. Godt grep i munnen, og passe fylde. Skikkelig trøkk i denne vinen, som nok ikke er av de mest finslig elegante champagnene. Basisen er 2015-årgangen. 

Lemaire Père &Fils Extra Brut - Mont d'Hor NV kr. 430

God mousse. Sitruspreget duft, og tørr, mineralsk og aperetif-preget i munnen. Ettersmaken litt kort - men det kan også være at temperaturen spilte inn på akkurat den faktoren. Inne på fire Oslopol. 

Hvit bordeaux

Ch. Rioublanc 2018 kr. 160

Dufter solbærblader. Slik er de 70% med Sauvignon Blanc markert til stede. Mer rund og fyldig enn den rimelige prisen skulle kunne antyde. Den biter også godt fra seg, og holder lenge i ettersmaken. Et meget godt kjøp som man finner på 20 pol. Også Lagunen i Bergen. 

Ch. Sainte-Luce Bellevue Les Aubelines 2017 kr. 250

Svær aromatisk hvitvin fra Bordeaux. Noe nærmere enn orangevin siden den har gjæret på skallet i 4-5 dager, og fargen er noe dypere enn man ellers kunne ventet. Druene er også meget godt modne, og det blir en skikkelig munnfull. Litt av et beist av en vin - men på en god måte. Lang og lineær. Mest Sauvignon Blanc, men også 20% Muscadelle. En meget interessant hvitvin, som dessverre bare er å finne på tre pol i Oslo. Men kan kan jo alltid bestille! (Bildet: Vinica.me)

Kjellerviner i august

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Da har jeg akkurat passert halvveis i kassen jeg kjøpte av denne vinen, og jeg syns kvaliteten er bedre enn på de foregående - om enn ikke med noe syvmilsteg. Fortsatt ganske mørk. Duften er mest lakris og kirsebær, og under dette noe tobakk og jord. I munnen er den mellomfyldig, med god intensitet og fin balanse mellom frukt, tanniner og syre. En ypperlig matvin - selv om den har kompleksitet nok til å interessere enhver helt på egenhånd. Virkelig flott til å være på dette nivået.

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Domaine de la Solitude Blanc

Det er mye Semillon på duft her. Hasselnøtter, litt våt hund, og sitrus. Modne (nesten overmodne) stikkelsbær har vi også - selv om det er en aroma oftere knyttet til makkeren Sauvignon Blanc. Karakteren er også ganske så aromatisk, men den følger ikke helt opp i munnen. Tross alt er dette en noe mer alminnelig vin enn for eksempel Domaine Chevalier, men den ligner. Naturlig nok er denne mindre intens og fyldig, og den ligger noe etter på lengden også. Men grei nok til prisen.

Gjenkjøp? - Kanskje. 

2005 Domaine de la Solitude (Rouge)
Kassen begynner å tømmes, men fargen er like dyp. Minst. Nesten svart. Typisk bordeaux på nesen, og en solid og god matvin. Men dette har jo ikke blitt noen Askepottvin - den har ikke utviklet noen finesse eller eleganse. Men den har utviklet dybde. Likevel, fint å ha en såpass rimelig og utviklet vin på lager.

Gjenkjøp? - Ja.

2009 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Litt dypere farge her allerede, og duften har klare innslag av firne (diesel, bensinstasjon) i tillegg til bakt sitron og middelhavsurter. Smaken er skikkelig dyp og interessant. Det er ikke noe å si på lengden. 

Gjenkjøp? - Ja.

2012 Louis Jadot Beaune 1er Cru Clos des Couchereaux Domaine des Héritiers Louis Jadot

Dufter jord og jordbær med en tydelig kjernebitterhet i begynnelsen av ettersmaken. Den har mer bitt enn noen andre Beauneviner fra denne årgangen - men det er vel produsenten som viser sitt grep. Jadot er alltid til å stole på - er min erfaring. I alle fall så lenge det er tale on røde viner.

Gjenkjøp? - Ja.

2007 Dönnhoff Oberhäuser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel

Her var det mye sukker som ikke var helt integrert. Godt utstyrt med både syre og sukker, men som nevnt: ikke noen integrasjon å snakke om. Dermed blir det heller smått med eleganse og harmoni også. Blir litt plump. Etter tolv år på halvflaske burde dette ha kommet lenger.

Gjenkjøp? - Nei. 

2010 Jenkyn Place Blanc de Noir Brut kr. 419

Lys på fargen til tross for halvt om halvt med Pinot Noir og Pinot Meunier. Dufter glassepler og litt sitrus, mens i munnen er det fersk aprikos som dominerer. Frisk og tidig i munnen, og ganske så intens. Denne vinen sto seg på å få høyere temperatur - for syren blir fort for dominerende dersom den serveres til vanlig champagne-temperatur. (Bildet: Dermot Sugrue, vinmakeren, legger ut i vinmarken ved Bentley, Hampshire.) 

Gjenkjøp? - Kanskje. 

2011 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Dette har vært en skikkelig traver i min kjeller, og nå er det første gang på kanskje et tiår eller mer at jeg ikke har flere i kjelleren. Denne utgaven er ganske nøttepreget - hasselnøtter. Rund men frisk. Grei lengde. Så bra som man kan forvente at en relativt rimelig hvit burgunder kan være. Godt drikke! Nå er det 2013 som er inne, til 280 kroner. 

Gjenkjøp? - Ja!

2006 Alain Hudelot-Noellat Clos Vougeot

En solid og jordlig Grand Cru fra en av de ikke helt store årgangene. Likevel saftig og god matvin. Betalte fattige 410 kroner eller noe sånt for den.

Gjenkjøp? Absolutt! 

2006 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains

Første inntrykk er at den er litt jordlig, med knuste kirsebær og litt sopp. 

To gode franske rødviner

Ch. Roland la Garde Tradition 2012 kr. 210

Duft av murstein. Basert på duften er den overraskende fruktig og tiltalende i munnen, og ettersmaken er saftig og fruktdrevet. Forklaringen er kanskje den biodynamiske tilnærmingen? Den robuste fruktigheten er gjerne en fellesnevner, og den slår til her også. Inne på 8 pol - nesten alle i Oslo. Absolutt verdt å bestille for oss andre. 

Dom. du Colombier Hermitage 2012 kr. 485

På duft er det noe eik - men dette er en vin som skal ligge en stund. I munnen er det den heftige syren som utmerker seg, men den er lekker og god. Likevel: ikke av de mest seriøse Hermitage-vinene dette - men prisen er, i dette markedet, meget god. 

Bordeaux

Château Malescasse 2003 kr. 220
Det er 2004 som står i listene, men 2003 jeg smakte. Det kan nok tenkes at det er en del igjen av 2003 ute i de 55 butikkene som har tatt inn denne BU-vinen. Den dufter varm murstein og noe lær. Frukten er litt kokt - litt i retning syltetøy. Jeg syns også den tenderte mot å framstå som litt alkoholisk. Men strukturen er det lite å utsette på, og det er en solid og bra vin til prisen.

Château Brun St. Emilion 2011 kr. 445 (magnum)
Etter vinen over med den solide strukturen, virker denne lett og læskende. Ikke all verden til vin, egentlig, men den er OK til pris og område å være.

Château Peyrabon Haut-Medoc 2005 kr. 260
Dette er en vin som legger deg på de dypere tonene i registeret. Den er solid og tannisk, og biter seg godt fast i munnen. Det er mørke toner i frukten, og lengden er god. Det er, når sant skal sies, også prisen. 

Château Potensac 2008 kr. 345
Her er vi nesten en hudrelapp opp i pris, men vinen er tilnærmelig og saftig enn den over. Den er mer tilgjengelig og lettere å drikke uten mat. Jeg synes godt om denne vinen.